Decolonial Futures and the Law: Reflections on Mitigating Projects of Coloniality

This paper examines the codified logics of coloniality operating to exterminate, incorporate and make dependent the colonized. I bring Maldonado-Torres’ (2007) conceptions the ‘ontological colonial difference,’ an elaboration on Fanon’s (1968) ‘coloniality of being,’ and Mignolo’s (2010) ideas on the ‘modern/ colonial design’ into a reading of the law in order to demonstrate the persistence of colonial logics in the interrelated areas of knowledge production, international policy, and political dissent. I understand coloniality as dialectical in order to situate decoloniality as a relational and universalized process, rather than one that is particular, hyper-localized, and chronologically illogical, as is often conceived. I begin by outlining the meaning and material consequences of coloniality as a system rooted the exploitation of disposable bodies and lands for the progress, development, and well-being of the European marked as ultimate beacon of humanity and civilization. Next, three laws and policies are examined at length: STEM education, intellectual property rights in international trade agreements, and the Hawaiian Homes Commission Act (1921). Though seemingly disparate, I argue each are related in their ambitions as modern/ colonial projects and connection to colonial concepts of land/ property, removal/ extermination, incorporation/ expansion, and dependency. Lastly, I end on a consideration of the possibilities and limits for decolonial futures and the law using Fanon’s (1968) discussions on reparation to examine the CARICOM lawsuit against their former colonizers, as well as his ideas on self-becoming and Mignolo’s (2010) ideas on delinking. I find that as a dialectal process, decoloniality will always mitigate the violence of coloniality as the two are antithetical projects

Under-Reporting of Self-Reported Medical Conditions in Aviation: A Cross-Sectional Survey

BACKGROUND: The applicants’ self-declaration of medical history is crucial for safety. Some evidence indicates that under-reporting of medical conditions exists. However, the magnitude in a population of aviation personnel has not been reported earlier. METHODS: A total of 9941 applicants for medical certificate/attestation for aviation-related safety functions during the last 5 yr up to December 2019 were registered at the Civil Aviation Authority Norway. E-mail addresses were known for 9027 of these applicants, who were invited to participate in a web-based survey. RESULTS: Among the 1616 respondents, 726 (45%) were commercial pilots, 457 (28%) private pilots, 272 (17%) air traffic controllers, and the remaining were cabin crew or crew in aerodrome/helicopter flight information service (AFIS or HFIS, respectively). A total of 108 were initial applicants. The age group 50+ constituted the largest proportion of respondents (53%). Aeromedical certification in general was believed to improve flight safety “to a high” or “very high extent” by 64% of the respondents. A total of 188 individuals (12%) admitted having under-reported information related to one or more categories, including mental (3%) or physical health (4%), medications (2%), and drug use, including alcohol use (5%). Among these, 21 participants believed their own under-reporting “to some” or “to a high extent” affected flight safety. In total 50% of noninitial applicants reported that they knew colleagues who had under-reported information. Analyses revealed that being a commercial pilot showed a higher risk for under-reporting compared with other classes and the perception of aeromedical examiners in a supportive or authoritative role reduced the risk. CONCLUSIONS: Under-reporting of medical conditions could be significant in aviation. Further studies should be conducted to investigate the true extent of under-reporting and its impact on flight safety and what mitigating measures might be recommended

Å være lærer i sosial og medisinsk institusjonsskole – hvilke roller, rammer og utfordringer medfører det?

Opplæringsloven formidler at elever som ikke kan delta i den ordinære opplæringen i skolen har rett på grunnskoleopplæring og videregående opplæring i helsesituasjoner for å opprettholde og utvikle kunnskapsnivået i skolefag (Opplæringsloven, 1998, §§ 13-2 & 13-3a). Denne studien tematiserer hva det innebærer å arbeide som lærer i en sosial og medisinsk institusjonsskole (SMI-skole) sett fra et lærerperspektiv. Gjennom en kvalitativ studie undersøkes følgende problemstilling: Hvilke roller, rammer og utfordringer medfører det å være lærer på en sosial og medisinsk institusjonsskole? Problemstillingen belyses fra et fenomenologisk ståsted, med vekt på at kunnskap genereres i interaksjon mellom meg som forsker og mine fire informanter. Profesjonsteori og teori om mestring danner grunnlaget for de teoretiske perspektivene studiens empiri blir sett i lys av. Oppgaven baserer seg på fire semistrukturerte forskningsintervjuer av ansatte ved fire ulike SMI-skoler i landet. For å finne frem til det sentrale innholdet i datamaterialet ble det utført en fenomenologisk inspirert analyse i henhold til Creswell og Poth (2018). I resultatene kom særpreg i opplæringssituasjonen og samarbeid frem som to sentrale tema. Lærerne hadde ulike innspill rundt hva som er med på å særprege opplæringssituasjonen på sin SMI-skole. Det var enighet i at det på mange måter kreves mer av en SMI-lærer enn en lærer i ordinær skole når det kommer til omsorg og tilpassing til elevmangfoldet. Det ble diskutert hvilke egenskaper en SMI-lærer bør ha, både faglig og sosialt. Ressurstilgangen og god voksendekning ble trukket frem som en styrke, samtidig som det ble trukket frem noen energikrevende elementer, som for eksempel skolevegring. Det kom også frem at det var variasjoner omkring samarbeidsrutiner med hjem, kollegaer, hjemmeskole og andre profesjoner. Hovedkonklusjonen er at rollen som SMI-lærer er sammensatt og krevende fordi elevenes vansker varierer og man må som lærer kunne tilpasse seg til den enkeltes behov. Samtidig kommer det frem i materialet at lærerrollen på SMI-skoler er intens og givende, og at man kommer enda nærmere inn på enkeltindividet enn man ville gjort i en ordinær opplæringssituasjon

