Bakgrunn: Flymedisinsk sertifisering er en sikkerhetsbarriere som handler om å selektere ut personer som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for ulike luftfartsrelaterte aktiviteter eller funksjoner. Det er lagt opp til en høy sikkerhetsstandard, men en svakhet er at prosessen baserer seg på egenrapporterte helseopplysninger. Klinisk erfaring, anekdoter og obduksjonsstudier indikerer at underrapportering av medisinske tilstander er tilstede. Formålet med studien var i hovedsak å avdekke i hvilken grad deltakere underrapporter helseopplysninger i forbindelse med den flymedisinske sertifiseringsprosessen.
Metode: De siste 5 årene frem til desember 2019 var det hos Luftfartstilsynet registrert totalt 9941 søkere til flymedisinsk legeattest eller attest for sikkerhetsfunksjoner relatert til flyvning (kommersielle piloter, privatflygere, flygeledere, AFIS/HFIS og kabinpersonale). En nettbasert anonym spørreundersøkelse ble sendt til 9027 personer hvor e-postadresse var kjent. Kommersielle piloter, privatflygere, flygeledere, AFIS/HFIS og kabinpersonale deltok i undersøkelsen. Spørsmålene var basert på temaer omkring underrapportering, og mulige årsaker til at dette foregår, erfaringer med sertifiseringsprosessen, og spørsmål knyttet til relasjonen mellom søker og flylege.
Resultater: Totalt 1616 svar ble mottatt som gir en responsrate på 17,9 %. I alt 63,8 % oppgir at de mener medisinsk sertifisering bidrar til økt flysikkerhet i stor eller i svært stor grad. Det var 11,7 % som oppga at de hadde underrapportert informasjon innenfor enten fysisk eller psykisk helse, medikamentbruk eller rusmiddelbruk. Sannsynligheten for å underrapportere var 0,25 ganger lavere for privatflygere enn for gruppen med flymedisinsk legeattest. Både tilfredshet med relasjonen til flylegen og en god opplevelse av flylegen som en kontrollfunksjon reduserte sannsynligheten for å underrapportering med 0,6 ganger.
Konklusjon: Denne undersøkelsen indikerer at graden av underrapportering blant søkere til flymedisinsk legeattest ikke er ubetydelig. Det er behov for studier som videre kan belyse konsekvensene for flysikkerheten og mer nøyaktig avdekke årsaker til underrapportering, og som kan utforske hvilke tiltak som kan bidra til økt tillit mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, samt mellom flylege og søker
