Work, Sickness, Absence, and Identity-Work

This article explores how a group of industrial workers experience long-term sickness absence and how they cope with this situation. The article presents data from in-depth interviews with male industrial workers employed in a Norwegian factory. The findings suggest that the factory workers handle their failing health by engaging in activities other than wage work. They did not accept a social situation characterized by passivity, social isolation, marginalization, or loss of self. The workers reported that they lived active lives, reproducing social identities through different bodily activities. It was also made clear that the sickness absence was not a result of their choice, but a result of a failing body and the employer’s inability to adapt work to their health situation

Maintaining ordinariness in dementia care

publishedVersio

A sociological study of the significance of identity and ageing in a North Sami community

This article explored experiences of ageing from interviews with a sample drawn from a population living in a North Sami community. Our focus is on older adult’s involvement in activities that emphasise and maintain them as participants in specific kinds of activities that require knowledge, skills and mentorship, and to what degree it provides them with social capital and ethnic identity. We present data from in-depth interviews with female and male inhabitants ranging from 29 to 75 years of age. Thematic analysis of the data indicates that social capital and identity are particularly apparent within three contexts: 1. family and social relationships, 2. reindeer herding and other traditional labour and 3. Sami language. We conclude that older people hold vital positions in the local community regarding these three contexts. They transfer and reproduce cultural competence, and they manifest their roles and positions as active and valuable cultural members and practical contributors to the community. Their cultural involvement is not performed for their own advantage but is a regular part of their everyday lives, benefiting their special position within this sociocultural context and creating social capital

Nettverk i opplevelsesbasert reiseliv : en kvalitativ undersøkelse av nettverk i Lofoten

Masteroppgave i bedriftsledelse (MBA) - Universitetet i Nordland, Bodø, 201

Dementia, distributed interactional competence and social membership

Author's accepted version (post-print).acceptedVersio

Exploring participation and interaction in a bottom-up health promotion program for migrant women in Norway

In this article, we examine the participation and interactions of migrant women and experts who attended health parties. Based on data from participation observations and semi-structured interviews from participants of health parties, we examine how health parties may be considered an innovative bottom-up community program that could influence how migrant women focus, learn, and discuss health issues as well as interact with health care. Through a qualitative analysis, the article demonstrates two ways of organizing health parties and different approaches to the health expert role, and how this impacts the social setting and interactions of a health party. In the Norwegian setting, migrant women are considered by health authorities to be the most difficult group to reach due to cultural and language barriers. Health parties may represent an alternative for bridging these barriers and may create a useful context for active participation and learning about health for migrant women.publishedVersionUnit Licence Agreemen

Regionale nettsteder som lokaliteter for læring : Didaktikk i geografi og IKT knyttet til landskap i endring

Hovedspørsmålet i oppgaven er hvordan IKT skal bli en naturlig og integrert del innenfor grunnskolens geografiundervisning i 8. klasse ved at IKT koples til læringsmål og faginnhold i geografifaget. I denne oppgaven drøftes det også hvordan en kan integrere prosess og produktdimensjoner ved undervisning i geografi i ungdomsskolen. Et utgangspunkt kan være hvordan fagutøvelsen i geografi kan inngå i undervisning i grunnskolen der en bruker IKT som hjelpemiddel. Prosessdelen knyttes til tolkning av spor i landskap ved retoriske bilder knyttet til landskapets struktur og form. Målet er en undervisning som aktiviserer elevene praktisk til egne undersøkelser, og teoretisk ved at de skal bruke teorier i geografi, fagets produkter, i denne tolkningen av spor i landskap. På denne måten kan undervisning bidra til elevenes allmenndannelse ved at læring i geografi kan hjelpe elevene til å forstå den fysiske verden rundt seg. Fagområdet kan derfor virke som et orienteringsredskap. Elever må lære geografi for å forstå hvordan landskap stadig er i endring og hvordan de selv er født inn i dette landskapet og skal fortsette å leve der

Framing and scaffolding as relational caregiving in an institution for people living with dementia

publishedVersionUnit Licence Agreemen

Seksuell dysfunksjon hos menn. Hva er de vanligste etiologiske faktorene til seksuell dysfunksjon hos menn?

