Reasons for referrals to endodontists of children and adolescents. A quality assurance study within the Public Dental System of Vestland county

This thesis is part of a project to quality assure the clinical practice at The Oral Health Centre of Expertise in Western Norway (TkV/H). The aim of the thesis was to investigate the reasons why children and adolescents aged 0-20 were referred to specialists in endodontics for treatment. From previously collected data on referrals to specialist in endodontics it was extracted all patients from group A (0-18 years) and D (19-20 years), and the reasons for referrals were sorted into categories. 609 patients were in total included in the population of the current thesis. From the statistical analysis it is evident that technical difficulty, trauma, endodontic retreatment and the need for interdisciplinary collaboration are the main reasons why young patients were referred to endodontists. The obtained results, that are based on children and adolescents in a Norwegian population, do not differ much from other similar studies regarding referrals of adult patients to endodontists. However, dental trauma, resorptions and treatment of immature teeth, are more frequently observed in the obtained data compared to referrals of adults. This thesis substantiates evidence for the need for regional competence centres where general dental practitioners can refer patients to provide the best possible care for each individual patient. Especially in a technically challenging field like this, where both paediatric and endodontic problems need to be solved simultaneously.Prosjektoppgave / Integrert masteroppgaveOD3PROSJMAOD-ODON

Kartlegging av spedbarns hverdagsaktiviteter og foreldrenes stellerutiner : et kvantitativt pilotprosjekt på fullbårne og premature barn

