Multiculturalism in an everyday perspective: Immigration and settlement services in Vancouver, Canada

This thesis examines social relationships and everyday encounters between immigrants and focus particularly on representatives of organizations working to help immigrants integrate and settle in a multicultural society. Canada’s support of multicultural policies and “visible minorities” is grounded in their constitution, and Canada is known as a country with liberal immigration policies. This thesis explores what multiculturalism means for people who use the word as part of their every day vocabulary, and if living in a multicultural society influence immigrants’ sociality in relation to three important topics; transnational ties, citizenship and community participation and their experiences of discrimination and racism. My interlocutors are mainly immigrants who work in what they refer to as the “settlement industry”, meaning that they work in non-profit organizations that offer settlement services to immigrants to help them settle in and adapt to Canadian society. For my interlocutors, multiculturalism was a concept used to describe their environment, but it was also used to describe a corner-stone of their society and a way of living. In this thesis I explore perceptions of multiculturalism that are based on misunderstandings and romanticized utopian ideas of what multiculturalism is and what it was intended to do. I try to deconstruct these romanticized perceptions by exploring the multicultural society as seen from my interlocutors’ point of view, the average working immigrant, rather than the state, and I discuss multiculturalism as the mundane household-concept it was to them.MasteroppgaveSANT350MASV-SAN

From the desk to the cyborg’s faceless interaction in The Norwegian Labour and Welfare Administration

We explore the shift from desk to digital services in the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). This organizational shift is part of the “Channel Strategy”, which aims to route service users through multiple choices of media channel in NAV. The research question is: How do NAV service users with mental health challenges and co-occurring disorders experience the digitalization of NAV’s services? Our methodological framework is a bottom-up perspective. Our empirical sample consists of qualitative interviews with 25 service users with co-occurring disorders and challenges with mental health problems who have extensive knowledge of and experience using NAV’s services. The findings indicate a shift towards what we have termed “faceless interaction”, which refers to interactions related to users, frontline workers and the welfare system, as well as to how users respond to mediation in a digital context. In this integrated circuit, humans are responding to the terms set by technology; human interaction related to user involvement and responsibility is less prominent. The conclusion indicates that a shift towards digital social services in NAV requires new forms of skill and communication among both frontline workers in NAV and users with mental health challenges and co-occurring disorders. Keywords: Digitalization, co-occurring disorders, service user involvement, social interactions, cyborg bureaucracypublishedVersio

The epidemiology of shoulder dislocations in Oslo

There are few previous studies on the incidence of shoulder dislocation in the general population. The aim of the study was to report the incidence of acute shoulder dislocations in the capital of Norway (Oslo) in 2009. Patients of all ages living in Oslo, sustaining a dislocation of the glenohumeral joint, were identified using electronic diagnosis registers, patient protocols, radiological registers of the hospitals, and the Norwegian Patient Register (NPR). The overall incidence rate was 56.3 [95% confidence interval (CI) 50.2–62.4] per 100 000 person-years, with rates of 82.2 (95% CI 71.7–92.8) and 30.9 (95% CI 24.5–37.3) in men and women, respectively. The incidence of primary dislocations was 26.2 (95% CI 22.1–30.4). The overall incidence of shoulder dislocations in Oslo was higher than previously reported incidences. The incidence of primary dislocations was also higher than that in previously reported studies for the general population but it was close to the incidence reported in Malmø, Sweden

Oppfølging av foreldre med barn plassert i fosterhjem – På hvilken måte kan oppfølgingen komme barnet til gode? : En kvalitativ studie av barnevernsarbeideres refleksjoner over egen praksis

