A common garden design reveals population-specific variability in potential impacts of hybridisation between populations of farmed and wild Atlantic salmon, Salmo salar L

Released individuals can have negative impacts on native populations through various mechanisms; including competition, disease transfer and introduction of maladapted gene-complexes. Previous studies indicate that the level of farmed Atlantic salmon introgression in native populations is population-specific. However few studies have explored the potential role of population diversity or river characteristics, such as temperature, on the consequences of hybridisation. We compared freshwater growth of multiple families derived from two farmed, five wild, and two F1 hybrid salmon populations at three contrasting temperatures (7°C, 12°C, and 16°C) in a common garden experiment. As expected, farmed salmon outgrew wild salmon at all temperatures, with hybrids displaying intermediate growth. However, differences in growth were population-specific and some wild populations performed better than others relative to the hybrid and farmed populations at certain temperatures. Therefore, the competitive balance between farmed and wild salmon may depend both on the thermal profile of the river and the genetic characteristics of the respective farmed and wild strains. While limited to F1 hybridisation, the present study shows the merits in adopting a more complex spatially resolved approach to risk management of local populations

Atlantic salmon and sea trout display synchronised smolt migration relative to linked environmental cues

Anadromous salmon and sea trout smolts face challenging migrations from freshwater to the marine environment characterised by high mortality. Therefore, the timing of smolt migration is likely to be critical for survival. Time-series comparing migration of Atlantic salmon and sea trout smolts in the same river, and their response to the same environmental cues, are scarce. Here, we analysed migration timing of ~41 000 Atlantic salmon and sea trout smolts over a 19-year period from the river Guddalselva, western Norway. Trout displayed a longer migration window in earlier years, which decreased over time to become more similar to the salmon migration window. On average, salmon migrated out of the river earlier than trout. Migration of both species was significantly influenced by river water temperature and water discharge, but their relative influence varied across the years. On average, body-length of smolts of both species overlapped, however, size differences were observed within the migration period and among the years. We conclude that salmon and trout smolts in this river are highly synchronised and migrate in response to the same range of linked environmental cues.publishedVersio

Validation of a maternal questionnaire on correlates of physical activity in preschool children.

BACKGROUND: Valid measures of physical activity correlates in preschool children are lacking. This study aimed to assess the validity, factor structure and internal consistency of a maternal questionnaire on potential correlates of four-year-old children's physical activity. METHODS: The questionnaire was designed to measure the following constructs: child personal factors; parental support and self-efficacy for providing support; parental rules and restrictions; maternal attitudes and perceptions; maternal behaviour; barriers to physical activity; and the home and local environments. Two separate studies were conducted. Study I included 24 mothers of four-year-old children who completed the questionnaire then participated in a telephone interview covering similar items to the questionnaire. To assess validity, the agreement between interview and questionnaire responses was assessed using Cohen's kappa and percentage agreement. Study II involved 398 mothers of four-year-old children participating in the Southampton Women's Survey. In this study, principal components analysis was used to explore the factor structure of the questionnaire to aid future analyses with these data. The internal consistency of the factors identified was assessed using Cronbach's alpha. RESULTS: Kappa scores showed 30% of items to have moderate agreement or above, 23% to have fair agreement and 47% to have slight or poor agreement. However, 89% of items had fair agreement as assessed by percentage agreement (>/= 66%). Limited variation in responses to variables is likely to have contributed to some of the low kappa values. Six questions had a low kappa and low percentage agreement (defined as poor validity); these included questions from the child personal factors, maternal self-efficacy, rules and restrictions, and local environment domains. The principal components analysis identified eleven factors and found several variables to stand alone. Eight of the composite factors identified had acceptable internal consistency (alpha >/= 0.60) and three fell just short of achieving this (0.60 > alpha > 0.50). CONCLUSION: Overall, this maternal questionnaire had reasonable validity and internal consistency for assessing potential correlates of physical activity in young children. With minor revision, this could be a useful tool for future research in this area. This, in turn, will aid the development of interventions to promote physical activity in this age group.RIGHTS : This article is licensed under the BioMed Central licence at http://www.biomedcentral.com/about/license which is similar to the 'Creative Commons Attribution Licence'. In brief you may : copy, distribute, and display the work; make derivative works; or make commercial use of the work - under the following conditions: the original author must be given credit; for any reuse or distribution, it must be made clear to others what the license terms of this work are

