Clinical Leadership – An Important Precondition for the Success of Proactive and Interdisciplinary Follow-up of Frail Older Recipients of Home Healthcare

Early identification and follow-up of sub-acute and acute functional decline in older persons living with multimorbidity at home require integrated and proactive care by interdisciplinary health personnel. Yet, in the context of the task-oriented and fragmented home healthcare services, early identification is challenging. Therefore, the aim of this study was to identify preconditions for the success of a proactive and interdisciplinary follow-up of older recipients of home healthcare. We conducted a qualitative secondary analysis of data from 6 focus group interviews with registered nurses and nurse leaders. In addition, we performed and analyzed data from 2 new focus group interviews with general practitioners and RNs who had a role as super users in a developmental project which introduced a clinical instrument for early identification of sub-acute and acute functional decline (sub-acute functional decline in the elderly—SAFE). Their experiences with using SAFE constituted the backdrop for the study. In total, 41 representatives of the interprofessional primary care staff of 3 city districts participated. Having a common goal, sharing tasks and having reciprocal understanding of each health profession’s contribution, systems and tools and clinical leadership were all seen as important factors for succeeding in the proactive and interdisciplinary follow-up of older recipients of home healthcare. Clinical leadership was deemed the strongest precondition, and clear leadership which promotes integrative and proactive care by facilitating interdisciplinary collaboration appears to be the main key for success.publishedVersio

Bedre samhandling om multisyke eldre. Kvalitetssikring av medikamentell behandling og vurdering av helsetilstand i primærhelsetjenesten

Beskriver en pilotstudie hvor hensikten var å teste ut en tverrfaglig samhandlingsmodell for bedre oppfølging av legemiddelbruk og helsetilstand til hjemmeboende eldre.Målsettinger: 1. Teste ut en modell/verktøy for å formalisere ansvar og rutiner for oppfølging av iverksatt behandling og helsetilstand hos multisyke hjemmeboende eldre med utstrakt legemiddelbruk. 2. Sikre at tverrfaglig samvurdering av legemiddelbehandling og helsetilstand hos multisyke eldre er en del av helsehjelpen pasienten mottar i primærhelsetjenesten. 3. Bidra til økt kunnskap i primærhelsetjenesten om nødvendig observasjon og vurdering hos gruppen multisyke hjemmeboende eldre med utstrakt legemiddelbruk. Deltakere: to kommuner i Vestfold deltok med henholdsvis tre og to leger og fem sykepleiere hver. Legene og sykepleierne samhandlet om til sammen 49 pasienter. I tillegg deltok en farmasøyt fra Sykehuset i Vestfold. Metode: intervensjonen som ble prøvd ut var en ny samarbeidsform mellom fastlege, sykepleier og farmasøyt i kommunehelsetjenesten. Den nye samarbeidsformen inkluderte bruk av en oppfølgingsplan og en sjekkliste for innsamling av opplysninger om pasienten. Kvalitative data ble innhentet for å beskrive erfaringer fra fastleger, sykepleiere og farmasøyt som deltok i utprøvingen av oppfølgingsplanen. I tillegg ble det gjennomført dokumentgransking av oppfølgingsplaner og sjekklister brukt i hjemmesykepleie, samt pasientenes medisinjournaler. Resultat: dokumentgranskingen viste at pasientene det ble samhandlet om i testperioden var multisyke og brukte i gjennomsnitt 8 medikamenter daglig. Det var tidligere svært ulikt hvordan disse pasientene ble fulgt opp i forhold til endringer i helsetilstand og legemiddelbehandling. Oppfølgingsplanen bidro til bedre samhandling mellom fastlege og sykepleier ved at de systematisk vurderte og fulgte opp helsetilstand og iverksatt medisinsk behandling. Sykepleieren fikk gjennom samhandlingen og bruk av oppfølgingsplanen tilgang til nødvendig informasjon for å kunne ivareta behovet for kontinuerlig oppfølging og vurdering i hjemmesykepleie. Fastlegen fikk i større grad beskjed ved “små endringer” hos pasienten og ikke bare beskjed når det oppstod en akutt funksjonssvikt eller en krise. Fastlegen fikk også bedre kjennskap til pasientens hjelpebehov. Det ser også ut til at modellen bidro til å understøtte prosessorientert dokumentasjon og ga økt beslutningsstøtte. Farmasøytens bidrag var viktig for sykepleierens mulighet til å ivareta sitt ansvar for oppfølgning og vurdering av iverksatt legemiddelbehandling. Oppfølgingsplanen bidro videre til økt forståelse for ansvar og ansvarsfordeling knyttet til helsehjelp for den aktuelle pasientgruppen

