Environmental footprint of SF6-free MV switchgear: A sensitivity analysis

This thesis investigates the environmental footprint of SF6-free medium-voltage (MV) switchgear using Life Cycle Assessment (LCA) methodology. Since fully commercial SF6-free switchgear is still under development, the functional unit used in this study is based on an existing air-insulated switchgear design, which serves as a possible base for future SF6- free systems. A simplified LCA model was developed in Excel, focusing solely on Global Warming Potential (GWP) and including emissions from both material production and the use phase. In parallel, an extended LCA model was built in openLCA using the ecoinvent 3.8 database, covering multiple environmental impact categories and accounting for material and transportation emissions. Both models were applied to the defined functional unit, representing a three-module, indoor MV switchgear unit over a 30-year lifetime. To assess how design and sourcing choices influence environmental impact, a sensitivity analysis was performed, including scenarios such as European material sourcing, recycled steel use, increase of the copper conductor radius and lifetime extension. Transportationrelated emissions were also explicitly modeled in the extended LCA to evaluate their relative contribution. Results show that material production—particularly of steel, aluminum, and copper—dominates the environmental footprint, and that design and sourcing decisions can lead to the reduction in GWP through combined improvements. The thesis demonstrates how simplified and extended LCA approaches can be used to support more sustainable product development in the field of electrical power engineering

Kunstig Intelligens i Banktjenester: En studie av forbrukernes tillit og personvernsforventninger på tvers av kundesegmenter

Denne masteravhandlingen utforsker hvordan bruken av KI-baserte verktøy i banktjenester påvirker forbrukernes tillit og personvernforventninger, samt hvordan ulike kundesegmenter forholder seg til slike tjenester. Problemstillingen baserer seg på utfordringene og mulighetene banksektoren står overfor i den digitale hverdagen, særlig knyttet til tillit og personvern. Studiens teoretiske rammeverk bygger på Social Exchange Theory (SET) for å analysere forbrukernes vurdering av risiko og tillit i banktjenester, og Privacy Paradox for å utforske gapet mellom personvernsholdninger og faktisk atferd. I tillegg anvendes kundesegmentering for å forstå variasjoner i disse forholdene. Gjennom en kvalitativ forskningsmetode basert på dybdeintervjuer med åtte informanter, segmentert etter alder og teknologisk kompetanse, er det samlet inn data som er analysert ved hjelp av tematisk analyse. Metoden søker en dypere forståelse av forbrukernes meninger, opplevelser og forventninger knyttet til KI i banken. Funnene avdekker et nyansert bilde av forbrukernes respons på KI i banktjenester. Tilliten til KI er delt; noen ser potensial for økt effektivitet, mens andre uttrykker skepsis knyttet til usikkerhet, ansvarsfraskrivelse og tap av den personlige kontakten. Personvernets betydning i finansielle transaksjoner vurderes som svært høy, men funnene illustrerer også Privacy Paradox ved at kunder føler seg presset til å dele mer informasjon enn de ønsker i digitale prosesser. Videre finner vi bekymringer for fremtidige sikkerhetsutfordringer og etiske dilemmaer som diskriminering knyttet til KI sine beslutningsprosesser. En sentral innsikt er at disse oppfatningene varierer betydelig på tvers av kundesegmentene definert av alder og teknologisk kompetanse. Yngre og mer teknologisk kompetente segmenter er generelt mer komfortable med KI, mens eldre med lavere teknologisk kompetanse uttrykker større utrygghet og har en preferanse for menneskelig kontakt. Diskusjonen analyserer funnene i lys av SET, Privacy Paradox og segmenteringsteori. Den viser hvordan KI endrer dynamikken i den sosiale utvekslingen ved å skape en asymmetrisk relasjon og ubalanse i makt, samt hvordan Privacy Paradox utspiller seg ulikt på tvers av segmenter basert på opplevd nytte, risiko og systemisk press. Studien bidrar til en mer nyansert teoretisk forståelse og har praktiske implikasjoner for banker. Dette innebærer å utvikle segmentspesifikke strategier for implementering av KI, kommunikasjon og tillitsbygging for å møte de ulike forventningene og behovene i kundebasen. Fremtidig forskning bør blant annet omfatte større kvantitative studier og utforske flere segmenteringsvariabler for å generalisere funnene.This masters thesis explores how the use of AI-based tools in banking services affects consumer trust and privacy expectations, as well as how different customer segments relate to such services. The research question is based on the challenges and opportunities the banking sector faces in the digital age, particularly concerning trust and privacy. The studys theoretical framework is built on Social Exchange Theory (SET) to analyze consumers assessment of risk and trust in banking services, and the Privacy Paradox to explore the gap between privacy attitudes and actual behavior. In addition, customer segmentation is used to understand variations in these relationships. Through a qualitative research method based on in-depth interviews with eight informants, segmented by age and technological competence, data has been collected and analyzed using thematic analysis. The method seeks a deeper understanding of consumers opinions, experiences, and expectations related to AI in banking. The findings reveal a nuanced picture of consumer response to AI in banking services. Trust in AI is divided; some see the potential for increased efficiency, while others express skepticism related to uncertainty, abdication of responsibility, and the loss of personal contact. The importance of privacy in financial transactions is considered very high, but the findings also illustrate the Privacy Paradox in that customers feel pressured to share more information than they want in digital processes. Furthermore, we find concerns about future security challenges and ethical dilemmas such as discrimination related to AI's decision-making processes. A central insight is that these perceptions vary significantly across the customer segments defined by age and technological competence. Younger and more technologically competent segments are generally more comfortable with AI, while older individuals with lower technological competence express greater insecurity and have a preference for human contact. The discussion analyzes the findings in light of SET, the Privacy Paradox, and segmentation theory. It shows how AI changes the dynamic in social exchange by creating an asymmetrical relationship and imbalance of power, as well as how the Privacy Paradox plays out differently across segments based on perceived utility, risk, and systemic pressure. The study contributes to a more nuanced theoretical understanding and has practical implications for banks. This involves developing segment-specific strategies for AI implementation, communication, and trust-building to meet the varying expectations and needs of the customer base. Future research should, among other things, include larger quantitative studies and explore additional segmentation variables to generalize the findings

