Targeted Branching for the Maximum Independent Set Problem Using Graph Neural Networks

Identifying a maximum independent set is a fundamental NP-hard problem. This problem has several real-world applications and requires finding the largest possible set of vertices not adjacent to each other in an undirected graph. Over the past few years, branch-and-bound and branch-and-reduce algorithms have emerged as some of the most effective methods for solving the problem exactly. Specifically, the branch-and-reduce approach, which combines branch-and-bound principles with reduction rules, has proven particularly successful in tackling previously unmanageable real-world instances. This progress was largely made possible by the development of more effective reduction rules. Nevertheless, other key components that can impact the efficiency of these algorithms have not received the same level of interest. Among these is the branching strategy, which determines which vertex to branch on next. Until recently, the most widely used strategy was to choose the vertex of the highest degree. In this work, we present a graph neural network approach for selecting the next branching vertex. The intricate nature of current branch-and-bound solvers makes supervised and reinforcement learning difficult. Therefore, we use a population-based genetic algorithm to evolve the model’s parameters instead. Our proposed approach results in a speedup on 73% of the benchmark instances with a median speedup of 24%

Peer Selection in Peer-to-Peer Streaming Systems

One important task of any peer-to-peer streaming system (p2p-ss) is how to choose which peers should connect to which peers. How well a p2p-ss perform this task greatly influences its performance. This thesis explores how different peer selection algorithms affect the performance of such systems. A framework for doing the comparisons of peer selection algorithms is built on top of the network simulator ns2, making it possible to later extend the simulations with new peer selection algorithms, congestion control algorithms, wireless networks, cross traffic and other. However, ns2 is a low-level simulator, hence limiting the number of peers in the simulations, because CPU-resources are limited. The simulations are limited to single-layered streams. We find that a centralized selection method, which utilizes knowledge of bandwidth capacities and routing in the network, greatly outperforms both simple random selection of peers, and selection of close peers. Even though centralized selection does not scale well, and is therefore only applicable for a limited number of peers, this shows there is much room for improvement over basic strategies

Læreboka si rolle i evolusjonsundervisninga

Evolusjonsteorien er den store samlande ideen i biologivitskapen, og det er derfor viktig at befolkninga generelt har kunnskap om han. Skulen er den staden der det er størst potensiale for at opplysning om denne sentrale teorien kan skje, men det er også kjent at lærarar ofte har misoppfatningar om han. Derfor støttar lærarar seg ofte til lærebøker i undervisninga. Samstundes viser forsking at lærebøker inneheld unøyaktigheiter angåande konsept og omgrep relatert til evolusjonsteorien. Med bakgrunn i dette ønskte eg å undersøke læreboka si rolle i evolusjonsundervisninga, samt lærarar si evne til å vurdere ho kritisk. Eg har derfor gjennomført og analysert djupneintervju av seks biologilærarar ved fire ulike vidaregåande skular i Bergen. Funna tyder på at lærarane i stor grad held seg til læreboka når dei planlegg og gjennomfører evolusjonsundervisning, og at dei ser på læreboka som eit godt hjelpemiddel i ein travel kvardag. Lærarane opplever at læreboka skapar orden og struktur, slik at elevane veit kvar dei finn fagstoffet når dei skal arbeide med oppgåver, lese til prøver, og førebu seg til eksamen. På bakgrunn av desse funna blir det konkludert med at læreboka spelar ei sentral rolle i evolusjonsundervisninga, og at ho på mange måtar opptrer som den eigentlege læreplanen i klasserommet. Generelt likar lærarane læreboka godt, men dei har også kritiske kommentarar til ho. Spesielt er dei kritiske til at læreboka kan vere utdatert, og at ho ofte manglar samanheng mellom kapitla. Dei peikar også på at ho kan vere lite motiverande, noko som saman med ønsket om å verkeleggjere fagstoffet for elevane, er dei to viktigaste grunnane for å supplere læreboka med anna materiale. På bakgrunn av desse funna blir det konkludert med at lærarane evnar å vurdere læreboka kritisk, men det er likevel usikkert om den kritiske vurderinga skjer i praksis. Det kjende casestudiet om bjørkemålaren, med sine lyse og mørke fenotypar, var ein viktig del av intervjuet. Lærarane fekk lese ei typisk lærebok si framstilling av dømet, samt tre motargument. Samtalen viser at lærarane opplever bjørkemålaren som eit godt pedagogisk døme, som på ein god måte kan introdusere naturleg seleksjon på begynnarnivå. Generelt godtek dei dømet utan vesentleg kritikk, noko som styrkar påstanden om at kritisk vurdering av læreboka kanskje ikkje står sentralt i kvardagen. På den andre sida har fleire av lærarane kritiske kommentarar til motargumenta, noko som illustrerer at dei evnar å vere kritiske til ny informasjon som blir presentert for dei.Masteroppgåve i biologiBIO399KMAMN-BI

