Ownership identity, strategy and performance:business group affiliates versus independent firms in India

We consider whether the impact of entrepreneurial orientation on business performance is moderated by the company affiliation with business groups. Within business groups, we explore the trade-off between inter-firm insurance that enables risk-taking, and inefficient resource allocation. Risk-taking in group affiliated firms leads to higher performance, compared to independent firms, but the impact of proactivity is attenuated. Utilizing Indian data, we show that risk-taking may undermine rather than improve business performance, but this effect is not present in business groups. Proactivity enhances performance, but less so in business groups. Firms can also enhance performance by technological knowledge acquisition, but these effects are not significantly different for various ownership categories

Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringens betydning for Norge – oppdatering 2013

Forskningsrapporten presenterer resultater fra en oppdatering av verdiskapningsstudiene av bygg-, anlegg – og eiendomsnæringen (BAE), som siden 2007 har blitt gjennomført ved Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI. Disse studiene ser på BAE-næringens betydning for norsk økonomi, ved å fokusere på vekst og størrelse, verdiskapning og lønnsomhet, samt andre forhold som er relevante i denne sammenhengen. Tidligere rapporter omfatter “Hva skal vi leve av i fremtiden? En verdiskapende bygg-, anlegg- og eiendomsnæring” (Espelien og Reve, 2007), “Bygg-, anlegg- og eiendomsnæringens betydning for Norge. Vekst og lønnsomhet 1998-2007” (Espelien og Reve, 2009) og “En kunnskapsbasert bygg-, anlegg- og eiendomsnæring” (Bygballe og Goldeng, 2011). Analysene som presenteres i denne rapporten er basert på komplette regnskapsdata frem til 2011. Siden forrige oppdatering i 2011, der man brukte regnskapstall frem til 2009, har vi hatt finanskrise. Rapporten viser hvordan BAE-næringen har klart seg i denne krisen

En kunnskapsbasert bygg-, anlegg- og eiendomsnæring

Forskningsrapporten presenterer resultater fra studien ”En kunnskapsbasert bygg-, anlegg – og eiendomsnæring”. Studien er en av 13 delstudier innenfor forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge”, som for tiden gjennomføres ved Handelshøyskolen BI under faglig ledelse av Torger Reve. Delstudien ble initiert av referansegruppen for Senter for byggenæringen ved BI og finansiert av en rekke bedrifter og bransjeforeninger i den norske bygg-, anlegg – og eiendomsnæringen (BAE-næringen). Studien ble gjennomført ved senteret i perioden mellom april 2010 og mars 2011. Målsetningen med studien har vært å bidra til en økt forståelse for hvilken rolle BAE- næringen kan spille i et kunnskapsbasert Norge. Studien fokuserer på hvordan kunnskap utvikles og spres i næringen og hvilke muligheter og begrensninger som finnes for innovasjon

Innovasjon i byggenæringen

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i påstanden om at byggenæringen er lite innovativ. Dette forklares ofte med at bedrifter i byggenæringen investerer lite i forskning og utvikling (FoU), og at de er svake på å etablere langsiktige relasjoner til andre. Samtidig beskrives denne næringen som kompleks og fragmentert, med et stort antall spesialiserte bedrifter av ulik størrelse og organisasjonsform. Spørsmålet vi stiller her, er derfor hvilke forskjeller og likheter som finnes mellom ulike bransjer i næringen når det gjelder innovasjon. Gjelder de lave investeringene i FoU og relasjoner for hele næringens verdikjede, eller finner vi at noen bransjer utmerker seg på det ene eller andre området? Diskusjonen er basert på funn fra en studie av bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen innenfor forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge (EKN)1, som ses i lys av eksisterende teori og forskning på innovasjon både generelt og i byggenæringen spesielt. Funnene viser at det er forskjeller mellom ulike bransjer når det gjelder FoU-investeringer og investeringer i relasjoner til andre aktører, men at det sammenliknet med andre næringer likevel er et tydelig uutnyttet potensial på tvers av bransjene. Vi konkluderer med at næringen som helhet derfor har noen utfordringer som må løses, men at det samtidig er et behov for en bedre forståelse av hvordan innovasjon kommer til uttrykk i denne næringen, og hvordan innovasjonsprosessene faktisk foregår. Dette krever igjen at man identifiserer indikatorer på innovasjon som tar kunnskapens praksisbaserte natur til etterretning

