The effect of symbolic threat and positive social emotions on Norwegian students' willingness to engage in collective action on behalf of immigrants

Migration numbers are steadily rising and inequality in immigrant receiving countries is a challenge that many are facing. Collective actions arranged by the advantaged group in a receiving country can be strategic tools in moving governments towards creating immigrantfriendly policies while managing to reduce inequality. Such collective actions include participation in demonstrations, signing petitions or protesting. In this thesis we present a study investigating if perceived symbolic or realistic threat, affects Norwegian students’ intentions to engage in collective actions and if social emotions mediate this effect. Our sample consisted of 172 native Norwegian students. The study was conducted as an online survey. Regression and mediation analyses were performed to test the hypotheses and showed a significant relationship between symbolic threat and collective action intentions, and that positive social emotions mediated this relation. Our finding indicate that the less Norwegian students perceive immigrants as a symbolic threat, the more they report positive social emotions towards the immigrants. This in turn positively relates to their motivation to engage in collective actions supporting immigrants. These findings add insight to how Norwegians can be encouraged to engage in collective actions on behalf of immigrants, and thereby push forward policies that increases immigrant inclusion and reduce inequality within Norwegian society

Alternative promoter usage of the membrane glycoprotein CD36

BACKGROUND: CD36 is a membrane glycoprotein involved in a variety of cellular processes such as lipid transport, immune regulation, hemostasis, adhesion, angiogenesis and atherosclerosis. It is expressed in many tissues and cell types, with a tissue specific expression pattern that is a result of a complex regulation for which the molecular mechanisms are not yet fully understood. There are several alternative mRNA isoforms described for the gene. We have investigated the expression patterns of five alternative first exons of the CD36 gene in several human tissues and cell types, to better understand the molecular details behind its regulation. RESULTS: We have identified one novel alternative first exon of the CD36 gene, and confirmed the expression of four previously known alternative first exons of the gene. The alternative transcripts are all expressed in more than one human tissue and their expression patterns vary highly in skeletal muscle, heart, liver, adipose tissue, placenta, spinal cord, cerebrum and monocytes. All alternative first exons are upregulated in THP-1 macrophages in response to oxidized low density lipoproteins. The alternative promoters lack TATA-boxes and CpG islands. The upstream region of exon 1b contains several features common for house keeping gene and monocyte specific gene promoters. CONCLUSION: Tissue-specific expression patterns of the alternative first exons of CD36 suggest that the alternative first exons of the gene are regulated individually and tissue specifically. At the same time, the fact that all first exons are upregulated in THP-1 macrophages in response to oxidized low density lipoproteins may suggest that the alternative first exons are coregulated in this cell type and environmental condition. The molecular mechanisms regulating CD36 thus appear to be unusually complex, which might reflect the multifunctional role of the gene in different tissues and cellular conditions

Bryr du deg egentlig om klimaet? - En studie om hvordan forbrukeres atferdsintensjon kan påvirkes gjennom informasjon

Store deler av de menneskeskapte klimagassutslippene skyldes overforbruk av tekstiler i den vestlige verden. I lys av det tar denne masteroppgaven for seg hvordan hvert enkelt individ kan bidra til å begrense klimagassutslippene gjennom et mer miljøvennlig forbruk av klær. I studien er Norm Activation Model benyttet som et teoretisk utgangspunkt for å forstå forbrukeres atferdsintensjon. Ifølge modellen predikeres atferdsintensjon av bevissthet om konsekvenser, ansvarsfølelse og personlig norm. Det overordnede målet med studien er å undersøke hvorvidt informasjon om konsekvenser av tekstilindustrien øker forbrukeres bevissthet, som følgelig kan bidra til en mer miljøvennlige atferdsintensjon. I tillegg undersøkes det om sosial påvirkning spiller inn på forbrukeres intensjon om å handle mer bærekraftig. For å besvare problemstillingen ble det gjennomført et 2 (informasjon om konsekvenser: informasjon eller nøytral) x 2 (subjektiv norm: sosial påvirkning eller nøytral) eksperiment, for å undersøke studiens fire hypoteser. Manipulasjonen ble gjennomført ved å utvikle egne artikler med gjenbruksdronningen Jenny Skavlan som avsender. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser ikke øker ansvarsfølelsen og at subjektiv norm ikke har en indirekte effekt på respondentenes atferdsintensjon. Det er viktig å poengtere at manipulasjonen ikke fungerte optimalt, noe som kan ha gitt utslag for studiens resultater. Imidlertid viser funnene at de personlige normene styrkes når ansvarsfølelsen øker, og at sterkere personlige normer genererer en mer miljøvennlig atferdsintensjon. I tillegg avdekker studien at eksisterende kunnskap og vaner er andre variabler som påvirker forbrukeres atferdsintensjon. Funnene fra masteroppgaven gir innsikt i sentrale elementer for å forstå hvordan forbrukere kan påvirkes til et mer miljøvennlig forbruk. Dette er verdifull innsikt for bedrifter og organisasjoner som arbeider for å nå FNs bærekraftsmål om å stoppe klimaendringene innen 2030. I tillegg er studien et bidrag til utvikling og videre forskning på Norm Activation Model

Hva tenker ledere innen bærekraft og reiseliv om hvorvidt reiselivet har blitt mer bærekraftig etter at covid-19-pandemien inntraff?