Pårørendes roller i rehabilitering : en kvalitativ studie

Bakgrunnen for masteroppgaven er kliniske og forskningsbaserte erfaringer som tyder på at pårørende til brukere av rehabiliteringstjenester har en uklar rolle og blir lite involvert i rehabilitering. Gjennom juridiske og politiske føringer vektlegges betydningen av samarbeid med pårørende i helsetjenester, men det synes å være et gap mellom teori og praksis. Hensikten med studien er å finne ut mer om hvordan pårørende til eldre rehabiliteringsbrukere opplever og utøver rollen som pårørende gjennom samhandling med eget familiemedlem og rehabiliteringspersonell i en kommunal rehabiliteringskontekst. Studiens problemstilling er: ”Hvordan opplever og utøver pårørende til eldre brukere sin rolle i rehabiliteringsprosessen?” Teoretisk forankring: Masteroppgaven er inspirert av symbolsk interaksjonisme og Goffmans teori om hvordan roller blir formet gjennom hverdagslig samhandling. I tillegg belyses intervjupersonenes arbeid med å gjenopprette kontinuitet i hverdagspraksis ved hjelp av teorier om mestring (Bury og Antonovsky). Metode: Studien har en fortolkende design med innsamling av kvalitative data ved hjelp av halvstrukturerte intervjuer. Resultater: Studien viser hvordan seks kvinner på ulike måter har fått endret en allerede etablert hverdag som pårørende, og har fått nye oppgaver etter at deres familiemedlem ble syk eller skadet. De spiller ut den nye rollen på ulike måter i forskjellige situasjoner, avhengig av hvilke begrensninger og muligheter de har. Gjennom fortellinger om samhandling med eget familiemedlem og rehabiliteringspersonell kommer det til syne forhandlinger om en ny sosial orden. Det synliggjøres også en ubalanse i makt mellom pårørende og rehabiliteringspersonell. Det kreves pårørendekompetanse og utvikling av mestringsstrategier for å lykkes i å etablere et samarbeid med rehabiliteringspersonell, men også for å sette tydelige grenser for seg selv på en måte som rehabiliteringspersonalet og eget familiemedlem aksepterer og finner passende. Rehabiliteringspersonell bør være bevisst på de sammenhenger som pårørende utformer og utøver sin rolle i, og utvise ydmykhet i møte med dem og deres mestringsstrategier.Background for this master thesis are clinical experiences and evidence indicating that relatives to users of rehabilitation services have an unclear role, and that they are not being involved in rehabilitation. Legal and political guidance emphasize the importance of collaboration with relatives in health care, but there seem to be a gap between theory and practice. The purpose of this study is to explore how relatives to elderly people who have undergone community-rehabilitation manage the role as informal carers, through interaction with their family members and health care workers within a rehabilitation context in the community. Problem: How do informal carers of elderly people experience and manage their role in the rehabilitation process? Literature review: The master thesis is inspired by symbolic interaction and Erving Goffmans theory of how roles are formed through everyday interactions. How the informal carers try to restore their everyday practice is discussed by theories of coping (Bury and Antonovsky). Method: The study has an interpreting design including collecting of qualitative data using half structured interviews. Results: The study shows how six women in various ways get their established everyday life changed, and get new role responsibilities after their family member becomes ill or injured. They manage their new role in various ways in different situations, depending of the constraints and opportunities they have. Informal carer –professional carer interaction reveals the ways they negotiate a new social order, and that there is unequal power in the relationship between informal carers and healthcare workers. It requires competence and development of coping strategies to succeed in establishing a partnership and setting limits in a way that their family member and the professional carers agree and find acceptable. Healthcare workers ought to be aware of the context in which informal carers design and manage their roles, and show respect in the meeting with them and their coping strategies.Master i rehabiliterin

