Cross-Platforming on Social Meida: Influencers' Use of Commercial Blogging.

This thesis explores the phenomenon of commercial blogging by social media influencers and how they cross-platform this type of content. Influencers have a great role in forming platform-specific social media cultures. They adapt their content to platforms because of platform vernaculars and their different purposes. The number of views, likes, comments, saves, shares and what the comments say is a way of measuring how well the influencers have implemented commercial blogging. The methodology follows case studies of how commercial blogging is used on TikTok, YouTube and Instagram and how the viewers interact by the interaction of likes, comments and so forth. There are three social media influencers in the thesis, Kris Collins, Mannii Jesus Santamaria and Linda Dong, each representing a case study. The analysis is done by doing a social media network analysis of how influencers and their followers create networks. It is also done with a social media action analysis of specific posts. There are four posts in each case study with commercial blogging that are cross-platformed. The posts are analysed to find out how influencers engage with the viewers on different platforms and how the viewers respond to their content. The discussion reveals that cross-platforming expands influencers’ reach and their viewer’s engagement when customizing commercial blogging to the platform’s vernaculars and cultures. This thesis contributes to the understanding of digital culture by highlighting the dynamic relationship between influencers, social media platforms and their followers.Mastergradsoppgave i digital kulturDIKULT350MAHF-DIKU

Resource mobilization by frugal entrepreneurs in South Africa

This study explores how frugal entrepreneurs navigate South Africa's resource-constrained environment, focusing on the types of resources they utilize and how they mobilize these resources. The constrained environment presents both limitations and opportunities for innovative practices. Frugal entrepreneurs, characterized by resourcefulness and cost-effectiveness, employ innovative strategies to overcome the economic and social barriers they face. The research investigates how frugal entrepreneurs mobilize and utilize human, economic, environmental, and technological resources to innovate in resource-constrained settings. A new typology and suggestions for future research are provided. This study is based on qualitative data collected through in-depth interviews with ten frugal entrepreneurs, identified for their commitment to frugal practices. The study contributes to the under-researched field of frugal entrepreneurship in South Africa, highlighting the importance of a balanced strategy that integrates both effectuation and causation. The results call for improved public support schemes and underscore the significant role of technology in facilitating entrepreneurial growth, offering insights relevant to researchers in the field of entrepreneurship. Findings reveal that frugal entrepreneurs utilize a combination of effectuation and causation strategies to effectively manage their resources. Effectuation is more prevalent in the startup phase, where frugal entrepreneurs leverage existing resources and networks. As their businesses mature, they increasingly adopt causal strategies, setting specific goals and acquiring necessary resources. This hybrid approach allows for flexibility and strategic adaptation, essential for operating in South Africa's unpredictable and resource-limited environments. By proposing the practical and theoretical implications of frugal entrepreneurship, this study seeks to inspire entrepreneurial activity in similar contexts globally. It also proposes directions for future research, emphasizing the need for a more nuanced understanding of resource mobilization strategies in varied economic landscapes. This thesis aims to deepen the understanding of how frugal entrepreneurs in South Africa navigate resource constraints and the strategies they employ in their resource mobilization processes

A Troubled Past: Fieldworking in a Contested Place

The aim of this study is to demonstrate how political meaning is manifested with the aid of monuments, and to look at how other material objects also become invested with political ideology and are eventually incorporated by citizens and filled with meaning and affective power. For this project, a phenomenological approach was deemed to be the most suitable. The classical hierarchy between visiting researchers and native informants was overcome by the active and equitable participation of local scholars

To What Extent Would Operational Restructuring Through Connecting Market Participants Streamline the Informal Recycling Industry in Urban India?

