Effects of depth and overgrowth of ephemeral macroalgae on a remote subtidal NE Atlantic eelgrass (Zostera marina) community

We conducted a short-term field sampling complemented with time integrating stable isotope analysis to holistically investigate status and ecological interactions in a remote NE Atlantic Zostera marina meadow. We found high nutrient water concentrations, large biomass of fast-growing, ephemeral macroalgae, low abundance, and biodiversity of epifauna and a food web with thornback ray (Raja clavata) as intermediate and cod (Gadus morhua) as top predator. We observed no variation with increasing depth (3.5-11 m) except for decreasing shoot density and biomass of Zostera and macroalgae. Our results indicate that the Finnoya Zostera ecosystem is eutrophicated. During the past three to four decades, nutrients from aquaculture have steadily increased to reach 75% of anthmpogenic input while the coastal top predator cod has decreased by 50%. We conclude that bottom-up regulation is a predominant driver of change since top-down regulation is generally weak in low density and exposed Zostera ecosystems such as Finnoya.Peer reviewe

Ecosystem-level effects of large-scale disturbance in kelp forests

publishedVersio

Biomassemodell for stortare - Ressursmodell for fremtidens forvaltning

En romlig biomassemodell for stortare er utviklet i et pilotområde med gode data for bunn-, dyp- og miljøforhold og med høy oppløsning. Modellen predikerer en total stortarebiomasse på 457 000 tonn innenfor området. Korrelasjonen mellom modellen og uavhengige data var på hele 0,85 og stemte dermed svært godt overens med virkeligheten. Pilotmodellen er første skritt i utviklingen av en ressursmodell for hele Norge som kan gi forvaltning og næring en oversikt over stortareressursene og legge til rette for bærekraftig høsting av denne rike ressursen.publishedVersio

Coastal Research Seen Through an Early Career Lens—A Perspective on Barriers to Interdisciplinarity in Norway

The value of interdisciplinarity for solving complex coastal problems is widely recognized. Many early career researchers (ECRs) therefore actively seek this type of collaboration through choice or necessity, for professional development or project funding. However, establishing and conducting interdisciplinary research collaborations as an ECR has many challenges. Here, we identify these challenges through the lens of ECRs working in different disciplines on a common ecosystem, the Norwegian Skagerrak coast. The most densely populated coastline in Norway, the Skagerrak coast, is experiencing a multitude of anthropogenic stressors including fishing, aquaculture, eutrophication, climate change, land runoff, development, and invasive species. The Skagerrak coastline has also been the focus of environmental science research for decades, much of which aims to inform management of these stressors. The region provides a fantastic opportunity for interdisciplinary collaboration, both within and beyond the environmental sciences. This perspective article identifies the barriers ECRs in Norway face in establishing interdisciplinary and collaborative research to inform management of coastal ecosystems, along with their root causes. We believe our discussion will be of broad interest to all research institutions who employ or educate ECRs (in Norway and worldwide), and to those who develop funding mechanisms for ECRs and interdisciplinary research.publishedVersio

Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur

Denne rapporten diskuterer og komme med forslag variabler for å fastsette økologisk kvalitet for de marine naturtypene og naturenhetene presentert i Bekkby m.fl. (2021). Alternative variabler, standardiserte kriterier og terskelverdier for tilstand og naturmangfold har blitt diskutert, og definert der dette har vært mulig. Hensikten med å fastsette lokalitetskvalitet i forbindelse med kartlegging er å få frem forskjeller i økologiske kvaliteter mellom ulike lokaliteter av samme naturenhet.publishedVersio

Feltveileder for Kartlegging av marin naturvariasjon etter NiN (2.2.0).