Opprenskning av tapte fiskeredskap 2011

For 2011 ble det utført to opprenskingstokt, ett på Finnmarkskysten i juni og ett for den resterende delen av kysten sørover til vestlandet. For begge opprenskingstoktene er det gjennomført totalt 293 sokneforsøk med noe ulik varighet. I 2010 ble utført 304 sokneforsøk. Dette viser en relativ lik sokneinnsats for begge årene. Totalt ble det tatt opp 1127 garn av ulik type og alder. Det ble tatt opp 54 kongekrabbeteiner. Av endetau ble det registrert ca. 9768 meter, ca. 800 meter snurrevadtau og ca. 37675 meter line. Videre ble det tatt opp ca. 19 dregger/ anker, 4 sokner, diverse blåser og bøyer. Det ble også tatt opp 1 seinot, 1 mèr samt deler av en trålpose og diverse trållin. Av andre ting ble det tatt opp er ca. Ca. 12597 meter wire og noe kjetting. Fiskemengden i garna var svært varierende, men totalt anslås den til ca. 14 tonn. Hoveddelen av fangstemengden var blåkveite, men også torsk, isgalt, breiflabb, sei m.v. ble registrert. Mengden av krabbe utgjorde ca. 11670 stk, hovedsakelig kongekrabbe (ca. 90 %), men også trollkrabbe og taskekrabbe. Det ble også registrert en død sel. Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon ved Gjermund Langedal har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av opprenskingsprosjektet som har innbefattet to tokt. I tillegg har to representanter fra Fiskeridirektoratet (Robert Misund og Monica Langeland) vært toktledere i hver sin periode på garnopprenskingstoktet. For 2011 ble det inngått et prøveprosjekt med Norsk Fiskeriretur A.S for innlevering av redskaper til gjenvinning

Opprensking av tapte fiskeredskap 2012

Tråleren M/S Johan Feyer ble innleid for å gjennomføre årets opprenskingsarbeid langs kysten på strekningen Møre til Finnmark. Fartøyet ble leid inn for opprensking i perioden 24. august til 3. oktober 2012. Totalt ble det gjennomført 225 sokneforsøk med noe ulik varighet. I 2010 ble det utført 304 sokneforsøk og i 2011 ble det utført 293 sokneforsøk. Dette viser at sokneinnsatsen er 20-30 % lavere enn for foregående år. Dette kan i all hovedsak tilskrives noe mer ugunstige sokneforhold enn de to foregående årene som hadde svært gunstige arbeidsforhold. Totalt ble det tatt opp ca. 900 garn av ulik type og alder. Av tauverk ble det tatt opp ca. 7560 meter og ca. 39000 meter line. Videre ble det tatt opp 24 dregger/ anker og ca. 30 blåser/ bøyer. Det ble også tatt opp 11 kongekrabbeteiner. Av andre ting ble det tatt opp er ca. 3250 meter wire samt noe kjetting. I tillegg ble det også tatt opp 2 reketråler samt en del trållin. Fiskemengden i garna var svært varierende, men totalt anslås den til ca. 5-6 tonn. Hoveddelen av fangstemengden var blåkveite, men også torsk, sei og breiflabb m.v. ble registrert. Mengden av krabbe utgjorde ca. 440 stk, hovedsakelig taskekrabbe og trollkrabbe. Kongekrabbe utgjorde bare 5 %. Det ble også registrert 1 død sel. Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon ved Gjermund Langedal har hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av opprenskingsprosjektet. I tillegg har to representanter deltatt fra Fiskeridirektoratet som toktledere (Robert Misund og Monica Langeland) i hver sin periode. I perioden 1983 - 2012 er det nå tatt opp over 16000 tapte garn. I tillegg kommer det en betydelig mengde andre tapte fiskeredskaper og komponenter fra fiskeriene. Samarbeidet med Norsk Fiskeriretur A.S. for levering av redskaper til gjenvinning ble videreført i 2012. Ordningen kategoriseres nå som etablert

