The Aamodt and Kjus problem

We conjecture that an interesting special case of the known NP-complete problem, Multiprocessor Scheduling (MPS), is well inside P. We present a number of results that supports the conjecture. We also give some empirical results that strengthen our beliefs concerning the conjecture

Estimating emissions of NMVOC from solvent and other product use : Revised model

This report is the end product of a project revising the Norwegian emission calculations of NMVOCs1 from the use of solvents and other products. The development of a new emission model started in 2007, and the results will be used for reporting from the year 2008. According to international emission reporting guidelines, emissions shall be recalculated if new information about emission factors or improved calculation methods is available. The emissions of NMVOC from solvents and other product use were previously calculated using data on import, export and production of solvent-containing substances. The previous solvent balance was developed in 1995, and by the year 2000 the method was considered obsolete. It was thus decided to keep the emission estimates at the year 2000 level until a revised method was developed. A replacement of the solvent balance was due because the assumptions about solvent content and the emission factors were out of date

Use and emissions of hazardous substances in Norway, 2002-2006 : Based on data from the Norwegian Product Register

Økt oppmerksomhet rundt skadevirkningene av helse- og miljøfarlige stoffer har medført en voksende etterspørsel etter informasjon knyttet til bruk og utslipp av slike stoffer. De siste årene har Statistisk sentralbyrå arbeidet med å lage ny statistikk over forbruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i Norge. Så langt dekker denne statistikken utslipp av et utvalg farlige stoffer grunnet bruk av produkter som er deklarert til det norske produktregisteret. Statistikken inkluderer rundt 450 stoffer som er kreftfremkallende (C), mutagene (M), reproduksjonsskadelige (R) (såkalte CMR-stoffer), kronisk giftige, allergifremkallende og/eller miljøskadelige. Utslipp av farlige stoffer til omgivelsene (luft, jord og vann) er beregnet ved å multiplisere mengden av et gitt stoff brukt et gitt år med en utslippsfaktor. Stoffmengden brukt er summen av produksjon og import minus eksport, i henhold til deklarasjoner til Produktregisteret. Utslippsfaktoren er den andelen av stoffmengden brukt som ikke inngår i nye produkter, omdannes til andre stoffer (f.eks. ved forbrenning) eller håndteres på en eller annen måte som forhindrer utslipp (f.eks. avfallshåndtering). Andelen av et farlig stoff som slippes ut antas å avhenge av både typen produkt stoffet inngår i og i hvilken næring (private husholdninger inkludert) produktet brukes

Outsourcing and its Influence on Cybersecurity in SMEs: An Exploratory Study in Norwegian Context

Outsourcing IT services to a third party is a trend that is becoming more common, and the majority of those who do not, are considering it. By outsourcing these services, companies do not have to take care of IT themselves and can expect that the provider ensures safety in the solutions. But exactly how cybersecurity is influenced by this in Norwegian small and medium-sized companies is the purpose of this qualitative study. A purposive sampling method was used to recruit participants who had first-hand experience with outsourcing and the potential to provide us with the insight we sought. Semi-structured interviews were conducted with personnel responsible for managing IT in companies with less than 250 employees. Data from the interviews were transcribed and analyzed by using the qualitative data analysis software NVivo 12 Pro. The study found several different ways in which outsourcing influences cybersecurity. The most prominent security benefits that were identified were quality improvement and increased capacity. Loss of data control, communication issues, dependency and supply chain attacks were the main security challenges found in the study. To address these difficulties, mitigation measures such as control competency, contract with SLA, and a focus on business continuity were discovered. The findings of this study can be used by organizations that consider an outsourcing strategy to be better prepared and make correct choices at an early stage. In addition, it gives companies that already outsource a valuable insight into which measures others have applied to mitigate known challenges. Keywords: Outsourcing, Small and medium-sized enterprises, Managed service provider, Challenges, Benefits, Mitigation technique

Outsourcing and its Influence on Cybersecurity in SMEs: An Exploratory Study in Norwegian Context

