Police Dyads Within an Operational Simulation: an Empirical Test of the Research Propositions Made in the “Big Five” Teamwork Approach

Based on the impact of the theoretical big five of teamwork model proposed by Salas et al. (2005), the present study aimed at investigating the model within an operational police simulation. One hundred and sixty-seven frontline police officers participated in the study. Based on path analyses, a reduced model excluding trust and leadership obtained a good fit with the data. The results provided some support for the model by confirming six out of 10 proposed direct effects and four out of seven indirect pathways. Shared mental models directly affected team adaptability, and backup behavior affects adaptability and team effectiveness. Team orientation affects mutual performance monitoring and backup behavior, and finally, reciprocal monitoring affects backup behavior. Monitoring influenced both team effectiveness and adaptability through backup behavior. Two paths from team orientation towards effectiveness were found. One flowing through monitoring and another through back-up behavior. Our study expands former knowledge of the big five theory by empirically testing the totality of the model and identifying important pathways.publishedVersio

The influence of an intermediate care hospital on health care utilization among elderly patients - a retrospective comparative cohort study

Background: An intermediate care hospital (ICH) was established in a municipality in Central Norway in 2007 to improve the coordination of services and follow-up among elderly and chronically ill patients after hospital discharge. The aim of this study was to compare health care utilization by elderly patients in a municipality with an ICH to that of elderly patients in a municipality without an ICH. Methods: This study was a retrospective comparative cohort study of all hospitalized patients aged 60 years or older in two municipalities. The data were collected from the national register of hospital use from 2005 to 2012, and from the local general hospital and two primary health care service providers from 2008 to 2012 (approx. 1,250 patients per follow-up year). The data were analyzed using descriptive statistics and analysis of covariance (ANCOVA). Results: The length of hospital stay decreased from the time the ICH was introduced and remained between 10% and 22% lower than the length of hospital stay in the comparative municipality for the next five years. No differences in the number of readmissions or admissions during one year follow-up after the index stay at the local general hospital or changes in primary health care utilization were observed. In the year after hospital discharge, the municipality with an ICH offered more hour-based care to elderly patients living at home (estimated mean = 234 [95% CI 215-252] versus 175 [95% CI 154-196] hours per person and year), while the comparative municipality had a higher utilization of long-term stays in nursing homes (estimated mean = 33.3 [95% CI 29.0-37.7] versus 21.9 [95% CI 18.0-25.7] days per person and year). Conclusions: This study indicates that the introduction of an ICH rapidly reduces the length of hospital stay without exposing patients to an increased health risk. The ICH appears to operate as an extension of the general hospital, with only a minor impact on the pattern of primary health care utilization

Co-creation in networks of SMEs: a conceptual model of the co-creation process

publishedVersio

The Co-creation Canvas

publishedVersio

Implementering av teamevaluering i operativ avdeling: En case studie av «Bottom-Up» organisasjonsutvikling

Operative avdelinger er avhengig av gode teamferdigheter. Slike ferdigheter omfatter mer en taktikk og prosedyrer og gode avdelinger har også et fokus på samhandling (også kalt nontechnical skills) da dette bidrar til bedret oppdragsløsning. Til tross for den uttalte betydningen av samhandling i team har få avdelinger et redskap for å vurdere og utvikle slik atferd. Denne artikkelen har derfor til hensikt å beskrive implementering av en tilnærming til evaluering og utvikling av teamatferd i politiets spesialstyrke (Beredskapstroppen), basert på teorien om felles mentale modeller. Prosessen med implementering, fra seleksjon av operatører til tilnærmingen ble integrert i daglig virksomhet, representert ved trening og øving, er redegjort for. Basert på erfaringen med implementering av evalueringsmetoden er det utledet en «Bottom-up» modell som forklaring på hvorfor en slik tilnærming til organisasjonsutviklingsprosesser (OU-prosesser) kan virke i operative avdelinger. Kunnskap om virksomme måter å evaluere og utvikle teamatferd samt hvordan OUprosessene kan virke i avdelinger med svært dedikert personell, er viktig innen alle operative virksomheter

Liquid array diagnostics: A novel method for rapid detection of microbial communities in single-tube multiplex reactions

publishedVersio

Teamwork on Patrol: Investigating Teamwork Processes and Underlaying Coordinating Mechanisms in a Police Training Program

publishedVersio

Effect of in-hospital comprehensive geriatric assessment (CGA) in older people with hip fracture : the protocol of the Trondheim Hip Fracture Trial

