Forhandlingsmakt i legemiddelmarkedet : en empirisk analyse av grossistenes forhandlede innkjøpspriser

Grossistleddet i det norske legemiddelmarkedet domineres i dag av tre aktører som betjener hele markedet. Disse er vertikalt integrert med hver sin apotekkjede. Grossistenes forhandlingsmakt påvirker hvilke priser man vil observere i markedet, og er derfor av samfunnsøkonomisk betydning da Staten finansierer store deler av legemiddelutgiftene. Utredningens problemstilling er: ”Hvilke faktorer er avgjørende for grossistenes oppstrøms forhandlingsmakt i legemiddelmarkedet.” Vår tilnærming til problemstillingen er å analysere grossistenes innkjøpspriser (GIP) for originalprodukter før og etter generika introduseres i markedet. Dette fordi grossistenes forhandlingsstyrke endres fra den ene perioden til den andre. I patentperioden har grossisten ingen alternativ til originalprodusenten. Når generika introduseres får grossisten en utsideopsjon som styrker dens forhandlingsposisjon. Forhandlingen mellom grossist og produsent modelleres teoretisk som en Nash-forhandling. Deretter analyseres forhandlede innkjøpspriser empirisk. I regresjonsanalysen benyttes en fast effekt modell. Dette gjør det mulig å kontrollere for uobserverbare faktorer som også kan påvirke prisen for originalproduktet. Vi finner at grossistene forhandler seg fram til innkjøpspriser for originalprodukter som er betydelig lavere når generika er tilgjengelig. Av flere grunner har generika samme funksjon i legemiddelmarkedet som egne merkevarer har i dagligvarebransjen. Med utgangspunkt i Inderst og Mazzarottos (2008) rammeverk om kjøpermakt tyder funnene på at særlig to faktorer er avgjørende for grossistenes oppstrøms forhandlingsmakt: Kontraktsavhengighet og bruk av egen merkevare

Turn to Practice Within Working Life Studies

What does practice theory and practice-based studies have to offer working life studies? This is the seminal question this special issue poses. In seven articles, researchers with an affiliation to Nordic working life studies and with a background in practice theory illustrate and reflect on how practice theoretical approaches can help working life studies in better understanding work practices and the material, technological, economic, organizational, and societal conditions that shape and are shaped by these practices. In addition, this issue contains three reviews of recent practice theoretical volumes that strive to theorize (work) practices and assess the merits of practice theoretical perspectives

Turn to Practice Within Working Life Studies

What does practice theory and practice-based studies have to offer working life studies? This is the seminal question this special issue poses. In seven articles, researchers with an affiliation to Nordic working life studies and with a background in practice theory illustrate and reflect on how practice theoretical approaches can help working life studies in better understanding work practices and the material, technological, economic, organizational, and societal conditions that shape and are shaped by these practices. In addition, this issue contains three reviews of recent practice theoretical volumes that strive to theorize (work) practices and assess the merits of practice theoretical perspectives

Den nordiske modellen i tre deler

ââ¬ÂDen nordiske modellenââ¬Â kalles den nå, etter at EU har fått øynene opp for de nordiske landenes samfunnsmodell. Tuftet på likhet, trygghet, tillit og samarbeid (kort sagt solidaritet) ser den ut til å skaffe oss både økonomisk vekst og sosial trygghet. Med andre ord, i pose og sekk. Den er også blitt kalt ââ¬Âden skandinaviske modellenââ¬Â og ââ¬Âden svenske modellenââ¬Â. Per Kleppe (2006) har argumentert for at vi bør snakke om en særegen norsk modell. I dette temanummeret vil vi tematisere den nordiske modellen gjennom analyser av både nordiske og norske forhold. Dette betyr at det analytiske fokus i alle de tre bidragene vil være på trekk som kjennetegner den nordiske modellen, qua modell. Samtidig vil visse av detaljene i analysene kun kjennetegne norsk virkelighet. Formålet med nummeret er imidlertid ikke å dra opp nyansene mellom de ulike praksisene innenfor de nordiske landene. Snarere er formålet å peke på vesentlige utfordringer knyttet til trekk ved den nordiske modellen slik den utvikler seg i praksis. På den måten vil forfatterne minne oss om at selv om den nordiske arbeidslivs-, velferds- og samfunnsmodellen kanskje aldri har vært mer feiret enn nå, nytter det ikke å lene seg tilbake og stole på at modellen vil sørge for seg selv. Snarere må den overvåkes nøye og videreutvikles om den skal overleve i møte med stadig skiftende omgivelser

Innledning

Sosiologi i dag er et temanummerbasert tidsskrift. Men vi tar også imot ogàvurderer artikler som kommer inn til redaksjonen utenom utlyste tema. I detteànummeret har jeg gleden av å publisere de fire beste artiklene som er kommetàtil tidsskriftets ââ¬Âpostkasseââ¬Â i min periode som ansvarlig redaktør, fra januar 2009àog fram til jeg trer av og overlater ansvaret til Selma Therese Lyng våren 2012

The Organization Theories of the Industrial Democracy Experiments Meet Contemporary Organizational Realities

The Scandinavian industrial democracy experiments (IDEs) contained elements of organization theories, based particularly on sociotechnical systems theory (STS). In this paper, we provide an introduction to some main points of these theories and their aftermath, as a context for the six papers of the special issue on the relevance of the organization theories of the IDE for contempo- rary organizational realities.The six papers are also summarized and positioned in relation to the theoretical insights from the IDE.

