A comprehensive assessment of fish and other seafood in the Norwegian diet.

publishedVersio

Recommendations for dietary level of micro-minerals and vitamin D3 to Atlantic salmon (Salmo salar) parr and post-smolt when fed low fish meal diets

Atlantic salmon (Salmo salar) feeds have changed drastically in their composition from being predominantly marine-based to plant-based. This has altered the dietary supply and availability of micro-nutrients to Atlantic salmon. The impact of graded inclusion levels of a nutrient package (NP) comprising of 25 different micro-nutrients were studied in Atlantic salmon parr in freshwater (Trial 1) and post-smolts in seawater (Trial 2). In brief, the NP was included from 0 to 400%, where 100% corresponded to the recommendation by the National Research Council, 2011. Micro-nutrients, namely Zn, Mn, Se, Cu, Fe, Co, I and vitamin D3 were included in the NP with the objective of (re)evaluating the dietary need to meet the requirement of Atlantic salmon parr and post-smolt, when fed low fish meal, plant ingredient-based diets. Responses in apparent availability coefficient (AAC), whole body and vertebrae mineral concentrations, and retention were analysed. AAC of Cu, Mn, Se and Zn responded in a quadratic fashion with an increase in NP from 0 to 400% in freshwater parr; AAC could not be measured in post-smolt salmon. The whole-body concentration of Zn, Se, Co and I in Atlantic salmon parr were significantly affected by increasing NP inclusion; the same was observed for Zn, Se and Co in post-smolt Atlantic salmon. Vertebrae mineral concentration as the response criterion was non-responsive in parr; whereas, in post-smolt, Co had a linear increase, while Zn and Se showed a non-linear increase upon 0 to 400 NP inclusion. Zinc concentration and activities of alkaline phosphatase (ALP) and tartrate-resistant acid phosphatase (TRAP) in vertebrae indicated increased bone resorption in post-smolt Atlantic salmon; TRAP activity increased linearly with NP inclusion in post-smolt, but not in parr. Significant correlations between Zn and Se were observed in AAC and vertebral concentrations, indicating an interaction in intestinal uptake and vertebral deposition. Overall, Atlantic salmon parr held in freshwater were able to satisfy the requirement for the trace minerals Zn, Mn, Se, Cu, and Fe through supply from 100–150 NP, corresponding to 101–132, 47–63, 0.6–0.8, 12–16 and 150–166 mg kg −1, respectively; for iodine, dietary supply from 150–200 NP, corresponding to 0.7–1.6 mg kg−1, was required. In the seawater, Atlantic salmon post-smolt, in general, required micro-minerals and vitamin D3 levels as supplied through 150–200 NP, corresponding to 140–177, Zn; 61–67, Mn; 0.9–1, Se; 14–16, Cu; and vitamin D3, 0.06–0.09 mg kg −1 to fulfil the requirement, except for Cu which was satisfied at 100–150 NP, equivalent to 13–14 mg kg −1 diet.publishedVersio

Dietary micronutrient composition affects fillet texture and muscle cell size in Atlantic salmon (Salmo salar)

During the past 20 years, plant ingredients have taken over as the main constituents in feed for Atlantic salmon. This has changed the nutrient composition of the feeds, the bioavailability of nutrients and perhaps nutrient metabolism. Plant‐based diets also contain more anti‐nutrients. The EU‐funded project ARRAINA re‐evaluated recommendations for micronutrient supplementation to Atlantic salmon feeds, and the present study compared a diet supplemented with micronutrients according to NRC (2011) (control diet, 100% NP (nutrient package)) with a diet supplemented according to the new recommendations (New NP). Tissue concentrations of pyridoxine, pantothenic acid, niacin, vitamin C, Zn and Se were significantly higher; and Cu was lower in Atlantic salmon fed the diet with the New NP compared to the control fish. The New NP also gave a near significant effect on growth, decreased muscle firmness and increased muscle cell size, and it affected metabolism of nitrogen‐containing metabolites in the muscle. While we cannot be certain which micronutrient(s) gave these effects, the B vitamins are probable candidates, since they are mediators of intermediary metabolism and have been shown to influence some of the affected metabolites

