A systematic literature study on the effects of environmental enrichment on zebrafish (Danio rerio)

I dag holdes sebrafisk som brukes i forskning stort sett i kar uten miljøberikelser, på tross av at forskning viser at miljøberikelse kan ha en positiv effekt på dyrevelferden. Denne oppgaven tar for seg 39 studier som ser på hvilken effekt miljøberikelser har på sebrafisk på en rekke områder. Målet er å bidra til å finne standardløsninger for miljøberikelser hos sebrafisk som kan være med på å øke dyrevelferden til sebrafisk i laboratorier. Oppgaven tar for seg hvilken kunnskap som finnes på feltet fra før, effektene miljøberikelse kan ha, samt hva det bør forskes videre på. Videre forskning bør se på hvordan ulike berikelser påvirker sebrafisk, hvordan berikelser påvirker datainnsamling og konsistens i data, hvordan miljøberikelser påvirker replisering av forskning, samt hvilke berikelser som er mulig å standardisere med tanke på tilgjengelighet i verden og pris

Arena for medvirkning mot utenforskap

Formålet med denne oppgaven har vært å få innblikk i hvordan et ungdomsprosjekt driver forebyggende arbeid gjennom praktisk demokratiopplæring. Hensikten har vært å lære om hvordan vi som lærere kan implementere praktisk demokratiopplæring i fremtidig undervisning. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan drives forebyggende arbeid mot utenforskap gjennom demokratiopplæring i et ungdomsprosjekt på Agder? Videre er problemstillingen operasjonalisert i tre forskningsspørsmål som omhandler arbeid med forebygging i prosjektet, ungdommenes opplevelse av deltakelse i prosjektet og til slutt deres erfaringer med demokratiopplæring i og utenfor prosjektet. Casestudien er basert på kvalitativt feltarbeid, i form av intervju og observasjon. Vi har gjennomført individuelle semistrukturerte intervju med fire deltakere og et felles intervju med prosjektets ledere. Observasjonene har foregått over en periode på cirka ni uker. Oppgavens teoretiske rammeverk bygger hovedsakelig på to ulike perspektiver: demokratisk dannelse og forebygging. Ungdomsprosjektet var nyoppstartet da vi gjennomførte vårt feltarbeid, og bestod av syv deltakere og to prosjektledere. Alle deltakerne falt på en eller annen måte innenfor målgruppen: ungdom som har opplevd eller opplever en grad av utenforskap og/eller diskriminering, som i mindre grad deltar i demokratiske prosesser og er underrepresentert i det offentlige ordskiftet. Prosjektets hovedmål var (og er) å motvirke hatefulle ytringer, hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme gjennom demokratiopplæring. Prosjektet har som formål å gi ungdommene verktøy og kunnskaper som kan bidra til mangfold, likeverd, deltakelse og inkludering. Vår empiri er i stor grad bygget på deltakernes refleksjoner og erfaringer. Med oppgavens forskningsspørsmål i bakhodet viser våre funn at deltakerne opplever at prosjektet har gitt dem en ny arena for deltakelse og å ytre seg på. I tillegg ser de på prosjektet som en sosial møteplass og en plass for læring. De opplever medvirkning i prosjektet som noe positivt, og at de får muligheten til å delta i medvirkningsprosesser fra start til slutt. Et viktig funn er at deltakerne opplever demokratiopplæringen i ungdomsprosjektet som praktisk og dagsaktuell, og ser på det som en kontrast til demokratiopplæringen i skolen. Demokratiopplæringen i skolen opplever de som faktabasert og teoretisk, uinteressant og med mangel på reell medvirkning

