The association between posttraumatic stress symptoms and hope following intensive care unit discharge: Findings from a longitudinal cohort study

Background: Hope is essential for mental health in general and for recovery following severe illness. However, the associations between posttraumatic stress symptoms (PTSS) and hope among intensive care unit (ICU) survivors has not been investigated. Objectives: To assess hope at 3, 6 and 12 months after ICU admission and examine possible associations between hope and selected demographic data, clinical characteristics, and 3-month PTSS-levels among ICU patients. Methods: ICU-patients from Norway self-reported on hope using Herth Hope Index. Data on demographics and clinical characteristics were collected from patient reports and medical records. PTSS were analysed 3 months after admission, using descriptive statistics and linear mixed model regression analyses. Results: A total of 73 adult ICU survivors were included (male n = 45 (61.6%); median age 66 years [IQR: 51.0;74.0]). Median hope scores were 41, 40, and 42 at 3, 6 and 12 months, respectively. A clinically minor but statistically significant reduction in hope was registered at 6 months (B = -1.24; 95% confidence interval [CI]: -2.25, -0.23; p = 0.016). Lower levels of PTSS 3 months after admission (B = -0.13; 95% CI [-0.23, -0.03]; p = 0.015) and being employed before admission (B = 5.87; 95% CI [1.85, 9.88]; p = 0.004) were significantly associated with higher hope during the first year after admission. A small but statistically significant association was also found between higher hope and a more extended hospital stay (B = 0.08; 95% CI [0.00, 0.15]; p = 0.042). Conclusions: Hope scores remained stable during the first year after ICU admission. Lower levels of PTSS at 3 months after admission, being employed prior to admission, and having longer hospital stay were associated with higher hope during the first year after admission. Given the small sample, more research in larger samples is needed to enhance the clinical relevance of these findings.publishedVersio

Comparison of Glasgow Coma Scale and Full Outline of UnResponsiveness score to assess the level of consciousness in patients admitted to intensive care units and emergency departments: A quantitative systematic review

Objectives: We aimed to investigate the reliability and validity of the Glasgow Coma Scale (GCS) and the Full Outline of UnResponsiveness (FOUR) score used by nurses and physicians to assess the level of consciousness in patients admitted to intensive care units (ICUs) and emergency departments (EDs). Review method used: This systematic review was guided by the Cochrane Handbook for Systematic Reviews of Interventions and followed the reporting standards of the Preferred Reporting Items for Systematic Review and Meta-Analysis Statement. Data sources: A systematic search was conducted using the following databases: CINAHL, MEDLINE, and EMBASE. Review methods: All authors performed the study selection process, data collection, and assessment of quality. The following psychometric properties were addressed: inter-rater reliability, internal consistency, and construct validity. Results: Six articles were included. The GCS and the FOUR scores demonstrated excellent reliability and very strong validity when used by nurses and physicians to assess the level of consciousness in patients admitted to the ICU and ED. The FOUR score demonstrated slightly higher overall reliability and validity than the GCS. Conclusion: This systematic review indicates that the FOUR score is especially suitable for assessing the level of consciousness in patients admitted to the ICU and ED. The FOUR score demonstrated higher reliability and validity than the GCS, making it a promising alternative assessment scale, despite the GCS’s longstanding use in clinical practice.publishedVersio

Simulation-Based Learning Supported by Technology to Enhance Critical Thinking in Nursing Students: Scoping Review

