To læringsperspektiv i jazzdans: Fra formidlingspreget danseundervisning til prosessorientert læringsfokus

Dette forskningsarbeidet er inspirert av pedagogisk aksjonsforskning, der vi ser kritisk på jazzdansdansens undervisningstradisjoner. Vi erfarer at disse preges av ensidig formidling, og at det er elevenes måloppnåelse framfor læreprosess som står i sentrum. I prosjektet er vi derfor opptatt av elevens opplevelser i læreprosesser. Med opplevelser mener vi mulighetene vi gir elevene i sine læreprosessene i løpet av danseundervisningen. Å formidle dans er et omfattende tema, vi avgrenser derfor oppgavens fokus til hvordan vi dansepedagoger kan styrke elevens opplevelse og deltagelse i opplæringssituasjoner i jazzdans. Dette ved å utnytte elevens erfaringspreferanser i ulike opplæringsprosesser, og skape større rom for å bevisstgjøre deres refleksjoner i, ved og over handling. Undersøkelsene konsentreres rundt prosessdidaktisk opplæringsfokus, som samtidig kan ivareta jazzdansens særegenhet. Undervisningsstrategier som vektlegger prosessen i opplæringen er mer tidkrevende enn den tradisjonelle formidlingstradisjonen. Noe vi ser er utfordrende, og som kan gå på bekostning av elevens tekniske utvikling. Prosjektets teoretiske forankring retter seg mot prosessorientert didaktikk, og elevens erfaringer og opplevelser. Vi presenterer jazzdansens opphav og belyser dansens læringstradisjoner i et historisk perspektiv. Blant annet gjennom Jack Cole som sees på som jazzdansens far, og hans formidlingspregede opplæringsform (Kassing & Gayle, 2003). En motsetning til denne opplæringsformen belyser vi gjennom dansepionèren Isadora Duncan (1877-1927) og dansepedagogen og bevegelsesteoretiker Rudolf Laban (1879-1958). For å konkretisere den teoretiske forankringen ytterligere, tar vi for oss John Deweys (1859-1952) erfaringslæring, Donald A. Schøn (1030-1997) refleksjon i og ved handling, Lawrence Stenhouse (1926-1982) prosesstenkning og Etienne Wenger (1952-) praksisfelleskapet. Hensikten er å belyse hvilke forhold vi dansepedagoger må ta hensyn til i vår yrkespraksis, for å fremme elevens læreprosess og mening i jazzdanseundervisning. Vår studie er av samfunnsvitenskapelig karakter, med et fenomenologisk hermeneutisk vitenskapssyn. Med den hensikt å undersøke informantenes oppfatning ut fra deres ståsted og kunnskap. «Et viktig prinsipp ved samfunnsvitenskap er at den bidrar til å forstå, forkaste og forandre ulike forhold i samfunnet, hvor vi som forskere er deltager i eget forskningsprosjekt» (Grønmo 2004:12). MAYP5900 Kull 2010 for Trude Haugland og Aina Nordgård Dokumentasjonen av forskningsarbeidet er inspirert av pedagogisk aksjonsforskningens didaktiske relasjonstenkning, og omhandler planlegging, gjennomføring og vurdering av undersøkelsene (Hiim og Hippe 2001). Tilnærming for innhenting av empiri er kvalitativ, og vi benytter ulike metoder som observasjon, intervju og egne logger. Prosjektets undersøkelser består av tre aksjoner, som blir presentert i kronologisk rekkefølge. Den første undersøkelsen er en jazzdanstime, der vi underviser elever ved en videregående skole, med utgangspunkt i våre erfaringer med formidlingspreget undervisning. Dernest forflytter vi oss til København, hvor vi undersøker to dansepedagogers syn på og bruk av prosessdidaktisk læringsfokus. Dette skjer gjennom observasjon og intervju. Vi avslutter prosjektet med samme elevgruppe som ved første undersøkelse. Her integrerer vi formidlingspregede og prosessdidaktiske opplæringsstrategier i jazzdanstimen, som vi mener kan ivareta jazzdansens særpreg. Gjennom konkrete eksempler fra informantenes uttalelser, trekker vi frem faktorer de opplever som viktige. Elevinformantene belyser at eksperimentering kan bidra til å fremme deres læringsopplevelse, og gi en reflekterende og meningsfull utvikling. Pedagoginformantene fremhever tid og rom i læreprosessen som viktig, for at læring i prosessorientert fokus skal kunne skje. Her står helheten i elevens bevegelsesforståelse sentralt. En annen faktor alle informantene fremhever er musikk, da den bidrar med å veilede eleven i utførelsen. For eksempel ved at musikken kan underbygge et raskt eller sakte tempo, eller om utførelsen skal være skarp eller myk. Forskningsarbeidet har gjort oss mer bevisst på hva elevens læreprosess omhandler i lys av en prosessdidaktisk strategi. Vi mener dette kan bidra til styrke vår egen yrkespraksis, og vil motivere eleven og skape mening. Dette gjennom deres forståelse av sammenheng rundt helhetlige opplevelser, og læring om og i egen kropp. Vi håper å kunne gi pedagoger i liknende yrker et innblikk i, og kunnskap om, hvordan prosessdidaktiske strategier kan utvikle elevens opplæringsmuligheter i jazzdans. Noe vi ser kan bidra til å styrke pedagogens helhetlig yrkeskompetanse. Vi ønsker alle lesere, en god lesing!Master i yrkespedagogik