“It's a tough job, but somebody's got to do it”: Committed consumers' voluntary emotion work in alternative market systems

Despite increasing attention to alternative market systems, where consumers perform considerable voluntary labor, consumer researchers have a limited understanding of the nature or implications of the emotion work entailed in making such contributions. This paper addresses this gap, focusing on “committed consumers” defined as those who provide extensive volunteer labor to support alternative markets and their principles. It does so based on hermeneutic analysis of ethnographic and netnographic data collected from participants in local food markets (REKO markets) in Norway. The paper identifies four distinct types of institutional emotion work that contribute to perpetuating alternative markets and conceptualizes how committed consumers' own emotions are affected when making such contributions. This paper extends our understanding of consumers' roles in alternative market systems and of the socially constituted and constitutive emotions entailed in consumer volunteerism.publishedVersio

Fremstillinger av US-Dakotakrigen i 1862

In 1862 a war broke out between the Dakota tribe and the United States government in Minnesota, a war that would affect all Native Americans in the state and most of the white settlers. After the end of the war, it would become a popular topic to write about, both right after the war and up until today. This thesis has studied how these writings on the US-Dakota War of 1862 have evolved, based on the research question; how and why has the portrayal of the US-Dakota war of 1862 changed from the 1860s to today in historical writing? To illustrate how these portrayals of the war have changed over time, the thesis studied seven different works published in three different time periods. The first time period being right after the war, the second being the 1890s, before the last three works of historical writing were published between 1970 and 2013. The main findings of the study were that we can observe an obvious shift in the contents, language and use of sources in the different writings. Right after the war the writings were based on memory and were often filled with prejudice towards the Dakota. Over time the writings became more nuanced and understanding of the Dakota and their circumstances, and the authors started to understand the importance of sharing where they got their information. Overall, the study presents how these seven portrayals of the war can be used to illustrate how historical writings have followed the changes in mainstream society’s reception of minority groups such as Native Americans. In addition to this, the study used these writings to show the development of history as a profession, and the differences between professional and non-professional historical writings