What’s the meaning of local? Using molecular markers to define seed transfer zones for ecological restoration in Norway

-According to the Norwegian Diversity Act, practitioners of restoration in Norway are instructed to use seed mixtures of local provenance. However, there are no guidelines for how local seed should be selected. In this study, we use genetic variation in a set of alpine species (Agrostis mertensii, Avenella flexuosa, Carex bigelowii, Festuca ovina, Poa alpina and Scorzoneroides autumnalis) to define seed transfer zones to reduce confusion about the definition of ‘local seeds’. The species selected for the study are common in all parts of Norway and suitable for commercial seed production. The sampling covered the entire alpine region (7–20 populations per species, 3–15 individuals per population). We characterised genetic diversity using amplified fragment length polymorphisms. We identified different spatial genetic diversity structures in the species, most likely related to differences in reproductive strategies, phylogeographic factors and geographic distribution. Based on results from all species, we suggest four general seed transfer zones for alpine Norway. This is likely more conservative than needed for all species, given that no species show more than two genetic groups. Even so, the approach is practical as four seed mixtures will serve the need for restoration of vegetation in alpine regions in Norway

Innledning

Omsorg er mer enn et begrep for filosofer. I samfunnsvitenskapen har det stått sentralt i analyser av omsorgs- og pleieyrkene, men også i mye kjønns- og velferdsstatsforskning. I den første artikkelen i dette nummeret om omsorg, peker Arnlaug Leira og Chiara Saraceno på at analysen av omsorg, med sitt spenn av aktører, relasjoner og kontekster, ikke er en lineær eller additiv prosess. Snarere er det en reflekterende prosess som hele tiden er skiftende både når det gjelder empirisk fokus, perspektiver og analysenivåer. Utvalget av artikler i dette nummeret av Sosiologi i dag viser dette mangfoldet innenfor omsorgsforskningen. Bidragene spenner fra Leira og Saracenos forsøk på å nettopp vise omsorgsforskningsfeltets mangfold de siste 30 årene, via Nicole Hennums analyse av hvordan rådende diskurser rundt barneomsorg slår inn i likestillingsdiskursen på kompliserte og delvis uheldige måter, til henholdsvis Juritzen/Heggen og Højlunds forsøk på å etablere ulike analyseapparat som kan åpne for refleksjon rundt hvordan omsorgstrengende eldre myndiggjøres og ansvarliggjøres innenfor rammen av den nyliberale velferdsstaten. Et viktig bidrag til å analysere dette mangfoldige feltet, var Kari Wærness artikkel ââ¬ÂOn the rationality of caringââ¬Â (1984/1992) hvor hun utviklet begrepet om omsorgsrasjonalitet. Denne forskningen bidro også til generelle debatter i norsk samfunnsvitenskap. Hun ble blant annet kritisert av Rune Slagstad for sin bruk av rasjonalitetsbegrepet. Slagstad mente Wærness begrenset sin analyse av omsorgsrasjonalitet fordi hun i sin rasjonalitetsutlegging la til grunn dikotomien etter det parsonianske begrepsparet instrumentell/ekspressiv, eller rasjonalitet/emosjonalitet. Hun overså derfor nyere forskningsdiskusjoner om ulike rasjonalitetsformer, slike som for eksempel instrumentell-, kommunikativ-, normativ- og strategisk rasjonalitet (Slagstad 1995: 37â38). Diskusjonen som fulgte aktualiserte blant annet spørsmål om implikasjonene av at Wærness hadde én dikotomi, og involverte problemer knyttet til det vanskelige forholdet mellom empirisk forpliktelse og teoretisk stringens, begrepets potensielle (kvinne) kjønnethet, og dets relasjon til vitenskapelig rasjonalitet. Når Wærnessô begrep om omsorgsrasjonalitet likevel er blitt betegnet som banebrytende (se for eksempel Leira 1992), har vært hyppig sitert og fortsatt blir det, er dette med god grunn. Hun satte med sin utarbeiding av begrepet ord på sider ved menneskelig praksis og samhandling i en avhengighetsrelasjon som ikke mange hadde snakket om tidligere. Utgangspunktet for analysen er omsorgsarbeidet der den som mottar omsorg er avhengig av den som gir omsorg. Begrepet er blant annet inspirert av Arlie Russell Hochschilds begrep om ââ¬Âthe sentient actorââ¬Â, og har som grunnlag for tenkning om handling den aktive blandingen av følelser/medfølelse og rasjonalitet hos omsorgsutøveren. Når Wærness problematiserer omsorgsrasjonaliteten i forhold til pleiearbeidets organisatoriske/byråkratiske rammebetingelser viser hun både nødvendigheten av at omsorgsarbeideren har en omsorgsrasjonell orienterting, samtidig som hun advarer mot at denne orienteringen i økende grad blir forsøkt fortrengt. Omsorg i spenningsfeltet mellom arbeid og kjærlighetI artikkelen ââ¬ÂCare: Actors, relationships, contextsââ¬Â viser Leira og Saraceno hvilke utfordringer omsorgsforskningen har stått overfor og fortsatt står i. Med omsorg som empirisk og teoretisk fokus, som benevner for deler av innholdet i både private og offentlige relasjoner, som analytisk omdreiningspunkt for forholdet mellom stat, marked, familie, og som redskap for systematisk tenkning om betydningen av kvinners betalte og ubetalte arbeid, viser de hvordan begrepet har åpnet for analyser på underteoretiserte felt som ââ¬â¢sosial reproduksjonââ¬â¢ og ââ¬â¢husarbeidââ¬â¢. Dermed har