108 research outputs found
Guest Recital: Kevin Hampton and Lyle Indergaard, piano
Kennesaw State University School of Music presents Guest Recital: Kevin Hampton, piano and Lyle Indergaard, piano.https://digitalcommons.kennesaw.edu/musicprograms/1554/thumbnail.jp
Moderskap og klasse. En kvalitativ studie av unge mødre med ulik utdanningsbakgrunn
Oppgaven handler om småbarnsmødres holdninger og praksis knyttet til moderskap og likestilling. Problemstillingen dreier seg om hvordan unge mødre med ulik utdanningsbakgrunn tenker om moderskap, kjønn og likestilling, og om det har sammenheng med deres klassetilknytning. Mitt teoretiske utgangspunkt er Bourdieus klasseforståelse. Han har et kulturelt perspektiv på klasse, og mener sosial og kulturell kapital er like viktig for å forstå klasseskiller som økonomisk kapital. Perspektivet gir mulighet til å studere informantenes hverdagspraksis som en del av deres klassemessige habitus. Klasse handler ikke bare om kulturelle og materielle begrensninger, men også om at den kulturen vi lever i kan bli en viktig kilde til identifikasjon. Skeggs viser til at klasse oppleves som identitet, og internaliseres som subjektivitet. Hun mener klasse kommer til uttrykk gjennom en avstandstaken, disidentifikasjon. At vi tar avstand fra mennesker vi ikke ønsker å identifisere oss med. Lamont som også tar utgangspunkt i Bourdieus forståelse av klasse, mener vi trekker symbolske grenser, mot mennesker vi ikke identifiserer oss med. Når vi tar avstand fra en måte å være på, sier vi også noe om hvordan vi selv ønsker å fremstå. Disse ideene om grensedragning vil jeg bruke for å forstå hvordan mødre posisjonerer seg i forhold til andre. Hochschilds begreper om kjønnsideologi og kjønnsstrategi gir gode utgangspunkt for å diskutere forholdet mellom informantenes holdninger og praksis med hensyn til kjønn. Jeg var interessert i kvinnenes egne erfaringer og tanker og har derfor foretatt semistrukturerte intervjuer med ni informanter med ulik utdanningsbakgrunn, og sammenlignet gruppene. Informantene har alle en tilstedeværende barnefar som de deler omsorgsansvaret med. Åtte er samboende/gift, mens en er tidligere samboer, med delt ansvar i dag. Informantene kan deles i to grupper (har enten en mastergradsutdannelse eller mangler artium), og representerer slik ytterpunktene med tanke på utdanning. Det er lang tradisjon i sosiologien for å studere klasse med utgangspunkt i utdanningsnivå. Men en kategorisering på bakgrunn av bare en klassemarkør gir nødvendigvis et forenklet bilde av virkeligheten, og utdanning er ikke det samme som klasse. Funnene i oppgaven viser at det både er likheter og forskjeller mellom informantgruppene. Forskjellene kommer tydeligst frem gjennom hverdagslivets organisering, og det er til dels store forskjeller mellom informantgruppene når det kommer til utdanning og arbeidsliv. Informantene uten høyere utdannelse er mindre engasjert i sin jobb, og tilpasser jobben til familien. Informantene med høy utdannelse er veldig engasjert i sin jobb og opplever høy grad av selvrealisering gjennom jobben. Felles for informantene er at de alle forsøker å beskytte barna mot arbeidslivets krav. Informantene med høy utdannelse forteller at det er på grunn av deres fleksible jobbers natur, at de kan jobbe fullt og allikevel gi god barneomsorg. Forskjellene mellom informantgruppene var også tydelige når det kom til omsorgspraksis. Mens informantene uten høyere utdannelse sier de ønsker å skape trygge rammer for sine barn, ønsker informantene med høy utdannelse å sikre barnas utvikling på mange områder. Selvstendighet og fleksibilitet er viktige verdier for informantene med høyere utdannelse, mens trygghet og rutiner var viktigere for informantene uten høyere utdannelse. Begge informantgrupper betrakter barnehagen som en viktig sosialiseringsarena, men informantene uten høyere utdannelse er mer skeptiske til tiden barna bruker der. De ønsker gjerne at barna skal begynne i barnehage når de er litt eldre og gjerne på deltid. Jeg fant også at informantenes syn på barnehage har sammenheng med deres oppdragelsesverdier. Tilslutning til likestillingsidealer er også veldig ulikt i de to gruppene. Informantene uten høyere utdannelse er ikke opptatt av likestilling, fordi de mener det er ”naturlige” forskjeller mellom kjønnene, mens informantene med høy utdannelse betrakter et likestilt samliv som selvsagt, og mener likestilling også er viktig ideologisk. Hovedvekten av informantene uten høyere utdannelse har en tradisjonell kjønnsideologi, de ønsker å jobbe redusert og gjør mesteparten av husarbeidet selv. Det er et mer kjønnet foreldreskap enn hos informantene med høyere utdannelse hvor hovedvekten har en egalitær kjønnsideologi