Salmon lice-induced mortality of Atlantic salmon during post-smolt migration in Norway

publishedVersio

Inferring Atlantic salmon post-smolt migration patterns using genetic assignment

Understanding migratory patterns is important for predicting and mitigating unwanted consequences of environmental change or anthropogenic challenges on vulnerable species. Wild Atlantic salmon undergo challenging migrations between freshwater and marine environments, and the numbers of salmon returning to their natal rivers to reproduce have declined over several decades. Mortality from sea lice linked to fish farms within their seaward migration routes is proposed as a contributing factor to these declines. Here, we used 31 microsatellite markers to establish a genetic baseline for the main rivers in the Hardangerfjord, western Norway. Mixed stock analysis was used to assign Atlantic salmon post-smolts caught in trawls in 2013–2017 back to regional reporting units. Analyses demonstrated that individuals originating from rivers located in the inner region of the fjord arrived at the outer fjord later than individuals from middle and outer fjord rivers. Therefore, as post-smolts originating from inner rivers also have to migrate longer distances to exit the fjord, these data suggest that inner fjord populations are more likely to be at risk of mortality through aquaculture-produced sea lice, and other natural factors such as predation, than middle or outer fjord populations with earlier exit times and shorter journeys. These results will be used to calibrate models estimating mortality from sea lice on wild salmon for the regulation of the Norwegian aquaculture industry.publishedVersio

Does density influence relative growth performance of farm, wild and F1 hybrid Atlantic salmon in semi-natural and hatchery common garden conditions?

The conditions encountered by Atlantic salmon, Salmo salar L., in aquaculture are markedly different from the natural environment. Typically, farmed salmon experience much higher densities than wild individuals, and may therefore have adapted to living in high densities. Previous studies have demonstrated that farmed salmon typically outgrow wild salmon by large ratios in the hatchery, but these differences are much less pronounced in the wild. Such divergence in growth may be explained partly by the offspring of wild salmon experiencing higher stress and thus lower growth when compared under high-density farming conditions. Here, growth of farmed, wild and F1 hybrid salmon was studied at contrasting densities within a hatchery and semi-natural environment. Farmed salmon significantly outgrew hybrid and wild salmon in all treatments. Importantly, however, the reaction norms were similar across treatments for all groups. Thus, this study was unable to find evidence that the offspring of farmed salmon have adapted more readily to higher fish densities than wild salmon as a result of domestication. It is suggested that the substantially higher growth rate of farmed salmon observed in the hatchery compared with wild individuals may not solely be caused by differences in their ability to grow in high-density hatchery scenarios

En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene 2021 - Basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)

For å estimere smittepresset i fjordene og langs kysten under smoltutvandringen, gjennomføres årlig en undersøkelse av lakselus på vill laksefisk basert på fangst av sjøørret og sjørøye med garn og ruse i alle de 13 produksjonsområdene. Det er i tillegg trålt i 4 sammenhengende uker under smoltutvandringen i Boknafjorden, Hardangerfjorden og Romsdalsfjorden, 5 sammenhengende uker i Sognefjorden og 8 sammenhengende uker i Trondheimsfjorden. For alle fjordene foruten Trondheimsfjorden er det også gjennomført genetiske analyser for å bestemme hvilken elv fisken har utvandret fra. Det også benyttet vaktbur hvor det settes ut oppdrettssmolt i Hardanger- og Boknafjorden.publishedVersio

En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene i 2020 - basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)