Quality of Life instruments and their psychometric properties for use in parents during pregnancy and the postpartum period: a systematic scoping review

This article is licensed under a Creative Commons Attribution 4.0 International License, which permits use, sharing, adaptation, distribution and reproduction in any medium or format, as long as you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons licence, and indicate if changes were made. The images or other third party material in this article are included in the article’s Creative Commons licence, unless indicated otherwise in a credit line to the material. If material is not included in the article’s Creative Commons licence and your intended use is not permitted by statutory regulation or exceeds the permitted use, you will need to obtain permission directly from the copyright holder. To view a copy of this licence, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/. The Creative Commons Public Domain Dedication waiver (http://creativeco mmons.org/publicdomain/zero/1.0/) applies to the data made available in this article, unless otherwise stated in a credit line to the data.Purpose: To identify instruments used to measure parents’ Quality of Life (QoL) during pregnancy and the postpartum period, and to describe their characteristics and psychometric properties. Methods: For this scoping review we conducted systematic literature searches in MEDLINE, EMBASE, PsychINFO, CINAHL and HaPI in mid-December 2020, to identify studies evaluating psychometric properties. The COnsensusbased Standards for the selection of health Measurement INstruments (COSMIN) were used to defne and categorize psychometric properties. Two reviewers screened the studies independently, and customized screening questions were used to assess eligibility against inclusion criteria. Data were systematically extracted into a predesigned data charting matrix, and descriptively analyzed. Results: The searches identifed 5671 studies, of which 53 studies met the inclusion criteria. In total, there were 19 QoL instruments: 12 generic and seven period specifc. The most reported instruments were SF-36, SF-12 and WHOQOL-BREF, and the most evaluated instruments were SF-12, WHOQOL-BREF, QOL-GRAV, and PQOL. We found that none of the identifed instruments had been evaluated for all nine psychometric properties recommended by the COSMIN. The most reported psychometric properties were internal consistency and structural validity. The instruments were primarily assessed in parents residing in Asia (50%), and 83% of the studies were conducted from 2010 to 2020. Only three studies included psychometric measures assessed on fathers. Conclusion: Our review shows there is extensive evidence on the internal consistency and structural validity of QoL instruments used on parents during pregnancy and the postpartum period, but that the evidence on other psychometric properties is sparse. Validation studies and primary studies are needed to provide evidence on the reliability, validity, responsiveness, and interpretability of QoL instruments for this target group, in particular for fathers and partners.publishedVersio