og ønsker at barnefaren skal være like aktiv som en selv. Min hovedkonklusjon er dermed at utdanningsbakgrunn hos mine informanter har betydning for holdninger og praksis i barneomsorg og likestillingstilslutning. Samtidig ser det også, i dette materialet, ut til at det ikke bare er utdanning som har betydning for hverdagslivets organisering. En av informantene med lav utdanning viste seg å i stor grad ha samme holdninger og praksis som de med høy utdannelse, og her hevder jeg at hennes bakgrunn og jobb hadde betydning. Denne oppgaven er basert på kvalitative intervjuer, og kan dermed ikke brukes til å si noe om arbeiderklassen og middelklassen generelt. Men jeg håper at den kan bidra til en dypere forståelse av forskjellene mellom arbeiderklassen og middelklassen med tanke på holdninger, verdier og praksis knyttet til moderskap og likestilling.Master i SosiologiSOS360MASV-SO
Recommended from our members
Reconceptualising the relationship between the creative economy and the city: Learning from the financial crisis
This paper uses the financial crisis as an opportunity to examine a number of key questions about the relationship of the creative economy and the city. We argue that weak conceptualisation of the nature of the relationship between the creative economy and the city, as well as a lack of clarity about what the creative economy is, has subverted debates about this important topic. This paper comprises four major sections: the first introduces the field of the creative economy, the second section seeks to clarify what exactly we mean by the term financial crisis; here we highlight the multifaceted character of the financial crisis and is variable impacts across the field of the creative economy. The third part outlines the range and diversity of the actually existing relations between the creative economy and the city. In the fourth section we reflect upon the earlier argument to consider what we can learn about the impacts (actual and expected) of the financial crisis on the creative economy and the city, and additionally to reflect upon what this might indicate about the changing and perhaps transformed relationship between the creative economy and the city in the last quarter century
Recommended from our members
In the social factory? Immaterial labour, precariousness and cultural work
This article introduces a special section concerned with precariousness and cultural work. Its aim is to bring into dialogue three bodies of ideas -- the work of the autonomous Marxist 'Italian laboratory'; activist writings about precariousness and precarity; and the emerging empirical scholarship concerned with the distinctive features of cultural work, at a moment when artists, designers and (new) media workers have taken centre stage as a supposed 'creative class' of model entrepreneurs.
The paper is divided into three sections. It starts by introducing the ideas of the autonomous Marxist tradition, highlighting arguments about the autonomy of labour, informational capitalism and the 'factory without walls', as well as key concepts such as multitude and immaterial labour. The impact of these ideas and of Operaismo politics more generally on the precarity movement is then considered in the second section, discussing some of the issues that have animated debate both within and outside this movement, which has often treated cultural workers as exemplifying the experiences of a new 'precariat'. In the third and final section of the paper we turn to the empirical literature about cultural work, pointing to its main features before bringing it into debate with the ideas already discussed. Several points of overlap and critique are elaborated -- focusing in particular on issues of affect, temporality, subjectivity and solidarity
Financial Markets and Online Advertising: Reevaluating the Dotcom Investment Bubble
While the dotcom period is often dismissed as a false start in the history of the web’s commercial development, it is better conceived of as highly generative of modern structures of online advertising. Soaring investment markets and the developing online advertising sector entered into a pattern of mutual reinforcement that began in 1995 and intensified until the bubble collapsed in 2000, transforming the character of the web in the process. This article sketches the contours of this generative capacity, focusing on the production of demand for online advertising services. Taking the approach of critical political economy, this narrative is contextualized as an outgrowth of broader social trends, namely the increased importance and interconnection of marketing communications, media technologies, and finance within a changing capitalism
- …