Outsourcing IT services to a third party is a trend that is becoming more common, and the majority of those who do not, are considering it. By outsourcing these services, companies do not have to take care of IT themselves and can expect that the provider ensures safety in the solutions. But exactly how cybersecurity is influenced by this in Norwegian small and medium-sized companies is the purpose of this qualitative study. A purposive sampling method was used to recruit participants who had first-hand experience with outsourcing and the potential to provide us with the insight we sought. Semi-structured interviews were conducted with personnel responsible for managing IT in companies with less than 250 employees. Data from the interviews were transcribed and analyzed by using the qualitative data analysis software NVivo 12 Pro. The study found several different ways in which outsourcing influences cybersecurity. The most prominent security benefits that were identified were quality improvement and increased capacity. Loss of data control, communication issues, dependency and supply chain attacks were the main security challenges found in the study. To address these difficulties, mitigation measures such as control competency, contract with SLA, and a focus on business continuity were discovered. The findings of this study can be used by organizations that consider an outsourcing strategy to be better prepared and make correct choices at an early stage. In addition, it gives companies that already outsource a valuable insight into which measures others have applied to mitigate known challenges. Keywords: Outsourcing, Small and medium-sized enterprises, Managed service provider, Challenges, Benefits, Mitigation technique

Risk assessment for areas prone to flooding and subsidence:a case study from Bergen, Western Norway

Bergen city centre is prone to both subsidence and flooding. With a predicted increase in precipitation due to climate change, a higher proportion of rainfall becomes surface runoff, which results in increased peak flood discharges. In addition, it has been predicted that sea-level rise and increasing storm surges will result in coastal flooding. In this study, the dual hazards of flooding and subsidence are analysed to exemplify possible risk assessment maps for areas most prone to the combination of both. Risk assessment maps are a support tool to identify areas where mitigation of subsidence and adaptation for surface water management will be most efficient and measures can be implemented. The results show that dual hazard assessment, like that described in this paper, can be a useful tool for decision-makers when prioritizing areas to implement measures such as Sustainable Urban Drainage Systems

Full Costs for Municipal Services

Erfaringsbasert master 90 poengEn direkte innfallsvinkel til selvkost som tema var et regnestykke fra 2007: hvordan kan det ha seg at fire ganske like kommuner innen samme fogderi hadde så forskjellig inntektsstruktur? Alle var medeiere i samme vannselskap og fikk levert vann til samme pris ved kommunegrensen. Tre av kommunene var medeiere i samme avløpsselskap og hadde derfor også de samme felles «engros»kostnader. De tre kommunene var medeiere i samme renovasjonsselskap. Alle fire til hørte samme brann- og feiervesen. Alle mente de tok priser som ga full selvkostdekning – men prisene var likevel forskjellige. Med denne bakgrunn ble det gjort en enkel undersøkelse: hvor mye «andre inntekter» hadde kommunene i forhold til totale inntekter? Hvis alle hadde hatt den samme andel «andre inntekter» som den med høyest: hvor store merinntekter ville så de andre kommunene hatt? Resultatet viste at kommunen med lavest «andre inntekter» kunne økt sine totale inntekter med over 9 %, den nest lavest med over 5 % og den nest høyeste med 4 %. Kommunene var av forskjellig størrelse; den minst ca. 15.000 innbyggere – den største ca. 45.000. Kunne det også være slik at små kommuner «kostet» mer enn den største? Her ble det også gjort en enkel beregning: antall årsverk ansatt i kommunen sett i forhold til befolkningen. (KS, 2007). Ettersom lønn utgjør ca. 60 % av kommunenes samlede utgifter, kan et likt tall her være en indikator på at kostnadsbildet er noenlunde likt. Alle de fire kommunene hadde en kvotient på 5 - 6, dvs. at med en befolkning på 30.000 ville det være 1.500 – 1.800 årsverk i kommunen. Dette tydet på at det ikke var store utgiftsforskjeller disse kommunene imellom.. Det var én signifikant forskjell som kunne forklare den ene kommunens høyere inntekter: den beregnet selvkost på andre områder enn de tradisjonelle. Disse beregningene ble tatt inn i budsjettforslagene og framført i diskusjonene om prissettingen av tjenestene. De andre kommunene praktiserte på sin side en generell prosentvis økning hvert år i forhold til fjorårets satser. Likevel var det slik at selvkostregnskapene i de fire kommunene på de tradisjonelle områdene avvek fra hverandre på en måte som ikke kunne forklares annerledes enn at 8 begrepet «selvkost» måtte være oppfattet og håndtert forskjellig. Årsakene til dette kan være at det finnes lite økonomisk faglitteratur om dette i offentlig sektor. Man har kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester H 2140 (H 2140) fra januar 2003 (KMD, 2003) - nå under revidering. Ellers har Norsk Vann og noen revisjonsfirmaer deltatt i debatten om selvkost på VAR området. Det finnes også en del rapporter fra kommunerevisjoner og distriktsrevisjoner om bruk av selvkost innen deres kommuner. En høyesterettsdom Rt 2004 nr. 1603 gjaldt et oppmålingsgebyr i en kommune og ga en del føringer for elementer i selvkostberegningen. I 2007 utarbeidet Ernst & Young for KS en rapport om kontroll av anvendelse av selvkostprinsippet og dets effekter for kommunene. Sivilombudsmannen ga i 2007 en uttalelse om selvkost. Telemarksforskning foretok i 2011 en undersøkelse av selvkostbruk i kommunene for VAR, byggesak og skolefritidsordningen etter oppdrag fra KMD. Internasjonalt finnes det betydelig mer. Spesielt i de senere årene er det kommet internasjonale konvensjoner om selvkost. Norge har sluttet seg til slike. Videre har Norge også lovfestet EUs regler om forbud mot konkurransevridning gjennom subsidier. Dette impliserer et krav om selvkostprising på aktuelle områder. Likevel omfatter litteraturen så å si bare hva som praktiseres og i tillegg noen juridiske forhold. Men diskusjon om selvkostbegrepet i forhold til H 2140 finner man omtrent ikke