Program for overvåking av fiskefôr - Årsrapport for prøver innsamlet i 2018

Mattilsynet er oppdragsgiver for denne overvåkningen som er en del av Norges oppfølging av nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr. Denne rapporten oppsummerer resultater fra det offentlige overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr, fôrmidler og premikser til fiskefôr for prøver som ankom i 2018. I Norge er det en egen forskrift for fôr; forskrift om fôrvarer, som har som formål «å sikre at fôret er trygt og dermed ikke er helseskadelig for mennesker eller dyr, eller gjør næringsmidler fra dyr uegnet for konsum. Fôret skal heller ikke ha skadevirkning på miljøet» [1]. Forskriften følger fôrlovgivningen i den Europeiske Unionen (EU), og blir jevnlig oppdatert i samsvar med forandringer i EUs fôrlovgivning. Formålet med dette overvåkingsprogrammet er å overvåke status på fôrområdet, framskaffe offentlig dokumentasjon om fiskefôr og kartlegge nye potensielle farer knyttet til fiskefôr. I 2018 ble totalt 133 prøver analysert: 76 fullfôr, 9 fiskemel, 11 vegetabilske fôrmidler, 10 vegetabilske oljer, 10 fiskeoljer og 17 mineral- og vitaminpremikser. Analysene i dette programmet rapporteres fortløpende med elektronisk analysebevis til Mattilsynet, og ved funn av verdier som overstiger grenseverdiene har Mattilsynet blitt varslet gjennom et eget varslingssystem. I likhet med tidligere år, ble det i 2018 analysert for uønskede stoffer i et utvalg av fullfôr og fôrmidler. I tillegg, ble det i 2018 programmet fokusert på analysert av næringsstoffer i fullfôr. Formålet var å fremskaffe mer data på nivåene av blant annet essensielle vitaminer, mineraler og fettsyrer i fullfôr. Årets analyser viste en tendens til flere utslag for uønskede mikrobiologiske parametere i fôr og fôrmidler. Det ble det gjort funn av bakterier i familien Enterobacteriaceae i et fiskemel i 2018. Nivået målt var over øvre grenseverdi for Enterobacteriaceae. I tillegg ble det registrert relativt høyt nivå av den samme bakterien i et vegetabilsk fôrmiddel i 2018. Det ble også rapportert funn av bakterier i slekten Salmonella i ett fullfôr analysert i 2018. Bakteriene var Salmonella altona, som ikke har blitt påvist i fullfôr tidligere i dette programmet. Det ble ikke påvist ulovlig PAP i form av bestanddeler fra drøvtyggere med lysmikroskopi eller DNA fra drøvtyggere med PCR metoden i noen av de undersøkte fiskemelene i 2018. I vitaminpremikser ble det funnet drøvtygger- DNA, men det ble ikke påvist animalske bestanddeler ved bruk av lysmikroskopi. Vi kan ikke avgjøre om dette stammer fra lovlig PAP (for eksempel melkeprotein) eller ulovlig PAP (gelatin fra drøvtyggere) [2]. Resultatene for 2018 viser ingen overskridelser i fullfôr eller fôrmidler for uønskede stoffer, verken for organiske eller uorganiske. Det ble registrert relativt høye nivåer av flere mykotoksiner i to vegetabilske fôrmidler, begge maismel. Nivåene oversteg ikke den øvre grenseverdien for aflatoxin, men det ble påvist relativt høye nivåer av mykotoksinene fumonisiner, zearelanone og beauvericin i disse fôrmidlene. Flere fullfôr inneholdt mykotoksinet enniatin over kvantifiseringsgrensen, noe som også er sett tidligere år. Analyser av organofosfat pesticider i 2018 viste nivåer av klorpyrifos-metyl og pirimifos-metyl over kvantifiseringsgrensen i flere av de undersøkte fullfôrene. Det ble også registrert nivåer av malathion over kvantifiseringsgrensen i fire av ti vegetabilske oljer. Det er første gang malathion har blitt registrert i dette overvåkingsprogrammet. Det er ikke fastsatt øvre grenseverdier («maximum residue limit», MRL) for malathion, klorpyrifos-metyl eller pirimifos-metyl i fullfôr eller fôrmidler i EU. Angående næringsstoffer, ble det i 2018 analysert for en rekke vitaminer, mineraler, samt fettsyreprofil og aminosyreprofil i fullfôr. I forhold til kjente behovsestimat for oppdrettslaks, tyder resultatene på at behovet for vitamin C, vitamin E, og vitamin K blir dekket gjennom fôret, mens det kan være noen utfordringer med lave nivåer av noen av B-vitaminene (spesielt folat og cobalamin). Flere av fullfôrene inneholdt mineralene selen, sink, molybden, samt vitamin D3 over de øverste tillatte innhold. Øvre grense for mineraler og vitamin D3 reguleres av lovgivningen for tilsetningsstoffer; og grense for største tillatte innhold gjelder for summen av tilsatt mengde og det som naturlig er tilstede i fôrmidlene. Grenseverdien gjelder bare dersom stoffene er tilsatt. Analyser av premikser i 2018 viste at flere tilsetningsstoffer som overskrider grenseverdien (selen, sink, molybden og vitamin D3) generelt inngår i premikser. Det anbefales å overvåke og kartlegge norsk fiskefôr også i årene fremover, både i forhold til uønskede stoffer og ernæringskvalitet. Denne kartleggingen er særlig viktig med tanke på potensielle risikofaktorer som følge av endringer i fôrsammensetningen, og bruk av nye typer fôrmidler i fiskefôr.publishedVersio