Dette er en studie som fokuserer på barneverntjenestens oppfølging av foreldre med barn plassert i fosterhjem. Studiens hovedproblemstilling er på hvilken måte oppfølging av foreldre kan komme det plasserte barnet til gode. I studien har jeg vært opptatt av barnas plass i det oppfølgingsarbeidet som barnevernsarbeidere gjør overfor barnas foreldre. Empirien som ligger til grunn, er fokusgruppeintervju av til sammen ti barnevernsarbeidere i to fokusgrupper. En finner sparsomt med forskning knyttet til på hvilken måte barnevernets oppfølging kan komme barnet til gode. Studien er dermed ment som ett bidrag til å øke innsikten i det arbeidet barnevernsarbeiderne gjør, når de følger opp foreldre med barn i fosterhjem. Studien er hermeneutisk orientert. Jeg tar sikte på å utforske meningsinnholdet i de refleksjoner barnevernsarbeiderne gjør omkring oppfølging av foreldre. Jeg gjør en tolkning og diskusjon av det barnevernsarbeiderne deler bla. ved å utgangspunkt et teoretisk perspektiv om et sammenhengende barneliv for barnet i fosterhjem. I denne studien dreier det seg blant annet om hvordan barnevernet i sitt oppfølgingsarbeid gjør en innsats for å binde sammen de ulike delene av barnas liv. Barnevernet kan altså, i sin oppfølging av foreldre bidra til å skape en sammenheng for barnet, mellom det livet barnet har med foreldre, det livet som barnet har i fosterhjemmet, og videre i livet til barnet sett i et lengre perspektiv. Flere funn i denne studien viser at barnevernsarbeidernes oppfølging av foreldre fremstår som komplekst og mangesidig. Barnevernsarbeiderne har til hensikt å gi foreldre støtte og veiledning, når barna plasseres i fosterhjem. De strekker seg langt for å få til et samarbeid med foreldrene. Et særlig fremtredende funn, er at barnevernsarbeiderne i sitt oppfølgingsarbeid har som fokus å ivareta forbindelsen mellom barnet og foreldrene. Dette gjør de blant annet ut i fra en tanke om at kontakt med foreldre og kjennskap til foreldrenes liv på ulike måter kan ha betydning for barnet både under selve plasseringen, videre i den tiden barnet bor i fosterhjem og senere for barnets historie om sitt liv

Kjøres det fortere sent om kvelden enn på dagtid?

I dette prosjektet ble det undersøkt om det blir kjørt fortere sent om kvelden enn på dagtid. Ettersom to vanlige fartsgrenser i Haugesundsområdet er 50 km/t og 70 km/t, er det veger med disse fartsgrensene som skal undersøkes. En vegstrekning med hver av disse fartsgrensene ble funnet, og det ble gjort en målinger klokken 07:50, 14:00 og 22:30 på begge vegstrekningene. Målingene varte i en time og ble gjort ved hjelp av å vite lengden på strekningen og hvor lang tid kjøretøyet brukte på denne strekningen. Gjennomsnittsfarten var klart høyere sent om kvelden enn på dagtid, men siden feilfeltene er store, er det like sannsynlig at et kjøretøy holder fartsgrensen sent om kvelden som på dagtid. Derfor samles dataene i fartsklasser og ut fra det kan det konkluderes med at flere kjøretøy kjører fortere sent om kvelden enn på dagtid. I 50- og 70-sonen økte antall fartsovertredelser fra dagtid til sent om kvelden fra henholdsvis 43,5 % til 69 % og fra 7 % til 33 %.

The problem-solution approach som presisering av vurderingstemaet “skiller seg vesentlig fra dette» i patentloven § 2 første ledd: Analyse og evaluering i rettskildemessig lys

MasteroppgaveJUS399MAJUR-2MAJU

Incidence and viral aetiologies of acute respiratory illnesses (ARIs) in the United States: a population-based study.