En analyse av flervareproduksjonen av melk og storfekjøtt : påvirker prisendringer tilbudet av melk

Innledning\Sammendrag Motivasjon Tilbudet av storfekjøtt fra norske bønder har gått ned de senere år. Det er allmenn enighet om at grunnen til nedgangen i storfekjøtt henger sammen med nedgangen i antall melkekyr noe som ikke er motvirket av spesialisert kjøttproduksjon, se Tabell 1. Grunnen er at kyr produserer kjøtt som et biprodukt av melk og dette kjøttet kan ikke i noen særlig grad velges bort og yter derfor et betraktelig bidrag til samlet mengde storfekjøtt. Blant årsakene til denne reduksjonen i antall melkekyr kommer nedgang i etterspørselen etter melk, men også mer effektiv produksjon ved at hver ku yter mer melk enn før. Grunnen til det er bedre genetikk, forbedret gjennom avl, og også bedre foring. I sum har dette bidratt til nedgangen i melkekyr. Et annet viktig poeng er at det i tillegg kommer mye storfekjøtt fra okser, som mange steder holdes i tilknytning til melkeproduksjonen av den enkle grunn at det er naturlig å gjøre dette siden produksjonen ofte er selvrekrutterende. Nedgang i storfekjøtt skulle derfor kunne motvirkes ved en økning her, og da skulle pris være en viktig faktor for hvorvidt det skjer en økning eller ikke. Problemstilling og resultater Utviklingen beskrevet ovenfor interesserte meg og fikk meg til å tenke på produksjonsteorien og økonometri som henholdsvis teori og metode for å undersøke hvorvidt det finnes en slik sammenkobling, hvordan den virker inn på profittmaksimeringen og tilpassningen og hvordan et tredje produkt som oksekjøtt påvirker en jordbrukers valg av produksjonsmengder når priser endres. Måten å gjøre dette på empirisk var å få tak i aktuelle data og undersøke disse spørsmålene ved hjelp av en paneldatamodell. Selve produksjonsteorien for flervareproduksjon bygger jeg direkte på Ragnar Frisch. Han utviklet et samlet matematisk og veldefinert begrepsapparat for produksjonsteori på slutten av 1920-tallet. Det var der for naturlig å benytte hans fremstilling siden den er generell nok til å dekke alle mulige kombinasjoner av produkter og faktorer og deres eventuelle sammenkoblinger. Jeg har derfor lagt frem teorien for flervareproduksjon i denne oppgaven. Ved valg av system for å modellere produksjonsprosessen måtte jeg velge hvorvidt jeg skulle la produksjonen være faktorbestemt, altså at sammensetningen av produksjonen bare kan endres gjennom endrede faktormengder, eller om gårdbrukeren skulle kunne velge mengder uavhengig av faktorer, f. eks ved å endre buskapen fra flere til færre kyr og okser. Dette refererte jeg til som assortering, et begrep Frisch (1965) benytter. Etter å ha lagt frem teorien for begge tilfeller falt valget av teoretisk modell på en total fremstilling av flervareproduksjon med tre produkter der melk og kukjøtt var lineært sammenkoblet mens oksekjøtt var frikoblet fra disse to. Jeg brukte så Lagranges metode for å maksimere profittfunksjonen, og fikk et uttrykk for den relative prisen mellom melk og oksekjøtt. Dette ga betingelser for profittmaksimum som måtte tolkes. Et viktig aber er at disse resultatene og tolkningene fremkommer med bakgrunn i en gitt faktorisokvant. Hva som skjer når faktormengdene tillates å endre seg er et åpent spørsmål når det kommer til krysspriseffekter, fordi den ubetingete tilbudsfunksjonen er ukjent. Jeg valgte så å fokusere på omsatt melk som avhengig variabel. Hvordan økt pris på oksekjøtt påvirker melkeproduksjonen avhenger av hvordan marginalkostnaden til f. eks. melk endrer seg når mengden av oksekjøtt øker og av hvordan faktorer reagerer på endring i faktorpriser. Jeg gjorde forutsetninger omkring dette, og kom med noen mulig konklusjoner om verdien på fortegnene til slike variable i en regresjonsanalyse. Jeg foreslo at