Bakgrunn: Premature barn har større risiko for forsinket motorisk utvikling enn barn født til termin, noe som kan skyldes foreldrenes overbeskyttelse gjennom hverdagsaktiviteter. For å forbedre foreldreveiledningen i oppfølgingsprogram for premature barn, trenger vi økt kunnskap om aktiviteter for barn og familien i hjemmet. Daily Activities of Infants Scale (DAIS) er et foreldreutfylt kartleggingsinstrument som er utarbeidet på kanadiske premature barn i alderen 4-11 måneder korrigert alder. DAIS kartlegger hvor mye foreldre utfordrer sine barn når det gjelder å ha kontroll på kroppen mot tyngdekraften og utforskende bevegelser i åtte hverdagsaktiviteter i barns hjemmemiljø. Hensikt: Denne studiens hensikt er å øke kunnskapsgrunnlaget for å kunne fortolke og anvende DAIS i veiledning av foreldre til premature barn. Studien skal bidra til at et normutvalg blir etablert ved å undersøke hvordan fullbårne barn med typisk utvikling skårer på DAIS, og om det er samsvar mellom DAIS- skåringer og alder og utvikling for fullbårne og premature barn. Hensikten er også å undersøke om det er samsvar mellom DAIS og fullbårne barns utvikling målt med AIMS. I tillegg ønsker vi å få bedre kunnskap om foreldrenes stellerutiner av fullbårne barn sammenliknet med foreldre til premature barn målt med DAIS. Metode: Det er gjort en deskriptiv observasjonsstudie med tverrsnittsdesign. Et utvalg friske fullbårne barn i alderen 4-11 måneder (n= 30) og et utvalg lavrisiko premature barn (GA< 32 uker) i alderen 4-11 måneder korrigert alder (n=15) og deres foreldre deltok i studien. Alle foreldrene registrerte sine barns hverdagsaktiviteter i DAIS i løpet av et døgn. For å kartlegge de fullbårne barnas motoriske utvikling, ble Alberta Infant Motor Scale (AIMS) brukt. Resultater: Når det gjelder DAIS- totalskår, var det ikke signifikant forskjell mellom de fullbårne barna og premature barna som gruppe. Forandringer i DAIS relatert til økende alder var signifikant for både de fullbårne (p<0.001) og premature barna (p< 0.001). Både de fullbårne og premature barna skåret høyt på DAIS- delskår for mate- rolig- og aktiv lek- situasjonene og brukte mest tid på disse hverdagsaktivitetene hvis vi ikke regner med søvn. Det var signifikant forskjell mellom de fullbårne og premature barna når det gjelder DAIS- delskår for aktiv lek, og det var signifikant forskjell mellom aldersgruppene 4-7 måneder og 8-11 måneder når det gjelder DAIS - delskår og tidsbruk i DAIS for aktiv lek for begge utvalgene. Det var høy og positiv korrelasjon mellom DAIS- totalskår og AIMS- totalskår (rho .859, p< 0.001) for de fullbårne barna. Økende alder og økende utvikling målt med AIMS forklarte 73.6% av variasjonen i DAIS, og AIMS hadde sterkest prediktiv verdi. Konklusjon: Det var ikke signifikant forskjell i DAIS- totalskår mellom fullbårne og premature barn som gruppe, men det var signifikant forskjell når det gjelder DAIS- delskår for aktiv lek. Det var sterk og positiv korrelasjon mellom variasjonen i DAIS og økende alder for fullbårne og premature barn og mellom variasjonen i DAIS og fullbårne barns utvikling målt med AIMS. Barnets utvikling hadde sterkest prediktiv verdi for variasjonen i DAIS. I en kartleggingsprosess av premature barns motoriske ferdigheter, kan resultatene antyde at det som et supplement til AIMS, kan være nyttig å ha en dialog med foreldrene rundt mate-, rolig og aktiv lek situasjonene i DAIS. I denne pilotstudien viste aktiv lek- situasjoner seg å være en ekstra betydningsfull hverdagsaktivitet å fokusere på i en kartleggingsprosess som en forberedelse til en foreldreveiledningssamtale.Background: Infants born premature are at higher risk for poorer motor performance compared to infants born at term, which may be caused by parental overprotection through daily activities. In order to improve follow up programs in guiding parents of infants born preterm, we need to increase our knowledge about the home activities of the infant and the family. Daily Activities of Infants Scale (DAIS) is a parent completed instrument developed on the basis of Canadian infants born preterm aged 4 to11 months corrected age. DAIS assesses child- rearing practices related to challenges in postural control and exploration of movement through eight daily activities in the home environment. Objective: The purpose of this study is to improve the knowledge about DAIS in order to interpret and apply DAIS in the follow up programs for parents of preterm infants. This study intended to investigate child- rearing practices by applying DAIS in typically developing infants born at term, and investigate the relationship between DAIS score and age and development for both infants born fullterm and preterm. The purpose is also to investigate the relationship between DAIS and the development of infants born at term using AIMS. In addition we want to get information about parent’s child- rearing practices with infants born at term compared to infants born preterm. Methods: The study was designed as a cross- sectional, descriptive, observational study. Healthy, typically developing infants born at term (n= 30) aged 4 to 11 months and lowrisk infants born preterm (GA<32 weeks) (n=15) 4 to11 months corrected age and their parents participated. All the parents completed the DAIS registrations during a 24 hours period. For the assessment of motor development of the infants born at term, the Alberta Infant Motor Scale (AIMS) was used. Results: Concerning DAIS total score, there was no significant difference between the fullterm and preterm infants as group. Changes in DAIS total score related to increasing age was significant for both the infants born at term (p<0.001) and infants born preterm (p<0.001). Both the fullterm and preterm infants obtained high DAIS dimension score in feeding, quiet and active play and spent most time in these daily activities, except for sleeping. As far as the DAIS dimension score of active play is concerned, there was a significant difference between the infants born fullterm and preterm, and there was a significant difference concerning DAIS dimension score and time spent in active play between the age groups of 4 to 7 months and 8 to 11 months for both the samples. The correlation between DAIS total score and AIMS total score for the infants born at term showed a strong and positive correlation (rho .859, p<0.001). Increasing age and increasing development measured with AIMS explained 73.6% in the variation of DAIS, AIMS being the most predictive value. Conclusions: Concerning DAIS total score, there were no significant differences between the infants born at term and infants born preterm as group, but there was a significant difference in the DAIS dimension score of active play. For both the fullterm and the preterm infants, there was strong and positive correlation between variation in DAIS and increasing age, and for the fullterm group between variation in DAIS and development measured with AIMS. The AIMS score being the most predictive value of the variance in DAIS score. During a motor assessment of preterm infants the results may indicate that DAIS may give useful information as a supplement to AIMS. The pilot study rendered the feeding, quiet and active play dimensions as especially interesting daily activities to investigate in dialogue with parents for the purpose of parenting guiding. The situation of active play seemed to be an extra important daily activity to focus on in guiding parents.Master i rehabiliterin

Elektrifisering av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel : En konsesjonsrettslig analyse

Oppgaven er også publisert i tidsskriftet MarIus (nummer 428), se: http://www.jus.uio.no/nifs/forskning/publikasjoner/marius/2014/marius428.htm