Arena for medvirkning mot utenforskap

Formålet med denne oppgaven har vært å få innblikk i hvordan et ungdomsprosjekt driver forebyggende arbeid gjennom praktisk demokratiopplæring. Hensikten har vært å lære om hvordan vi som lærere kan implementere praktisk demokratiopplæring i fremtidig undervisning. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan drives forebyggende arbeid mot utenforskap gjennom demokratiopplæring i et ungdomsprosjekt på Agder? Videre er problemstillingen operasjonalisert i tre forskningsspørsmål som omhandler arbeid med forebygging i prosjektet, ungdommenes opplevelse av deltakelse i prosjektet og til slutt deres erfaringer med demokratiopplæring i og utenfor prosjektet. Casestudien er basert på kvalitativt feltarbeid, i form av intervju og observasjon. Vi har gjennomført individuelle semistrukturerte intervju med fire deltakere og et felles intervju med prosjektets ledere. Observasjonene har foregått over en periode på cirka ni uker. Oppgavens teoretiske rammeverk bygger hovedsakelig på to ulike perspektiver: demokratisk dannelse og forebygging. Ungdomsprosjektet var nyoppstartet da vi gjennomførte vårt feltarbeid, og bestod av syv deltakere og to prosjektledere. Alle deltakerne falt på en eller annen måte innenfor målgruppen: ungdom som har opplevd eller opplever en grad av utenforskap og/eller diskriminering, som i mindre grad deltar i demokratiske prosesser og er underrepresentert i det offentlige ordskiftet. Prosjektets hovedmål var (og er) å motvirke hatefulle ytringer, hatkriminalitet, radikalisering og voldelig ekstremisme gjennom demokratiopplæring. Prosjektet har som formål å gi ungdommene verktøy og kunnskaper som kan bidra til mangfold, likeverd, deltakelse og inkludering. Vår empiri er i stor grad bygget på deltakernes refleksjoner og erfaringer. Med oppgavens forskningsspørsmål i bakhodet viser våre funn at deltakerne opplever at prosjektet har gitt dem en ny arena for deltakelse og å ytre seg på. I tillegg ser de på prosjektet som en sosial møteplass og en plass for læring. De opplever medvirkning i prosjektet som noe positivt, og at de får muligheten til å delta i medvirkningsprosesser fra start til slutt. Et viktig funn er at deltakerne opplever demokratiopplæringen i ungdomsprosjektet som praktisk og dagsaktuell, og ser på det som en kontrast til demokratiopplæringen i skolen. Demokratiopplæringen i skolen opplever de som faktabasert og teoretisk, uinteressant og med mangel på reell medvirkning

Seismic constraints from a Mars impact experiment using InSight and Perseverance

NASA’s InSight (Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) mission has operated a sophisticated suite of seismology and geophysics instruments on the surface of Mars since its arrival in 2018. On 18 February 2021, we attempted to detect the seismic and acoustic waves produced by the entry, descent and landing of the Perseverance rover using the sensors onboard the InSight lander. Similar observations have been made on Earth using data from both crewed1,2 and uncrewed3,4 spacecraft, and on the Moon during the Apollo era5, but never before on Mars or another planet. This was the only seismic event to occur on Mars since InSight began operations that had an a priori known and independently constrained timing and location. It therefore had the potential to be used as a calibration for other marsquakes recorded by InSight. Here we report that no signal from Perseverance’s entry, descent and landing is identifiable in the InSight data. Nonetheless, measurements made during the landing window enable us to place constraints on the distance–amplitude relationships used to predict the amplitude of seismic waves produced by planetary impacts and place in situ constraints on Martian impact seismic efficiency (the fraction of the impactor kinetic energy converted into seismic energy)

Seismic constraints from a Mars impact experiment using InSight and Perseverance

NASA’s InSight (Interior Exploration using Seismic Investigations, Geodesy and Heat Transport) mission has operated a sophisticated suite of seismology and geophysics instruments on the surface of Mars since its arrival in 2018. On 18 February 2021, we attempted to detect the seismic and acoustic waves produced by the entry, descent and landing of the Perseverance rover using the sensors onboard the InSight lander. Similar observations have been made on Earth using data from both crewed1,2 and uncrewed3,4 spacecraft, and on the Moon during the Apollo era5, but never before on Mars or another planet. This was the only seismic event to occur on Mars since InSight began operations that had an a priori known and independently constrained timing and location. It therefore had the potential to be used as a calibration for other marsquakes recorded by InSight. Here we report that no signal from Perseverance’s entry, descent and landing is identifiable in the InSight data. Nonetheless, measurements made during the landing window enable us to place constraints on the distance–amplitude relationships used to predict the amplitude of seismic waves produced by planetary impacts and place in situ constraints on Martian impact seismic efficiency (the fraction of the impactor kinetic energy converted into seismic energy)