Lakselus er en ektoparasitt som lever av slim, skinn, muskel og blod til laksefisk. Er antall lakselus høyt vil dette negativt påvirke vill laksefisk. For å estimere smittepresset av lakselus på vill laksefisk undersøkes smittepresset både med fangst av vill laksefisk samt at smittepresset estimeres basert på koblede biologisk-hydrodynamiske modeller. For å estimere smittepresset i fjordene og langs kysten under smoltutvandringen, gjennomføres årlig en undersøkelse av lakselus på vill laksefisk basert på fangst av sjøørret og sjørøye med garn og ruse i alle de 13 produksjonsområdene. Det er i tillegg trålt i de 6 fjordsystemer Boknafjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden, Romsdalsfjorden, Trondheimsfjorden og i Altafjorden i 2020. For de 4 sørligste fjordene er det også gjennomført genetiske analyser for å bestemme hvilken elv fisken har utvandret fra. Det også benyttet vaktbur hvor det settes ut oppdrettssmolt i Hardangerfjorden i 2020. Denne rapporten summerer dataene fra 2020, og er i stor grad basert på data innsamlet gjennom NALO. Nøyaktig plassering av stasjoner og områder er illustrert med kart i de årlige NALO rapportene.publishedVersio

En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene 2022 - Basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)

For å estimere smittepresset i fjordene og langs kysten under smoltutvandringen, gjennomføres årlig en undersøkelse av lakselus på vill laksefisk basert på fangst av sjøørret og sjørøye med garn og ruse i alle de 13 produksjonsområdene. Det er i tillegg trålt i 4 sammenhengende uker under smoltutvandringen i Boknafjorden, Hardangerfjorden, Romsdalsfjorden, Sognefjorden, Trondheimsfjorden og Altafjorden. For alle fjordene er det også gjennomført genetiske analyser for å bestemme hvilken elv fisken har utvandret fra. Det er også benyttet vaktbur hvor det settes ut oppdrettssmolt i Bokna-, Hardanger- og Sognefjorden.En vurdering av lakselusinfestasjonen i produksjonsområdene 2022 - Basert på data fra den nasjonale overvåkingen av lakselus på vill laksefisk (NALO)publishedVersio

Estimert luserelatert dødelighet hos postsmolt som vandrer ut fra norske lakseelver 2012-2017

På bestilling fra Mattilsynet har Havforskningsinstituttet estimert dødeligheten til utvandrende postsmolt av laks fra de over 400 lakseelvene i Norge i tidsrommet 2012-2017. Som bakgrunn for den estimerte dødeligheten ligger en serie modeller samt observasjoner og genetiske analyser av postsmolt som er fanget i trål i noen fjordsystemer. Tetthet av lakselus langs hele kysten er beregnet med Havforskningsinstituttet sin lakselusmodell. Dette er i sin tur koblet til modellert vandring fra elv til ytre kyst av postsmolt for hver av elvene med påfølgende modellert estimat av lusepåslag på fisken. Utvandringsmodellen er kalibrert mot observert lusemengde på trålt vill postsmolt av laks i noen utvalgte fjordsystem, der opphavselven er bestemt ved hjelp av genetisk sporing. Ved å sette dette i sammenheng med antatt fysiologisk respons ved gitt antall lus på laksesmolten er dødelighet beregnet basert på terskelverdier fra Taranger m.fl. (2015). Siden det faktiske forløpet for utvandring av postsmolt er ukjent for de fleste elvene i perioden, og da dette i stor grad vil påvirke den estimerte lusepåslaget på fisk fra de ulike elvene er det betydelig usikkerhet i den estimerte dødeligheten i denne foreløpige analysen. I tillegg er den en rekke andre faktorer som bidrar til usikkerhet i dødelighetsestimatene, som vandringsrute og -hastighet hos postsmolten fra de ulike elvene og kobling mellom antall lus og faktisk luserelatert dødelighet. Den modellerte påvirkningen av lakselus fra oppdrettsanlegg ble funnet å være størst i produksjonsområdene 2 til 6, med høyest dødelighetsestimat for fisk fra elver med utløp langt i fra havet. 2013 utpeker seg som et år med lav luserelatert dødelighet for hele landet. Den estimerte lakselusrelaterte dødeligheten i produksjonsområde 2 til og med 4 har siden økt. I produksjonsområde 3 kan en se en effekt av koordinert produksjon på den estimerte dødeligheten.publishedVersio