We conducted prospective, community-wide surveillance for acute respiratory illnesses (ARIs) in Rochester, NY and Marshfield, WI during a 3-month period in winter 2011. We estimated the incidence of ARIs in each community, tested for viruses, and determined the proportion of ARIs associated with healthcare visits. We used a rolling cross-sectional design to sample participants, conducted telephone interviews to assess ARI symptoms (defined as a current illness with feverishness or cough within the past 7 days), collected nasal/throat swabs to identify viruses, and extracted healthcare utilization from outpatient/inpatient records. Of 6492 individuals, 321 reported an ARI within 7 days (4·9% total, 5·7% in Rochester, 4·4% in Marshfield); swabs were collected from 208 subjects. The cumulative ARI incidence for the entire 3-month period was 52% in Rochester [95% confidence interval (CI) 42-63] and 35% in Marshfield (95% CI 28-42). A specific virus was identified in 39% of specimens: human coronavirus (13% of samples), rhinovirus (12%), RSV (7%), influenza virus (4%), human metapneumovirus (4%), and adenovirus (1%). Only 39/200 (20%) had a healthcare visit (2/9 individuals with influenza). ARI incidence was ~5% per week during winter

Loss of sheep and lambs on rangeland pasture - effect of grazing quality and predator occurrence in selected Norwegian forest and mountain municipalities

Dei siste ti åra har i gjennomsnitt omlag 91 000 sau og lam blive borte kvar sommar på utmarksbeite. Dette fører til produksjonstap for bonden og det er eit dyrevelferdsproblem. Årsakssamanhengane er ofte uklare og komplekse. Til dømes kan tapet skyldast ulykker, sjukdom eller rovdyr. I oppgåva er det bruka beiteområde i 16 utvalde kommunar til å undersøke om det er forskjell på totaltapet på utmarksbeite mellom skogs- og fjellkommunar, og om høg beitekvalitet og liten rovdyrførekomst gjer mindre tap av sau og lam i desse studieområda. Vidare, om samspelet mellom desse faktorane påverkar tapet. Det er valt ut totalt 16 kommunar, åtte skogskommunar og åtte fjellkommunar. Innan kvar terrengtype (skog og fjell) er fire klassifisert som fattige og fire som rike beitekommunar. Halvparten av kommunane innan kvar terrengtype og beitekvalitet er klassifisert som rovdyrprega. Kommunane vart valde ut gjennom informasjon henta frå NIBIO sin database: Kilden, haustslaktevekter på lam, berggrunnsinformasjon og Klima og Miljødirektoratet sin database: Rovbase. Diskusjon og råd med Yngve Rekdal frå NIBIO har vore avgjerande for utvalet. Tapsprosenten for dei enkelte kommunane er berekna ut frå slept og sanka sau og lam i tidsperioden 1992-2019, med tapsdata frå Organisert beitebruk (OBB). Modellen som er bruka i analysane er ein generell lineær modell (GLM) med fire hovudeffektar og tre samspel. År, beitekvalitet, rovdyrførekomst og dei tre samspela har alle ein signifikant effekt på tapsprosenten. Terrengtype påverka derimot ikkje tapsprosenten. Det er mindre tap i rike beitekommunar enn fattige beitekommunar og større tap i rovdyrprega kommunar. Tapet i skog og fjell var likt. På beite med stor rovdyrførekomst vil tapet vere mindre dersom beitet er rikt. I gode beitesomrar og på rikt beite er tilveksten og kondisjonen på dyra betre som gjev mindre tap. Vidare, har rovdyrførekomsten stor påverknad på tapet der fattige rovdyrprega beite har det største tapet. Ikkje uventa synte samspeleffektane at tapet var størst i fjellkommunar med mykje rovdyr og i fattige fjellkommunar. Oppgåva er basert på eit relativt lite utval av kommunar som kan påverke resultata. I kor stor grad resultata frå studieområda gjeld for norske beite generelt må vurderast. Vi treng meir kunnskap og forsking omkring tap på utmarksbeite og korleis naturtilhøve, vêrtilhøve og rovdyrtettleik og samspelet mellom desse påverkar tapet.During the last ten years, an average of about 91 000 sheep and lambs have disappeared every summer on rangeland pasture. This means a production loss for the farmer and it is also an animal welfare problem. The causal relationships are often unclear and complex. The loss can, for example, be due to accidents, illness or predators. In this thesis, the loss of sheep and lamb on rangeland pasture in selected Norwegian forest and mountain municipalities is investigated, e.g. are there smaller losses in municipalities with high grazing quality and low predator abundance. Furthermore, I will investigate if the interaction between these factors affects the loss. A total of 16 municipalities, eight forest municipalities and eight mountain municipalities have been selected. Within each terrain type (forest and mountain, 8 of each), four are classified as poor grazing municipalities and four as rich grazing municipalities. Furthermore, half of the municipalities within each terrain type and grazing quality are classified as predator affected municipalities. The municipalities were selected using information obtained from Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) database: Kilden, autumn slaughter weights for lambs, bedrock data and Norwegian Environment Agency (NEA) database Rovbase. Discussions and advice from Yngve Rekdal from NIBIO have been crucial for the selection. The yearly percentage of sheep lost for each municipality is calculated by data from Organisert Beitebruk (OBB) from 1992 to 2019. The model used in the analyses is a general linear model (GLM). Year, grazing quality, predator occurrence and the three interactions all have a significant effect on the loss percentage, terrain type did not. There are less losses in rich than in poor grazing municipalities, and higher loss in high predator occurrence pastures. The loss in forests and mountains were similar. The interaction effects showed higher loss in mountain municipalities with high predator occurrence and in poor mountain pastures. Poor quality grazing municipalities with high predator occurrence have the highest losses. In good grazing summers and on rich pastures, the growth and condition of the animals is better, leading to less loss. Furthermore, the occurrence of predators has a major impact on the loss, especially in poor grazing municipalities. The study is based on a relatively small number of selected municipalities, and to what extent the results hold for Norwegian pastures in general must be assessed. We need more knowledge and research about losses of sheep on outfield pastures, and how natural habitats, weather conditions and predator density affect this loss.M-H

