A comparative analysis of cascade and feedback compensation

Comparison of relative effects of cascade and feedback compensation on steady-state and dynamic performance of feedback control system

Overvåking av Ytre Oslofjord - Bentosundersøkelser 2009. Fagrapport

Det ble i 2009 gjennomført undersøkelser på bløtbunn med SPI kamera og rammeundersøkelser i fjæra i Ytre Oslofjord. Generelt var bunnforholdene i de åpne delene av fjorden meget gode eller gode (tilstandsklasse I og II) og det er liten variasjon mellom årene 2007 til 2009 på de fleste stasjoner. Større problemområder er Drammensfjorden, Horten havn, Tønsberg, Frierfjorden og Iddefjorden. Til sammen ble det registrert 50 taksa av alger og 39 taksa av dyr på de 10 fjærestasjonene som ble undersøkt i 2009. I Larviksfjorden var det fattig med både alger og dyr, og det var her de største grønnalgeforekomstene ble registrert. Stasjonene i ytre Drammensfjord, i Larviksfjorden og i Løperen har lav saltholdighet i overflaten og det er sannsynligvis derfor de har få dyretaksa i det øvre nivåe

Fermi Surface reconstruction in the CDW state of CeTe3 observed by photoemission

CeTe3 is a layered compound where an incommensurate Charge Density Wave (CDW) opens a large gap (400 meV) in optimally nested regions of the Fermi Surface (FS), whereas other sections with poorer nesting remain ungapped. Through Angle-Resolved Photoemission, we identify bands backfolded according to the CDW periodicity. They define FS pockets formed by the intersection of the original FS and its CDW replica. Such pockets illustrate very directly the role of nesting in the CDW formation but they could not be detected so far in a CDW system. We address the reasons for the weak intensity of the folded bands, by comparing different foldings coexisting in CeTe3

Overvåking av Ytre Oslofjord - Bentosundersøkelser 2009. Fagrapport

Det ble i 2009 gjennomført undersøkelser på bløtbunn med SPI kamera og rammeundersøkelser i fjæra i Ytre Oslofjord. Generelt var bunnforholdene i de åpne delene av fjorden meget gode eller gode (tilstandsklasse I og II) og det er liten variasjon mellom årene 2007 til 2009 på de fleste stasjoner. Større problemområder er Drammensfjorden, Horten havn, Tønsberg, Frierfjorden og Iddefjorden. Til sammen ble det registrert 50 taksa av alger og 39 taksa av dyr på de 10 fjærestasjonene som ble undersøkt i 2009. I Larviksfjorden var det fattig med både alger og dyr, og det var her de største grønnalgeforekomstene ble registrert. Stasjonene i ytre Drammensfjord, i Larviksfjorden og i Løperen har lav saltholdighet i overflaten og det er sannsynligvis derfor de har få dyretaksa i det øvre nivåetFagrådet for Ytre Oslofjord, Klima -og forurensningsdirektoratet. Bjørn Svendsen er Fagrådets kontaktperso

Historical changes in the phenology of British Odonata are related to climate

Responses of biota to climate change take a number of forms including distributional shifts, behavioural changes and life history changes. This study examined an extensive set of biological records to investigate changes in the timing of life history transitions (specifically emergence) in British Odonata between 1960 and 2004. The results show that there has been a significant, consistent advance in phenology in the taxon as a whole over the period of warming that is mediated by life history traits. British odonates significantly advanced the leading edge (first quartile date) of the flight period by a mean of 1.51 ±0.060 (SEM, n=17) days per decade or 3.08±1.16 (SEM, n=17) days per degree rise in temperature when phylogeny is controlled for. This study represents the first review of changes in odonate phenology in relation to climate change. The results suggest that the damped temperature oscillations experienced by aquatic organisms compared with terrestrial organisms are sufficient to evoke phenological responses similar to those of purely terrestrial taxa

Overvåking NOAH Langøya 2009. Miljøgifter i blåskjell, sedimentundersøkelser samt biologiske registreringer på grunt vann

NOAH AS v/Marit Lægrei

Effekter av kongekrabben på økosystemet på bløtbunn: undersøkelser i Varanger 2006-2009