grunner til at fortegnet til prisen på oksekjøtt kunne være negativt var begrenset plass i driftsbygningen og økende grensekostnad av faktorer som arbeid. Påvirkningen fra faktorpriser antok jeg var negativ, og økning i melkeprisen ble antatt å slå ut positivt. I den empiriske undersøkelsen var det en paneldatamodell med faste-effekter som ga resultater det var mest naturlig å tro på ut i fra produksjonsteorien. Det vil si en modell der heterogenitet kan modelleres ved hjelp av dummyvariable i motsetning til tilfeldige-effekter modellen der manglende kunnskap om slik heterogenitet i modellen innkapsles i feilleddet. Resultatet av det er at det blir korrelasjon mellom feilledd over tid, altså autokorrelasjon, som må avhjelpes gjennom GLS (generaliserte minste kvadraters metode). Det ble også påvist autokorrelasjon av både første og andre orden for alle modellene som betyr mindre effisiente estimater, men slik autokorrelasjon kan også skyldes spesifikasjonsfeil noe som er mer alvorlig siden utelatelse av en relevant variabel gir skjeve estimater om den utelatte variabelen er korrelert med en eller flere inkluderte variable, noe som antakeligvis er tilfelle i min modell. Jeg så også bort i fra etterspørselssiden under estimeringen med den begrunnelse at prisen produsenten står overfor ikke er den samme som konsumenten betaler. Grunnen til dette er at gårdbrukeren mottar ulike typer pristilskudd som varierer over tid og med landsdelssone. Om dette er tilstrekkelig grunnlag til å utelate etterspørselen kan sikkert diskuteres, men det virker ikke helt urimelig. For mange av de enkleste faste-effekter modellene hadde nesten alle koeffisienter signifikante verdier og riktige fortegn ut i fra hva jeg forventet. En økning i prisen på oksekjøtt ville medføre en nedgang i melkeproduksjonen om jeg skal legge estimeringsresultatene til grunn. Det indikerer at økt oksekjøttproduksjon øker marginalkostnaden for melk. For innsatsfaktorene ga økte priser på faktoren grovfôr negativ påvirkning på melkemengden, noe som er naturlig for en normal faktor. Dessverre var resultatene for prisen på arbeid langt dårligere med omvendte fortegn og høye p-verdier. Tilfeldige-effekter modellen ga generelt tvilsomme resultater med forbehold om at selve regresjonen jeg brukte ellers var den rette. Dette kan skyldes at de høyresidevariable er korrelerte med feilleddet. Et forhold som fører til inkonsistente estimater i en tilfeldige effekter modell, men som kan avhjelpes i en faste-effekter modell. Vi kan derfor si at prisene som gårdbrukeren får for produktene, og prisen han må betale for innsatsfaktorene synes å ha en innvirkning på hvordan produksjonen innrettes og at det fra den teoretiske analysen vises at sammenkoblingen mellom melk og kukjøtt påvirker den relative tilpasningen i forhold til oksekjøtt. Likevel er det så mange av modellene som ikke gir denne konklusjonen at det er mye usikkerhet knyttet til hva man kan tillate seg å påstå. Man bør også nevne at norsk landbruk er preget av omfattende støtteordninger og tilskudd. Dessuten reguleres all omsetning av landbruksprodukter gjennom landbrukssamvirke som skal sørge for at markedene holder seg stabile og sikre at bøndene får omsatt det de produserer innenfor rammene av jordbruksavtalen. Det vil derfor være mange momenter som det ikke er mulig å modellere, men som virker inn på hva som produseres. I den sammenheng er det viktig å ta i betraktning muligheten for andre inntektskilder på bostedet og produksjonsuavhengige tilskudd. Det kan også være at jordbrukerne delvis har andre motiver enn profitt for å drive gårdsbruk, og at det kan gjøre en matematisk modellering mindre egnet. Tradisjon og trivsel kan være stikkord her. For å estimere parametrene i paneldatamodellene ble programvaren PC-Give brukt

