Tilsynelatende felles hensikt: Om hvordan praksis kan ta en annen vei

Denne studien tar for seg samspillet mellom hensikt (purpose) og praksis på individ- og organisasjonsnivå, med utgangspunkt i tre offentlige virksomheter med hvert sitt samfunnsoppdrag. Internasjonalt har det vært stor interesse for formålsdrevne organisasjoner, særlig i selvutviklings- og ledelseslitteratur. Til tross for populær gjennomslagskraft, er slik litteratur ofte kritisert for manglende vitenskapelig forankring. I Norge har hensikt liten plass i bevisstheten hos individer, og er lite brukt i organisatorisk kontekst. Formål har historiske røtter i klassisk ledelsesteori og har de siste tiårene fått fornyet interesse som motvekt til rent strategiske tilnærminger. Litteraturen peker på at hensikt kan skape mening, motivasjon og emosjonelt engasjement hos ansatte, og bidra til sterkere relasjoner og økt innovasjon. Samtidig er begrepet preget av konseptuell uklarhet og begrenset empirisk forskning. Studien søker å forstå hvordan hensikt faktisk praktiseres i arbeidshverdagen, og hvordan ansatte og organisasjoner samspiller i dette. Det rettes et spesielt blikk mot institusjonell logikk og meningsskaping, og hvordan ansatte ser sin praksis i lys av organisasjonens hensikt. Forskningsspørsmålet lyder: Hvordan utfolder samspillet mellom hensikt og praksis seg på individ- og organisasjonsnivå? Utvalget består av ansatte fra politiet, Nav og barnevernet, men funnene hevdes å ha overføringsverdi til andre typer organisasjoner både offentlig og privat. Studien fremmer et ønske om å gi purpose (hensikt) en tydeligere og mer nyansert stemme i både forskning og praksis

Identification Of Factors Impacting Cyberse curity Training Adoption

Technology is growing rapidly and becoming a big part of how we live and work. But as we move forward with new tools and systems, we also face more digital threats. Cybersecurity is no longer something optional—it is a need. What motivated me to choose this topic is the clear gap I noticed between the speed of technological adoption and the slower pace of cybersecurity awareness and training. I strongly believe that security should always come first. This thesis, “Identification of Factors Affecting Cybersecurity Training Adoption,” explores the different reasons why individuals and organizations either adopt or ignore cybersecurity training. The goal of this research is to identify the barriers and enablers to better training adoption so that companies and institutions can improve their efforts in building a secure digital environmen

Barrierer for bruk av bærekraftig ifyll i norsk fotball

Denne masteroppgaven undersøker hvorfor de fleste norske fotballklubber ikke går over til miljøvennlige ifyllsmaterialer i kunstgressbaner, til tross for økende regulering og miljøbekymringer. Kunstgress er en betydelig kilde til mikroplastforurensning, og EU vil forby plastbaserte ifyll innen 2031. Studien kombinerer data fra et nasjonalt baneanleggregister (N = 1364) og en digital spørreundersøkelse (N = 81) for å analysere hvilke faktorer som påvirker overgangen til bærekraftige ifyllsmaterialer. Regresjonsmodeller brukes for å teste om baneegenskaper, som etableringsår, bruksintensitet, geografisk beliggenhet og elitetilhørighet, henger sammen med sannsynligheten for å ta i bruk miljøvennlig ifyll. En sammensatt bærekraftsindeks benyttes også for å vurdere banenes totale bærekraftsprestasjon. Kun 13 prosent av banene har innført miljøvennlig ifyll. Regresjonsanalysene viser at nyere baner og baner lokalisert i Østlandet og Midt- og Nord-Norge har høyere sannsynlighet for å benytte miljøvennlig ifyll, mens elitebaner generelt har bedre miljøprestasjon. I begge modellene ser også nabolagets bærekraftspraksis ut til å ha innvirkning. Resultatene fra klubbundersøkelsen viser at kostnader, usikkerhet rundt ytelse og manglende informasjon er sentrale barrierer. Klubbene trenger støtte i form av bedre finansieringsordninger, tydelige retningslinjer og tettere samarbeid mellom aktører. Studien bygger på diffusjonsteori og institusjonell teori for å forklare hvordan adferd knyttet til teknologiadopsjon formes av både interne forhold og eksterne press. Oppgaven bidrar til litteraturen om bærekraftstransisjoner i idrett ved å undersøke et lite belyst tema og gi innsikter som kan støtte klubber, beslutningstakere og andre aktører i å fremme mer bærekraftige kunstgressløsninger.This thesis studies why most Norwegian football clubs do not switch to environmentally friendly infill materials in artificial turf pitches, despite growing regulations and environmental concerns. Artificial turf is a major source of microplastic pollution, and the EU will ban plastic-based infills by 2031. This study combines data from a national pitch register (N = 1364) and a digital survey (N = 81) to analyse what factors influence the adoption of sustainable infill materials. This study uses regression models to test whether pitch characteristics, such as year of foundation, usage intensity, location, and elite status, are related to the likelihood of adopting environmentally friendly infill. A composite sustainability index is also used to assess overall pitch performance. Only 13 per cent of the pitches have adopted environmentally friendly infill materials. The regression results show that newer pitches and those located in Østlandet and Midt- og Nord-Norge are more likely to adopt environmentally friendly infill, while elite pitches tend to have stronger environmental performance. In both models, neighbouring sustainability practices also appear to influence outcomes. The results from the club survey show that cost, performance uncertainty, and lack of information are key barriers. Clubs need support through better funding schemes, clear guidelines, and stronger collaboration between stakeholders. The research is grounded in diffusion of innovations theory and institutional theory to explain how adoption behaviour is shaped by both internal features and external pressures. This thesis contributes to the sustainability transitions literature in sport by examining an underexplored topic and providing insights that can support clubs, policymakers, and other stakeholders in promoting more sustainable artificial turf solutions