Sportler og byråkratisering i Norge, 1788–1872

De lokale embetsmennene i Norge, hovedsakelig sorenskrivere, fogder og lensmenn, fikk frem til 1872, betaling via sportler. Sportlene var en avgift alle som fikk embetsmannen til å gjøre en oppgave for dem. Nivået og vilkårligheten på disse sportlene var noen av grunnene til at Lofthusopprøret skjedde i 1786. Som reaksjon på dette opprøret lagde eneveldet i 1788 sportelreglementet. Formålet med denne oppgaven er å se på dette reglementet, det reglementet som erstattet den i 1830 og sportlenes slutt i 1872, for å se på endringene i lovverkene og det norske samfunnet. For å gjøre dette bygger jeg på Webers definisjon på byråkrati. Utviklingen av samfunnet, både politisk og samfunnet generelt hadde stor innflytelse på lovene. Loven som kom i 1788, som var laget av eneveldet hadde som mål å binde embetsmenn for å forhindre et nytt opprør. Dette reglementet regulerte sportlene samtidig som de legitimerte dem. Loven skulle være tilgjengelig på hos alle embetsmennene slik at allmuen kunne spørre om å få bevis på nivået på en sportel. Mellom de to lovene skjedde 1814. Da fikk de norske embetsmennene kontroll over politikken og 16 år senere lagde de en ny lov. Den nye loven som kom i 1830 førte til at de lokale embetsmennene ble rike. Men samtidig som den økte inntektene til embetsmennene var den mer detaljert og hadde blitt oppdatert til å inkludere oppgaver embetsmennene ikke hadde hatt i 1788. Tiden mellom 1814 og 1884 blir kalt embetsmannsstaten. Loven som kom i 1830 ble innført på en tid da embetsmennenes makt var sterk. Men denne makten begynte å bli svekket utover 1800-tallet. Og i 1872 mistet de lokale embetsmennene sportlene som inntekt. Embetsmennene sluttet å bli betalt med sportler da samfunnet hadde endret seg vekk fra embetsmennenes unike posisjon som ledere og til et samfunn hvor lønnsarbeid hadde blitt det vanligste. Den faste lønnen embetsmennene fikk var mye mindre enn det de hadde tidligere tjent via sportler

Comparing Open-loop Subspace System Identification Methods: The DSR and MOESP Methods

This thesis presents a comparative analysis of two subspace system identification algorithms—Deterministic and Stochastic Realization (DSR) and Multivariable Output Error State Space (MOESP)—focusing on their performance in open-loop identification of discrete-time, linear time-invariant systems. Subspace identification methods are widely used for deriving state-space models from measured input-output data, offering robustness in noisy conditions and efficient computation. The study addresses a critical research gap by evaluating algorithms’ accuracy, computational speed, and noise resilience through structured Monte Carlo simulations using MATLAB. The simulations employed pseudo-random binary sequence (PRBS1) inputs and randomized system models to ensure statistical robustness. Evaluation criteria included Root Mean Square Error (RMSE), Mean Absolute Error (MAE), mean error, computational time, parameter variance for matrices and scaling criterion. The results demonstrate that under noisy conditions, DSR outperforms MOESP in key areas: it achieved lower RMSE (0.5044 vs. 0.5131), lower MAE (0.3913 vs. 0.4004), and significantly lower parameter variance, particularly for matrix A. Additionally, DSR was approximately three times faster than MOESP across all simulations, making it particularly suitable for real-time and resource-constrained applications. Although MOESP showed a slightly lower mean error (58.85%) than DSR (58.93%), this difference was marginal. In noise-free conditions, MOESP slightly outperformed DSR in RMSE and MAE suggesting it may be better suited for high-precision applications with minimal measurement noise. Overall, the findings position DSR as a robust and computationally efficient method in noisy environments, while MOESP offers marginal advantages in noise-free scenarios requiring precision

Ultralyd i aktiv fase av fødsel - en tversnittundersøkelse av jordmødres erfaringer og holdninger til bruk av ultralyd i aktiv fase av fødsel

