Connecting theory to practice

This design-based research study of library instruction was developed using the Community of Inquiry theoretical framework. Three different instructional approaches were developed and evaluated as part of this study: the one-shot session approach, the partially embedded librarian approach and the fully embedded librarian approach. Surveys, interviews and journaling were used to gather data from faculty, undergraduate students and the researcher–librarian about their experiences. This research study is unique given the combined use of design-based research methodology and the Community of Inquiry theoretical framework to collaboratively design and evaluate library instruction.&nbsp

Sosial støtte i overgangen til voksenlivet. En kvalitativ studie

Oppgaven utforsker unge voksne med barnevernbakgrunn og deres erfaringer fra overgangen til voksenlivet. Flere studier har pekt på at denne gruppen har særlige utfordringer i denne fasen av livet og at mange har lite sosial støtte. De er spesielt utsatt for marginalisering og det er sentralt å utforske hva som kan bidra til gode overganger til voksenlivet. Studien retter oppmerksomhet mot de unges perspektiv, og det er benyttet en kvalitativ studie. Utvalget er unge voksne mellom 20-27 år som har gjort erfaringer de kan se tilbake på om overgang til voksenlivet. Problemstillingen som blir belyst er: Hvilke erfaringer har unge voksne med barnevernsbakgrunn når det gjelder behov for sosial støtte i overgangen til voksenlivet

Childhood shyness : a risk factor for the development of weight concerns and eating disorders?

The present study assessed weight concerns in 177 New Zealand children aged between 11 and 13, and the relationship between weight concerns and shyness, with the aim of investigating whether childhood social anxiety may be a risk factor for the development of eating disorders. Concerns about weight were assessed using Killen et al.'s (1994) Weight Concerns Scale. Shyness was conceptualised according to Buss' (1986) theory of self­ conscious and fearful shy subtypes, and assessed using the Early Adolescent Temperament Questionnaire's (Capaldi & Rothbart, 1992) shyness-, fearfulness-, and autonomic reactivity subscales, and the Imaginary Audience Scale (Elkind & Bowen, 1979). As many as 1 in 4 girls expressed a degree of weight concerns that might put them at risk of developing disordered eating according to Killen et al.'s (1994) cut-off score on the Weight concerns scale, whereas concerns about weight were much less common in boys. No significant relationship between shyness and weight concerns was found for either gender. Self-consciousness, fearfulness, and autonomic reactivity appeared to become more positively related to weight concerns with increased age for girls. Due to the lack of support for a relationship between weight concerns and childhood shyness as expressed in behavioural inhibition, it is suggested that the nature of the social anxiety possibly related to weight concerns and eating disorders might be better captured by theories of shyness and social anxiety that do not involve behavioural inhibition. Future studies might benefit from including measures of fear of negative evaluation as well as a wide range of cognitive, affective, behavioural, and physiological measures of social anxiety. Given the complexity of the changing relationship between weight concerns and psychological factors across development, it is argued that exploratory research using qualitative methods could provide a better understanding of children's concerns about their weight and how it may relate to aspects of social anxiety

Fra bekymring til handling - har førskolelærere kompetansen som trengs? : En kvalitativ studie av samsvaret mellom utdanning og yrkesliv