Denne bacheloroppgaven tar for seg temaet reiseliv og bærekraftig utvikling. Her ser vi nærmere på hva ledere innen sine områder tenker om covid-19 situasjonen, og hvorvidt denne kan ha gjort reiselivet mer bærekraftig. Problemstillingen som undersøkelsen skal svare på sier følgende: • Hva tenker ledere innen bærekraft og reiseliv om hvorvidt reiselivet har blitt mer bærekraftig etter at covid-19-pandemien inntraff? Ettersom problemstillingen ønsker å få frem hvordan informantene forstår og fortolker en situasjon, er det tatt i bruk en utforskende, kvalitativ tilnærming. Datainnsamlingen er gjort via en anonym spørreundersøkelse på nett, som ble sendt til enhetene via mail. I analysen ble det benyttet en innholdsanalyse hvor data ble kodet og kategorisert ut fra innholdet – altså en induktiv tilnærming. Ved å gjøre dette dukker kategoriene opp fra dataen, som resulterer i at man kommer nærmere den undersøkte. Deretter ble kodene og kategoriene sammenlignet, hvor likheter og ulikheter kom frem, samt at det ble lettere å se mønstre som gikk igjen. Funnene viser at lederne tenker krisen har vært god for den bærekraftige utviklingen i reiselivet. Grunn for dette er at krisen har gitt dem pusterom, de har fått sett på markedet sitt og merket en endring i deres nye behov, verdier og grunnsyn – som et resultat av at pandemien har påvirket oss. Dette har gjort at lederne ser på en omstilling for å arbeide mot bærekraftsmålene som et konkurransefortrinn

«My mother can be sick in her thoughts..»

Bacheloroppgave sykepleie, 2016Tittel: «Mammaen min kan være syk i tankene sine…» «My mother can be sick in her thoughts…» Bakgrunn: Valget av temaet kommer av vår interesse for barn som pårørende til psykisk syke foreldre, samt våre erfaringer som har fått oss til å reflektere over hvor godt disse barna blir ivaretatt på en trygg måte i praksis. Vi opplever at pårørende er generelt sårbare i møtet med helsevesenet, og ønsker med det å rette et større fokus på barn da vi anser denne gruppen som en sentral del av sykepleieprofesjonen. Det har de siste årene blitt økt fokus på barn som pårørende, og med dette ønsket vi å finne ut hvordan sykepleier på en god måte kan fremme trygghet hos barn som pårørende når forelder er innenfor psykisk helsevern. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier ivareta barnets behov for trygghet når en forelder er innlagt med bipolar lidelse?» Oppgavens hensikt: Opparbeide oss økt kunnskap og forståelse om hvordan sykepleier kan forbedre og styrke opplevelsen av trygghet til barn som pårørende. Hensikten er å finne ut barns behov for informasjon og støtte gjennom kommunikasjon og samtale med barn. Metode: En litteraturstudie hvor vi benytter pensum- og selvvalgt litteratur, forskning, selvlaget case og erfaringer fra praksis gjennom sykepleieutdanningen. Resultat/konklusjon: Ved å sørge for tillit, respekt, økt kunnskap, informasjon, støtte og god inkludering av barnet i behandlingen kan sykepleier fremme trygghet hos barn som pårørende. Sykepleier må ivareta både den syke og dens pårørende barn for at de sammen skal oppleve mindre lidelse ved forelderens sykdom. Litteraturstudien belyser viktigheten av å se barnas behov når hverdagen preges av usikkerhet, uforutsigbarhet, bekymring og frykt som følge av forelderens psykiske sykdom. Det viser seg at god ivaretakelse har effekt på opplevelsen av trygghet hos barn, men at det i praksis trenger større fokus på barn som pårørende. Med dette ser vi behovet for større vektlegging av disse barna i praksis og ytterligere forskning på området

How a veterinary nurse can contribute to better medical compliance among owners of dogs and cats with longtime illness

Formålet med oppgaven var å kartlegge problemer som svekker medisinsk etterlevelse ved langtidsbehandling av syke katter og hunder, og hva dyrepleier kan gjøre for å bidra til å bedre det. Dette er viktig fordi langvarige behandlingsregimer som gjennomføres av eier hjemme er avhengig av god etterlevelse for å hindre behandlingssvikt. For å finne ut av dette gjorde vi et artikkelsøk i PubMed der vi fant 7 studier hvor eiere kom med tilbakemeldinger for hva som gjorde det vanskelig å gjennomføre behandlingsplanen som forskrevet. Det vi fant var at dårlig kommunikasjon, endringer i rutine i hverdagen og type behandling hadde mye å si. Det kom fram at den viktigste årsaken til dårlig etterlevelse ved de fleste faktorene var kommunikasjon. Når det kommer til type behandling er det begrenset hva dyrepleier kan gjøre. Dyrepleier kan likevel i samvalg med eier finne fram til preparater som passer dem best eller gi dem opplæring i hvordan de på best mulig vis kan administrere preparatene de har til rådighet. Dyrepleiere kan derfor ved å bedre kommunikasjonen og styrke relasjonen til eier ha bedre forutsetning enn veterinærer for å bidra til bedre etterlevelsen