I møte med veiledning i Nav: Hva ser ut til å motivere unge ut i aktivitet?

Denne masteroppgaven undersøker hva som ser ut til å motivere unge ut i aktivitet, i møte med veiledning i Nav. Oppgaven har videre som mål å bidra med praksisnær kunnskap som kan styrke veiledningsarbeidet rettet mot unge i denne konteksten. Oppgaven tar utgangspunkt i at stadig flere unge står utenfor både utdanning og arbeidsliv og at Nav er en sentral aktør i arbeidet med å motivere og støtte denne målgruppen ut i aktivitet. Oppgaven er forankret i et fenomenologisk og sosialkonstruktivistisk perspektiv, og datagrunnlaget er en kvalitativ spørreundersøkelse hvor veiledere i Nav er informanter. Gjennom tematisk analyse av dataene løftes fem hovedtemaer frem: Veiledningsbehov, motivasjonsfaktorer, utfordringer, relasjonsbygging og maktforhold. Funnene viser at veilederne i stor grad vektlegger relasjon og anerkjennelse, samt bruker egenmotivasjon som sentrale faktorer for å fremme og jobbe med motivasjon hos de unge. Samtidig pekes det på utfordringer som blant annet tidspress og komplekse livssituasjoner som barrierer for det utviklende arbeidet. Undersøkelsen viser også hvordan både indre og ytre motivasjonsfaktorer spiller en rolle, hvor spesielt følelsen av mestring, økonomisk trygghet og følelsen av å bli hørt fremstår som viktige. Oppgaven drøfter funnene i lys av blant annet selvbestemmelsesteorien til Ryan & Deci, Maslows behovspyramide, Rodgers personsentrerte veiledning og Honneths anerkjennelsesteori. Det argumenteres for viktigheten av at motivasjon må forstås som et samspill mellom individuelle behov, relasjonelle erfaringer og ikke minst organisatoriske rammevilkår. En praksisnær oppsummering av prinsipper for motiverende veiledningsarbeid, som kan fungere som inspirasjon og støtte i praksisfeltet vies også plass i slutten av oppgaven. Gjennom å synliggjøre veiledernes erfaringer og refleksjoner, viser oppgaven hvordan veiledning i Nav kan være en meningsfull arena for å fremme motivasjon, forutsatt at det skapes rom for relasjon, individuell tilpasning og etisk bevissthet i møte med ung

Externalization and Criminalization of Migration in the Darién Gap: A Critical Study of Representations in Selected Migration Policies

