PENINGKATAN KETERAMPILAN BERPIKIR KREATIF DAN KETERAMPILAN PROSES SAINS SISWA SEKOLAH DASAR MELALUI MODEL PEMBELAJARAN BERBASIS MASALAH

Penelitian ini didasarkan pada masih rendahnya kualitas pembelajaran di SD dalam mengimplementasikan pembelajaran yang dapat meningkatkan keterampilan berpikir kreatif dan keterampilan proses sains. Berdasarkan alasan tersebut tujuan penelitian ini yaitu untuk mendeskripsikan apakah data peningkatan keterampilan berpikir kreatif dan keterampilan proses sains siswa yang mendapatkan pembelajaran berbasis masalah (PBM) lebih baik dibandingkan siswa yang mendapatkan pembelajaran bukan PBM. Metode penelitian yang digunakan yaitu quasi eksperiment dengan desain pre- and post test design. Penelitian ini dilaksanakan di kelas V salah satu sekolah dasar negeri di Kabupaten Majalengka pada tahun ajaran 2014/2015 dengan subjek penelitian sebanyak 24 siswa kelas eksperimen dan 24 siswa kelas kontrol. Kelas ekperimen diberi perlakuan PBM, sedangkan kelas kontrol dengan bukan PBM. Kedua kelompok diberikan pre test dan post test dengan menggunakan instrumen tes yang sama. Instrumen yang digunakan terdiri atas butir soal uraian untuk mengukur keterampilan berpikir kreatif, soal pilihan ganda untuk mengukur keterampilan proses sains, dan lembar observasi untuk melihat keterlaksanaan pembelajaran. Data pre test dan post test diolah menggunakan bantuan program SPSS 20 for Windows. Hasil analisis data menunjukan bahwa keterampilan berpikir kreatif dan keterampilan proses sains pada kelas eksperimen baik secara keseluruhan maupun pada setiap indikatornya mengalami peningkatan yang lebih baik dibanding siswa kelas kontrol. Adapun peningkatan secara keseluruhan untuk keterampilan berpikir kreatif yaitu sebesar 0,58 sedangkan peningkatan keterampilan proses sains yaitu sebesar 0,56 dimana keduanya berada pada kategori sedang. Sehingga dapat disimpulkan bahwa peningkatan keterampilan berpikir kreatif dan keterampilan proses siswa yang mendapatkan pembelajaran berbasis masalah (PBM) lebih baik dibandingkan siswa yang mendapatkan pembelajaran bukan PBM. ---------- This study based on education in elementary school is still low in implementing creative thinking ability and science process ability. Based on these reason, the purpose of this research to describe an overview of the impact of problem based learning on creative thinking ability and science process ability. To a chieve these objektive the study used quasi exsperimental method with pre and post test design. The subjek were students of class V in Majalengka one vocational school year 2014/2015. Which 24 student in experimental class and 24 student in control class. In this design, the exsperimental class treated with problem based learning, whereas the untreated control class non problem based learning. Both groups were given a pre-test and post-test using the same test instruments. The instrument used consisted of items description for measuring creative thinking skills, multiple choice questions to measure the science process skills, and the observation sheet to see the feasibility study. Pre-test and post test is processed using SPSS 20 for Windows. The results showed the impact of problem based learning can improve creative thinking ability (N-gain 0,58) and science process ability (N-gain 0,56). Results of this study can be concluded that an increase in creative thinking skills ability and science process ability of the students who received problem-based learning was better than the students who get non problem based learning

Helseeffekter i lakseceller eksponert for fiskebeinhydrolysater fra torsk, sild og kolmule

Vi har indusert intracellulært stress i lakseceller in vitro ved tilsetning av buthionine sulfoximine eller harsk fiskeolje. Hensikten med forsøket var å studere hvorvidt eksponering av cellene med fiskebeinhydrolysater (FBH) fra torsk, kolmule og sild påvirker evnen til å håndtere påført stress og om ulike FBH med ulik prosessering ville gi ulik respons. Alle FBH så ut til å ha en positiv effekt på levercellene ved å nedregulere gener involvert i inflammasjon og stress. I tillegg gav FBH fra kolmule oppregulering av gener involvert i energiomsetningen. Tilsetning av FBH fra kolmule og sild til leverceller fra laks førte til redusert aktivitet av intracellulære antioksidant enzymer SOD, GPX og katalase, mens FBH fra torsk, gav en oppregulering av disse forsvarsmekanismene. Både type nøytraliseringsmiddel, NH3 versus KOH, og sulfat mengde tilført fra svovelsyre (H2SO4) under prosessering av de ulike FBH kan være av betydning for responser hos celler eksponert for de ulike FBH. Våre forsøk viste at sulfat alene fører til hemming av antioksidantene SOD, GPX og katalase. Type nøytraliseringsmiddel og sulfat mengde tilført fra svovelsyre kan dermed være faktorer av betydning for produksjonsresultat i laks. Forsøkene viste at de fleste positive effektene av FBH var av samme karakter som effekter forårsaket av fosfor alene