Background: Critical thinking is a crucial skill in the nursing profession and must be fostered through nursing education. Simulation-based learning (SBL) with technological modalities is a pedagogical approach to enhance critical thinking skills for nursing students. The use of technology in SBL to achieve critical thinking skills is diverse. No previous scoping review has systematically mapped studies on SBL supported by technology to enhance critical thinking in nursing students. Objective: This scoping review aimed to systematically map research on the use of SBL supported by technology to enhance critical thinking in nursing students. Methods: This scoping review was conducted according to the framework by Arksey and O’Malley and was reported according to the PRISMA-ScR (Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses extension for Scoping Reviews) guidelines. A systematic, comprehensive literature search was performed in the LILACS, ERIC, MEDLINE, Embase, PsycINFO, and Web of Science databases in 2021 and repeated in 2023 and 2024. Pairs of authors independently assessed titles, abstracts, and full-text papers and extracted data from the included studies. The data underwent summative and thematic analysis and were categorized according to the findings. Results: In total, 4 main categories of technology applied in SBL were identified: computer-based simulations, human-patient simulators, virtual reality or immersive virtual reality, and others. The findings revealed a shift across time in the technology used for SBL to enhance critical thinking, from human patient simulators to computer-based simulations. A dominant part of the included studies published after 2018 (21/44, 48%) incorporated a combination of asynchronous and synchronous learning activities. The theoretical foundation of the studies revealed a range of scientific theories and conceptual frameworks and models. Enablers of or barriers to the enhancement of critical thinking skills in nursing students were identified within the following themes: affinity for and availability of technology, realism, accessibility, engagement and motivation, validation, return on investment, and enhanced critical thinking through SBL using technology. Conclusions: There has been a noticeable shift in the technology and use of technology in SBL. Descriptions of the applied technology and pedagogical considerations are pivotal for comparing or synthesizing research results. There has been a trend toward a blended educational approach combining synchronous and asynchronous learning activities. User technological proficiency and the perceived quality of the technology are imperative in the development of critical thinking. Realism, engagement, and motivation play pivotal roles in the enhancement of critical thinking in technologically supported SBL. The establishment of robust theoretical foundations of research and standardized research practices will strengthen the evidence obtained from the research conducted.publishedVersio

Clinical Placement Studies on Early Nursing Education with a Focus on Pedagogical Methods: Qualitative Document Analysis

The present study aimed to explore and describe how pedagogical methods are communicated within formal documents pertaining to clinical placement studies in the first year of nursing education. Developing professional competence among nursing students during clinical placements is essential to the provision of high-quality patient care. The nursing bachelor programme in Norway has undergone a transition process involving the development of new study plans with corresponding subject plans in all higher educational institutions. A qualitative descriptive research design was applied. Formal documents (study plans and subject plans) from all the 13 Norwegian Nursing programs were included. Thematic document analysis was used. The results show there exist huge differences in presenting the nursing study programme in study plans and subject plans. Nursing programs should consider developing uniform documentation processes to ensure that they meet the standards, as well as to enhance students’ possibilities to transfer between higher educational institutions in nursing nationally and internationally.publishedVersio

Nursing Students’ Perceptions of the Ease of Use and Usefulness of Immersive Virtual Reality Simulation: A Mixed-Methods Study

Introduction: Nursing education must equip students with skills for systematic patient assessment, using approaches such as the Airway, Breathing, Circulation, Disability, Exposure (ABCDE) assessment and the National Early Warning Score 2 (NEWS2) for early detection of patient deterioration. Immersive virtual reality (IVR) simulations offer a valuable tool for enhancing competency in these two methods. Objective: This study explored nursing students’ experiences with and perception of the ease of use and usefulness of IVR simulations to develop knowledge and skills of the ABCDE assessment and NEWS2 score and to inform future instructional and pedagogical design. Methods: A concurrent mixed-methods design was employed. The participants were Bachelor of Nursing students engaged in an IVR simulation focused on developing on ABCDE and NEWS2 Qualitative data were obtained through three focus group interviews involving 18 participants. Quantitative data (N = 107) were collected via a postintervention survey. Data analyses were conducted concurrently, and juxtaposed to identify commonalities and discrepancies, with particular attention given to complementary findings. Results: Four themes were generated through the qualitative analysis: Navigating Virtual Reality; Bridging Theory and Practice; Empowering Autonomy; and Authenticity and Ambiguity. Survey results for ease of use indicated high score for ease of use, with average score 4.38 out of 5 (SD 0.32). The average usefulness score was 4.40 (SD 0.67), implying the IVR simulation as beneficial for enhancing competencies on ABCDE assessment and NEWS2 scoring skills. Conclusion: Nursing students generally perceived the IVR technology and software as user-friendly and effective in enhancing their knowledge and skills through repetitive practice with a variety of virtual patients. Customizing IVR simulations to align with students’ competency levels is recommended. Future research should investigate the impact of IVR on learners with differing learning styles, experiences, and levels of technological proficiency, and compare its effectiveness to traditional simulations for skill acquisition.publishedVersio