Palliative care units in the municipal health and care services: A mapping study

This is an open access article distributed under the terms of the Creative Commons CC-BY 4.0 License (https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/).Bakgrunn: Palliative enheter i helse- og omsorgstjenestene i kommunene inngår i det særskilt organiserte palliative tilbudet i Norge. Anbefalt lokalisering, organisering, oppgaver og kompetanse for enheter er beskrevet i Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram, Nasjonal faglig retningslinje. Flere helsepolitiske dokumenter etterspør et bedre kunnskapsgrunnlag for palliative tjenester. Hensikten med studien var å kartlegge hvordan lokalisering, organisering, oppgaver og kompetanse i eksisterende palliative enheter samsvarer med anbefalingene. Metode: Beskrivende kartleggingsstudie med bruk av spørreskjema til ledere/ansatte i de 49 palliative enhetene i kommunenes helse- og omsorgstjeneste, som er registrert i Nasjonalt register over palliative virksomheter. Hovedresultater: Studien har svar fra 47 av de 49 kommunene som har registrert en palliativ enhet. Kun en tiendedel av norske kommuner har en palliativ enhet med minstekravet på minimum fire senger. Enhetene er lokalisert i helsehus, bo- og behandlingssentre og på sykehjem. Korttidsopphold til døende pasienter er det mest brukte inntakskriteriet. Bemanningsnormen for sykepleiere og helsefagarbeidere samt for lege er oppfylt i varierende grad. Majoriteten av enhetene har fysioterapeut, og en fjerdedel har prest, men ingen har sosionom som deltar i tverrfaglig teamarbeid. Konklusjon: Lokalisering, organisering, oppgaver og kompetanse i palliative enheter avviker fra anbefalingene i Palliasjon i kreftomsorgen – handlingsprogram, Nasjonal faglig retningslinje. Palliative enheter i helse- og omsorgstjenestene i kommunene utgjør ikke et likeverdig tilbud i hele landet.publishedVersio

Quality of life in Norwegian pregnant women and men with pregnant partners, and association with perception of sleep and depressive symptoms: a cross-sectional study

Background: Pregnant women and men with pregnant partners experience variations in quality of life (QoL) during pregnancy, a period characterized by physical, psychological, and social changes. Pregnancy is associated with reduced QoL, depressive symptoms, and sleep problems. This study aimed to: (1) determine whether Norwegian pregnant women and men with pregnant partners differed in QoL levels in the third trimester of pregnancy; (2) determine whether the relationship between perception of sleep and QoL is moderated by depressive symptoms, when analyzed separately in pregnant women and men with pregnant partners; and (3) determine whether selected possible predictive factors were associated with QoL when stratified by level of depressive symptoms, in pregnant women and men with pregnant partners separately. Methods: A cross-sectional study conducted between October 2018 and January 2020 included 228 pregnant women and 197 men with pregnant partners in the third trimester of pregnancy. The age range was 22–50 years. QoL was assessed using the World Health Organization Quality of Life Questionnaire brief version, depressive symptoms using the Edinburgh Postnatal Depression Scale, and perception of sleep by a single item. Data were analyzed in SPSS version 28 using descriptive statistics, the PROCESS macro for moderation analyses, and multivariate linear regression. The level of statistical significance was p < 0.05. Results: Pregnant women reported significantly lower QoL scores on the physical health and psychological domains than the men with pregnant partners. Our data did not reveal any moderating effect of depressive symptoms on the relationship between the perception of sleep and QoL. Depressive symptoms in the pregnant women were found to be a significant predictor of lower QoL in all domains. In the men with pregnant partners, getting enough sleep was a significant predictor of higher QoL in all domains. In the pregnant women without depressive symptoms, higher QoL in the physical health domain was significantly associated with the perception of getting enough sleep. Conclusion: Women in the final trimester of pregnancy experience poor QoL compared to the men with pregnant partners. Pregnant women with depressive symptoms have lower QoL compared to those without depressive symptoms. The perception of getting enough sleep was associated with better QoL.publishedVersio

Stress, Social Support, General Self-efficacy and Health Related Quality of Life in Patients with Neuroendocrine Tumors. A cross-sectional and pilot study