Kunst og håndverk i grunnskolen: Holdninger som eksisterer i dag

I denne masteroppgaven rettes fokus mot kunnskap og holdninger om skolefaget Kunst og håndverk For å komme nærmere en forståelse av hvorfor situasjonen i Kunst og håndverk er slik den er, tar jeg utgangspunkt i en casestudie som er fra en grunnskole, hvor jeg har jeg kommet frem til følgende problemstilling: Hvilke årsaksmekanismer kan være beveggrunner for de meningsdannelsene som eksisterer om Kunst og håndverk i grunnskolen? Kritisk realisme som både teoretisk rammeverk og vitenskapelig ståsted utgjør rammen rundt oppgavens problemstilling, forskningsstrategi og forklaringsperspektiv. Problemstillingens første del belyses gjennom en intervjuundersøkelses av utvalgte skoleansatte fra en skole på Østlandet. Deres utsagn presenteres tematisk ut i fra hva de sier om faglig organisering, fagkompetanse, relevans og status, holdninger til faget og personlige erfaringer fra Kunst og håndverk. Fire temaer til drøfting konstrueres, sammensatt av noen av de tendensene jeg avdekker ut i fra samtale med de skoleansatte. Jeg søker heretter å forstå hvorfor det er slik og drøfter mulige årsaksforklaringer som kan være beveggrunner for de skoleansattes utsagn. Spørsmål som tas opp er: Hvilke utfordringer det kunst- og designdidaktiske feltet star ovenfor, hvordan utnytter skolene handlingsrommet knyttet til de administrative og ressursmessige rammene i forhold til Kunst og håndverk? Kan alle undervise i KH slik styringsdokumentene krever? Hensikten er å skape et diskusjonsgrunnlag som utgangspunkt for å styrke kunst og håndverksfaget i skolen.This thesis directs its focus towards knowledge and attitudes surrounding Art and Crafts taught in schools. To understand why the situation around Arts and Crafts is like it is, I will base my findings on a case study conducted at a primary school, where I have arrived at the following point of discussion: Which causes lie behind the formation of opinions about Art and Crafts taught in primary schools? Critical realism as both a theoretical framework and scientific standpoint provides the basis of the study's questions, research strategy and explanatory perspective. The first part of the study is illuminated by an interview-based investigation performed on a selection of staff working at a school in the Østlandet district. Their statements are presented thematically, based on what they have to say about organization of the teaching profession, subject competence, relevance, status, attitudes towards the subject and their personal experience in "Arts and Craft". Four topics have been selected for discussion, based on some of the trends I uncover in my conversations with the staff at the school. I am looking to understand why the situation is such and discuss possible explanations which give rise to the statements given by the staff. The questions handled are: What challenges is the field of Art en Design didactics fronted with? How do schools exploit the possibilities given by the administrative and resource frameworks related to arts and crafts? Is everyone able to work in arts and crafts, the way it is stipulated in the governing guidelines? The purpose is to create a basis for discussion and begin strengthening the subject "Art and Crafts" in schools.Master i estetiske fa

Clinical variables as indicative factors for endoscopy in adolescents with esophageal atresia

Introduction: Gastro-esophageal reflux disease (GERD) occurs frequently in patients operated for esophageal atresia (EA). Longstanding esophagitis may lead to dysphagia, strictures, columnar metaplasia, and dysplasia with an increased risk of adenocarcinoma. Are clinical factors and non-invasive assessments reliable indicators for follow-up with endoscopy? Material and method: A follow-up study with inclusion of EA adolescents in Norway born between 1996 and 2002 was conducted. Clinical assessment with pH monitoring, endoscopy with biopsies, along with interviews and questionnaires regarding gastroesophageal reflux disease (GERD) and dysphagia were performed. Results: We examined 68 EA adolescents. 62% reported GERD by interview, 22% by questionnaire. 85% reported dysphagia by interview, 71% by questionnaire. 24-hour pH monitoring detected pathological reflux index (RI) (&gt;7%) in 7/59 (12%). By endoscopy with biopsy 62 (92%) had histologic esophagitis, of whom 3 (4%) had severe esophagitis. Gastric metaplasia was diagnosed in twelve (18%) adolescents, intestinal metaplasia in only one (1.5%). None had dysplasia or carcinoma. Dysphagia and GERD were statistically correlated to esophagitis and metaplasia, but none of the questionnaires or interviews alone were good screening instruments with high combined sensitivity and specificity. A compound variable made by simply taking the mean of rescaled RI and dysphagia by interview showed to be the best predictor of metaplasia (85% sensitivity, 67% specificity). Conclusion: The questionnaires and interviews used in the present study were not good screening instruments alone. However, combining dysphagia score by interview and RI may be helpful in assessing which patients need endoscopy with biopsy at each individual follow-up examination.</p

