Development of social cognition: Pre-verbal infants perception of everyday social interaction An eye tracking study

Eye-tracking techniques were used to examine how 6, 9 and 12 month old typically developing infants perceive social interaction as a third party observer. The infants were presented with movies where two adult actors conversed about everyday events, in different conditions: With eye contact, with their eyes closed, or without eye contact. The two first conditions were also presented in a back-to-back manner. Gaze shifts between the two actors following the flow of the conversation were registered presumed to reflect the infants understanding of the communicative meaning of a social situation in the observed event. The different conditions were included to tentatively disentangle the relative importance of the constituents of the social interaction. There were no significant results between age groups, however, there were differences within age groups. Results demonstrated that 6 month old infants made more gaze shifts with the flow of the conversation when the actors were standing face-to-face with eye contact rather than back-to-back with their eyes open, which indicates the face-to-face effect demonstrated by Augusti, Melinder, and Gredebäck (2010). Furthermore, 9 month old infants made more gaze shifts between the actors in accordance with the conversation when they were standing face-to-face with eye contact rather than face-to-face with their eyes closed. This indicates sensitivity not only to body orientation, but also to the social information inherent in eye contact when observing others social interaction

Saccade Latency and Fixation Stability: Repeatability and Reliability

This study aimed to investigate the repeatability and reliability of saccadic latency and fixation stability as a function of sighting-dominance and contact lens wear. Eye movements were recorded in 12 healthy adults who performed a pro- saccade and a fixation task in four conditions; baseline, retest, non-sighting eye viewing and plano contact lens wear. The re-sults showed that saccadic latency and fixation stability (indexed via logBCEA) have good internal consistency, reliability and repeatability, which are not influenced by sighting- dominance or contact lens wear. For standard deviation of eye position, internal consistency was low to moderate. The results also indicated that the non-sighting eye is slightly less stable than the sighting eye and that wearing a contact lens decreases precision

Optically induced refractive errors reduces fixation stability but saccade latency remains stable

The purpose of this study was to investigate the effect of optically induced refractive errors on saccade latency and fixation stability.Sixteen healthy, young adults (two males), with normal visual acuity and normal accommodation, performed a saccade task and a fixation task wearing a range of contact lenses (from +3.00 to -5.00 diopters) which induced visual blur and accommodation. The results showed that mean (± standard error) saccade latency was 207 (± 5) milliseconds (ms) and remained stable with both visual blur and accommodation, whereas mean (± standard error) fixation stability was logBCEA 2.48 (± 0.03) (arcmin²) and declined by about 0.09 logBCEA with both visual blur and accommodation.  In healthy adults with normal vision, results indicate that recording of saccade latency can be completed accurately regardless of the moderate refractive errors induced in this study. Fixation stability, on the other hand, degrades slightly with blur and with accommodation

The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare State

This article explores how immigrant niches have emerged within two traditional working-class industries in Norway. Drawing on extensive case studies in urban and coastal areas, we analyze how employers perceive the availability and desirability of native-born and immigrant workers and discuss how these perceptions are related to underlying changes in the structure of employment. The article contributes to the literature by developing a general model of the formation of immigrant niches as well as pointing out the context-specific institutional conditions that explain how and why such niches emerge in the first place.The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare StatepublishedVersio

Developing a place-sensitive tool for park-safety management. Experiences from green-space managers and female park users in Oslo

submittedVersio

Fra allmenndannelse til dannelse: en kvalitativ tekst- og begrepsanalyse av utdanningspolitiske dokumenter

Mastergradsoppgave i pedagogikkSiden nyliberalismens innmarsj, har man i skolepolitikken lagt sin elsk på New Public Management-styringen. Denne politikken preget av konkurranse, målstyring og effektivisering kan se ut til å ha hatt innvirkning på danningsbegrepet i skolen. Innvirkningen kommer i form av det jeg forstår som en instrumentell tilnærming til begrepet. Danningsbegrepet kommer til syne i flere offentlige styringsdokumenter tilknyttet skole og lærerutdanning, og begrepet benyttes som om det har et selvsagt meningsinnhold. I Kunnskapsløftet 2020, omtales danning sammen med utdanning, som et oppdrag skolen og lærerne har. Lærerprofesjonen og skolen som organisasjon forplikter seg til offentlige styringsdokumenter som blant annet læreplanen, og da også til danningsoppdraget. For at skolen og lærerne skal kunne forplikte seg til disse styringsdokumentene, bør også begrepene som benyttes i disse dokumentene tydeliggjøres. Formålet med denne masteroppgaven har vært å utforske hvilken posisjon begrepet dannelse har i sentrale utdanningspolitiske dokumenter. For å undersøke hvordan danningsbegrepet kommer til uttrykk, og hva det peker tilbake på i de utvalgte dokumentene, har jeg forsøkt å se begrepet i lys av utdanningshistorie og danningsteori. Jeg har gjennom en kvalitativ tekst- og begrepsanalyse latt meg inspirere av begrepshistorikeren Reinhart Koselleck. Den kvalitative analysen viser at det har skjedd i dreining i bruken av danningsbegrepet i læreplanen fra generell del i LK06 (som er en videreføring av generell del i L97) til LK20. Dreiningen i begrepsbruken går fra allmenndannelse til dannelse. Denne endringen kan være et bilde på den skolepolitikken som føres i Norge, og som gir retning for hva som skal vektlegges og hva som har verdi i skolen