Innledning: Studier viser at opp mot 36% av norske menn har en form for seksuell dysfunksjon. Likevel er det få menn som søker hjelp fra helsevesenet, og få leger som adresserer seksualfuksjon hos sine pasienter. Seksuelle dysfunksjoner kan påvirke menns livskvalitet, men også være tegn på annen sykdom. I denne oppgaven undersøker jeg hva litteraturen sier om hva som er de vanligste etiologiske faktorene for seksuelle dysfunksjon hos menn. Formålet er å bedre vite hvem som er i risikosonen, og som man som lege bør spørre om seksualfunksjon og seksuelle problemer. Material og metode: Jeg gjorde i mai 2021 et litteratursøk i databasene Medline, PsycInfo og SveMed, med søkeord som bl.a. ”Sexual dysfunction”, ”Sexual problems” AND ”Ethiology”, ”Causes”, ”Riskfactors”. Søket ga begrenset med relevante treff, men i alt 16 artikler ble inkludert. Resultat: Forekomst av SD var høy i grupper med hjertekarsykdom, diabetes, prostatasykdom, kreft, overvekt, psykisk sykdom og konflikter i hjemmet. Det manglet gode data om prevalens for mange av de etiologiske faktorene som er kjent, spesilet sosiale og psykiske faktorer. Konklusjon: Studien kan ikke si hva som er de vanligste etiologiske faktorene. Blant de vanligste etiologiene bør man regne hjertekarsykdom, diabetes og kreft, da dette er vanlige sykdommer med høy forekomst av SD. Imidlertid er risikoen økt hos en såpass stor andel voksne menn at man som lege bør vurdere å spørre alle pasienter om seksualfunksjon. Videre forskning bør kartlegge mer om de viktigste etiologiske faktorene for bedre å kunne diagnostisere, behandle, og evt fjerne utløsende årsak. I tillegg mangler det mye forskning både på fysiologi og patofysiologi ved preamtur ejakualsjon, som er blant de vanligste dysfunksjonene

Diskurser om livsmestring: En kritisk analyse av hvordan livsmestring konstrueres som emne i skolen

BAKGRUNN: I 2020 inkluderes livsmestring i læreplanen for grunnskolen og videregående som del av det tverrfaglige emnet «folkehelse og livsmestring». Dette har blitt betegnet som en lenge etterlengtet tematisering av psykisk helse i skolen, men det har også blitt kritisert for å gi enkelteleven for mye ansvar for egen psykisk helse. HENSKIKT: Belyse livsmestring fra et sosialkonstruksjonistisk og kritisk psykologisk perspektiv gjennom en nærlesning av dokumenter om livsmestring i skolen. FORSKNINGSSPØRSMÅL: Hva er de dominerende diskursene i tekstene, og hvordan konstruerer de livsmestring som emne i skolen? EMPIRI: En lærerveileder om livsmestring (ca. 9000 ord), emnebeskrivelsen av folkehelse og livsmestring i læreplanen (ca. 300 ord), og utdrag fra stortingsmeldingen om den nye læreplanreformen (ca. 1400 ord). METODE: Diskursanalyse basert på Parker (1992). FUNN: Tekstene var dominert av 5 diskurser om borgerformede opplæring, psykisk folkehelse, psykologisk teori, omsorg og liberalisme. KONKLUSJON: Livsmestring konstrueres som en prosess der eleven erverver visse typer kunnskap, kompetanser og holdninger som kreves for å bli en frisk, disiplinert og kompetent samfunnsborger og et sterkt individ. I diskursene legges ansvaret for livsmestring i stor grad hos enkelteleven, som både skal hjelpe seg selv og sine medelever, hvilket fordrer kritiske spørsmål til om dette er del av en individualiserende samfunnsutvikling.BACKGROUND: In 2020, life coping (“livsmestring”) is included in the curriculum for primary and secondary education, as part of the interdisciplinary topic «public health and life coping». This has been described as a long-awaited inclusion of themes of mental health in school, but it has also been criticized for giving the individual pupil too much responsibility for their own mental health. PURPOSE: Shed light on life coping from a social constructionist and critical psychological perspective through a close reading of documents on life coping in school. RESEARCH QUESTION: What are the dominant discourses in the texts, and how do they construct life coping as a school subject? EMPIRICAL DATA: A teacher's guide on life coping (about 9000 words), the subject description of public health and life coping in the curriculum (about 300 words), and excerpts from the white paper on the new curriculum reform (about 1400 words). METHOD: Discourse analysis based on Parker (1992). FINDS: The texts were dominated by 5 discourses on civic education, mental health, psychological theory, care and liberalism. CONCLUSION: Life coping is constructed as a process whereby the student acquires certain kinds of knowledge, skills and attitudes required in order to become a healthy, disciplined and competent citizen and a strong individual. In the discourses, the responsibility for coping with life is largely placed on the individual student, who is to help both him/herself and his fellow students, which raises critical questions as to whether this is part of an individualizing societal development.Hovedoppgave psykologprogrammetPROPSY317PRPSY