Bakgrunn: Jordmorfaget er et gammelt yrke, og jordmødrene har stor yrkesstolthet. Samtidig er teknologien kommet for å bli. Bruk av ultralyd i aktiv fase av fødsel kan gi mange presise svar. Men like viktig er svarene som vaginalundersøkelsene gir. Kan den nye teknologien gå hånd i hånd med gammelt håndverk? Det er noe av det denne studien ønsker å undersøke. Hensikt: Hensikten med denne studien er å undersøke jordmødres erfaringer og holdninger til bruk av ultralyd i aktiv fase av fødsel. Teknologien er allerede inne på fødestuene og benyttes i aktiv fødsel. Studien vil derfor undersøke jordmødres erfaring med dette da fødestuene primært er jordmors arbeidsplass. Følgende problemstilling skal besvares: «Hva er jordmødres erfaringer og holdninger til bruk av ultralyd i aktiv fase av fødsel?». Metode: Metoden for studien er kvantitativ metode, med tverrsnittstudie som design. Det er utarbeidet et spørreskjema via Nettskjema som er distribuert ut til jordmødre via sosiale medier, epost og telefonkontakt med de ulike fødestedene i Norge. Resultater: Studiens resultater viser at jordmødre med over 15 års arbeidserfaring er de som i størst grad ser en økende bruk av ultralyd i fødsel. Videre viser resultatene at det er jordmødre med mindre enn 5 års arbeidserfaring som i hovedsak ønsker seg opplæring i bruk av ultralyd. Nesten alle jordmødrene svarer at de er trygge på vaginalundersøkelser og informasjonen det gir dem, og mange mener at ultralyd kan være et nyttig tilleggsverktøy. Konklusjon: Jordmødre er trygge på jordmor håndverket og utrykker bekymring for tap av jordmorfaglig kompetanse ved bruk av ultralyd. Samtidig vurderes likevel ultralyd som et nyttig tilleggsverktøy blant jordmødrene i denne studien. Nøkkelord: Ultralyd i aktiv fase av fødsel, intrapartum ultralyd, fødselsprogresjon, vaginalundersøkelser, feilinnstilling, jordmors håndverk, opplæringBackground: The midwifery profession is an ancient one, and midwives take great pride in their work. At the same time, technology has come to stay. The use of ultrasound in active phase of labour can provide many precise answers. But equally important are the answers given by vaginal examinations. Can the new technology go hand in hand with traditional craftsmanship? This is part of what this study is designed to address. Aim: The purpose of this study is to investigate midwives' experience attitudes toward the use of ultrasound in the active phase of labour. The technology is already in the delivery rooms and is used in active birth. The study will therefore examine midwives' experience with ultrasound used in active birth, as the delivery rooms are primarily the midwife's workplace. The following research question should be answered: “What is the midwives' experience and attitudes toward the use of ultrasound in the active phase of labour?". Method: The method of the study is quantitative method, with a cross-sectional study as the design. A questionnaire has been prepared via Nettskjema which has been distributed to midwives via social media, email and telephone contact with the various birthing centres in Norway. Results: The results of the study show that midwives with more than 15 years of work experience are the ones who are most likely to see an increasing use of ultrasound in childbirth. Furthermore, the results show that it is midwives with less than 5 years of work experience who mainly want training in the use of ultrasound. Almost all midwives answer that they are confident in vaginal examinations and the information it gives them, and many believe that ultrasound can be a useful additional tool. Conclusion: Midwives are confident in their traditional midwifery skills. They express concerns that increased technology use may undermine core midwifery expertise when using ultrasound. At the same time ultrasound is still considered a useful additional tool among midwives. Keywords: Ultrasound in the active phase of labor, intrapartum ultrasound, labor progression, vaginal examinations, malposition, midwifery skills, trainin

Hvordan opplever jenter med ADHD møtet med utdanningssystemet?

Formålet med denne masteroppgaven er å belyse hvordan jenter med ADHD opplever møtet med utdanningssystemet. ADHD hos jenter blir ofte oversett, noe som fører til at mange går udiagnostisert lenge og ikke får diagnosen før i voksen alder. På tross av at ADHD er den mest anvendte nevrodiagnosen blant barn og unge i Norge i dag, ser vi likevel at det er forskjeller når det kommer til spørsmål om hvem som får diagnosen (Bang et al., 2023). Denne masteroppgaven bygger på intervju med fem kvinnelige informanter med ADHD som har delt sine erfaringer, tanker og opplevelser. Funnene viser at kvinnene ofte blir møtt med manglende kompetanse og forståelse fra lærere, noe som kanskje forklarer hvorfor de ikke får den individuelle tilretteleggingen de har rett på. Det er verdt å merke seg at dette er uavhengig av om de fikk diagnosen tidlig eller sent. Når det gjelder de som ble diagnostisert i voksen alder, er lav selvtillit, redusert mestringstillit og usikkerhet tema alle berører. Felles for informantene er at de har blitt møtt med kjønnsstereotypisk kunnskap når det gjelder diagnosekriterier, noe flere mener er årsaken til at de ikke fikk diagnosen i tidlig alder. Kvinnene sier at det var vanskelig å få diagnosen, og begrunner dette med at diagnosemanualene beskriver et annet symptombilde enn hva de selv kunne kjenne seg selv i. Viktigheten av god relasjon til lærer, medbestemmelse, et godt foreldresamarbeid, kunnskap om diagnosen, og behovet for anerkjennelse fremheves av informantene.The purpose of this master's thesis is to shed light on how girls with ADHD experience their encounter with the education system. Girls with ADHD is often overlooked, which leads to many going undiagnosed for a long time and not receiving the diagnosis until adulthood. Despite the fact that ADHD is the most commonly used neurodiagnosis among children and adolescents in Norway today, we still see that there are differences when it comes to questions about who receives the diagnosis (Bang et al., 2023). This master's thesis is based on interviews with five female informants with ADHD who have shared their experiences, thoughts and experiences. The findings show that the women are often met with inadequate competence and understanding from teachers, which may explain why they do not receive the individual adaptation to which they are entitled. It is worth noting that this is independent of whether they were diagnosed early or late. When it comes to those who were diagnosed in adulthood, low self-esteem, reduced coping confidence and uncertainty are topics that affect everyone. What the informants have in common is that they have been met with gender stereotypical knowledge when it comes to diagnostic criteria, which several believe is the reason why they did not receive the diagnosis at an early age. The women say that it was difficult to receive the diagnosis, and justify this by saying that the diagnostic manuals describe a different symptom picture than what they themselves could recognize themselves in. The importance of a good relationship with the teacher, co-determination, good parental cooperation, knowledge of the diagnosis, and the need for recognition are emphasized by the informants