As the economies of developing countries grow, the waste production in these nations also increases proportionally. However, local governments are constrained by both the lack of adequate funds and a lack of skilled human capital, and are thus unable to build necessary waste management infrastructure. The majority of waste produced in these urban centres end up untreated in landfills, proving to be a social and environmental danger. A small portion of this refuse is handled by a vibrant informal recycling industry that is unable to scale given myriad inefficiencies. We propose the implementation of a tech-enabled marketplace platform to consolidate the supply chain by more efficiently connecting the relevant stakeholders. This model has the potential of increasing the volume of waste processed by scrap dealers (kabadiwalas) and increasing their unit margins by taking advantage of economies of scale, cumulatively doubling their income and simultaneously diverting waste away from landfills

Valg av første jobb og bosted etter fullført utdannelse - En studie av tidligere studenter med mastergrad i geografi fra Institutt for geografi, NTNU

Når man er ferdig med studiene er man på et livsstadige hvor man må finne ut hva man vil videre, og hvor man vil i verden. Unge mennesker blir oppfordret til å prøve nye jobber og bo forskjellige plasser, uten å måtte forplikte seg til en spesifikk lokasjon. Formålet med denne studien var å undersøke hvilke opplevelser og tanker tidligere masterstudenter har rundt valget av første jobb og bosted, og hva som var viktig for dem. Studien tar utgangspunkt i at det er personer som selv har gått gjennom flyttingen som har best innsikt i temaet. For å begrense utvalget er det sett nærmere på de som gikk ut med en mastergrad i geografi fra Institutt for geografi på NTNU fra våren 2011 til våren 2020. Informantene ble kontaktet gjennom SMS med lenke til spørreundersøkelsen, som videre ga muligheten til å være med på intervjuene. Data ble samlet inn ved hjelp av en kvantitativ spørreundersøkelse og kvalitative intervjuer. Det var 44 personer som svarte på spørreundersøkelsen, og det ble gjennomført 13 intervjuer. Disse individene ble blant annet spurt om de i noen som helst grad slet med å definere hva kompetansen som nyutdannet besto av, følte de kompetansen fra mastergraden hadde vært relevant i deres første jobb, kunne stedet de flyttet til tilby de det de trengte av natur og kultur, føler de en tilhørighet til det nye bostedet, om de ser på stedet som midlertidig og hvilke konsekvenser det kan ha. Resultatene av datainnsamlingen og analysen viser at for mange av informantene var ønsket om å komme seg ut i arbeid hovedårsaken til at de takket ja til den jobben som ble tilbyd, uavhengig av lokasjon. Informantene slet med å definere hvilken kompetanse de egentlig satt på, eller hva de hadde lært gjennom studie. For flere av informantene var naturen til stedet essensielt for at de skulle trives. Familie, venner og kjæreste var også en faktor som påvirket hvor de bosatt seg. For de som flyttet til et ukjent sted var det mangel på sosiale kontakter i livet deres, som gjorde at de ikke følte seg hjemme på stedet. For de som valgte å bli boende i studiebyen var det også det sosiale nettverket som avgjorde om personen trivdes. Hvis informanten hadde fått seg et sosialt nettverk utover gamle studievenner, fikk de et svært positivt syn på byen og trivdes godt. For de som flyttet tilbake til oppvekststedet var det også familie og venner som sto i sentrum. I tillegg hadde informantene fått en litt mer voksen tilnærming til oppvekststedet, hvor de satt mer pris på hva stedet hadde å tilby. Uavhengig av hvilken tilhørighet man hadde til stedet før man flyttet dit vil tankene om at bostedet kun er midlertidig påvirke hvilken innsatts man legger inn i å bli kjent med stedet, og hvordan man trives der. Av de informantene som så på stedet som midlertidig følte de fleste at det forhindret dem med å ta sjanser og legge inn en innsats i å bli kjent med menneskene og stedet.When you are finished as a student, you are in a place in your life where you must find out what you want to do next, and where you want to be in the world. Young people are encouraged to try new jobs and live in different places without having to commit to a specific location. The purpose of this study was to investigate what experiences and thoughts former master's students have about their choice of first employment and place of residence, and what was important to them. In order to limit the selection, those who graduated with a master's degree in geography from the Department of Geography at NTNU from spring 2011 to spring 2020 was selected. The informants were contacted via SMS with a link to the survey, which further provided an opportunity to participate in the interviews. Data were collected using a quantitative survey and qualitative interviews. There were 44 people who responded to the survey, and 13 interviews were conducted. These individuals were asked, among other things, if they struggled to define what their competence as a recent graduate consisted of, whether they felt the competence from their master's degree had been relevant in their first employment, if the place they moved to offered what they needed in nature and culture, whether they feel a belonging to their new place of residence, if they see the place as temporary, and which consequences that may have. The results show that for many of the informants, the desire to get employed was the main reason why they accepted the job that was offered, regardless of location. The informants struggled to define what their competence actually was, or what they had learned through their education. For several of the informants, nature was essential for them to thrive. Family, friends, and girlfriends/boyfriend were also a factor that influenced where they settled. For those who moved to an unknown place, there was a lack of social contacts in their lives, which made them feel not at home. For those who chose to stay in the city they studied in, it was also the social network that decided whether the person thrived or not. If the informant had acquired a social network beyond old student friends, they were more likely to have a positive view of the city. For those who moved back to their place of upbringing, family and friends were also at the centre. In addition, the informants had a more adult approach to the place, where they appreciated more what the place had to offer. Regardless of what connection you had with the place before you moved there, the thought that the place of residence is only temporary will affect what effort you put into getting to know the place, and how you thrive there. Of the informants who looked at the place as temporary, most of them felt that it prevented them from taking chances and making an effort to get to know the people and the place