en kunnet dekonstruere termer som ââ¬â¢medborgerskapââ¬â¢ og ââ¬â¢velferdsstatââ¬â¢ blant annet ved å vise hvordan kjønn gjør seg gjeldende. Til tross for flere tiår med forskning og større likhet mellom kjønnene, står en fortsatt tilbake med substansielle teoretiske (og empiriske) utfordringer. De mener at dersom omsorgsforskningen ikke strekker seg mot generell sosialteoretisk analyse som problematiserer individuelle rettigheter og muligheter, samtidig som den validerer det faktum at det fortsatt er slik at kvinner bærer de største omsorgsbyrdene, så risikerer vi en tilbakevending til utgangspunktet. Dvs. der omsorg blir forstått innenfor rammen av kjærlighet og hvor en mister både arbeids- og kjønnsdimensjonen av syne. Nicole Hennums utgangspunkt er barneomsorg og likestilling. Hennes argument er at diskursene rundt barneomsorgen, eller det hun kaller barneprosjektet; den gode barndom, det gode moderskap og rolleforventningene til mor og far, slår inn i likestillingsdiskursen på kompliserte og delvis uheldige måter. Hun henter sin empiri fra forskning på barn og ungdom i institusjoner, hvor de kulturelle forventningene om det riktige og normale foreldreskapet trer fram når behandlere konfronteres med situasjoner der noe har gått galt. Gjennom disse situasjonene viser hun for eksempel hvordan forestillinger om den empatiske og nærende mor og den autoritative far fortsatt er aktive forventninger. Aktiviseringen av den omsorgstrengende innen den nyliberale velferdsstatenHvordan står det så til med omsorgsutøvelsens vilkår innen den moderne nyliberale, markeds- og managementpregede velferdsstaten? Dette er et spørsmål de to siste artiklene på hvert sitt vis forsøker å kaste lys over. Analyser av det nyliberale samfunnet viser hvilke dilemmaer og utfordringer som oppstår innen omsorgsfeltet når omsorgsrasjonaliteten underordnes mer instrumentelle rasjonalitetsformer (Vike et al, 2004; Nafstad et al. 2004). Ved at for eksempel budsjettansvar og lønnsomhetskrav blir gjort gjeldende for nivået hvor omsorgsrasjonaliteten i utgangspunktet burde råde, oppstår det dilemmaer som ofte skaper mer avmakt enn myndiggjøring av velferdsstatens omsorgsarbeidere og mottakere for den saks skyld. Både Juritzen/ Heggen og Højlunds prosjekter er å ta denne analysen et skritt videre, gjennom å forsøke å etablere et analyseapparat som er i stand til å synliggjøre mulighetene for en reell myndiggjøring av både omsorgsutøvere og -mottakere innenfor den nyliberale velferdsstaten. Juritzen og Heggen peker på hvordan maktutredningens diagnose av velferdsstatens førstelinjetjenere som avmektiggjort av et system som ikke klarer å håndtere dilemmaer mellom omsorg og økonomi, bidrar til å tildekke mikromaktrelasjonene som utspiller seg mellom pleier og pleietrengende. Ved hjelp av et av Focaults maktbegrep forsøker de å utvikle et analyseapparat som kan trenge gjennom og utforske den gjensidige maktutfoldelsen som skjer blant pleiere og pleietrengende. Højlund er i sin artikkel opptatt av hvordan vi inkluderes som brukere av den moderne velferdsstatens tjenester. Artikkelen analyserer adgangspremissene i eldreomsorgen i Danmark, med sikte på å demonstrere den intrikate dialektikken mellom identitetsskaping, kommunikasjonsformer og beslutningspremisser som gjør seg gjeldende når eldre borgere blir en del av omsorgsapparatet. Den moderne velferdsstatens blanding av fagstyrt ekspertvelde og brukernes rett og plikt til både å ha myndighet, men også ansvar for sin egen velferd som pleietrengende, blir avdekket ved hjelp av en systemteoretisk analyse av tre ulike møteplasser mellom velferdsstatens representanter og den fremtidige pleietrengende. Artikkelen gir med andre ord et bilde av den profesjonelle omsorgsutøvelsens vilkår i den nyliberale nordiske velferdsstaten. Her får borgeren, forbruker av omsorg, en rolle som ikke er passiv og gitt, men som aktivt defineres gjennom de hybride inklusjonsmekanismene som innlemmer den enkelte omsorgsmottaker i det profesjonelle omsorgsapparat. Gjennom en Luhman-basert systemteoretisk analyse av det nye danske systemet for inklusjon av eldre i velferdsstatens tjenester viser Højlund hvordan både velferdsstatens førstelinjetjenere og de eldre har rom for å utforme sine respektive roller. Men han peker også på baksiden av disse myndiggjørende inklusjonsmekanismene, hvor det i større grad enn tidligere forventes av omsorgsmottakeren å ta ansvar for sitt eget pleiebehov, dels ved å definere det og dels ved å håndtere det på egenhånd. Til slutt i dette nummeret har vi med to bokmeldinger. Gro Ween har anmeldt Knut Odners frodige bok om Thorstein Veblens liv og virke, og Ragnhild Skogheim har lest Kirsten Simonsens bok om byen med kritisk blikk.God lesning! LitteraturLeira; Arnlaug (1992) Welfare state and working mothers. Cambridge; Cambridge University pressNafstad, Hilde (red) (2004) Det omsorgsfulle mennesket. Oslo: Gyldendal akademiskSlagstad, Rune (1995) ââ¬ÂFeminisme som normative teoriââ¬Â Arbeidsnotat nr. 4. Senter for kvinneforskning. Universitetet i Oslo.Vike, Halvard, m/fl (2002) Maktens samvittighet. Om politikk, styring og dilemmaer I velferdsstaten. Oslo: Gyldendal akademisk. Wærness, Kari (1992/1984) ââ¬ÂOn the rationality of caringââ¬Â. I: Anne Showstack Sasson (red.): Woman and the state. London: Routledge