The Darién Gap, located at the Colombia-Panama border, remains the only unconstructed section of the Pan-American Highway, a project designed to connect the Americas from Alaska to Argentina (Yates & Pappier, 2023). Due to its harsh environmental conditions, it has historically acted as a natural boundary between South and Central America (O Girot, 2002). In recent years, however, the Gap has become a primary route for migration towards the United States (Pappier, 2023), prompting the governments of Panama, Colombia, and the United States to sign trilateral agreements aimed at regulating movement through the corridor. While recent studies have researched migration in this region such as the mobility regimes in the region (Cabrera García & Carrillo González, 2022; Trabalón, 2024) and the dangers faced by migrants crossing the Gap (Vargas-Villamizar, 2024). There is still limited research on the power dynamics shaping migration policies in Darién. The main aim of this research is to contribute to closing this academic gap by analyzing how migration is represented in three trilateral agreements signed between Panama, Colombia, and the United States (2023–2024). Through the study of these representations, I reveal the underlying power relationships that shape these policies. The theoretical perspectives that support this work draw from post-structuralism (Bacchi & Goodwin, 2016), dependency theory (Wallerstein, 2011; Quijano 2000; Mignolo, 2023), and a theoretical lens on the externalization of migration control (Moreno-Lax, 2024). The findings show that the three governments construct representations of migration along three lines: lack of cooperation, associations with human trafficking and smuggling and absence of a regular migratory process. At the same time, governmental proposals remain superficial and obscure root causes of migration in the region. I argue that through these representations, processes of criminalization of migration and the externalization of border control that take place in the Darién Gap are naturalized, hiding structural issues behind the control of movement in the region. These processes are further legitimized by the UNHCR, which, through social media campaigns, disseminates representations of migration similar to those found in the trilateral agreements. To contest this power, I explore decolonial perspectives offering alternative perspectives to rethink the design of migration policies. Key Words: Darién Gap, critical policy analysis, externalization of migration control

Children’s acquisition of the pragmatics of intonation

When we communicate, we rely on a variety of linguistic cues to convey our intended meaning or to understand the communicative intentions of others. One such cue is intonation, that is, the tonal movement of utterances. Intonation signals an utterance’s information structure and contributes to making some contextual implications more salient than others. This thesis investigates preschool children’s acquisition of this communicative function of intonation (what I call ‘the pragmatics of intonation’). Little is known about intonational development in the preschool years and how this competence interacts with developing pragmatic competence. Furthermore, what constitutes children’s early pragmatic abilities is debated in the literature. This thesis addresses these gaps through three subprojects, guided by the following overarching research question: How does children’s ability to master intonation as a communicative device develop? The first subproject is a production study investigating Norwegian two- to five-year-olds’ use of polarity focus, an intonation pattern that enables the speaker to signal whether she believes a contextually given thought to be true or false. Using a semi-structured elicitation task, we found that from the age of two years children are proficient users of polarity focus suggesting that they have the capacity to mentally represent thoughts, to take the perspective of others, and to be attentive to and express their attitude towards the truth-conditional content of utterances. This study also explores productions of two jo particles, which frequently cooccurred with polarity focus productions in our data and share some of the pragmatic features of polarity focus. The second subproject investigates Norwegian three- to five-year-olds’ sensitivity to intonational cues when interpreting utterances containing the additive focus particle også in a postverbal position. The use of også signals that an additional subject or object, depending on the intonational realization of the utterance, is to be included in the context. We used a combined eye-tracking and picture selection design. Results showed that sensitivity to intonational cues can be detected as early as the age of three. While the three-year-olds performed as well as the five-year-olds in their picture selections, the four-year-olds performed poorly overall. An unexpected finding was that the adult control group did not show sensitivity to the intonational cues. We discuss possible explanations for these results, highlighting how experimental investigations into subtle linguistic-pragmatic cues may pose challenges for participants, and that the development of other cognitive abilities such as a growing metalinguistic awareness may mask participants’ competence. The third subproject is a contribution to the theoretical debate on the productioncomprehension asymmetry in children’s acquisition of the pragmatics of intonation. Contrary to the expected asymmetry where comprehension precedes production, experimental evidence suggests that children can produce some intonational-pragmatic phenomena before they comprehend them. To better understand and explain the developmental asymmetry, I argue that production data may provide valuable insights into linguistic-pragmatic development, and that comprehension data may not provide a reliable source of evidence for intonational-pragmatic competence. Furthermore, I show that an interdisciplinary approach which combines theoretical insights from cognitive pragmatics, intonational phonology, and developmental pragmatics, is needed to capture differences in intonational and pragmatic requirements of phenomena to avoid conflating them in experiments. Overall, this thesis shows that children master intonation as a communicative device from early on in development, and that intonation provides young children with a linguistic device that enables them to signal and draw inferences about quite complex communicative content without relying on complex verbal abilities. This suggests that intonational competence can be used as a window into children’s early pragmatic competence.publishedVersio

