The View of Blood Vengeance in Medieval Norwegian Sources

 &nbsp

The position of the individual gods and goddesses in various types of sources - with special reference to the female divinities

In the written sources the gods are arranged in a patriarchal family structure with Odin on the top.  If we try to rank the gods in order of precedence on the basis of the number of instances in the toponymic material, Odin would be found a good way down the list. Generally, we should expect gods connected with the cult of fertility and the agricultural society to be overrepresented in the toponymic material in comparison with a god of war. If we consider our literary sources and ask which of the goddesses' names are most frequently used as basic words in kenningar for women, we see that many of the more "unknown" goddesses are very well represented in this material. In the toponymic material, it was the leading goddess who was considered to be the leading god's wife, but not necessarily. Both Frigg and Freyja belong to the type of fertility goddess

Lasse Christian Arboe Sonne: Thor-kult i vikingtiden. Historiske studier i vikingetidens religion

Denne boka om kulten av guden Tor i vikingtida er ei revidert utgåve av ei PhD-avhandling som Lasse Christian Arboe Sonne forsvarte ved Københavns Universitet våren 2011.   Sonne  tek utgangspunkt i ei preike frå slutten av 900-talet av den engelske abbeden Ælfric der han kjem med den kommentaren at Tor var den av gudane danane elska høgst. Som Sonne påpeikar, tilhøyrer verbet elska nok kristen terminologi, men det spelar i Sonnes kontekst mindre rolle. Ælfrics kommentar gjev uansett grunn til å tru at kulten av Tor stod sentralt mellom danane i England. Sonne problematiserer i liten grad om denne sentrale rolla til Tor utan vidare kan overførast til alle dei nordiske områda der Tor var dyrka. Det burde kanskje ha vore drøfta sidan populariteten til ein gud truleg også ville ha innverknad på dei former kulten tok. Sonne kjem rett nok så vidt inn på mogeleg geografisk, sosial og kronologisk variasjon i kulten avslutningsvis i avhandlinga, men utan at dette vert knytt til mogeleg variasjon i popularitet innanfor det nordiske området

Rekonstruksjonar av norrøne skaldedikt og andre rekonstruksjonar på usikkert grunnlag

I hefte 1 av Maal og Minne, 2008, har Lasse C. A. àSonne ein artikkelder han drøfter nokre heilt sentrale spørsmål i skaldediktforskinga.Hans viktigaste ærend med artikkelen er truleg å drøfte tolkinga av eitbestemt motiv, ââ¬Ådet heilage bryllaupââ¬Â i eit skaldedikt som er tillagtskalden Hallfreââ¬Âºr vandræââ¬Âºaskáld. Men som basis for denne drøftingatek han opp grunnleggjande metodiske problem i skaldediktforskinga.Dette er metodiske problem som Sonne meiner forskarsamfunnet i høggrad har oversett. Sonnes artikkel er nærmast skriven som eit debatt-innlegg, og denne artikkelen tek opp hansken og kjem med kritiskemerknader til Sonnes framstilling av kva som er situasjonen innanforskaldediktforskinga. I tilknyting til dei metodiske problema som Sonnetek opp, er det også grunn til å peike på at innanfor norrønforskingafinst det andre liknande problem som dei som knyter seg til skalde-dikta. Desse er ikkje drøfta av Sonne i hans artikkel, men artikkelenhans gjev likevel fleire gode eksempel på slike problem

Óðinn og hans ulydige valkyrjer

ABSTRACT: The article presents an overview of the Valkyrie motif in Old Norse sources. The Valkyries have their origins in various religious beliefs and overlap with other female mythological beings. It is moreover clear that Valkyries have a great ability to adjust to changing societal conditions. That Valkyrie motifs can be quite different from one another can be understood against this background. In the most common motifs, Valkyries are presented as Óðinn’s women whom he sends to the battlefield to select those who are to die. It is argued that those Valkyries who appear in contexts where they disobey Óðinn are more closely related to the Norns that to him. Valkyries who disobey Óðinn encapsulate a question that must have been especially pertinent in Late Norse times when the Christian idea of one almighty God was known: Who constituted the highest power in life, the Norns or Óðinn? SAMANDRAG: Artikkelen gjev eit oversyn over valkyrjemotiva i norrøne kjelder. Valkyrjene har opphav i ulike religiøse førestellingar og overlappar med andre kvinnelege mytologiske vesen. Det er også tydeleg at valkyrjene har stor evne til å tilpasse seg endra samfunnsforhold. At valkyrjemotiva kan vere ganske ulike innbyrdes, må ein forstå på denne bakgrunnen. I dei vanlegaste motiva er valkyrjene framstilte som Óðins kvinner som han sender til slagmarka for å velje ut kven som skal døy. Det vert argumentert for at valkyrjene i motiv der dei er ulydige mot Óðinn, er nærmare knytte til nornene enn til guden. Valkyrjene som er ulydige mot Óðinn, tematiserer eit spørsmål som må ha vore særleg aktuelt i sein norrøn tid då den kristne førestellinga om den allmektige gud vart kjend: Kven var den høgste makta i tilværet, nornene eller Óðinn