Kongekrabben er en fremmed art som har spredd seg til kysten av Finnmark etter utsetting i Russland på 1960-tallet. I Varangerområdet har krabben hatt en høy bestand siden midten av 1990-tallet. Kongekrabben er et aktivt rovdyr som tar et bredt utvalg av bunnorganismer som føde. Voksne individer lever store deler av året på bløtbunn på dypere vann (100-400 m) hvor de synes å hente sin hovednæring. Denne rapporten gir en sammenfatning av undersøkelser i Varanger i perioden 2006-2009 som belyser hvordan bunnfauna og økosystemet på bløtbunn påvirkes av kongekrabben. Prøvetakingen er foretatt med krabbetrål, hvor bifangst av andre arter enn kongekrabben er registrert, bunnskraper og bunngrabb. Prøvene med bunngrabb omfattet lokaliteter hvor det var foretatt undersøkelser av bunnfauna i 1994 før bestanden av kongekrabben økte sterkt. I tillegg ble det gjort undersøkelser av biologisk aktivitet i bunnsedimentene med sedimentprofilfotografering (SPI). Undersøkelsene har vist: · Mange vanlig forekommende arter av bunndyr på bløtbunn er markert redusert i områder med mye kongekrabbe. Rent spesifikt synes alle større organismer med liten bevegelsesevne slik som pigghuder, gravende børstemark og større muslinger å være sterkt redusert eller helt borte. · Noen få svært små arter av rørbyggende børstemark og muslinger har blitt mer tallrike. Økologisk fører dette til at bunndyrsamfunnet endrer karakter og blir dominert av noen få arter. · Endringene i bunndyrsamfunnet har konsekvenser for økologiske prosesser i bunnsedimentet. Spesielt synes det som om aktiviteter som driver vanntransport i sedimentet og derved transport av oksygen til dypere sedimentlag reduseres. Dette rammer igjen normale stoffomsetningsprosesser nede i bunnsedimentet. I enkelte områder var det lokalt betydelig nedsatt sedimentkvalitet. Konsekvensene er at færre ”økosystemtjenester” i bunnmiljøet blir utført. · Endringene i bunndyrsamfunnet er langt større enn hva som kan forventes ved naturlig variasjon. Faktisk er endringene på nivå med det som kjennes fra markert forurensning eller kraftig overgjødsling hvor mange arter går sterkt tilbake. I Varanger kjenner vi ikke til andre faktorer enn beitepress fra kongekrabben som vil kunne føre til så omfattende endringer i de undersøkte områdene. Undersøkelsene kan ikke vise hvor utbredt effektene er. Nedsatt sedimentkvalitet ble påvist der det var lokalt høye tettheter av krabben, mens det i andre områder var gode forhold. Det må derfor forventes å være betydelige geografiske variasjoner. Spørsmål som melder seg er hva som kan skje i tilfeller der andre former for miljøpåvirkning kan komme i tillegg. Slike påvirkninger kan være utslipp av organisk materiale, forurensning av miljøgifter, fysisk forstyrrelse fra bunntråling eller oljesøl. Det er også et uavklart spørsmål i hvilken grad bunndyrsamfunnet vil kunne vende tilbake mot normal tilstand dersom bestanden av kongekrabben reduseres.Direktoratet for naturforvaltning, eni Norge og Sydvaranger Gruv

Naturindeks; Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for bløtbunnsindikator for kystvann - Et utviklingsprosjekt under Naturtyper i Norge (DN)

Denne rapporten er utarbeidet for Direktoratet for naturforvaltning (DN) under prosjektet ”Naturindeks; Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget for bløtbunnsindikator for kystvann”. Ved statistiske analyser og Geografiske Informasjonssystemer (GIS) viser vi her en metode for produksjon av arealrepresentative kart over referanseverdier. Vi har beregnet 5 ulike indekser: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H’), artsrikhet (ES100), ømfintlighetsindeks (ISI) og Norsk kvalitetsindeks 1 og 2 (NQI1 og NQI2) basert på 30 års data fra Kystovervåkningsprogrammet og andre NIVA-prosjekter. Vi foreslår at resultatene fra dette prosjektet kan inngå i neste leveranse til naturindeksen. På bakgrunn av arbeidet vi har gjort i dette prosjektet vil vi sterkt anbefale å bruke samme eller lignende metodikk for utarbeidelse av referanseverdier med full geografisk og habitatspesifikk representativitet, der man har tilstrekkelig godt datamateriale.Direktoratet for naturforvaltning (DN