Improving Internal Handover Processes in Offshore Shipping: A Case Study of Island Offshore AS

In offshore shipping, the handover between chartering and operations marks a critical transition from commercial planning to execution at sea. This internal process involves the transfer of documentation, responsibility, and operational expectations between departments that often work under different assumptions and time pressures. Despite its importance, the handover phase has received limited academic attention, particularly in the context of offshore supply and project vessels. This thesis investigates how the handover process is structured and practiced within Island Offshore, a Norwegian offshore shipping company. Through a qualitative case study, the research examines how information flows between chartering, operations, and the vessel and how roles and routines are defined and enacted during this transition. Empirical data were collected through five semi-structured interviews with personnel from both shore and vessel, complemented by an analysis of internal contract review documents. Thematic analysis was applied to identify recurring patterns and challenges in the handover process. The findings reveal that although Island Offshore has implemented formal routines such as contract review meetings and digital documentation systems, the success of the handover often depends on informal communication, individual initiative, and shared understanding across departments. Variations between vessel types and project complexity also affect how handovers are carried out in practice. The study contributes new insights to maritime logistics literature by linking internal coordination challenges to structural and cultural factors. For industry practitioners, the findings suggest that improving handover quality requires better tools and stronger collaboration and early involvement of key personnel across organizational boundaries

"Det blir en fin pakke med bevegelse, læring og moro!"

Gjennom de siste årene har fokuset på fysisk aktivitet i skolen blitt større, og elevene som møter opp i førsteklasse er i stor fysisk vekst (Bjerke & Johansen, 2020, s. 18). Formålet med denne studien var å undersøke hvordan førstetrinnslærere bruker fysisk aktiv læring i norskfaget, og deres begrunnelser for dette. Vår studie tar utgangspunkt i et helhetlig- og sosiokulturelt læringsperspektiv, som forklarer læring som noe større enn kun det faglige (Vingdal, 2014; Vygotskji, 1978). Problemstillingen vi ønsket å undersøke var «Hvordan tar lærere på 1. trinn i bruk fysisk aktiv læring i norskfaget og hvordan begrunner de bruk av fysisk aktiv læring?». Datamaterialet vårt består av intervjuer og observasjoner av lærere som har ulik erfaring med fysisk aktiv læring som undervisningsmetode. Resultatene i studien er analysert, tolket og drøftet. Et av hovedfunnene viser til hvordan lærerne opplever at FAL bidrar til å ivareta barnets behov for å bevege seg. Dette kan gjenspeile et holistisk eller helhetlig læringssyn, der kropp og sjel henger sammen, og elevenes kropp er med i all læring. Videre peker funnene på hvordan fysisk aktivitet påvirker de kognitive funksjonene i hjernen, noe som kan bidra til et økt læringsutbytte for de minste elevene. Informantene begrunner sin bruk av FAL ved at det kan gi ulike innganger til det faglige stoffet, det skaper variasjon og det gir mulighet for å tilpasse til elevenes nivå, samt følge deres progresjon tett på. Funnene tyder på at FAL bør ses på som en integrert del av norskfaget, så det ikke blir en aktivitet uten mål og mening. I arbeid med FAL påvirker lærernes tilnærming til leseopplæring, hvilke aktiviteter som blir brukt. Samtidig fremhever våre funn hvordan FAL kan bidra til å ivareta motivasjonen førsteklassingene kommer med, gjennom lekpregede aktiviteter. Funnene tyder på at lærerne opplever motiverte og engasjerte elever når de bruker fysisk aktivitet i den første leseopplæringen, noe som kan bidra til å skape leseglede. Funnene antyder også at fysisk aktiv læring kan bidra til økt trivsel og utvikling av gode relasjoner mellom lærer-elev og elevene. Et fremtredende funn i studien er hvor betydningsfullt lærerens rolle er, før og i aktivitetene. Dette gjenspeiler at læreren innehar kompetanser slik som didaktisk-, relasjons- og regelledelses kompetanse, i tillegg til god klasseledelse