Background: Neuroendocrine tumor (NET) is a chronic irreversible disease after metastases occur which has to be managed rather than cured. Getting an irreversible, slow growing cancer disease may be perceived as a health threat and cause stress. A balance between evaluation of individual disability and need for palliative treatment with the risk of adverse reactions may be a challenge in managing the disease. Interventions enabling patients to cope with stress and improve health related quality of life (HRQoL) may be a complementary treatment option. Personal resources such as social support and general self-efficacy have demonstrated to be associated with better HRQoL. An intervention based on the principles of self-efficacy to cope with stress and improve health outcomes in patients with NET is necessary and timely. However, the literature is sparse on issues of stress, general self-efficacy, social support and HRQoL in patients with NET. Aim: The objective of this thesis aims to 1) expand knowledge of HRQoL in patients with NET; 2) evaluate the association between stress, general self-efficacy, social support and HRQoL and 3) evaluate the importance of a patient education intervention based on the principles of self-efficacy. Methods: A cross sectional descriptive, survey design and an explorative, longitudinal design of three points in time were used. Recruitment of two different samples was collected in order to perform the studies. In June 2007, data were collected at all NET centers nationwide for the cross sectional study and 196 patients returned the questionnaires. From September 2005 to December 2007, 37 patients from three of five NET centers completed the intervention data were collected for the exploratory, study. The questionnaires covered socio-demographic and self-reported HRQoL (SF- 36), stress (Impact of Event Scale), social support (Interpersonal Social Evaluation List) and general self-efficacy (General Self-efficacy). Results: Chi-square statistics and Analysis of variance demonstrated that lower age, part-time or full-time employment, higher education and higher income levels were associated better HRQoL. Bonferroni correction was used to adjust the level of significance. T-tests demonstrated that patients with NET had poorer HRQoL than the general Norwegian population on all subscales of the SF-36 except for bodily pain. The largest difference demonstrated by effect sizes was general health, role limitations physical and vitality (Paper I). Multiple linear regressions demonstrated that having symptoms and co-morbid conditions predicted poorer HRQoL. In addition, higher stress was significantly associated with poorer mental and physical HRQoL and higher levels of social support and general self-efficacy were significantly associated with better mental HRQoL. Furthermore, higher levels of general self-efficacy were significantly associated with better physical HRQoL. Finally, social support and general self-efficacy partly mediated the relationship between stress-and mental HRQoL (Paper II). Mixed effect models showed that stress, general self-efficacy and physical HRQoL changed significantly following a 6- month patient educational intervention. Symptoms and co-morbidity were inversely associated with physical HRQoL(Paper III). Conclusion: Patients with NET demonstrated poorer HRQoL than the general Norwegian population on all subscales of SF-36, except bodily pain. Stress related negatively to poorer HRQoL and those with more social support and higher levels of general self-efficacy had better HRQoL than those with less social support and lower levels of general self-efficacy. In addition, social support and general self-efficacy had a partly mediating relationship with the stress-HRQoL association. The exploratory study demonstrated that stress was reduced and general self-efficacy and physical HRQoL were improved following the intervention. The intervention needs to be replicated in a RTC with appropriate sampling

To læringsperspektiv i jazzdans: Fra formidlingspreget danseundervisning til prosessorientert læringsfokus