Forurensningstransport fra Slettebakken deponi i Bergen, fysisk kartlegging og modellering

Sammendrag Gamle avfallsdeponi har blitt et stadig mer aktuelt tema på grunn av økt søkelys på klimaendringer og forurensing av det ytre miljø. Mange deponier var ofte anlagt uten tilstrekkelig topp- og bunntetting, noe som øker sannsynligheten for at jord, grunnvann og nærliggende resipienter blir forurenset. Slettebakken deponi i Bergen er et eksempel på et slikt deponi, og var i drift mellom 1940 og 1961. Det antas at sigevannet fra deponiet transporterer miljøgifter til Tveitevannet, lokalisert nordvest for deponiet. For å stoppe forurensingen er det vedtatt at deponiet skal saneres, som vil gjøre området tilgjengelig og mer bærekraftig for fremtiden. Det er derfor avgjørende å kartlegge utbredelsen av deponiet og identifisere mulige forurensningskilder. For å gjennomføre kartleggingen av deponiet har en kombinasjon av ulike metoder blitt benyttet. Den geofysiske metoden Elektrisk Resistivitets Tomografi (ERT) viste at det var god kontrast mellom det som var antatte avfallsmasser og underliggende berggrunn på noen av profilene. Det ble også utført jordprøvetaking og infiltrasjonstester for å kartlegge deponiets fysiske egenskaper. Jordprøvene viste at avfallsmassene var heterogene med porøsitetsverdier mellom 35 og 82%, og variasjon i vannretensjonskapasitet. Infiltrasjonstestene viste at den hydrauliske konduktiviteten hadde stor romlig variasjon mellom 0,005m/s og 0,035m/s. For å studere bevegelsen av forurensinger i grunnvannet ble en numerisk modell for tre ulike scenarioer testet. Scenarioene viste at forurensingen bevegde seg raskt gjennom deponimassene og ble fort tynnet ut. Ved å kombinere disse metodene kan man få en helhetlig oversikt over utbredelsen og hvordan forurensinger og konsentrasjonen endrer seg over tid.Abstract Old landfills have become an increasingly relevant topic due to the negative effects on climate, and pollution of the environment. Many landfills were often constructed without adequate top and bottom sealing, which increases the likelihood of soil, groundwater, and nearby surface waters becoming contaminated. Slettebakken landfill in Bergen is an example of such a landfill that was operational between 1940 and 1961. It is assumed that leachate from the landfill transports pollutants to Tveitevannet, located northwest of the landfill. To mitigate pollution, it has been decided to remediate the landfill, making the area accessible and more sustainable for the future. Therefore, it is crucial to map the extent of the landfill and identify potential sources of contamination. A combination of various methods has been employed to conduct the landfill mapping. The geophysical method of Electrical Resistivity Tomography (ERT) revealed a clear contrast between the assumed waste masses and the underlying bedrock for some of the profiles. Soil sampling and infiltration tests were also performed to assess the physical properties of the landfill. The soil samples showed that the landfill masses were heterogenous with a porosity varying between 35 and 82%, and variation in water holding capacity. Infiltration tests showed significant spatial variability in hydraulic conductivity with values between 0,005m/s and 0,035m/s. To study the movement of pollutants in the groundwater a numerical model with three different scenarios was tested. The scenarios showed that the pollutions moved fast through the landfill masses and were quickly diluted. By combining these methods, a comprehensive overview of the extent and dynamics of pollution over time could be obtained