Konflikt, fellesskap og forandring

"In recent years, organizations and authorities in Norway have put a critical spotlight on parenting practices among non-Western immigrants, based on a concern for young people's autonomy and self-determination. The purpose of this book – which deals with parenting and social control in immigrant families from Pakistan, Somalia and Sri Lanka – is to shed light on on this collision between different family norms and practices from different perspectives, and thus help to understand why family relations and social control have become a topic of contention in today's multicultural Norway. The books starting point is a sociological perspective on cultural differences, social control and change in a migration context. A key point of focus in the empirical analyzes are parental restrictions in young people's social life. How common are such restrictions within different groups? What significance do factors such as religiosity and socio-economic resources play in the exercise of social control? And what are the consequences for children's social participation, mental health and well-being? One aim is to contribute systematic quantitative knowledge on such issues. At the same time, the book contributes to a more qualitative understanding of people’s experiences and actions. How do parents from countries like Pakistan, Somalia and Sri Lanka experience raising children and young people in Norway? What concerns have they had regarding their children’s encounters with various parts of Norwegian society? And how do young people navigate between different expectations and demands from the families and communities on the one hand and among their peers and the larger society on the other? We focus on the question of social change. Is the organization of family relationships and the exercise of social control within immigrant populations characterized by continuity or change? And what kind of mechanisms drive such changes forward? The book, which is published as part of the Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway, will illuminate these questions using quantitative data from a comprehensive survey of 16-17 year olds in Oslo and Akershus, as well as qualitative interviews – individually and in groups – with parents, adolescents and young adults with immigrant backgrounds as well as people in public help services and NGOs. ""Denne boka tar for seg foreldreskap og sosial kontroll i innvandrede familier fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka. Hensikten er å belyse møtet mellom ulike familie- og oppdragelsesidealer fra flere sider, og slik bidra til å forstå hvorfor dette har blitt et hett stridstema i dagens flerkulturelle Norge. Boka tar utgangspunkt i et sosiologisk perspektiv på kulturforskjeller, sosial kontroll og endring i en migrasjonskontekst. Et siktemål er å bidra med systematisk kvantitativ kunnskap. Hvor utbredt er ulike typer strenge foreldrerestriksjoner i unges sosiale liv? Hvilken betydning spiller faktorer som religiøsitet, sosioøkonomiske ressurser og familiens botid i Norge for utøvelsen av sosial kontroll? Og hvilke konsekvenser har slike foreldrerestriksjoner for barnas sosiale deltakelse, psykiske helse og trivsel? Et annet siktemål er å bidra til en mer kvalitativ forståelse for hvorfor folk handler som de gjør. Hvordan opplever foreldre det å skulle oppdra barn og ungdom i det som for mange oppleves som et fremmed land? Hvilke bekymringer har de knyttet til ungdommenes møter med det norske samfunnet? Og hvordan navigerer ungdom mellom ulike forventninger og krav fra familie og storsamfunn? Sosial endring står sentralt. Er familierelasjoner og utøvelse av sosial kontroll innad i innvandrerbefolkningen preget av kontinuitet eller endring? Hva slags mekanismer kan eventuelt bidra til å drive endringer framover? Og i forlengelsen av dette – hvordan kan forskning og offentlig debatt bidra på en konstruktivt måte? Disse spørsmålene vil belyses ved hjelp av kvantitative data fra en omfattende spørreundersøkelse blant 16–17-åringer i Oslo og Akershus, samt kvalitative intervjuer – individuelle og i grupper – med foreldre, ungdom og unge voksne i de tre gruppene, samt med personer i organisasjoner, hjelpeapparat og førstelinjetjeneste.