Effekter av FoU: en studie av maritimt næringsliv i Norge

I rapporten presenterter vi et teoretisk rammeverk for test av både bedrifts- og samfunnsøkonomiske effekter av forskning og utvikling. Også det generelle bildet av FoU-aktivitet i norsk næringsliv, basert på samtlige norske bedrifters regnskapsrapportering, blir beskrevet. Dette som et bakteppe for de statistiske analysene, hvor vi har testet ut de teoretiske hypotesene om effekter av forskning og utvikling. Analysene er basert på eksisterende data fra den maritime næringen i Norge og er gjennomført på både bedrifts- og regionnivå. Resultatene fra analysene bør betraktes som indikasjoner på sammenhenger og er ikke egnet til å trekke generelle konklusjoner om sammenhenger. For å trekke klarere konklusjoner kreves det et mer omfattende datamateriale og grundigere analyser. Inntil det er gjort, er vi heller ikke i stand til å estimere fremtidige effekter av dagens FoU-investeringer. Hovedkonklusjonen fra hypotesetestene er at FoU-intensive bedrifter er mer innovative enn andre bedrifter. Vi har imidlertid ikke funnet tilstrekkelig støtte for at FoU-intensive bedrifter vokser raskere eller er mer lønnsomme enn bedrifter som ikke satser på FoU – selv om den gjennomsnittlige veksten og lønnsomheten til FoU-intensive bedrifter er noe høyere enn for de øvrige bedriftene

CEO succession with gender change in troubled companies: The effect of a new woman CEO on firm risk and firm risk perceived

The replacement of the CEO is one of the first actions a troubled company may take to recover from a critical situation. In this paper, we analyze the change in firm risk and firm risk perception when women are replacing men as CEOs of troubled companies. The analyses are based on a comprehensive dataset covering all registered companies in Norway from 2005 to 2014. We argue that a new woman CEOs increase the chances of improving the risk situation of troubled companies. Building on CEO succession and social identity theories, we study the firm risk situation under the lenses of risk perception and firm risk, and we find that a newly appointed woman CEO, following a man, tend to decrease the level of risk of the company. Furthermore, we find counterbalancing effects on these changes given the moderation effect of women on the board

A "quota silo" or positive equality reach? The equality impact of gender quotas on corporate boards in Norway

10 years after its implementation, we explore the equality reach of the 40% Norwegian gender quota regulation for boards of public limited companies (PLCs) using a multi‐strategy approach (administrative data and interviews with women directors) to capture interrelated macro and meso changes. We employ Acker's (2006) inequality regimes as our analytical framework, augmented by the “equality reach” concept. We found strong compliance with the 40% Quota. However, there was little evidence of voluntary spillover to limited companies as envisaged by Quota proponents; instead Quota coverage reduced as some PLCs changed status to avoid the Quota requirement. We reveal that positive equality reach in one of the most equal countries in the world is confined to a PLC “quota silo,” which has shrunk over the life of the Quota. Moreover, we suggest that PLC high levels of compliance may be a defensive strategy seen as necessary in the regulatory/high sanction context of the Quota. We demonstrate the need for further political and organisational interventions to improve equality reach beyond the quota silo. We also show the value of the equality reach concept for research on equality interventions and warn of the dangers of an intervention leading to an equality silo

Kompetanseutfordringer i reiselivet i Buskerud : forslag til tiltak

Rapporten er basert på et prosjekt som har kartlagt mulighetene for kompetanseutvikling i reiselivsnæringen i Buskerud fylke. Prosjektet har støttet seg på tidligere studier, generelle data om næringen og dybdeintervjuer med et utvalg personer knyttet til næringen. Dybdeintervjuene ble gjennomført våren og sommeren 2013, og respondentene ble plukket ut for å gi et bredt informasjontilfang med hensyn til geografi og roller. Rapporten peker på flere tiltak for deling og utvikling av kunnskap som omfatter nær sagt alle aktører tilknyttet næringen. I tillegg gir rapporten en deskriptiv fremstilling av reiselivet i Buskerud sin betydning nasjonalt og lokalt

The Inferior Performance of State Owned Enterprises: Is it due to Ownership of Market Structure?

We analyze differences in performance between private companies (PCs) and state owned enterprises (SOEs), with an emphasis on the effects of market structure. We use a panel covering all registered companies during the 1990s in Norway, a country where SOEs play an important role in regular markets. Return on assets as well as costs measures are used as measures of performance in models that investigate markets where SOEs and PCs actually compete with each other. Although market shares and concentration affect performance, ownership identity still explains most of the inferior performance among SOEs