Dette forskningsarbeidet er inspirert av pedagogisk aksjonsforskning, der vi ser kritisk på jazzdansdansens undervisningstradisjoner. Vi erfarer at disse preges av ensidig formidling, og at det er elevenes måloppnåelse framfor læreprosess som står i sentrum. I prosjektet er vi derfor opptatt av elevens opplevelser i læreprosesser. Med opplevelser mener vi mulighetene vi gir elevene i sine læreprosessene i løpet av danseundervisningen. Å formidle dans er et omfattende tema, vi avgrenser derfor oppgavens fokus til hvordan vi dansepedagoger kan styrke elevens opplevelse og deltagelse i opplæringssituasjoner i jazzdans. Dette ved å utnytte elevens erfaringspreferanser i ulike opplæringsprosesser, og skape større rom for å bevisstgjøre deres refleksjoner i, ved og over handling. Undersøkelsene konsentreres rundt prosessdidaktisk opplæringsfokus, som samtidig kan ivareta jazzdansens særegenhet. Undervisningsstrategier som vektlegger prosessen i opplæringen er mer tidkrevende enn den tradisjonelle formidlingstradisjonen. Noe vi ser er utfordrende, og som kan gå på bekostning av elevens tekniske utvikling. Prosjektets teoretiske forankring retter seg mot prosessorientert didaktikk, og elevens erfaringer og opplevelser. Vi presenterer jazzdansens opphav og belyser dansens læringstradisjoner i et historisk perspektiv. Blant annet gjennom Jack Cole som sees på som jazzdansens far, og hans formidlingspregede opplæringsform (Kassing & Gayle, 2003). En motsetning til denne opplæringsformen belyser vi gjennom dansepionèren Isadora Duncan (1877-1927) og dansepedagogen og bevegelsesteoretiker Rudolf Laban (1879-1958). For å konkretisere den teoretiske forankringen ytterligere, tar vi for oss John Deweys (1859-1952) erfaringslæring, Donald A. Schøn (1030-1997) refleksjon i og ved handling, Lawrence Stenhouse (1926-1982) prosesstenkning og Etienne Wenger (1952-) praksisfelleskapet. Hensikten er å belyse hvilke forhold vi dansepedagoger må ta hensyn til i vår yrkespraksis, for å fremme elevens læreprosess og mening i jazzdanseundervisning. Vår studie er av samfunnsvitenskapelig karakter, med et fenomenologisk hermeneutisk vitenskapssyn. Med den hensikt å undersøke informantenes oppfatning ut fra deres ståsted og kunnskap. «Et viktig prinsipp ved samfunnsvitenskap er at den bidrar til å forstå, forkaste og forandre ulike forhold i samfunnet, hvor vi som forskere er deltager i eget forskningsprosjekt» (Grønmo 2004:12). MAYP5900 Kull 2010 for Trude Haugland og Aina Nordgård Dokumentasjonen av forskningsarbeidet er inspirert av pedagogisk aksjonsforskningens didaktiske relasjonstenkning, og omhandler planlegging, gjennomføring og vurdering av undersøkelsene (Hiim og Hippe 2001). Tilnærming for innhenting av empiri er kvalitativ, og vi benytter ulike metoder som observasjon, intervju og egne logger. Prosjektets undersøkelser består av tre aksjoner, som blir presentert i kronologisk rekkefølge. Den første undersøkelsen er en jazzdanstime, der vi underviser elever ved en videregående skole, med utgangspunkt i våre erfaringer med formidlingspreget undervisning. Dernest forflytter vi oss til København, hvor vi undersøker to dansepedagogers syn på og bruk av prosessdidaktisk læringsfokus. Dette skjer gjennom observasjon og intervju. Vi avslutter prosjektet med samme elevgruppe som ved første undersøkelse. Her integrerer vi formidlingspregede og prosessdidaktiske opplæringsstrategier i jazzdanstimen, som vi mener kan ivareta jazzdansens særpreg. Gjennom konkrete eksempler fra informantenes uttalelser, trekker vi frem faktorer de opplever som viktige. Elevinformantene belyser at eksperimentering kan bidra til å fremme deres læringsopplevelse, og gi en reflekterende og meningsfull utvikling. Pedagoginformantene fremhever tid og rom i læreprosessen som viktig, for at læring i prosessorientert fokus skal kunne skje. Her står helheten i elevens bevegelsesforståelse sentralt. En annen faktor alle informantene fremhever er musikk, da den bidrar med å veilede eleven i utførelsen. For eksempel ved at musikken kan underbygge et raskt eller sakte tempo, eller om utførelsen skal være skarp eller myk. Forskningsarbeidet har gjort oss mer bevisst på hva elevens læreprosess omhandler i lys av en prosessdidaktisk strategi. Vi mener dette kan bidra til styrke vår egen yrkespraksis, og vil motivere eleven og skape mening. Dette gjennom deres forståelse av sammenheng rundt helhetlige opplevelser, og læring om og i egen kropp. Vi håper å kunne gi pedagoger i liknende yrker et innblikk i, og kunnskap om, hvordan prosessdidaktiske strategier kan utvikle elevens opplæringsmuligheter i jazzdans. Noe vi ser kan bidra til å styrke pedagogens helhetlig yrkeskompetanse. Vi ønsker alle lesere, en god lesing

