Challenges in moving from macro to micro: Population and family structures in ageing societies

Assumptions are often made about how population ageing on the macro level has altered generational structures of families at the micro level. The purpose of this paper is to increase the awareness of challenges and potential pitfalls in bridging the two levels. To highlight these issues, two common claims found in the literature are questioned and discussed: that increased life expectancy leads to more multigenerational family structures and that reduced fertility means fewer children to care for frail parents. To illustrate, we use population statistics and survey data from selected countries.family structure, gender, generation, micro and macro approaches, multigenerational family structures, population aging

Er omsorgsfulle fedre omsorgsfulle sønner? Likestilling hjemme og hjelp til eldre foreldre

Diskusjoner om likestilling i familien dreier seg i hovedsak om par med små barn, og debatter om nye mannsroller handler for det meste om menn som fedre. I denne artikkelen tar vi et tre-generasjonsperspektiv og belyser arbeidsdeling hjemme og jevnlig hjelp til eldre foreldre, med særlig fokus på menns rolle som sønner. Dersom innsatsen deres hjemme i omsorg for barn og husarbeid bidrar til å skape en ny type mann, antar vi at dette ikke bare kommer barn og partner til gode, men også foreldre. Analysene, som er basert på data fra den norske undersøkelsen om livsløp, generasjon og kjønn, gir ikke støtte til denne antakelsen. Menn som praktiserer likedeling av husarbeid er mindre tilbøyelige til å hjelpe foreldre enn menn med en mer tradisjonell arbeidsdeling der kvinnen gjør mest. Deling av barneomsorg har ingen betydning for hjelpemønsteret. For kvinner er det først og fremst innsats i yrkesarbeid som står i sammenheng med hjelp til foreldre. Deltidsarbeidende kvinner stiller i større grad opp enn det kvinner som jobber fulltid gjør. Resultatene tyder på at tilgjengelighet i form av tid har betydning ved at hjelp til foreldre er knyttet til lavere innsats på andre områder – arbeid ute for kvinner, arbeid hjemme for menn. Således ser innsats i omsorg for foreldre ut til å gå sammen med tradisjonelle kjønnsroller i familien

Older Workers and Work Exit Preferences in a Digitalized Working Life

With working life being in the middle of both a demographic and a digital transition, a key question is whether digitalization may counteract the policy goal of delaying work exit. Here, we use survey data from the Norwegian Senior Policy Barometer to investigate the association between how digital tools are experienced and the preference for timing of work exit. We find that, even after controlling for various potential confounders, experiencing digital difficulties at the workplace is correlated with preferring to leave work early. A relevant follow-up question is then which factors increase the likelihood among older workers of experiencing such difficulties. The analyses show that workplace conditions are more important than individual characteristics, suggesting that efforts taken to reduce experiences of digital difficulties at the workplace could be effective in preventing early exits

Older Workers in Digitalizing Workplaces: A Systematic Literature Review

Peer reviewe

Older Workers in Digitalizing Workplaces: A Systematic Literature Review

Peer reviewe

Lengre liv, nye hjelpemønstre i familien?

Lengre liv gjør at familiebånd på tvers av generasjoner varer lenger enn noen gang før. Dette innebærer at det å ha både foreldre, barn og barnebarn ikke er uvanlig. I denne artikkelen tar jeg et flergenerasjonsperspektiv og undersøker hjelpemønstre blant kvinner og menn i tre- og firegenerasjonsstrukturer fra to vinkler: besteforeldres pass av barnebarn og voksne barns omsorg for eldre foreldre. Spørsmål som stilles er om det har betydning for barnebarnpass at besteforeldre har foreldre som lever, og om det har noe å si for hjelp til foreldre at voksne barn har barnebarn. Analysene, som er basert på data fra LOGG, viser at det ikke er antall generasjoner som har betydning, men om henholdsvis foreldre og barnebarn faktisk hjelpes. Sammenhengen mellom hjelp oppover og nedover i generasjonslinjen er positiv, men kun for kvinner. Bestemødre med foreldre de hjelper, er mer tilbøyelige til å passe barnebarn enn det bestemødre uten et slikt hjelpeansvar er. Tilsvarende, voksne døtre som har barnebarn de passer, stiller i større grad opp for foreldre enn det døtre som ikke er involvert i barnebarnpass gjør. Funnene tyder dermed på at når kvinner står overfor både eldre og yngre familiegenerasjoners behov, hjelper mange av dem både oppover og nedover.Longer lives imply that intergenerational relationships last longer than ever before. Today, it is not uncommon to have children and grandchildren, as well as parents, still living. Here, I take a multigenerational perspective and address helping patterns among men and women in three- and four generational structures from two angles: grandparents’ grandchild care and adult children’s help to ageing parents. I ask whether it matters for grandchild care if grandparents have living parents, and if it matters for parent care that adult children have grandchildren. The analyses, which are based on data from the LOGG study, indicate that the number of generations is not important. What is important is if parents and grandchildren are being helped. The correlation between help upwards and downwards in the generational structure is positive, but only for women. Grandmothers who are helping their parents, are more inclined to look after grandchildren compared to grandmothers without such caring responsibilities. Likewise, adult daughters with grandchildren they look after, tend to help parents more than daughters who are not involved in grandchild care do. The results indicate that when women are confronted with needs from generations both above and beneath them, many of them help in both directions

Lengre liv, nye hjelpemønstre i familien?