Søkeres erfaring med den flymedisinske sertifiseringsprosessen – med fokus på underrapportering. En nettbasert spørreundersøkelse

Bakgrunn: Flymedisinsk sertifisering er en sikkerhetsbarriere som handler om å selektere ut personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for ulike luftfartsrelaterte aktiviteter eller funksjoner. Det er lagt opp til en høy sikkerhetsstandard, men en svakhet er at prosessen baserer seg på egenrapporterte helseopplysninger. Klinisk erfaring, anekdoter og obduksjonsstudier indikerer at underrapportering av medisinske tilstander er tilstede. Formålet med studien var i hovedsak å avdekke i hvilken grad deltakere underrapporter helseopplysninger i forbindelse med den flymedisinske sertifiseringsprosessen. Metode: De siste 5 årene frem til desember 2019 var det hos Luftfartstilsynet registrert totalt 9941 søkere til flymedisinsk legeattest eller attest for sikkerhetsfunksjoner relatert til flyvning (kommersielle piloter, privatflygere, flygeledere, AFIS/HFIS og kabinpersonale). En nettbasert anonym spørreundersøkelse ble sendt til 9027 personer hvor e-postadresse var kjent. Kommersielle piloter, privatflygere, flygeledere, AFIS/HFIS og kabinpersonale deltok i undersøkelsen. Spørsmålene var basert på temaer omkring underrapportering, og mulige årsaker til at dette foregår, erfaringer med sertifiseringsprosessen, og spørsmål knyttet til relasjonen mellom søker og flylege. Resultater: Totalt 1616 svar ble mottatt som gir en responsrate på 17,9 %. I alt 63,8 % oppgir at de mener medisinsk sertifisering bidrar til økt flysikkerhet i stor eller i svært stor grad. Det var 11,7 % som oppga at de hadde underrapportert informasjon innenfor enten fysisk eller psykisk helse, medikamentbruk eller rusmiddelbruk. Sannsynligheten for å underrapportere var 0,25 ganger lavere for privatflygere enn for gruppen med flymedisinsk legeattest. Både tilfredshet med relasjonen til flylegen og en god opplevelse av flylegen som en kontrollfunksjon reduserte sannsynligheten for å underrapportering med 0,6 ganger. Konklusjon: Denne undersøkelsen indikerer at graden av underrapportering blant søkere til flymedisinsk legeattest ikke er ubetydelig. Det er behov for studier som videre kan belyse konsekvensene for flysikkerheten og mer nøyaktig avdekke årsaker til underrapportering, og som kan utforske hvilke tiltak som kan bidra til økt tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, samt mellom flylege og søker

Taktisk Merkevareledelse i oppstartsfasen av agenturer i Norsk motebransje

Målet med dette studiet var å øke forståelsen for hvordan ny oppstartede agenturer benytter seg av merkevareledelse, og hvordan de burde benytte seg av merkevareledelse for å øke kjennskap mot innkjøpere. På bakgrunn av dette valgte vi ut norske agenturer i motebransjen fordi vi ønsket bedre innsikt i B2B markedet. Etter gjennomgang av dette emnet viser det seg at det er et gap i litteraturen på akkurat dette fagområdet. Vi plukket ut teori innenfor merkevareledelseslitteraturen vi mente var relevant å belyse med tanke på at bedriftene opererer på bedriftsmarkedet, og utførte så kvalitative intervjuer på fire agenturer i Oslo innenfor den valgte bransjen. Ut fra dette ønsket vi kunnskap om hvilke elementer innenfor teoriene disse bedriftene ser på som de mest sentrale, og hvordan dette blir brukt for å øke kjennskap til merket blant innkjøpere. For å indikere om disse tiltakene gir dem økt kjennskap mot innkjøpere sjekket vi dette opp mot et lite utvalg innkjøpere. Resultatene av de kvalitative intervjuene viser at agenturene har mindre fokus på tradisjonell merkevareledelse, og at de benytter seg av forskjellige taktikker fra agentur ti agentur i oppstartsfasen med fokus på relasjonsmarkedsføring, kommunikasjon og merkekjennskap for å øke kjennskapen til sitt merke, og at det eksisterer ett lite gap mellom hvor viktig agenturene mener relasjoner og relasjonsbygging er sammenlignet med innkjøperne. Og at det er mindre fokus på merkeposisjonering, merkeelementer og evaluering av merket selv om innkjøperne mener at disse tiltakene kan være med på å bidra til at de får kjennskap til ett nytt agentur. Avslutningsvis i oppgaven kommer vi med konkrete råd på vegne av våre funn og teorien vi belyser i oppgaven til hvordan agenturene burde spisse sine taktiske tiltak innenfor relasjonsmarkedsføring, kommunikasjon og merkekjennskap og hvordan de burde implementere merkeposisjonering, merkeelementer og evaluering av merket for å tette gapet som våre funn indikerer mellom hva agenturene gjør og hva innkjøperne mener er viktig

Variability of Jovian ion winds: an upper limit for enhanced Joule heating

It has been proposed that short-timescale fluctuations about the mean electric field can significantly increase the upper atmospheric energy inputs at Jupiter, which may help to explain the high observed thermospheric temperatures. We present data from the first attempt to detect such variations in the Jovian ionosphere. Line-of-sight ionospheric velocity profiles in the Southern Jovian auroral/polar region are shown, derived from the Doppler shifting of H<sub>3</sub><sup>+</sup> infrared emission spectra. These data were recently obtained from the high-resolution CSHELL spectrometer at the NASA Infrared Telescope Facility. We find that there is no variability within this data set on timescales of the order of one minute and spatial scales of 640 km, putting upper limits on the timescales of fluctuations that would be needed to enhance Joule heating