Symptomer og tegn på nevropatisk smerte blant pasienter med kroniske ryggplager : en narrativ litteraturgjennomgang og en prevalensstudie

Studie design: Prevalensstudie, der prevalens er definert som antall tilfeller av en gitt tilstand i en definert populasjon over en viss periode. Formål: Undersøke forekomsten av symptomer og tegn på nevropatisk smerte hos pasienter med kroniske ryggplager, og drøfte hvilken betydning dette har for diagnostisering og behandling av denne gruppen pasienter. Teoretisk forankring: Mange faktorer kan påvirke omfang og forløp av ryggplager. Fram til nå er det gjort mange forsøk på å subgruppere ryggplager for å gjøre gruppene mer homogene og derigjennom oppnå mer målrettet behandling, uten at ett klassifiseringssystem har vist seg generaliserbart. Å identifisere subgrupper av ryggpasienter på bakgrunn av smertemekanisme, det vil si å skille ut symptomer og tegn på nevropatisk smerte, er ikke blitt foretatt av fysioterapeuter og andre klinikere innen rehabilitering med forskningsmessig dokumentasjon. Dette avhenger av at evidencebasert kunnskap hentet fra smerteforskningen blir en del av klinikers vurderingsgrunnlag. Metode: 333 pasienter med kroniske rygg-/nakkeplager (> 1 år) som ble henvist til et tre ukers rehabiliteringsprogram, fylte ut S-LANSS kartleggingsskjema for nveropatisk smerte. Alle pasienter som scoret ≥ 12 poeng (cut-off) ble kalt inn til klinisk undersøkelse for å identifisere symptomer og tegn på nevropatisk smerte og derigjennom bekrefte eller avkrefte en positiv S-LANSS score. Undersøkelsen ble gjort etter retningslinjene gitt av EFNS (European Federation of Neurological Societies). Resultater: I følge S-LANSS smerteskjema hadde 168 (50.5 %) ryggpasienter en score over cut-off, hvilket innebærer sannsynlig nevropatisk smerte. Falske positive S-LANSS score ble påvist hos 28 pasienter (16.7 %), hvilket ga en justert prevalensrate på 40.4% og positive S-LANSS score en predektiv verdi på 83 %. Sammenligning av to grupper ryggpasienter med eller uten utstrålende smerter, påviste ≥ 12 poeng for henholdsvis 66.2 % og 40.4 % . Konklusjon: En nevropatisk smertekomponent er vanlig blant kroniske ryggpasienter uavhengig av cervikal eller lumbal lokalisering (42%). Ryggrelaterte smerter til ekstremitetene eller hodet gir en høyere prevalens sammenlignet med aksial ryggsmerte. Begge grupper viste nevropatiske symptomer og tegn i et slikt omfang som kan ha en innflytelse på hvordan behandling / rehabiliteringsstrategi gjennomføres