The Organization Theories of the Industrial Democracy Experiments Meet Contemporary Organizational Realities

The Scandinavian industrial democracy experiments (IDEs) contained elements of organization theories, based particularly on sociotechnical systems theory (STS). In this paper, we provide an introduction to some main points of these theories and their aftermath, as a context for the six papers of the special issue on the relevance of the organization theories of the IDE for contempo- rary organizational realities.The six papers are also summarized and positioned in relation to the theoretical insights from the IDE.

Validation of the cardiovascular risk model NORRISK 2 in South Asians and people with diabetes

To evaluate the predictive ability of the previously published NORRISK 2 cardiovascular risk model in Norwegian-born and immigrants born in South Asia living in Norway, and to add information about diabetes and ethnicity in an updated model for South Asians and diabetics (NORRISK 2-SADia). Design. We included participants (30–74 years) born in Norway (n = 13,885) or South Asia (n = 1942) from health surveys conducted in Oslo 2000–2003. Cardiovascular disease (CVD) risk factor information including self-reported diabetes was linked with information on subsequent acute myocardial infarction (AMI) and acute cerebral stroke in hospital and mortality registry data throughout 2014 from the nationwide CVDNOR project. We developed an updated model using Cox regression with diabetes and South Asian ethnicity as additional predictors. We assessed model performance by Harrell’s C and calibration plots. Results. The NORRISK 2 model underestimated the risk in South Asians in all quintiles of predicted risk. The mean predicted 13-year risk by the NORRISK 2 model was 3.9% (95% CI 3.7–4.2) versus observed 7.3% (95% CI 5.9–9.1) in South Asian men and 1.1% (95% CI 1.0–1.2) versus 2.7% (95% CI 1.7–4.2) observed risk in South Asian women. The mean predictions from the NORRISK 2-SADia model were 7.2% (95% CI 6.7–7.6) in South Asian men and 2.7% (95% CI 2.4–3.0) in South Asian women. Conclusions. The NORRISK 2-SADia model improved predictions of CVD substantially in South Asians, whose risks were underestimated by the NORRISK 2 model. The NORRISK 2-SADia model may facilitate more intense preventive measures in this high-risk population.publishedVersio