Gravides røykevaner i Aust-Agder : rapport fra et prosjekt i regi av Høgskolen i Agder, på oppdrag av Fylkesmannen i Aust-Agder

"Prosjektets varighet: 1/1-2004 - 31/12-2004"Målgruppe for surveyundersøkelsen var samtlige kvinner hjemmehørende i Aust-Agder som fødte fra 1/1-04 tom 31/12-2004. Det ble det utlevert 851 spørreskjemaer. 734 svar innkom, dvs. en svarprosent på 86,3 %. 241 kvinner (32,8 %) bekreftet at de røkte ved svangerskapets start. Undersøkelsen viste at hvorvidt kvinnene definerte seg som røykere i stor grad var avhengig av hvordan spørsmål om røykevaner ble stilt. Alle grader av røyking inkludert angav 200 (27,2 %) av kvinnene at de røkte etter fødsel. Røykenedgang i løpet av svangerskapet i forhold til totalutvalget var altså på 5,6 %. Det vil si at 17 % av de som røkte ved svangerskapets start sluttet i løpet av svangerskapet. Størst prosentvis nedgang var det i aldersgruppen 16-20 år med over 30 %. Omkring halvparten av de som røkte ved svangerskapets start begynte å røkte da de var mellom 13 og 15 år, over 85 % i alderen 13-18 år. Av ”enslige” kvinner røkte nesten halvparten etter fødsel. Lavest røykeprosent hadde gifte kvinner (20 %), høyest hadde separerte kvinner med 80 %. Sett i forhold til yrkesgrupper var det ved svangerskapets start flest røykere blant ”hjemmeværende” med 45 %, tett fulgt av ”servicenæringen”. Innen helse- og sosiale yrke var røykeprosenten godt over 30 %. Lavest røykeforekomst ved svangerskapets start ble rapport innen akademiske yrker. Det var prosentvis flest kvinner innenfor helse- og sosialfaglige yrker som sluttet å røyke i løpet av svangerskapet, fulgt av sykepleiere/ hjelpepleiere/ omsorgsarbeidere, studenter/ elever og ”servicenæringen”. De yrkeskategoriene som prosentvis i minst grad stumpet røyken var kvinner i læreryrker, innen offentlig forvaltning og ”hjemmeværende”. Innen kategorien ”handverk” hadde ingen av kvinnene sluttet å røyke i løpet av svangerskapet. Ved røyking relatert til utdanning fremgikk at tre kvinner med barneskole som høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, ingen sluttet i løpet av svangerskapet. Over halvparten av kvinnene som hadde ungdomsskole som høyeste utdanning røkte ved svangerskapets start, heller ikke i den gruppen var det noen som sluttet. Over 40 % av de på videregående nivå røkte ved svangerskapets start, mot litt over 20 % for de med høgskole eller tilsvarende som høyeste utdanning. Kvinner med utdanning på universitetsnivå hadde laveste røykerate ved svangerskaps start, og var også den gruppen som hadde prosentvis størst røykeslutt i løpet av svangerskapet. Kvinner med grunnskole/ ungdomskole som lengste fullførte utdanning var overrepresentert blant de som røkte ved svangerskapets start, og blant de som ikke hadde sluttet eller hadde gjort forsøk på å slutte i løpet av svangerskapet. Det var signifikant sammenheng mellom respondentenes - og deres foreldres røykevaner, både tidligere og nåværende. 35 % av de som røkte etter fødsel hadde ektefelle eller samboer som var røker, mot vel 10 % i gruppen som aldri hadde røkt. 70 % av de som røkte etter fødsel hadde venner/ naboer som røkte, mot 32 % av de som aldri hadde røkt. Nesten 66 % av de som røkte ved svangerskapets start hadde mottatt skriftelig informasjon om røykens skadevirkninger, tre av fire hadde lest den. Over 70 % av de som røkte ved svangerskapets start rapporterte at de hadde fått informasjon om røykens skadevirkninger ved første svangerskapskontroll, 85 % av de som sluttet i løpet av svangerskapet fikk slik informasjon. Av de som fremdeles røkte etter svangerskapets slutt hadde vel 60 % fått slik informasjon. Bare en av de som har sluttet i løpet av svangerskapet opplyste at hun ikke hadde fått informasjon i løpet av svangerskapet. 40 (25,8 %) av de som fremdeles røkte rapporterte at de ikke hadde fått slik informasjon. I gruppen der både allmennlege, gynekolog og jordmor ble anført å ha utført svangerskapskontroll, ble det registrert prosentvis færrest ”ikke-informerte”. Nesten 70 % av de som fremdeles røkte bekreftet at de hadde planlagt å slutte ved graviditet. De hadde også forsøkt å slutte i løpet av svangerskapet uten å klare det. Litt over 11 % fikk tilbud om røykeavvenning under svangerskapet. 49 av 51 kvinner som røkte etter fødsel, og som svarte på spørsmålet om planer for røykeslutt, regnet med å slutte å røyke innen fem år. Lav svarprosent gjør tallene usikre. De aller fleste som røkte etter fødsel var i større eller mindre grad opptatte av røykeslutt. Under 10 % angav at de ikke hadde tenkt å gjøre noe med det. Dette utfordrer vårt helsevesen i det å iverksette tiltak som trigger deres ”opptatthet” slik at det kan bevirke en atferdsendring. Helserisiko ble vurdert som den desidert viktigste faktor for å slutte å røyke både hos røykere og ikke-røykere, fulgt av helsegevinst. Det er verdt å merke seg at over halvparten av de som røkte etter fødsel var engstelige for å gå opp i vekt hvis de sluttet å røyke. Mer enn halvparten unnlot å svare på dette spørsmålet