Bruken av micro:bit på mellom- og ungdomstrinnet i norsk skole

Oppgaven er en kvalitativ studie som tar for seg lærernes syn på og erfaring av bruken av micro:bit i skolen og hvordan dette kan fremme elevers kompetanse i algoritmisk tenking og problemløsning. Datamaterialet til denne oppgaven er innhentet fra to kvalitative metoder, en spørreundersøkelse og et intervju med 4 faglærere i naturfag som arbeider på 5-10 trinn i norsk skole og som alle har deltatt på micro:bit-kurs i regi av Vitensenteret innlandet. Forskningsspørsmålene er rettet mot deres tanker og erfaringer av bruken og utbytte av micro:bit i skolen Resultatene viser til at micro:bit blir sett på som et godt tilskudd til naturfagundervisningen. Dette både som materiale for å lære elevene programmering og koding, men også som et element man kan ta i bruk for å finne løsninger eller gjøre målinger i forsøk eller lignende oppgaver. For å ta i bruk utstyret på en god måte for å sikre et godt læringsutbytte viser det seg at det krever det både engasjement og god kompetanse fra lærerne. Dette gjelder både i form av teknisk kompetanse, klasseromsledelse og tilegnet erfaring. Micro:bit er et lavterskel undervisningsmateriell som gjør det enklere for lærere å tilpasse undervisningen. Samtidig er det mye ressurser til hjelp for lærere slik at terskelen for å ta det i bruk er forholdsvis lav.The thesis is a qualitative study that addresses teachers views and experience of the use of micro:bit in school and how this can promote students competence in computational thinking and problem solving. The data material for this thesis was obtained from two qualitative methods, a questionnaire and an interview with 4 science teachers who work at level 5-10 in Norwegian schools and who have all received training in using micro:bit for learning purposes by Vitensenteret Innlandet. The research questions are aimed at their thoughts and experiences of the use and benefits of micro:bit in school The results show that micro:bit is considered as a good addition to science teaching. Both as a tool to teach students programming and to write code, but also as a tool that can be used to find solutions or make measurements in experiments or similar tasks. In order to use the equipment in a good way to ensure a good learning outcome, it turns out that it requires both commitment and good competence from the teachers. This applies both in the form of technical competence, classroom management and acquired experience. Micro:bit is a low-threshold teaching material that makes it easier for teachers to adjust their teaching to their students competence level. There are also a lot of resources to help teachers so that the threshold for using it is relatively low

Relasjon i danseundervisning og påvirkningskraften på klassemiljøet

I denne oppgave skal jeg ta for meg hva som må til for å oppnå et godt miljø i en danseklasse og hvordan det påvirker læreforutsetningene til elevene. Jeg drøfter og reflekterer basert på mine egne tanker og erfaringer og supplerer med tilbakemeldinger fra veileder, elever og trekker inn relevant teori. Formålet med denne undersøkelsen er å forstå hvordan ulike valg man tar som pedagog kan påvirke resultatet av en danseklasse. Oppgaven tar for seg; temaene relasjon til elevene og valg av materialet. Underveis i praksisen strevde jeg med motivasjon og mestringsfølelse, og jeg ser tilbake på de valgene jeg tok for å kunne fortsette å utvikle meg som pedagog. Problemstillingen min er derfor; «Hva gjorde jeg som ansvarlig pedagog I danseundervisningen, hvilke konsekvenser fikk det for elevenes læring, og hva kunne jeg gjort annerledes?» Litteraturen som er brukt i oppgaven er hovedsakelig hentet fra pensumbøker fra dansepedagogikk og didaktikk. I metodekapittelet presenterer jeg undersøkelsesmetodene jeg har benyttet meg av og stiller meg kritisk til hvilken virkning de har hatt. Jeg brukte deltakende observasjon, loggføring, samtale med veileder og spørreskjema. Hoved-empirien min er egne erfaringer og tolkninger. I tillegg har jeg hentet teori om klasseledelse, pedagogroller, planlegging og forutsetninger for elevene, som jeg stiller meg kritisk til. Hoveddelen er delt i to kapitler som inneholder flere temaer. Jeg bruker problemstillingen min for å se på hvilke valg jeg tok, hvilke konsekvenser det fikk og hva jeg burde ha gjort. Jeg ser på hvor viktig det er å bli godt kjent med elevene og anerkjenne dem som personer. Det å være tydelighet i både pedagogrollen, men også på hva som forventes bidrar til bedre forståelse og motivasjon for læring. I tillegg sørger god kommunikasjon for at tilretteleggingen av læringsmål blir mest mulig hensiktsmessig. Til slutt avsluttes det med en oppsummering av oppgaven, hva jeg har kom fram til og et svar til problemstillingen. «Det er lærere som kan lede klasser og undervisningsforløp på en hensiktsmessig måte, som gir elevene et godt læringsutbytte» (Nordahl 2017, 8)