Mutations in the pH-Sensing G-protein-Coupled Receptor GPR68 Cause Amelogenesis Imperfecta

Amelogenesis is the process of dental enamel formation, leading to the deposition of the hardest tissue in the human body. This process requires the intricate regulation of ion transport and controlled changes to the developing enamel matrix pH. The means by which the enamel organ regulates pH during amelogenesis is largely unknown. We identified rare homozygous variants in GPR68 in three families with Amelogenesis Imperfecta, a genetically and phenotypically heterogeneous group of inherited conditions associated with abnormal enamel formation. Each of these homozygous variants (a large in-frame deletion, a frameshift deletion and a missense) were predicted to result in loss of function. GPR68 encodes a proton sensing G-protein-coupled receptor with sensitivity in the pH range that occurs in the developing enamel matrix during amelogenesis. Immunohistochemistry of rat mandibles confirmed localisation of GPR68 in the enamel organ at all stages of amelogenesis. Our data identify a role for GPR68 as a proton sensor that is required for proper enamel formation

Stammingens mange ansikter - En eksplorerende kasusstudie om forskjeller og likheter mellom åpen og skjult stamming

Bakgrunn og formål: Det er cirka 40.000 personer som stammer i Norge. Det er bred enighet i forskningsfeltet om denne vanskens kompleksitet, ikke minst med den variasjonen som kommer til uttrykk. Nyere faglitteratur åpner for at det kan finnes undergrupper av personer som stammer, og det er derfor av interesse å se nærmere på hvilke former for variasjon det her kan være tale om (Yairi, 2007). Douglass og Quarrington (1952) redegjorde tidlig for sitt skille mellom åpen og skjult sekundærstamming, men det finnes likevel kun en håndfull forskning om fenomenet skjult stamming, særlig etter årtusenskiftet. Studien har tatt sikte på å belyse hvilke utfordringer og begrensninger det å skjule stammingen sin kan innebære, sammenlignet med personer som stammer åpent. Studiens formål har således vært å avdekke forskjeller og likheter i tale, kommunikasjon, følelser og holdninger mellom disse gruppene. Problemstilling: Da oppgavens problemstilling tar for seg ulike aspekter ved to undergrupper av stamming, formuleres den som følger: På hvilke måter fremtrer forskjeller og likheter mellom personer som har åpen og skjult stamming? Metode: Denne studien baserer seg hovedsakelig på kvalitativ metode, og majoriteten av data er innhentet ved hjelp av intervju. For å styrke den empiriske studiens datagrunnlag med informasjon om hva personer som stammer selv tenker om egen vanske, er det også gjennomført en kartleggingstest: Perceptions of Stuttering Inventory (PSI) (Woolf, 1967). Den er utformet for å gi valide data om egen forståelse av unngåelse, forventning og strev knyttet til stamming. Resultater: Data i studien er, som nevnt ovenfor, innhentet gjennom både kvalitativ og kvantitativ innsamlingsmetode med seks informanter fordelt på to undergrupper. Dette er gjort med ønske om fyldige og sammenlignbare beskrivelser av de ulike aspektene som har blitt vurdert. Selv om det foreligger enkelte likheter, fremgår det av studiens funn at personer med henholdsvis åpen og skjult stamming differensierer på flere plan. De viktigste funn kan kort presenteres med følgende hovedpunkter: Ingen av informantene med skjult stamming hadde noen i nær familie som stammet hørbart, mot samtlige av informantene med åpen stamming. Alle informantene med åpen stamming kunne forutse stammeøyeblikket før det inntraff. På den andre siden var det kun én av tre informanter med skjult stamming som følte at dette var realiteten. Personer med åpen og skjult stamming differensierte i preferanse av talesituasjon: De som stammer åpent foretrakk å holde foredrag eller tale foran flere mennesker. Informantene med skjult stamming favoriserte talesituasjoner av sosial art, da dette ga mer rom for å utøve unngåelsesatferd. Alle informantene ga uttrykk for frykt og engstelse i noen grad, men informantene med skjult stamming lot i større grad denne frykten hindre de fra å gjøre eller si hva de ønsket. Alle informantene med åpen stamming hadde som viktigste mål i kommunikasjon å ytre sin mening uavhengig om stamming inntraff. Dette sto i kontrast til hva samtlige informanter med skjult stamming vektla; deres mål om å unngå å stamme sto sterkere. Disse resultatene viser at det foreligger forskjeller mellom personer som har åpen og skjult stamming i denne studien. Således vil de være interessante for det logopediske fagfeltet i sin søken etter å skreddersy det individuelle behandlingstilbudet ytterligere