Mindfulness Training: A Transdisciplinary Approach to Assessing Efficacy in Education

publishedVersio

Comparison of organic and conventional food and food Production. Part IV: Human health – hygiene and pathogens

publishedVersio

Comparison of organic and conventional food and food Production. Part V: Human health – pesticide residues

publishedVersio

Comparison of organic and conventional food and food production. Part II: Animal health and welfare in Norway

publishedVersio

Benefit and risk assessment of breastmilk for infant health in Norway: Opinion of the Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety

Source at https://vkm.no/english/riskassessments/allpublications/benefitandriskassessmentofbreastmilkforinfanthealthinnorway.4.27ef9ca915e07938c3b2a6df.html.Breastmilk covers all the nutritional needs of the infant the first months of life, with the exception of vitamin D. In addition, breastmilk has a number of protective properties. However, as humans are exposed to polluting chemicals through food, air, water and skin contact, breastmilk also contains contaminants. Taking the present-day levels of contaminants in Norwegian breastmilk and the long duration of breastfeeding (12 months) in Norway into account, the Norwegian Scientific Committee for Food Safety concludes that contaminants poses a low risk to Norwegian infants, and that the benefits of breastmilk to Norwegian infants clearly outweigh the risk presented by contaminants

Hvilke sykepleiefaglige behov har skrøpelige gamle som kommer til akuttmottaket?

Problemstilling: Hvilke sykepleiefaglige behov har skrøpelige eldre som kommer til akuttmottaket fra hjemmesykepleie eller sykehjem? Hva kjennetegner disse situasjonene, og hvilke sykepleiefaglige utfordringer medfører de? På hvilke områder er det behov for videre forskning? Metode: Studien har et utforskende og beskrivende design. Data er samlet via et kartleggingsverktøy utviklet for studien og intervju.. Utvalget er begrenset til pasienter som innlegges i medisinsk avdeling fra sykehjem eller hjemmesykepleie. Det også gjennomført intervju av 10 sykepleiere som deltar i innleggelse av skrøpelige eldre i sykehus. Studien bygger på aktuell norsk og internasjonal forskning på feltet og er tilrådd av Regional Etisk Komité Hovedfunn: Infeksjonssykdom, dyspnoe, hjertesvikt, brystsmerter og redusert almenntilstand var hyppigste hovedårsak til innleggelse. Sykepleiere i kommunen og akuttmottaket vurderte pasientenes behov for sykepleie svært ulikt. Det er store lokale variasjoner ifht hvilke helsehjelp som gis i kommunehelsetjenesten, og hva som betraktes som spesialisthelsetjenestens oppgave og ansvar. Lite samarbeid mellom lege og sykepleier ser ut til å være en medvirkende faktor til innleggelse i sykehus. Det ser ut til å være lite tradisjon for å samarbeide om en avklaring av pasientsituasjonen ifht mulig utvikling og videre behandling. Mange pasienter kommer til sykehus uten dokumentasjon fra lege eller sykepleier. Studien viser at sykepleierens vurderingsansvar for skrøpelige gamle er omfattende og økende. Situasjonene er kompliserte, og sykepleiere ivaretar i stor grad vurderingen av pasientens behov for helsehjelp. Studien viser behov for avklaring og utredning av vurderingsansvaret og nødvendig vurderingskompetanse