Precursor cells from Atlantic salmon (Salmo salar) visceral fat holds the plasticity to differentiate into the osteogenic lineage

In order to study the potential plasticity of Atlantic salmon (Salmo salar) precursor cells (aSPCs) from the adipogenic mesenchyme cell lineage to differentiate to the osteogenic lineage, aSPCs were isolated and cultivated under either osteogenic or adipogenic promoting conditions. The results strengthen the hypothesis that aSPCs most likely are predestined to the adipogenic lineage, but they also hold the flexibility to turn into other lineages given the right stimuli. This assumption is supported by the fact that the transcription factor pparγ , important for regulation of adiopogenesis, was silent in aSPCs grown in osteogenic media, while runx2, important for osteogenic differentiation, was not expressed in aSPCs cultivated in adipogenic media. After 2 weeks in osteogenic promoting conditions the cells started to deposit extracellular matrix and after 4 weeks, the cells started mineralizing secreted matrix. Microarray analyses revealed large-scale transcriptome responses to osteogenic medium after 2 days, changes remained stable at day 15 and decreased by magnitude at day 30. Induction was observed in many genes involved in osteogenic differentiation, growth factors, regulators of development, transporters and production of extracellular matrix. Transcriptome profile in differentiating adipocytes was markedly different from differentiating osteoblasts with far fewer genes changing activity. The number of regulated genes slowly increased at the mature stage, when adipocytes increased in size and accumulated lipids. This is the first report on in vitro differentiation of aSPCs from Atlantic salmon to mineralizing osteogenic cells. This cell model system provides a new valuable tool for studying osteoblastogenesis in fish

DHA modulates immune response and mitochondrial function of atlantic salmon adipocytes after LPS treatment

publishedVersio

Kombinasjon av høye nivåer av vegetabilske fôroljer og lav sjøtemperatur; Sett i sammenheng med vekst og dødelighet hos regnbueørret i Nord

-Innledende forsøk har gitt indikasjoner på at høy innblanding av vegetabilske oljer i fôret kan påvirke regnbueørretens helse og vekst, særlig ved lave sjøtemperaturer. Hos laks har dette blitt satt i sammenheng med økt fettutskillelse fra lever, og dermed økt fett i blodbanen som kan lede til hjerte-/karsykdommer. Det ble derfor gjennomført et forsøk finansiert av FHF, RFFNORD og Grieg Seafood der regnbueørret i Finnmark ble gitt fôr med hhv. 70% eller 30% innblanding av vegetabilsk fôrolje, og tilsvarende lavt hhv. høyt EPA/DHA-nivå i fôret. Cellestudier på hjerte og lever viste trend til positiv effekt av høy innblanding av EPA/DHA i fôret, men det ble ikke påvist forskjeller i fettdeponering i lever. Videre ble det til tross for stor forskjell i EPA/DHA-nivå i fôrene ikke observert forskjeller i dødelighet hos regnbueørreten i Finnmark. En årsak kan være at dødeligheten var meget lav (<4%) selv på vinteren med sjøtemperaturer ned mot 3°C. En mulig forklaring på manglende klare negative effekter av lave EPA/DHA nivåer kan ha sammenheng med at vitale indre organer (spesielt hjertet) hos regnbueørreten i dette forsøket viste økt evne til å akkumulere EPA/DHA fra fôret nettopp ved lave andeler av disse fettsyrene i fôret. Således at 30% innblanding av marine oljer i dette prosjektet faktisk dekket behovet for disse vitale fettsyrene mht å opprettholde funksjonaliteten av hjertet og hindre økt dødelighet. Dette påpeker mulig viktige forskjeller mellom laks og regnbueørret i hvordan høye nivå av rapsolje i fôr påvirker fettdeponering i lever, og antyder at regnbueørret er mer tolerant for høy innblanding av vegetabilske fôroljer/lave nivåer av EPA/DHA i fôr, hvilket kan være avgjørende kunnskap i oppdrettssammenheng. Samtidig viser dette behovet for oppfølgende (dose-respons)studier som kan dokumentere hvor eventuelt nedre grense mht. disse vitale fettsyrene i fôret går. Til tross for at det ikke ble påvist forskjeller i dødelighet, ble det påvist en signifikant bedre tilvekst for regnbueørret gitt forsøksfôr med økt innhold av EPA/DHA. I tillegg hadde forsøksgruppa en klar trend til bedre fôrfaktor enn kontrollgruppa. Dette antyder at selv om et høyt nivå av marine oljer ikke reduserte dødeligheten så kan det ha hatt en mulig helsegevinst som indirekte har gitt positivt utslag i form av økt tilvekst og fôrutnyttelse