Sykepleieres erfaringer med deltakelse i beslutningsprosesser under previsitt på intensivavdeling

Bakgrunn: Previsitten i intensivavdelinger er et formelt møte mellom sykepleiere, leger og andre profesjoner. Pasientens medisinske tilstand diskuteres og det tas beslutninger knyttet til behandling. Studier har vist at sykepleiere ønsker å være delaktige og påvirke beslutninger i intensivavdelinger og at dette bedrer pasientbehandlingen. Det er generelt lite forskning om sykepleieres erfaringer relatert til deltagelse i behandlingsvalg i intensivavdeling. Større innsikt i sykepleieerfaringer under previsitt vil kunne synliggjøre forhold som påvirker sykepleieres beslutningsdeltakelse. Hensikt: Å utforske hvilke erfaringer sykepleiere har med å delta i beslutninger som blir tatt under previsitt i intensivavdelinger. I tillegg undersøke sykepleieres refleksjoner om hvilke forhold som påvirker deres mulighet til å delta i behandlingsbeslutninger. Metode: Kvalitativt eksplorativt og deskriptivt design med semistrukturelle individuelle intervjuer. Det ble gjort et strategisk utvalg, og utvalget besto av åtte sykepleiere/intensivsykepleiere ved intensivavdelinger fra tre ulike sykehus i Norge. Systematisk tekstkondensering ble brukt for å analysere datamaterialet. Resultat: Analysen resulterte i tre hovedkategorier: 1) Sykepleieerfaring påvirker sykepleier–legesamarbeidet og gir trygghet til å delta aktivt i beslutningsprosesser; 2) Betydning av kjennskap, tillit og anerkjennelse i lege–sykepleier-samarbeid; 3) Å møte godt forberedt – en forutsetning for sykepleiernes deltakelse i beslutningsprosesser. Sykepleierne erfarer generelt å bli lite inkludert i beslutningsprosessen, og deres vurderinger blir lite anerkjent av legene. Beslutningsdeltakelse øker imidlertid med sykepleiernes erfaring, anerkjennelse av deres kompetanse, en balansert maktfordeling og gode forberedelser. Konklusjon: Sykepleierne erfarte at de hadde mye å bidra med i previsitt, men at deres observasjoner og vurderinger sjelden ble etterspurt av lege før beslutninger ble tatt. Sykepleierne med mindre intensiverfaring opplevde det mer utfordrende enn sykepleierne med lengre erfaring og med spesialistutdanning i intensivsykepleie. Mangel på inkludering og anerkjennelse kunne være belastende, og potensielt bidra til å svekke sykepleieres selvtillit. Resultatene understreker behov for å styrke samarbeidet, samt øke anerkjennelsen av sykepleiernes kompetanse i beslutningsprosesser.publishedVersio

Norwegian nursing students' experience of international clinical placement abroad: A qualitative study