Fjøslukt og fagleg vekst

Alternative læringsarenaer får auka merksemd både i utdanning og i offentleg styringsdokument som Meld. St. 34 «En mer praktisk skole» (2023–2024). LK20 legg vekt på at elevar skal få praktiske og verkelegheitsnære erfaringar gjennom opplæringa, og garden som pedagogisk ressurs (GSPR) kan var eit tiltak som kan fremma denne typen undervisning. Denne masterstudia har som hensikt å undersøka korleis aktørar og lærarar erfarer og resonnerer omkring bruken av garden som læringsarena i naturfag på barneskulen. Dette er undersøkt ved følgjande forskingsspørsmål: * Korleis opplev aktørar og lærarar undervisninga på garden i forhold til tradisjonell klasseromsundervisning? * Korleis kan læreplanmåla i naturfag integrerast i aktivitetane på garden? * Korleis påverkar undervisninga på garden elevar si motivasjon og engasjement for læring? Målet med studia er å få innsikt i korleis lærarar og aktørar vurderer garden som eit alternativ til klasserommet i naturfagsundervisninga, og kva moglegheiter og utfordringar dei ser i dette. Det er nytta ein «mixed methods»-tilnærming som kombinerer kvalitative intervju og kvantitativ spørjeundersøking i undersøkinga. Det er intervjua to lærarar og to Inn på tunet-aktørar med erfaring frå garden som læringsarena. I tillegg er det gjennomført ei spørjeundersøking med 11 aktørar. Dei kvalitative intervjua har ein semistrukturert tilnærming for å fanga informantane sine eigne refleksjonar og erfaringar. Gjennom ein refleksiv tematisk analyse og deskriptiv statistisk analyse er datamaterialet analysert ved triangulering, for å identifisera samanhengar i erfaringane til informantane. Studia viser at både lærarar og aktørar opplev at garden gir elevar ei meir meiningsfull læring samanlikna med tradisjonell klasseromsundervisning. Undervisninga på garden skil seg ut ved å vera meir praktisk og kontekstuelt forankra, noko som gir elevar eit større engasjement, meistring og djupare forståing av naturfaglege fenomen. Aktivitetane på garden kan knytast til kompetansemåla i naturfag, særleg gjennom fysisk arbeid og konkrete erfaringar som følgjer årshjulet. Samtidig peikar funna på at både lærarar og aktørar etterlyser betre strukturar for samarbeid, økonomisk stønad samt tilgang til pedagogiske ressursar for å kunna ta garden meir i bruk som ein systematisk læringsarena

Dr. Eeek’s Laboratory and Language Learning: Interactive Horror Fiction and Motivation for Learning in EFL Classrooms

This thesis explores the pedagogical potential of interactive horror fiction, specifically focusing on the novel The Deadly Experiments of Dr. Eeek (Stine, 1996), as a valuable tool for English as a Foreign Language pupils. The research is rooted in established theories of motivation in language learning, emphasising that learner engagement is paramount for effective acquisition. It draws on insights from narrative theory to understand how stories function and how interactive elements, such as branching narratives and reader agency, shape the reader’s experience. Key to the argument is the immersive quality of interactive fiction, particularly the Choose Your Own Adventure format, which allow readers to directly influence the narrative, fostering a unique sense of participation and empathy. The thesis posits that the combination of the horror genre’s inherent appeal (which promotes engagement and reading enjoyment) and the interactive format’s motivational power creates a particularly compelling learning environment. By casting the reader as the protagonist through a second-person point of view, The Deadly Experiments of Dr. Eeek (Stine, 1996) blurs the lines between observer and participant, leading to heightened immersion and repeated exposure to vocabulary within meaningful, suspenseful contexts. While acknowledging the importance of carefully bridging popular interactive narratives with more complex literary forms, this literary analysis of The Deadly Experiments of Dr. Eeek (Stine, 1996) aims to demonstrate how interactive horror fiction can align with modern language curricula (such as the current Norwegian curricula; LK20) to enhance vocabulary acquisition, reading fluency, critical thinking, and overall language proficiency for English as a Foreign Language pupils. The thesis argues that this unique blend of form and genre offers a highly motivating and effective avenue for language learning in the classroom