The Relationship between Old and New Justice in Norwegian and Icelandic Laws in the Middle Ages

Emnet for artikkelen er forholdet mellom gammal og ny rett i norske og islandske lover i mellomalderen. Av islandske lover går det klart fram av teksten Lögréttuþáttr at gammal lov galdt etter at ny lov var innført, så sant gammal lov ikkje var i konflikt med den nye. I norske lover er dette ikkje like klart uttrykt, men i artikkelen er det peikt på detaljar i og forhold ved norske lover som kan indikere at slik retten vart praktisert i Noreg, følgjer han i hovudsak det same prinsippet som vi kjenner frå islandsk lov: Ny lov vart brukt saman med eldre lov. Dette har mellom anna dei konsekvensar for synet på den norske Landslova av 1274 at vi ikkje kan rekne med at det som var lov og rett etter 1274, berre var det som var skriftfest i Landslova. Den nye skriftlege lova kan ha fungert saman med eldre lover og tradisjon som danna eit bakteppe for den nye lova og saman med Landslova utgjorde den retten som galdt i landet.publishedVersio

«En kvinne skal straffes for alle forbrytelser som en mann»: Kjønnsspesifikke straffer i nordisk middelalderlovgivning ca. 1100–ca. 1300

I artikkelen sammenlignes kjønnsspesifikke straffer i nordiske middelalderlover innenfor temaene vold og drap, sek-sualmoral og tyveri. Her undersøkes spesielt egne straffer for kvinnelige lovbrytere, og prinsippene bak disse. For-fatterne spør om kvinnen ble ansett for å være et selvstendig rettssubjekt, og hvorvidt forbrytelsen tillagt kvinnerspesielt ble sett som en krenkelse av familien eller mot samfunnet. Lovene som undersøkes har opphav i tidsrom-met 1100–1300, en periode da skriftlige lover oppstod i hele det nordiske området og der rettsreglene i Nordenvar gjenstand for revisjon i tråd med europeiske rettsideologier. Forfatterne konkluderer med at i perioden blekvinner, med noen unntak, ansett å være et rettssubjekt i hele det undersøkte området. Samtidig er det strafferetts-lige ansvaret tillagt kvinnen styrket i perioden. Det ble også tolket forskjellig i de enkelte lovområdene, med ulikgrad av en mannlig verges medansvar. Straffeansvaret for kvinner følger den generelle utviklingen fra kollektivt tilindividuelt ansvar i perioden, men også utviklingen av kvinnenes økte rett til eiendom. Forskjellene som kommer frem i det nordiske materialet, bekrefter mønsteret som er identifisert i tidligere forskning, men nyanserer ogsåbildet. Gjennomgangen viser også hvor og hvordan strafferetten var gjenstand for påvirkning fra kanonisk rett ogtysk byrett.The article discusses gendered punishments for violence and homicide, sexual morality and theft in Nordic medieval laws, and focusses in particular on the special punishments of female criminals and the principles behind these. The authors inquire whether women were considered independent legal subjects and whether crimes towards women were seen as offences towards the family or the society. The analysed legislation has been dated roughly to 1100–1300, a period during which laws were written down all over the Nordic countries and when Nordic legal norms were revised in accordance with European legal ideologies. The article identifies a number of gendered punishments – vengeance, outlawry, fines, particular means of execution and corporal penalties – but also discriminatory special treatment. The authors conclude that, with some exceptions, women were considered legal subjects in the whole region. At the same time, the laws confirmed the individual culpability of women for crimes they had committed. However, this was interpreted in different ways from region to region, and the possible responsibility of the woman’s legal guardian varied. Generally, women’s responsibility for crimes follows the development from collective to individual culpability during the period, but is also concurrent with women’s increasing rights to property. The comparative analysis of the Nordic sources confirms the existence of regional patterns identified by previous research, but provides a more nuanced picture. The analysis additionally demonstrates how criminal law was influenced by canon law and German town law.</p

One of us? Negotiating multiple legal identities across the Viking diaspora

Migrations from mainland Scandinavia during the Viking age resulted in the establishment of colonies across the North Atlantic. Evidence of sustained sociocultural contact between these colonies has encouraged scholars to recognise the Viking world as a diaspora. Medieval Iceland, by way of its poets, writers, and learned men, was the locus of the memorialisation of this diaspora. Laws provide historians with a way in which to understand the creation of identity in a past society and the criteria that formed the basis of these identities. In the Viking world, where separate identities were emerging while still being connected through the diaspora, the manner in which identity was constructed and negotiated is of special interest. This paper uses Grágás, the medieval Icelandic law code, along with laws from other parts of the diaspora and Icelandic sagas to unpick how Viking diasporans negotiated identity, where they ‘belonged’, and where they were excluded