Background: For several years, the Norwegian government's goal has been that half of those who complete a degree in Norwegian higher education, should have had a study period abroad. This also applies to undergraduate nursing students. Nurse education programs in Norway often offer clinical practice abroad in order for their students to gain experience from another country's health care system. There is a knowledge gap in the literature on how Norwegian nursing students' experience their study period and internships abroad. Objective: The aim of the study was to explore Norwegian undergraduate nursing students' experiences of their clinical practice abroad. Design: A descriptive and exploratory qualitative study. Setting and participants: Nursing students were recruited from one specialized university in Norway. Nine students were interviewed. Method: Three focus groups were conducted via the online platform Zoom with nursing students who had their clinical practice abroad during their bachelor's degree. The interviews were conducted in June 2020. The collected data were analyzed using thematic reflective analysis inspired by Braun and Clarke. Results: Four themes were developed from the analysis: 1) Motivation for studying abroad, 2) Professional and personal development, 3) Different nursing role and 4) Different supervisor role. Conclusion: Students provided valuable insight from their experiences of studying abroad. The study highlights that there were other learning opportunities abroad than in Norway, but that the learning approach was somehow different and that it made the students take more initiative thus becoming more independent. The nursing role was different from what they were used to in Norway. In general, the Norwegian students experienced the nurse role abroad as more medical oriented. In addition, in countries like India, Spain and Cuba the family was taking a greater part of the care of people's basic needs.publishedVersio

Smertelindring til barn på sykehus

Innledning: Utilstrekkelig smertelindring kan hos barn medføre uønskede konsekvenser både på kort og lang sikt. Sammen med ny kunnskap har holdningene til barns opplevelse av smerte begynt å endre seg, og det er i dag et økende fokus på tilfredsstillende smertelindring også til barn. Smerte som et multidimensjonalt fenomen gjør smertelindring til et utfordrende og viktig område for sykepleier. Sykepleier har en sentral rolle i smertelindring og behøver derfor innsikt og kunnskap om tema. Hensikten med oppgaven er å undersøke betydningen av avledning som smertelindring til barn ved nålrelaterte prosedyrer på sykehus. Metode: Oppgaven er utformet som en generell litteraturstudie som tar utgangspunkt i fire forskningsartikler for å kunne besvare valgt problemstilling. Det benyttes også relevant pensumlitteratur og annen faglitteratur for å belyse tema. Forskningsartiklene ble funnet gjennom strukturert søk i den vitenskapelige databasen CINAHL complete, hvor søkeordene «Child, preschool», «Child, hospitalized», «Pediatric», «Pediatric Units», «Hospitals, Pediatric», «Pain», «Pain Management», «Pain Management Nursing», «Pain Management Nurses», «Distraction» ble anvendt og kombinert. Resultat: Resultatene fra fire inkluderte forskningsartikler antyder at ulike avledningsmetoder kan redusere smerte hos barn ved nålrelaterte prosedyrer på sykehus. Resultatene varerier noe ut fra hvordan smerten har blitt vurdert, med forskjeller mellom foreldre og helsepersonells observasjoner, og barnets selvrapportering. Betydningen av informasjon og forberedelse fremheves. Diskusjon: Avledning som smertelindring kan være et betydningsfullt tiltak for barn som gjennomgår nålrelaterte prosedyrer på sykehus. En ser forsåvidt forskjell mellom ulike aldersgrupper, og ser betydningen av at avledningsmetode tilpasses det enkelte barnet basert på alder, kognitiv utvikling og interesser. Informasjon og forberedelse fremheves også som betydningsfullt i kombinasjon med avledning og kan ha stor innvirkning på effekten av avledningen. Til tross for at det er viktig å velge avledningsmetode basert på barnets forutsetninger, er dette utfordrende for sykepleier da det er mange faktorer som må tas hensyn til ved vurderingen