Kartlegging av spedbarns hverdagsaktiviteter og foreldrenes stellerutiner : et kvantitativt pilotprosjekt på fullbårne og premature barn

Bakgrunn: Premature barn har større risiko for forsinket motorisk utvikling enn barn født til termin, noe som kan skyldes foreldrenes overbeskyttelse gjennom hverdagsaktiviteter. For å forbedre foreldreveiledningen i oppfølgingsprogram for premature barn, trenger vi økt kunnskap om aktiviteter for barn og familien i hjemmet. Daily Activities of Infants Scale (DAIS) er et foreldreutfylt kartleggingsinstrument som er utarbeidet på kanadiske premature barn i alderen 4-11 måneder korrigert alder. DAIS kartlegger hvor mye foreldre utfordrer sine barn når det gjelder å ha kontroll på kroppen mot tyngdekraften og utforskende bevegelser i åtte hverdagsaktiviteter i barns hjemmemiljø. Hensikt: Denne studiens hensikt er å øke kunnskapsgrunnlaget for å kunne fortolke og anvende DAIS i veiledning av foreldre til premature barn. Studien skal bidra til at et normutvalg blir etablert ved å undersøke hvordan fullbårne barn med typisk utvikling skårer på DAIS, og om det er samsvar mellom DAIS- skåringer og alder og utvikling for fullbårne og premature barn. Hensikten er også å undersøke om det er samsvar mellom DAIS og fullbårne barns utvikling målt med AIMS. I tillegg ønsker vi å få bedre kunnskap om foreldrenes stellerutiner av fullbårne barn sammenliknet med foreldre til premature barn målt med DAIS. Metode: Det er gjort en deskriptiv observasjonsstudie med tverrsnittsdesign. Et utvalg friske fullbårne barn i alderen 4-11 måneder (n= 30) og et utvalg lavrisiko premature barn (GA< 32 uker) i alderen 4-11 måneder korrigert alder (n=15) og deres foreldre deltok i studien. Alle foreldrene registrerte sine barns hverdagsaktiviteter i DAIS i løpet av et døgn. For å kartlegge de fullbårne barnas motoriske utvikling, ble Alberta Infant Motor Scale (AIMS) brukt. Resultater: Når det gjelder DAIS- totalskår, var det ikke signifikant forskjell mellom de fullbårne barna og premature barna som gruppe. Forandringer i DAIS relatert til økende alder var signifikant for både de fullbårne (p<0.001) og premature barna (p< 0.001). Både de fullbårne og premature barna skåret høyt på DAIS- delskår for mate- rolig- og aktiv lek- situasjonene og brukte mest tid på disse hverdagsaktivitetene hvis vi ikke regner med søvn. Det var signifikant forskjell mellom de fullbårne og premature barna når det gjelder DAIS- delskår for aktiv lek, og det var signifikant forskjell mellom aldersgruppene 4-7 måneder og 8-11 måneder når det gjelder DAIS - delskår og tidsbruk i DAIS for aktiv lek for begge utvalgene. Det var høy og positiv korrelasjon mellom DAIS- totalskår og AIMS- totalskår (rho .859, p< 0.001) for de fullbårne barna. Økende alder og økende utvikling målt med AIMS forklarte 73.6% av variasjonen i DAIS, og AIMS hadde sterkest prediktiv verdi. Konklusjon: Det var ikke signifikant forskjell i DAIS- totalskår mellom fullbårne og premature barn som gruppe, men det var signifikant forskjell når det gjelder DAIS- delskår for aktiv lek. Det var sterk og positiv korrelasjon mellom variasjonen i DAIS og økende alder for fullbårne og premature barn og mellom variasjonen i DAIS og fullbårne barns utvikling målt med AIMS. Barnets utvikling hadde sterkest prediktiv verdi for variasjonen i DAIS. I en kartleggingsprosess av premature barns motoriske ferdigheter, kan resultatene antyde at det som et supplement til AIMS, kan være nyttig å ha en dialog med foreldrene rundt mate-, rolig og aktiv lek situasjonene i DAIS. I denne pilotstudien viste aktiv lek- situasjoner seg å være en ekstra betydningsfull hverdagsaktivitet å fokusere på i en kartleggingsprosess som en forberedelse til en foreldreveiledningssamtale