Kombinasjon av høye nivåer av vegetabilske fôroljer og lav sjøtemperatur; Sett i sammenheng med vekst og dødelighet hos regnbueørret i Nord

Innledende forsøk har gitt indikasjoner på at høy innblanding av vegetabilske oljer i fôret kan påvirke regnbueørretens helse og vekst, særlig ved lave sjøtemperaturer. Hos laks har dette blitt satt i sammenheng med økt fettutskillelse fra lever, og dermed økt fett i blodbanen som kan lede til hjerte-/karsykdommer. Det ble derfor gjennomført et forsøk finansiert av FHF, RFFNORD og Grieg Seafood der regnbueørret i Finnmark ble gitt fôr med hhv. 70% eller 30% innblanding av vegetabilsk fôrolje, og tilsvarende lavt hhv. høyt EPA/DHA-nivå i fôret. Cellestudier på hjerte og lever viste trend til positiv effekt av høy innblanding av EPA/DHA i fôret, men det ble ikke påvist forskjeller i fettdeponering i lever. Videre ble det til tross for stor forskjell i EPA/DHA-nivå i fôrene ikke observert forskjeller i dødelighet hos regnbueørreten i Finnmark. En årsak kan være at dødeligheten var meget lav (<4%) selv på vinteren med sjøtemperaturer ned mot 3°C. En mulig forklaring på manglende klare negative effekter av lave EPA/DHA nivåer kan ha sammenheng med at vitale indre organer (spesielt hjertet) hos regnbueørreten i dette forsøket viste økt evne til å akkumulere EPA/DHA fra fôret nettopp ved lave andeler av disse fettsyrene i fôret. Således at 30% innblanding av marine oljer i dette prosjektet faktisk dekket behovet for disse vitale fettsyrene mht å opprettholde funksjonaliteten av hjertet og hindre økt dødelighet. Dette påpeker mulig viktige forskjeller mellom laks og regnbueørret i hvordan høye nivå av rapsolje i fôr påvirker fettdeponering i lever, og antyder at regnbueørret er mer tolerant for høy innblanding av vegetabilske fôroljer/lave nivåer av EPA/DHA i fôr, hvilket kan være avgjørende kunnskap i oppdrettssammenheng. Samtidig viser dette behovet for oppfølgende (dose-respons)studier som kan dokumentere hvor eventuelt nedre grense mht. disse vitale fettsyrene i fôret går. Til tross for at det ikke ble påvist forskjeller i dødelighet, ble det påvist en signifikant bedre tilvekst for regnbueørret gitt forsøksfôr med økt innhold av EPA/DHA. I tillegg hadde forsøksgruppa en klar trend til bedre fôrfaktor enn kontrollgruppa. Dette antyder at selv om et høyt nivå av marine oljer ikke reduserte dødeligheten så kan det ha hatt en mulig helsegevinst som indirekte har gitt positivt utslag i form av økt tilvekst og fôrutnyttelse

Vil ketolinsyre (22:1n-11) fra lodde-, sild- og tobisolje føre til bedret utnyttelse av omega-3 fettsyrer?

-Fiskeoljer fra tobis, sild og lodde kjennetegnes ved et naturlig høyt innhold av den langkjedete mono-umettede fettsyren ketolinsyre (22:1n-11) og et moderat innhold av de marine omega-3 fettsyrene eicosapentaensyre (EPA) og docosahexaensyre (DHA). Dette skiller disse fiskeoljene fra søramerikanske fiskeoljer som til sammenligning inneholder lite ketolinsyre og desto mer av de marine omega-3 fettsyrene. Ketolinsyre er en fettsyre vi har relativt begrenset kunnskap om. Målet med dette prosjektet har vært å teste hypotesen om at det høye nivået av ketolinsyre kan gi nordatlantiske fiskeoljer visse helsefortrinn. I prosjektet har det vært utført forsøk som viste at ketolinsyre i ren form stimulerer både humane leverceller og leverceller fra laks slik at de får økt kapasitet til å produsere EPA og DHA fra den kortere α-linolensyre. Disse funnene er i overenstemmelse med 10% høyere retensjon av DHA i laks gitt et fôr hvor oljekilden var sildeolje rik på ketolinsyre. Laks fôret med sildeoljedietten fikk også redusert fettnivå i lever. Kunnskapen om ketolinsyre gir oss et bedre grunnlag for å vurdere hvordan ulike typer fiskeoljer best kan settes sammen slik at det sunne marine omega-3 fettet utnyttes maksimalt