Innsamling og dokumentasjon av materialet i prosjektet: Fra rent til nyvasket

Rapporten inngår i et arbeid mot en utstilling av to forskningsprosjekter om vask på Kvinnemuseet. Den innholder kartilegging av eksisterende materiale, samt oversikt over nytt innsamlet materialet som er egnet til visualisering av prosjektenes hovedfunn. Tilknyttede prosjekter Husarbeid som ideologi og praksi

Ja, vi elsker ting! En artikkelsamling om gjenstander ved museene i Akershus. 2004. Red: Christian Hinze Holm og Kirsten Linde.

Ting er i tiden. Forholdet til tingene gir oss forankring og tilknytning til verden. De er med på å gi oss âlivâ. Indirekte gir tingene oss en pekepinn på hva slags liv mennesket lever, og muligens også hva det å leve er, i filosofisk forstand (Tveito 2005). Dette er kanskje en grunn til at Akershusmuseene døper sin artikkelsamling Ja, vi elsker ting! Tingene er museenes ryggrad og det som gjør mediet museum spesielt. Sett i lys av museenes arbeid med samtidsdokumentasjon de siste årene, har dette kanskje blitt litt underkommunisert. Ofte har tingene blitt skjøvet i bakgrunnen til fordel for andre typer materiale, eksempelvis intervjuer og fotografier. Derfor er det flott at Akershusmuseene her erklærer sin kjærlighet til gjenstandene. I denne anmeldelsen vil jeg forfølge de sterke følelsene ovenfor tingene

Innsamling og dokumentasjon av materialet i prosjektet: Fra rent til nyvasket

Rapporten inngår i et arbeid mot en utstilling av to forskningsprosjekter om vask på Kvinnemuseet. Den innholder kartilegging av eksisterende materiale, samt oversikt over nytt innsamlet materialet som er egnet til visualisering av prosjektenes hovedfunn. Tilknyttede prosjekter Husarbeid som ideologi og praksi

Inge Christiansen 2013. Konfirmation og konfirmationsstøj

Ved å etablere kunnskap om de rituelle klærne vil Køge museum bidra til dansk drakthistorie. I 2008 utga etnolog og museumsinspektør Inge Christiansen en bok om dåpsdrakter og dåpstradisjoner, mens han i 2013 utga boka Konfirmation og konfirmationstøj. Ved museet planlegges ytterligere to bøker om bryllupsklær og begravelsesklær