Background: Hip fractures in older people are associated with high morbidity, mortality, disability and reduction in quality of life. Traditionally people with hip fracture are cared for in orthopaedic departments without additional geriatric assessment. However, studies of postoperative rehabilitation indicate improved efficiency of multidisciplinary geriatric rehabilitation as compared to traditional care. This randomized controlled trial (RCT) aims to investigate whether an additional comprehensive geriatric assessment of hip fracture patients in a special orthogeriatric unit during the acute in-hospital phase may improve outcomes as compared to treatment as usual in an orthopaedic unit. Methods/design: The intervention of interest, a comprehensive geriatric assessment is compared with traditional care in an orthopaedic ward. The study includes 401 home-dwelling older persons >70 years of age, previously able to walk 10 meters and now treated for hip fracture at St. Olav Hospital, Trondheim, Norway. The participants are enrolled and randomised during the stay in the Emergency Department. Primary outcome measure is mobility measured by the Short Physical Performance Battery (SPPB) at 4 months after surgery. Secondary outcomes measured at 1, 4 and 12 months postoperatively are place of residence, activities of daily living, balance and gait, falls and fear of falling, quality of life and depressive symptoms, as well as use of health care resources and survival. Discussion: We believe that the design of the study, the randomisation procedure and outcome measurements will be of sufficient strength and quality to evaluate the impact of comprehensive geriatric assessment on mobility and other relevant outcomes in hip fracture patients

Regional og nasjonal utvikling i elektrisitetsforbruket til 2010

Det norske kraftmarkedet ble deregulert i 1991. Frem til i dag har det totale temperaturkorrigerte norske elektrisitetsforbruket økt med 18,8 TWh eller 1,6 prosent pr. år. Økningen i forbruket er delvis dekket ved tilvekst i produksjonskapasiteten i Norge (5 TWh) samt gjennom import og unormalt høy vannkraftproduksjon som følge av mye nedbør i 1999 og 2000. Spesielt i 2000 var vanntilgangen rikelig, og engrosprisene var tilsvarende lave. Med normale tilsig vil prisene øke, hvilket bidrar til redusert forbruk og økt import av kraft. Omfanget av vekst i kraftpriser vil være av avgjørende betydning for utviklingen i kraftforbruket fremover. I den foreliggende rapporten presenteres beregninger for nasjonalt og regionalt kraftforbruk, -produksjon og -priser frem til 2010 under ulike forutsetninger om krafttilgang, utenlandskabler, miljøpolitikk og økonomisk vekst i Norge og Nord-Europa. I vår referansebane, som baserer seg på normale tilsig og temperaturforhold etter 2000 og økende priser på kraft i Nord-Europa, vokser det totale norske kraftforbruket til 134,1 TWh i 2010. Det tilsvarer en vekst på nær 10 TWh (6 TWh temperaturkorrigert) i perioden 2000-2010. Årsaken til den lave veksten skyldes i første rekke økende priser. I 2000 var engrosprisene meget lave, rundt 10 øre/kWh, mens prisene i 2010 i referansebanen vil kunne bli på 21 øre/kWh som årsgjennomsnitt. Produksjonskapasiteten er fremskrevet til 124 TWh i 2010, dvs. at det kreves en årlig nettoimport på 10 TWh for å oppnå balanse. Nettoimporten kommer fra Sverige og Danmark, mens Norges krafthandel med land utenfor Norden (Tyskland og England) på årsbasis er i balanse. Til tross for at krafthandelen med Tyskland og England er i balanse, er de nye kablene viktige for kraftprisene i Norge. Den økte kabelkapasiteten øker presset på norske kraftpriser i høy- og topplast når utlandets betalingsvilje er høyest. Det motsatte er tilfellet i lavlast når kablene gir Norge tilgang til billig utenlandsk overskuddskraft. Flere av følsomhetsberegningene illustrerer at flere kabler har denne todelte virkningen på norske kraftpriser. Alt i alt har derfor kablene mindre å si for årsgjennomsnittet av kraftprisen enn for prisene i de enkelte lastavsnitt. I vekstalternativet økes den økonomiske veksten og kraftforbruket stimuleres. I miljøalternativet innføres CO2-avgifter som leder til høyere kraftpriser og lavere forbruk. For flere av scenariene er det også laget tørrårsberegninger med lavere produksjon enn i et tilsigsmessig normalår. Beregningene viser at virkningene av tørrår er mer moderate når det finnes flere utenlandskabler enn i situasjoner der forbindelsene til utlandet er svakere. Beregningene av regionalt kraftforbruk viser at det er beskjedne vridninger i regionalt forbruk frem til 2010. Østlandet har sterkest vekst ved siden av Vest-Norge der forbruket blant annet øker som følge av økt forbruk i gassbehandlingsanleggene på land. Veksten er svakest i Nord-Norge. Økt sentralisering forsterker denne tendensen i beskjeden grad siden sentralisering også opptrer i hver region og derved ikke påvirker utviklingen på tvers av regioner i så stor gra