Ting er i tiden. Forholdet til tingene gir oss forankring og tilknytning til verden. De er med på å gi oss âlivâ. Indirekte gir tingene oss en pekepinn på hva slags liv mennesket lever, og muligens også hva det å leve er, i filosofisk forstand (Tveito 2005). Dette er kanskje en grunn til at Akershusmuseene døper sin artikkelsamling Ja, vi elsker ting! Tingene er museenes ryggrad og det som gjør mediet museum spesielt. Sett i lys av museenes arbeid med samtidsdokumentasjon de siste årene, har dette kanskje blitt litt underkommunisert. Ofte har tingene blitt skjøvet i bakgrunnen til fordel for andre typer materiale, eksempelvis intervjuer og fotografier. Derfor er det flott at Akershusmuseene her erklærer sin kjærlighet til gjenstandene. I denne anmeldelsen vil jeg forfølge de sterke følelsene ovenfor tingene