Opinion on the safety of BioProtein® by the Scientific Panel on Animal Feed of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety. Revised version

publishedVersio

Program for overvåking av fiskefôr

Mattilsynet er oppdragsgiver for denne overvåkningen som er en del av Norges oppfølging av nasjonalt og internasjonalt regelverk på dyrefôr. Denne rapporten oppsummerer resultater fra det offentlige overvåknings- og kartleggingsprogrammet for fiskefôr, fôrmidler og premikser til fiskefôr for prøver som ankom i 2017. Kartlegging og overvåking gjennomføres for å overvåke status på fôrområdet, framskaffe offentlig dokumentasjon om fiskefôr og kartlegge nye potensielle farer knyttet til fiskefôr.publishedVersio

Validation of optimal levels of micronutrients in feed for Atlantic salmon

12.11.20 Feil filnavn. ellers klar for publisering. klb Source at http://hdl.handle.net/11250/2565091ASSESSFEED er et prosjekt utgått fra EU-prosjektet ARRAINA, med målsetning å validere nye anbefalinger for tilsetning av mikronæringsstoffer, særlig vannløselige vitaminer, i laksefôr. Det ble kjørt et fôingsforsøk der kontrollfôret (100 % NP) ble tilsatt mikronæringsstoffer iht. anbefalinger gitt i NRC (2011), som i stor grad bygger på forsøk med yngel av regnbueørret fra 1980-90-tallet. Forsøksfôret (Ny NP) bygget på resultatene fra ARRAINA. Det var også et kommersielt kontrollfôr (Biomar). Det var ingen signifikant effekt på vekst, men en tendens til større biomassevekst i fisk gitt Ny NP. Opptak av vitaminer og mineraler i fisken fulgte stort sett samme mønster i ASSESSFEED som i ARRAINA, noe som styrker konklusjonene når det gjelder behov fra ARRAINA. Muskelen i fisken som fikk ny NP var bløtere og hadde større celler enn i fisken som fikk 100 % NP. Denne effekten på filetkvalitet ble tolket som økt muskelcelle hypertrofi og falt sammen med endringer i muskelens innhold av noen frie aminosyrer og nitrogen-metabolitter. Noen av disse endringene er kjent som tegn på B-vitaminmangel hos mammalier.ASSESSFEED is a project with basis in the EU-funded project ARRAINA, where the aim was to validate new recommendations for supplementation of diets for Atlantic salmon with micronutrients, especially water-soluble vitamins. A feeding trial was conducted, where the control feed (100% NP) contained micronutrients according to NRC (2011) which is largely based on trials with rainbow trout from the 1980-90ies. The experimental diet (Ny NP) was based on the results from ARRAINA. A commercial control diet was also included (Biomar). There was no significant effect on growth, but a tendency of increased biomass growth with the new NP. Uptake of vitamins and minerals in the fish largely followed the results from ARRAINA, strengthening the ARRAINA requirement estimations. The muscle in fish given Ny NP was softer and had larger cells than the muscle of fish given 100% NP. The effect on fillet quality was interpreted as increased muscle cell hyprtrophy and coincided with changes in concentrations of some free amino acids and nitrogen metabolites. Some of these changes are known as indicators of vitamin B-deficiency in mammals