Personer på velferdsytelser utenfor arbeidslivet

I den offentlige debatten diskuteres det om flere av de offentlige velferdsordningene bidrar til at mange blir stående utenfor arbeidslivet. Det verserer ulike tall for hvor mange dette gjelder. I denne rapporten ser vi på tallgrunnlaget for dette med utgangspunkt i det begrepsapparatet SSB anvender og de statistikker vi har. Vi tar for oss to grupper: hele befolkningen og innvandrere (alle i alderen 15- 66 år). Velferdsordninger er et vidt begrep. I denne rapporten definerer vi dette som ytelser fra NAV hvor disse er ment å erstatte helt eller delvis bortfall av arbeidsinntekt. Vi har tatt med dagpenger, sykepenger, AFP, attførings- og uførestønader. Videre har vi tatt med ytelser som ikke er ment å erstatte helt eller delvis bortfall av arbeidsinntekt, slik som etterlattepensjon, kontantstøtte, enslig forsørgerstønad og sosialhjelp. Analysene baserer seg i hovedsak på et datagrunnlag i SSB som er gitt navnet System for persondata (SFP). SFP er etablert for å beskrive personers tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning og velferdsordninger. Vår analyse er basert på tall for året 2010. I rapporten pekes det for det første på at om man bare summerer over antall personer i ulike velferdsordninger, vil noen personer telle med flere ganger. Det skyldes at man kan være inne på mer enn en velferdsordning på samme tid. For det andre er det en del av personene på velferdsordningene som samtidig er i arbeidsstyrken. Summerer vi opp alle velferdsytelsene blant personer i alderen 15-66 år får vi 842 500 ytelsesmottakere i 2010, men antallet reduseres til 793 200 når vi justerer for at en person kan motta mer enn én ytelse. Dette svarer til 23,6 prosent av befolkningen i alderen 15-66 år. Når vi trekker fra de som var sysselsatt, ender vi opp med 519 700 personer (15-66 år) som mottok ytelser og som var uten jobb. Det svarer til 15,5 prosent av befolkningen i samme alder. Av disse var 76 400 innvandrere, slik at 17,6 prosent av innvandrerne mottok velferdsytelser uten å være sysselsatt. Personer som er registrert arbeidsledige inngår også i arbeidsstyrken. I henhold til definisjonen som brukes om arbeidsledige søker disse aktivt og er umiddelbart tilgjengelige for jobb. Trekker vi fra også de som mottar velferdsytelser blant disse, ender vi opp med 471 700 personer som mottakere av velferdsytelser og som er utenfor arbeidsstyrken. Dette tilsvarer 14,0 prosent av befolkningen 15-66 år. Blant innvandrere blir antallet redusert fra 76 400 til 61 900 noe som svarer til 14,2 prosen

Innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet - hvem er de?

Rapporten gir tall for og beskriver en gruppe innvandrere som verken er i arbeid eller utdanning, og som heller ikke er registrert arbeidsledige, mottakere av helserelaterte ytelser eller trygd fra NAV. De inngår følgelig ikke i noen av de vanligste tilknytningsformene befolkningen har til det norske samfunnet. I alt var det 73 500 innvandrere (20-66 år) som inngikk i denne gruppen i november 2011, en andel på 16 prosent av innvandrerne. Andelen har ligget stabilt de siste tre årene. For enkelhets skyld omtales gruppen som personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Innvandrere fra Asia og fra EU-land i Øst-Europa utgjorde i 2011 over halvparten av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men dette er også de to mest tallrike gruppene når man ser på innvandrere i alt. I begge gruppene var andelen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet bare litt høyere enn gjennomsnittet blant innvandrerne sett under ett: 19 prosent blant de fra Asia og 17 prosent blant de fra EU-land i Øst-Europa. Det var innvandrerne fra Afrika som hadde den høyeste andelen, med 22 prosent. Også blant personer som ikke er innvandrere finner man personer med svak tilknytning til arbeidsmarkedet, men andelen var vesentlig lavere. For norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 10 prosent mens den i den øvrige befolkningen var 4 prosent. Over halvparten, 59 prosent, av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er kvinner. Andelen innvandrerkvinner med svak tilknytning til arbeidsmarkedet var 20 prosent i 2011, sammenlignet med 13 prosent blant mennene. Blant innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet er flertallet av kvinnene gift, mens flertallet av mennene er ugift. Over halvparten av innvandrerne med svak tilknytning til arbeidsmarkedet har bodd i Norge i mindre enn fem år. Her er det svært små forskjeller mellom menn og kvinner, og ikke overraskende synker andelen med denne statusen etter lengden på botiden. Selv om innvandrere med svak tilknytning til arbeidsmarkedet ikke mottar noen av de vanligste trygdeytelsene, mottok 8 prosent av dem sosialhjelp i november 2011. Når vi ser hele året under ett, var det dessuten en andel på 75 prosent som hadde en eller annen form for inntekt. Da har vi riktignok også inkludert kapitalinntekter, slik at det ville holde med å ha hatt renteinntekter fra f.eks. en bankkonto. Det kunne likevel indikere at for noen var situasjonen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet i november 2011 en midlertidig status. En kobling mot status et år før (november 2010) viser at drøyt 50 prosent av dem også da var i gruppen med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Går vi enda ett år tilbake var andelen 36 prosent. En nærliggende årsak til at man befinner seg i gruppen vil være at man er hjemmeværende og forsørges av andre i familien. Men i rapporten ser man også på muligheten for at en del kan være utvandret uten å ha meldt dette til folkeregistret