Problemområde: Temaet for oppgaven er samsvar mellom utdanning og yrkesliv. Får førskolelærere kompetansen de har behov for gjennom utdanningen sin, for å kunne oppdage og melde fra om bekymring for barns omsorgssituasjon? Kunnskap om dette vil kunne hjelpe til med å sette søkelys på en utfordrende problematikk for yrkesutøvere i møtet med praksis, og belyse behovet for endring. Mitt fokus er på førskolelæreres opplevelse av kompetanse i møtet med barn som vekker bekymring og høgskolens oppbygning av studiet, sett opp mot gjeldende lover, relevant teori, og tidligere forskning. Førskolelærerutdanningen skal endres fra høsten av, og det har derfor også vært et mål å få vite om noe skal gjøres annerledes på bekymringsfeltet. Teori: Oppgaven innledes med tall fra statistisk sentralbyrå (2012), for å vise til antall bekymringsmeldinger som sendes fra barnehagen i forhold til antall barnehagebarn på landsbasis. Videre gjennomgås de mest sentrale lover og retningslinjer som er gjeldende for norsk barnehage og førskolelærerutdanning. Det henvises til blant annet Barnehageloven (2005), Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006), og Forskrift til rammeplan for førskolelærerutdanning (2005). I redegjørelsen av begrepet omsorgssvikt anvendes sentrale kilder som Killén (2004, 2012), Killén og Olofsson (2003) og Varvin (2010), idet jeg viser til de ulike former for omsorgssvikt som finnes og kjennetegn ved disse, samt belyser mulige skadevirkninger. Kompetansebegrepet knyttes deretter opp mot oppgavens tema gjennom relevant teori fra Nygren (2004) og Askildt, Kokkersvold, Morken og Sigstad (2010), med henblikk på ulike typer kompetanse som gjør seg gjeldende i studier og yrkesliv, samt overføringen av kompetanse mellom ulike kontekster. Førskolelærerutdanningen er i ferd med å gjennomgå store forandringer, og jeg ser på utviklingen som har skjedd ved en gjennomgang av Kunnskapsdepartementets stortingsmelding 41 (2008-2009), evaluering av førskolelærerutdanningen (NOKUT, 2010) og revisjon av rammeplaner (Kunnskapsdepartementet, 2011, 2012). Jeg fokuserer på de delene av rapportene som gjelder omsorgssvikt for å se hva andre har tenkt om det jeg skal innhente datamateriale om, og for å ha sammenligningsgrunnlag. Deretter retter jeg blikket mot tidligere forskning som er gjennomført på bekymringsfeltet (Killén, 2012, Bratterud og Emilsen, 2011, Gotvassli, Haugset, Johansen, Nossum og Sivertsen, 2012) for å se på andres funn, og få muligheten til å styrke egne funn senere i oppgaven. Metode: Jeg har benyttet meg av en kvalitativ forskningstilnærming med intervju som metode for datainnsamling. Tilnærming og metode belyses gjennom teori av Dalen (2011), Lund (2002), Kvernbekk (2002), Befring (2007) og Gall, Gall og Borg (2007). Jeg har seks hovedinformanter som er førskolelærere, og i tillegg en studieleder for førskolelærerutdanningen ved en av landets høgskoler. Analysen er temabasert, og fokuserer på likheter og forskjeller i datamaterialet for å komme frem til en mulig konklusjon. Jeg har anvendt analyseprogrammet Nvivo 10, og gjennom dette utarbeidet analysekategorier. Drøftingen av oppgavens validitet og reliabilitet knyttes til kilder som Kleven (2002), Lund (2002) og Dalen (2011). Hovedfunn: Gjennom intervjuene fant jeg at førskolelærerne og studieleder hadde svært ulike oppfatninger av kompetansebehovet på bekymringsfeltet. Førskolelærerne kunne fortelle om vanskelige og utfordrende møter med barn som vekket bekymring, som ble forsterket av deres manglende kompetanse og noen ganger også av ledere som vegret seg for å melde ifra til andre instanser. Mens førskolelærerne uttrykte et sterkt ønske om endring i utdanningen på dette området, hadde studieleder på vegne av høgskolen en ganske annen oppfatning. De mente at temaer som spesialpedagogikk og barnevern ikke skulle belyses i stor grad gjennom førskolelærerutdanningen, da dette hører til andre studier. Førskolelærerstudiet skulle kun gi noe informasjon slik at førskolelærerne kunne være trygge på når de skulle melde en sak videre, og til hvem. Studieleders oppfatning var derfor at mer kompetanse måtte komme gjennom etter- og videreutdanning, og via arbeidsstedet. Det viste seg at førskolelærerne ikke hadde følt seg trygge på dette i det hele tatt, og at de heller satt igjen med flere spørsmål enn svar etter de få forelesningene som hadde vært. Jeg fikk beskrevet alvorlige situasjoner hvor barn ikke hadde fått hjelp i det hele tatt, og jeg fikk høre om barn utsatt for fysiske overgrep i hjemmet i flere år før det ble oppdaget i barnehagen. Alt ble begrunnet med manglende kompetanse, og jeg fikk et enstemmig nei på spørsmålet om utdanningen samsvarer med yrkeslivet når det gjelder bekymring. Studieleder kunne fortelle om endringer som skulle skje i den nye utdanningen fra høsten av, men det bar preg av at omsorgssvikt heller ikke nå vil få stort fokus. Det vil bli spennende å følge utviklingen videre