Association between general self-efficacy, social support, cancer-related stress and physical health-related quality of life: a path model study in patients with neuroendocrine tumors

Background A diagnosis of neuroendocrine tumors (NET) provides challenges to patients and clinicians due to physical side effects of and mental response to treatment resulting in increased perceived stress. General self-efficacy, social support and cancer-related stress are key factors in coping. Thus, knowledge of these factors may be of value in improving health-related quality of life (HRQoL). The aim of the study was to examine the relationships between general self-efficacy, social support, cancer-related stress and HRQoL in patients with NET using a path model. Methods 196 Norwegian patients living with NET were enrolled in this cross-sectional study. Inclusion criteria were: patients with tumors restricted to the GI tract; ability to speak and write Norwegian; over 18 years of age; undergoing medical treatment for NET. Measures used in the study were background characteristics, Health-related Quality of Life (SF-36), the Impact of Event Scale (IES), General Self-efficacy and the Interpersonal Support Evaluation List (ISEL). Relationships between sociodemographic variables, general self-efficacy, social support, cancer-related stress and mental and physical components scores were tested by path analysis with AMOS 22 using maximum standard likelihood estimation. Results The sample consisted of 50.5 % women and the average age was 65 years and the median disease duration was 4 years. Sociodemographic variables of gender, education and whether the patient lived alone or with someone were unrelated (directly or indirectly) to HRQoL. Age was directly and negatively correlated with physical HRQoL, general self-efficacy and social support in a well-fitting path model. General self-efficacy modified the negative effects of age on physical HRQoL. Physical and mental HRQoL were not associated with cancer-related stress. Higher social support was related to less stress. Conclusion Intervening to improve general self-efficacy and social support for patients with NET may improve their HRQoL

Association between general self-efficacy, social support, cancer-related stress and physical health-related quality of life: a path model study in patients with neuroendocrine tumors.

BackgroundA diagnosis of neuroendocrine tumors (NET) provides challenges to patients and clinicians due to physical side effects of and mental response to treatment resulting in increased perceived stress. General self-efficacy, social support and cancer-related stress are key factors in coping. Thus, knowledge of these factors may be of value in improving health-related quality of life (HRQoL). The aim of the study was to examine the relationships between general self-efficacy, social support, cancer-related stress and HRQoL in patients with NET using a path model.Methods196 Norwegian patients living with NET were enrolled in this cross-sectional study. Inclusion criteria were: patients with tumors restricted to the GI tract; ability to speak and write Norwegian; over 18 years of age; undergoing medical treatment for NET. Measures used in the study were background characteristics, Health-related Quality of Life (SF-36), the Impact of Event Scale (IES), General Self-efficacy and the Interpersonal Support Evaluation List (ISEL). Relationships between sociodemographic variables, general self-efficacy, social support, cancer-related stress and mental and physical components scores were tested by path analysis with AMOS 22 using maximum standard likelihood estimation.ResultsThe sample consisted of 50.5 % women and the average age was 65 years and the median disease duration was 4 years. Sociodemographic variables of gender, education and whether the patient lived alone or with someone were unrelated (directly or indirectly) to HRQoL. Age was directly and negatively correlated with physical HRQoL, general self-efficacy and social support in a well-fitting path model. General self-efficacy modified the negative effects of age on physical HRQoL. Physical and mental HRQoL were not associated with cancer-related stress. Higher social support was related to less stress.ConclusionIntervening to improve general self-efficacy and social support for patients with NET may improve their HRQoL