Listening In on the Past: What Can Otolith δ18O Values Really Tell Us about the Environmental History of Fishes?

Oxygen isotope ratios from fish otoliths are used to discriminate marine stocks and reconstruct past climate, assuming that variations in otolith δ18O values closely reflect differences in temperature history of fish when accounting for salinity induced variability in water δ18O. To investigate this, we exploited the environmental and migratory data gathered from a decade using archival tags to study the behaviour of adult plaice (Pleuronectes platessa L.) in the North Sea. Based on the tag-derived monthly distributions of the fish and corresponding temperature and salinity estimates modelled across three consecutive years, we first predicted annual otolith δ18O values for three geographically discrete offshore sub-stocks, using three alternative plausible scenarios for otolith growth. Comparison of predicted vs. measured annual δ18O values demonstrated >96% correct prediction of sub-stock membership, irrespective of the otolith growth scenario. Pronounced inter-stock differences in δ18O values, notably in summer, provide a robust marker for reconstructing broad-scale plaice distribution in the North Sea. However, although largely congruent, measured and predicted annual δ18O values of did not fully match. Small, but consistent, offsets were also observed between individual high-resolution otolith δ18O values measured during tag recording time and corresponding δ18O predictions using concomitant tag-recorded temperatures and location-specific salinity estimates. The nature of the shifts differed among sub-stocks, suggesting specific vital effects linked to variation in physiological response to temperature. Therefore, although otolith δ18O in free-ranging fish largely reflects environmental temperature and salinity, we counsel prudence when interpreting otolith δ18O data for stock discrimination or temperature reconstruction until the mechanisms underpinning otolith δ18O signature acquisition, and associated variation, are clarified

Shedding Light on Fish Otolith Biomineralization Using a Bioenergetic Approach

Otoliths are biocalcified bodies connected to the sensory system in the inner ears of fish. Their layered, biorhythm-following formation provides individual records of the age, the individual history and the natural environment of extinct and living fish species. Such data are critical for ecosystem and fisheries monitoring. They however often lack validation and the poor understanding of biomineralization mechanisms has led to striking examples of misinterpretations and subsequent erroneous conclusions in fish ecology and fisheries management. Here we develop and validate a numerical model of otolith biomineralization. Based on a general bioenergetic theory, it disentangles the complex interplay between metabolic and temperature effects on biomineralization. This model resolves controversial issues and explains poorly understood observations of otolith formation. It represents a unique simulation tool to improve otolith interpretation and applications, and, beyond, to address the effects of both climate change and ocean acidification on other biomineralizing organisms such as corals and bivalves