Narratives Beyond Norms: Fostering Inclusivity Through LGBTQ+ YA Literature in the EFL Classroom

Inclusivity is essential for young adults to feel accepted, develop their identity, and experience a sense of belonging. This thesis explores how LGBTQ+ Young Adult literature can be used in the English subject to promote inclusivity. It focuses on three novels: Loveless by Alice Oseman, Felix Ever After by Kacen Callender, and The Black Flamingo by Dean Atta – all of which explore multiple LGBTQ+ themes. The study investigates how the protagonists challenge normative conceptions of gender and sexuality, aiming to encourage a more nuanced thinking among students and teachers in the EFL classroom. The research includes a discourse analysis of the three novels and a thematic content analysis of LK20. Excerpts from both the novels and the curriculum are examined through the lens of queer theory to highlight their relevance to the curriculum and to demonstrate how they can be used to foster inclusivity in the classroom

Elevers motivasjon i matematikk

Elevenes erfaring rundt deres motivasjon til matematikkoppgaver, er dette det masteren bygger på. Jeg har undersøk hva slags matematikkoppgaver som påvirker elevers motivasjon, og deres mestringsforventning til faget. Problemstillingen gjennom min masteroppgave har vært: «Hva erfarer noen elever i 10.trinn om hva slags matematikkoppgaver som påvirker deres motivasjon?» Teorikapittelet er delt inn i to deler, tidligere teori og rammeverket. Gjennom tidligere teori blir temaene motivasjon, mestringsforventning og matematikkoppgaver belyst gjennom tidligere forskningsartikler. I det teoretiske rammeverket blir de samme temaene i tidligere teori brukt, bare med teori som er tilpasset til analysearbeidet. Forskningsmetoden som ble brukt var kvalitativt forskningsdesign med en fenomenologisk vitenskapelig bakgrunn. For å høre elevenes erfaringer har jeg intervjuet 6 elever fra 10.trinn med ulik motivasjon til matematikkfaget. Det er bare 5 intervjuer som ble brukt under analysearbeidet. Dette blir begrunnet gjennom studiens kvalitet og etiske refleksjoner. Intervjuet hadde en semistrukturert intervjuguide som ble brukt under intervjuene. Dette blir belyst gjennom datainnsamlingen. Analyseprosessen blir også belyst gjennom metodekapittelet. I resultat av analysen blir resultatet av analysen belyst gjennom arbeidet med koding og kategorisering, som ble gjort etter elev-intervjuene. Dette blir strukturert på lik måte som i det teoretiske rammeverket, altså motivasjon, mestringsforventning og matematikkoppgaver. Det samme blir gjort under diskusjonskapittelet. Der blir analysen diskutert opp mot teorien. Til slutt blir svaret på forskningsspørsmålene og problemstillingen besvart gjennom konklusjonen. Funnene på problemstillingen, var en variasjon mellom ulike matematikkoppgaver for å inkludere og møte flest elevers motivasjon. Videre i konklusjonen blir mine refleksjoner rundt arbeidet med masteroppgaven og relevans for praksisfeltet belyst