Formålet med veilederen Veilederens hovedformål er å bidra til at resultatene av praktisk kartlegging i sjø i henhold til NiNs type og beskrivelsessystem blir så gode som mulig og sammenlignbare på tvers av kartleggere. Dette innebærer å beskrive hvordan, og i hvilken grad, den observerte naturvariasjonen bør forenkles under kartlegging. Veilederen skal oppsummere den kunnskapen som trengs for å kartlegge i sjø etter NiN, og i overenstemmelse med prinsippene som er omtalt i hovedveilederen (Bryn m. fl. 2018). Feltveilederen skal gi de generelle rammene for NiN-kartlegging i sjø, inkludert metodikk og verktøy, og har kartleggere som målgruppe. Denne feltveilederen dekker NiNs natursystemnivå med tilhørende type- og beskrivelsessystem for saltvannsbunnsystemer og marine vannmasser, og omfatter ikke andre deler av NiN. Veilederens Del D gir en beskrivelse av de ulike marine hovedtypene og miljøvariablene (LKMene) som definerer typeinndelingen. Denne delen gir også en veiledning til kartlegging av de ulike marine naturtypene på natursystemnivået for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:100 000, i enkelte tilfeller også for målestokkene 1:500 og 1:2 500 (som er spesielt relevant for Fast fjærebeltebunn og evt. andre naturtyper som har liten arealutbredelse og som lar seg avgrense direkte i felt). Hovedveilederen (Bryn m. fl. (2018)) skisserer noen sentrale forutsetninger som en veileder for kartlegging av naturtyper avhenger av, blant annet at det finnes et type- og beskrivelsessystem som er tilpasset praktisk kartlegging. Det betyr at det må finnes tilstrekkelig erfaring med praktisk bruk av systemet. Disse forutsetningen er i all hovedsak ikke oppfylt for kartlegging i sjø. Det er derfor viktig å presisere at dette er en første-generasjons veileder for kartlegging i sjø etter NiN (versjon 2.2.0) på natursystemnivå. Etter hvert som denne veilederen testes i felt, vil erfaringer høstes og bidra til en videre utvikling og en revidering basert på nye erfaringer og evt. nye metoder som måtte utvikles.Feltveileder for Kartlegging av marin naturvariasjon etter NiN (2.2.0).publishedVersio

Krafttak for kysttorsken - Kunnskap for stedstilpasset gjenoppbygging av bestander, naturtyper og økosystem i Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker

Ytre Oslofjord har en unik kystnatur av svært stor verdi for både fastboende og tilreisende. Færder- og Ytre Hvaler nasjonalparker ligger side om side ytterst i fjorden, og skal sikre naturverdiene for kommende generasjoner. Nasjonalparkene har utformet egne forvaltningsplaner og -mål, som gjenspeiler et ønske om å legge best mulig til rette for at fiskearter, fugler, planter og insekter skal fortsette å trives innenfor parkenes grenser. Generelle mål for naturverdiene er at de skal opprettholdes med god økologisk funksjon, og et høyt biologisk mangfold.publishedVersio

Forslag til forvaltningsrelevante marine naturenheter

Regjeringen ønsker å prioritere kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner, eller er spesielt dårlig kartlagt. En marin faggruppe ble nedsatt for å operasjonalisere kriteriene og bruke disse til å velge ut forvaltningsrelevant marin natur ved bruk av NiN-systemet.publishedVersio

Pilotprosjekt - Kartlegging av marin natur i Møre og Romsdal. Årsrapport 2017

publishedVersio

Latitude, temperature, and habitat complexity predict predation pressure in eelgrass beds across the Northern Hemisphere

Latitudinal gradients in species interactions are widely cited as potential causes or consequences of global patterns of biodiversity. However, mechanistic studies documenting changes in interactions across broad geographic ranges are limited. We surveyed predation intensity on common prey (live amphipods and gastropods) in communities of eelgrass (Zostera marina) at 48 sites across its Northern Hemisphere range, encompassing over 370 of latitude and four continental coastlines. Predation on amphipods declined with latitude on all coasts but declined more strongly along western ocean margins where temperature gradients are steeper. Whereas in situ water temperature at the time of the experiments was uncorrelated with predation, mean annual temperature strongly positively predicted predation, suggesting a more complex mechanism than simple increased metabolic activity at the time of predation. This large-scale biogeographic pattern was modified by local habitat characteristics; predation declined with higher shoot density both among and within sites. Predation rates on gastropods, by contrast, were uniformly low and varied little among sites. The high replication and geographic extent of our study not only provides additional evidence to support biogeographic variation in intensity, but also insight into the mechanisms that relate temperature and biogeographic gradients in species interactions