«Dere må gjerne gå i fakkeltog. Men dette toget – det går nå». Helsepersonells opplevelse av en endringsprosess.

Temaet for denne studien hvordan helsepersonell opplever en stor organisatorisk endringsprosess. Endringsprosessen som er valgt, er utviklingen av Nye Oslo Universitetssykehus som skal stå klart i 2030. Bakgrunnen for valg av tema er at det finnes lite forskning som sier noe om hvordan slike endringsprosesser oppleves av de som jobber nederst i offentlig helsesektor, selv om det er disse som skal arbeide i nye sykehus når disse står klare. Hensikten er å bidra til en større forståelse av kompleksiteten i en slik endringsprosess. Problemstillingen er: Hvordan opplever helsepersonell en endringsprosess i offentlig helsesektor? Teoriene som er benyttet i denne studien er offentlig organisasjonsteori, med fokus på Henry Mintzbergs organisasjonsteori. Læringsteori, forventningsteori og teorien rundt motstand mot endring benyttes også. Metoden som er benyttet er en kvalitativ forskningsmetode, hvor jeg har utført seks semistrukturerte dybdeintervjuer. Informantene er helsepersonell som deltar i medvirkningsgruppene rundt Nye Oslo Universitetssykehus. Intervjuene ble analysert ved bruk av induktiv innholdsanalyse, og fire hovedtemaer ble identifisert: Enighet om behovet for endring, pseudodeltakelse, økonomi vs. Pasientsikkerhet og krevende organisasjonsutforming. Funnene i denne studien viser at organisasjonsutformingen til offentlige helsesektor er av stor betydning, når det kommer til hvordan helsepersonell opplever en endringsprosess. Den store avstanden fra helsepersonellet til de øverste politiske lederne fører til dårlig informasjonsflyt, og en manglende forankring av målbildet. Dette fører til at helsepersonell ikke opplever seg involvert, samtidig som beslutningstakerne er usynlige. Et viktig funn viste seg å være at helsepersonell er enige om at det er et behov for endring, men de opplever ikke at prosessen som er iverksatt fører til ønsket målbildet

«Hverdagslig» oppdrag : vitenskapelig essay

Bachelor i politiutdannin