Texte long argumentaire – CHAMP 5 – Place des compléments nutritionnels oraux en réanimation. Recommandations formalisées d’experts. Nutrition artificielle en réanimation SFAR-SRLF-SFNEP

National audienceIn the context of hypercatabolism and protein-energy deficit observed during the first week of the stay, staying in the intensive care unit (ICU) is associated with increased nutritional risk. In the ICU, early enteral nutrition (EN) is recommended as the first line nutrition support. Protein-energy deficit frequently occurred during the first week of ICU stay. A strong epidemiological link does exist between the protein-energy deficit and the increased risk of infections, complications, and mortality. No study has specifically addressed the question of the potential clinical benefits of the use of oral nutritional supplements in ICU patients. The present paper detailed the arguments upon which were elaborating, according to the GRADE method, the recommendations regarding the field 5 "Oral nutritional supplements (ONS) in the intensive care unit" of the French Societies SFAR-SRLF-SFNEP guidelines "Nutrition support in the intensive care unit": 5.1. When oral food is insufficient, ONS should be added, outside of meals time (weak agreement). The use of ONS must not delay the initiation of EN in the patients who did not cover their energy needs under oral food plus ONS. Specific ONS are useless in the ICU. ONS could be used at the beginning of food reintroduction, in the context of swallowing rehabilitation. Prospectives clinical studies are needed to better define the indications and the clinical benefits of ONS in the ICU. (C) 2014 Elsevier Masson SAS. All rights reserved.Face à l’hypercatabolisme et l’insuffisance d’apports nutritionnels durant la semaine post-admission, l’hospitalisation en réanimation est une situation à très haut risque de dénutrition. Le support nutritionnel recommandé est la nutrition entérale (NE) précoce. Cependant, le déficit énergétique et/ou protéique survenant dès la première semaine du séjour est fréquent. Une relation épidémiologique forte existe entre ce déficit protéino-énergétique et l’augmentation du risque d’infections et de complications, ainsi que de la mortalité. Aucune étude n’a évalué l’intérêt d’administrer des compléments nutritionnels oraux aux patients de réanimation ou de soins intensifs. Cet article détaille les arguments ayant permis l’élaboration, selon la méthode GRADE, des recommandations du champ 5 « Place des compléments nutritionnels oraux (CNO) en réanimation » des Recommandations Formalisées d’Experts Nutrition artificielle en Réanimation SFAR-SRLF-SFNEP : 5.1 Lorsque l’alimentation orale exclusive est insuffisante, il faut probablement ajouter des compléments nutritionnels oraux, en dehors des repas (accord faible). Le recours aux CNO ne doit pas faire retarder la mise en route d’une NE chez les patients ne couvrant pas 100 % de leurs besoins énergétiques sous-alimentation orale et CNO. Il ne faut probablement pas prescrire de CNO spécifiques. L’utilisation des CNO pourrait aussi être envisagée, au début de la reprise alimentaire, dans le cadre de la rééducation à la déglutition. Des études cliniques prospectives sont nécessaires afin de mieux définir les indications et les bénéfices cliniques éventuels de l’utilisation des CNO en réanimation

‘The sofa is my base in daily life’: The experience of long-term, pelvic girdle pain after giving birth

In this study, we investigated how women struggling with long-term pelvic girdle pain after giving birth experienced and coped in their daily life. We conducted individual interviews with 9 women with pain between 3 and 26 years after giving birth. We found that pelvic girdle pain results in significant challenges, influencing women’s relationships with their children, partners and wider network. The pain demands careful planning and time for rest, influences women’s ability to work, and creates feelings of isolation and shame. The informants connect the lack of formal diagnostic criteria for the condition to the low level of societal recognition