Lengre liv gjør at familiebånd på tvers av generasjoner varer lenger enn noen gang før. Dette innebærer at det å ha både foreldre, barn og barnebarn ikke er uvanlig. I denne artikkelen tar jeg et flergenerasjonsperspektiv og undersøker hjelpemønstre blant kvinner og menn i tre- og firegenerasjonsstrukturer fra to vinkler: besteforeldres pass av barnebarn og voksne barns omsorg for eldre foreldre. Spørsmål som stilles er om det har betydning for barnebarnpass at besteforeldre har foreldre som lever, og om det har noe å si for hjelp til foreldre at voksne barn har barnebarn. Analysene, som er basert på data fra LOGG, viser at det ikke er antall generasjoner som har betydning, men om henholdsvis foreldre og barnebarn faktisk hjelpes. Sammenhengen mellom hjelp oppover og nedover i generasjonslinjen er positiv, men kun for kvinner. Bestemødre med foreldre de hjelper, er mer tilbøyelige til å passe barnebarn enn det bestemødre uten et slikt hjelpeansvar er. Tilsvarende, voksne døtre som har barnebarn de passer, stiller i større grad opp for foreldre enn det døtre som ikke er involvert i barnebarnpass gjør. Funnene tyder dermed på at når kvinner står overfor både eldre og yngre familiegenerasjoners behov, hjelper mange av dem både oppover og nedover

67+ and still working. The importance of earlier job situation and retirement plans for extended careers

The decision to raise the employment protection age limit in Norway (from 70 to 72) evoked considerable debate, with both employers’ associations and most trade union confederations opposing the change. The arguments set forth revealed a need for more knowledge about the oldest workers, and factors contributing to a late exit from the labour market. In this article, we use panel data from the Norwegian Life course, Ageing and Generation Study (2007, 2017) to explore previous work history of those who end up with careers extending beyond typical retirement age (i.e. 67). Our findings indicate that men and women who are still working when aged 67–75 have a history of high work engagement and work effort. Compared to their non-working peers in 2017, they were more likely to consider work as very important in life, perceive their job motivation as stable or improved, work long hours, be self-employed, and either have planned a late exit or made no retirement plans ten years earlier (2007). All in all, a strong inner drive for work seems to be central for a prolonged career; although among women, some may have to remain in the labour market due to financial reasons

Livsløpsoverganger i eldre år<subtitle>Betydningen av kjønn og sosioøkonomisk status</subtitle>

Overganger i eldre år innebærer ofte tap av roller. De kan både være uønskete og vanskelig å planlegge og forberede seg på – og av og til uventete. Dette kan bidra til økt sårbarhet, som igjen kan begrense mulighetene for en god og aktiv alderdom. Formålet med denne studien er å gi økt innsikt i overganger som er typiske for senlivet (yrkesavgang, egne og partners helse- og funksjonsbegrensninger samt tap av nære familiemedlemmer), ved å undersøke hvorvidt antall endringer, sammen med tidspunktet for når de finner sted, varierer på tvers av kjønn og sosioøkonomisk status. Analysene er basert på longitudinelle survey- og registerdata fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. Vi følger samme individer over tid fra de var 60–74 år i 2007 til de var 70–84 år i 2017 (N = 1700). Resultatene viser at antall overganger i snitt er høyere blant kvinner, lavt utdannete og de med minst formue. De sistnevnte har også en betydelig større sannsynlighet for å ha gjennomgått overganger tidligere i senlivet enn de med høyest formue. Funnene tyder dermed på mulige ulikheter i forutsetningene for en god og aktiv alderdom

Challenges in moving from macro to micro: Population and family structures in ageing societies

Assumptions are often made about how population ageing on the macro level has altered generational structures of families at the micro level. The purpose of this paper is to increase the awareness of challenges and potential pitfalls in bridging the two levels. To highlight these issues, two common claims found in the literature are questioned and discussed: that increased life expectancy leads to more multigenerational family structures and that reduced fertility means fewer children to care for frail parents. To illustrate, we use population statistics and survey data from selected countries