Fatigue hos pasienter med leukemi, fysisk aktivitet og sykepleiers rolle

Innledning: Leukemi er en alvorlig sykdom og pasientene har ofte krevende symptomer og bivirkninger, som følge av sykdom og behandling. Fatigue er et belastende symptom og bivirkning som rammer pasienter med kreft. Fysisk aktivitet ved fatigue kan bidra til redusering og mestring av symptomer, bivirkning og sykdom. Ved behandling av fatigue har sykepleier en sentral rolle, og spesielt viktig blir helseveiledning for god tilrettelegging av informasjon og oppfølging av behandling. Metode: Denne bacheloroppgaven er en generell litteraturstudie, og problemstillingen besvares ved bruk av relevant og eksisterende fag- og forskningslitteratur. Funn fra forskning er hentet fra fem kvantitative forskningsartikler funnet i databasen CINAHL. Resultat: Hovedpunktene fra funnene i forskningsartiklene viser til ulike typer for fysisk aktivitet og hvordan de påvirker fatigue hos pasienter med kreft. Intervensjonene som er brukt i studiene har noen variasjoner, hvorav noen ser på effekten av å gå, mens andre ser på aerob aktivitet og styrketrening eller en kombinasjon av flere. Forskningsartiklene viser til resultater hvor fysisk aktivitet har en positiv påvirkning på andre kreftrelaterte symptomer, som depresjon og muskelsvinn, i tillegg til fatigue. Diskusjon: Basert på resultatene fra forskningsartiklene og teori blir det diskutert hvordan fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt på fatigue, enten ved å redusere opplevelsen eller holde den stabil. Resultatene tyder på at fysisk aktivitet har en positiv effekt i å redusere fatigue hos pasienter med leukemi. Inaktivitet og psykiske symptomer som depresjon kan ha negative effekter på fatigue. Forskning tyder på at fysisk aktivitet kan ha en positiv påvirkning på disse områdene. Det belyses også utfordringer ved gjennomføring av fysisk aktivitet for pasientgruppen. I tillegg vurderes sykepleiers rolle i behandlingen av fatigue sett i lys av teori, lover og retningslinjer. Kompleksiteten av fatigue åpner for at sykepleier bør ha et godt tverrfaglig samarbeid med annet helsepersonell.submittedVersio

Sykepleiers holdning til smertelindring av opioidavhengige pasienter

Innledning: Tema for oppgaven er sykepleiers holdninger til smertelindring av opioidavhengige pasienter. Opioidavhengighet er en rusmiddelavhengighet som utgjør et betydelig samfunns- og helseproblem både i Norge og globalt (Li et al., 2012, s. 253). Opioidavhengighet over tid øker risikoen for somatiske sykdommer, noe som ofte fører til sykehusinnleggelser og smerter. Avhengigheten er med på å komplisere adekvat smertelindring (Li et al., 2012, s. 253). Sykepleier har en sentral rolle i smertebehandlingen (Sandvik & Rustøen, 2020, s.1). Hensikten med denne litteraturstudien er å utforske hvordan sykepleiers holdninger kan påvirke smertelindring til opioidavhengige pasienter. Metode: Det ble utført en generell litteraturstudie med strukturerte søk i den vitenskapelige databasen CINAHL. Søkeordene er basert på nøkkelbegreper fra problemstillingen. Søkeordet “Pain” ble brukt som major concept. Da pasientgruppen blir omtalt ulikt benyttet vi søkeordene “substance dependence", “substance use disorder”, “substance abusers” og "analgesics, Opioid”. Søket ble avgrenset til artikler publisert de siste 10 årene. Søket resulterte i 34 artikler, hvor 4 av artiklene ble inkludert i studien på bakgrunn av inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble kvalitetsvurdert. Resultat: Resultatene viser at sykepleierne har negative holdninger til opioidavhengige pasienter. Holdningene kommer blant annet frem gjennom stigmatisering og mistillit til pasientens smerteopplevelse. I tillegg viser resultatene at kunnskap, kompetanse og holdninger er tett knyttet sammen og er med på å påvirke sykepleiers holdninger. Andre faktorer som arbeidsbelastning, tverrfaglig samarbeid og ytre press blir også diskutert. Diskusjon: Basert på teori og kandidatenes tolkning av forskningsartiklene har vi identifisert at det er flere faktorer som kan bidra til å forme sykepleiers holdninger til smertelindring av opioidavhengige pasienter. Det kan sees en sammenheng og påvirkningskraft mellom disse faktorene. Dersom en eller flere faktorer har vært svekket, har det resultert i dårlig behandling av pasientgruppen.submittedVersio