Pasteurella multocida type A as the primary agent of pneumonia and septicaemia in pigs

Abstract: In order to understand better the pathological aspects and spread of Pasteurella multocida type A as the primary cause of pneumonia in pigs, was made an experiment with intranasal inoculation of different concentrations of inocula [Group (G1): 108 Colony Forming Units (CFU)/ml; G2: 107 CFU/ml; G3: 106 CFU/ml and G4: 105 CFU/ml], using two pigs per group. The pigs were obtained from a high health status herd. Pigs were monitored clinically for 4 days and subsequently necropsied. All pigs had clinical signs and lesions associated with respiratory disease. Dyspnoea and hyperthermia were the main clinical signs observed. Suppurative cranioventral bronchopneumonia, in some cases associated with necrosuppurative pleuropneumonia, fibrinous pericarditis and pleuritic, were the most frequent types of lesion found. The disease evolved with septicaemia, characterized by septic infarctions in the liver and spleen, with the detection of P. multocida type A. In this study, P. multocida type A strain #11246 was the primary agent of fibrinous pleuritis and suppurative cranioventral bronchopneumonia, pericarditis and septicaemia in the pigs. All concentrations of inoculum used (105-108 CFU/ml) were able to produce clinical and pathological changes of pneumonia, pleuritis, pericarditis and septicemia in challenged animals

Boom and bust of a moose population – a call for integrated forest management

This is the postprint version of the article. The published article can be located at www.springerlink.comThere is increasing pressure to manage forests for multiple objectives, including ecosystem services and biodiversity, alongside timber production. However, few forests are currently co-managed for timber and wildlife, despite potential economic and conservation benefits. We present empirical data from a commercial Norway spruce ( Picea abies ) and Scots pine ( Pinus sylvestris ) production system in southern Norway in which moose ( Alces alces ) are an important secondary product. Combining long-term hunting and forestry records, we identified temporal vari- ation in clear-felling over the past five decades, peaking in the 1970s. Herbicide treatment of regenerating stands and a fivefold increase in moose harvest has lead to a reduction in availability of successional forest per moose of [ 90 % since the 1960s. Field estimates showed that spraying with the herbicide glyphosate reduced forage availability by 60 and 96 % in summer and winter, respectively, 4 years after treatment. It also reduced moose use and habitat selection of young spruce stands compared with unsprayed stands. Together these lines of evidence suggest that forest man- agement led to an increase in moose carrying capacity during the 1970s and a subsequent decline thereafter. This is likely to have contributed to observed reductions in moose population productivity in southern Norway and is counter to sustainable resource management. We therefore call for better integration and long-term planning between forestry and wildlife management to minimise forest damage and the development of large fluctuations in ungulate populations

Perceived quality of life in partners of patients undergoing treatment in somatic health, mental health, or substance use disorder units: a cross-sectional study

Background This study explores (1) differences in socio-demographic, social/familial, and health variables and perceived quality of life (QoL) among partners of patients with somatic illness, mental illness, or substance use disorder (SUD); and (2) identifies factors associated with QoL. Methods Participants (N = 213) in this cross-sectional study were recruited from inpatient or outpatient services in five hospitals in Norway, 2013–2014. QoL was measured by the QoL-5, a generic five-item questionnaire. Differences between groups were examined using Chi-square for categorical variables and Kruskal-Wallis for contiuous variables. Multiple linear regression analyses were used to examine factors associated with QoL. Results The mean QoL score was similar to that of a general population sample, and 13% of the sample had a markedly low QoL. Partners in the SUD group experienced worse socio-demographic conditions in terms of occupation and income, but QoL did not differ significantly among the three groups. In a regression model, perceived family cohesion was positively associated with QoL while psychological distress (Symptom Checklist-10) was negatively related to it. The model explained 56% of the variance in QoL. Conclusions When patients are ill, clinicians should consider the partners’ QoL, and brief QoL tools can be used to identify those who are struggling most. Reduced QoL is associated with higher psychological distress and lower family cohesion. Treatment initiatives focusing on these themes may serve as preventive measures to help the most vulnerable families cope with their difficult life situation