Positioning aquatic animals with acoustic transmitters

Geolocating aquatic animals with acoustic tags has been ongoing for decades, relying on the detection of acoustic signals at multiple receivers with known positions to calculate a 2D or 3D position, and ultimately recreate the path of an aquatic animal from detections at fixed stations.This method of underwater geolocation is evolving with new software and hardware options available to help investigators design studies and calculate positions using solvers based predominantly on time-difference-of-arrival and time-of-arrival.We provide an overview of the considerations necessary to implement positioning in aquatic acoustic telemetry studies, including how to design arrays of receivers, test performance, synchronize receiver clocks and calculate positions from the detection data. We additionally present some common positioning algorithms, including both the free open-source solvers and the 'black-box' methods provided by some manufacturers for calculating positions.This paper is the first to provide a comprehensive overview of methods and considerations for designing and implementing better positioning studies that will support users, and encourage further knowledge advances in aquatic systems

Forsøk med trål og ekkolodd i Mjøsa, 2012

Trål har i liten grad vore brukt ved undersøkingar av fiskesamfunn i norske innsjøar. Gjennom innføringa av Vanndirektivet har Norge forplikta seg til meir regulær oppfølging av den økologiske tilstanden i større vassførekomstar. Tettleik, rekruttering, artsfordeling og vekst hjå fisk er alle parametrar der ein kan forvente relativt rask respons på miljøendringar. Det er derfor viktig å ha datainnsamling med verktøy som gjev eit mest mogeleg representativt bilete av fiskebestandane. Ekkolodd er det viktigaste instrumentet for fiskemengdemåling i dag. Samanlikna med prøvefiskegarn som berre gir relative tettleiksmål som fangst per innsats, gir ekkoloddet kvantitative mål på fiskemengde per overflateareal og vassvolum. Men ekkoloddet gir ikkje direkte informasjon om art, og data frå ekkoloddkøyringar må derfor alltid supplerast med data frå ein eller fleire fangstmetodar. I denne samanheng er trål ein viktig reiskap. Tråling gjev både biologisk materiale og kvantitativ informasjon om fisketettleik, samt at den kan fange godt på liten fisk som er vanskeleg å fange med garn. Målet med denne undersøkinga var å skaffe erfaring med tråling med ein ny og lett trål tilpassa ferskvassbruk. Samtidig ville me gjere undersøkingar med garnfangsting med multigarn, og bruk av fleire ekkolodd og frekvensar for å vurdere samsvaret dei imellom. Undersøkinga blei gjennomført i Mjøsa, sør for Mjøsbrua 11.-14. september 2012. Det vart køyrt trål og ekkolodd (70 og 200 kHz) i tre netter og fiska med garn i to netter. Trål og flytegarnfisket blei gjennomført i djupneintervalla 0-6 m og 15-22 m. Samla var fangstane 805 fisk i trålen, 305 fisk i flytegarna, og 413 fisk i botngarn. Drøftinga av resultata fokuserer på den pelagiske fisken. Trålfangsten og garnfangsten utfyller kvarandre. Trålen fanga godt på 0+ krøkle, som ikkje vart fanga på garn. Samstundes fanga trålen lite fisk >15 cm, storleikar som utgjorde ein stor del av garnfangsten. Med berre ein av metodane (trål eller garn) ville me fått eit mykje dårlegare bilete av fiskesamfunnet. Fangstane i pelagialen var dominerte av krøkle. Grovt estimerte tettleikar ut frå trålfangstane var i same storleiksorden som akustisk estimerte tettleikar. Både i fangstar og med ekkolodd observerte me ein storleiksstrukturert fiskebestand. I storleiksfordelinga frå fangstane observerte me ein topp kring 30-35 cm beståande av sik, ein kring 19-23 cm beståande av lagesild og stor krøkle, ein topp kring 12 cm (krøkle), samt ein topp kring 5 cm (0+ krøkle). Tilsvarande var det fire toppar i ekkostyrkefordelinga, men ingen av dei vanleg brukte regresjonane mellom lengde og ekkostyrke gav god tilpassing mellom fiskelengde og ekkostyrke for alle toppane. Me observerte tydelege habitatskilnader mellom ulike artar og storleiksgrupper både i fangstar og med ekkolodd, ein klar indikasjon på at observasjonar med ekkoloddet kan brukast til å indikere ulik habitatfordeling mellom ulike storleiksgrupper og artar i fiskesamfunnet. Me fann vidare godt samsvar mellom resultata frå dei ulike ekkolodda (to 70 kHz og eit 200 kHz). Som forventa kunne 200 kHz også brukast til å skilje Mysis frå fisk

Big-data approaches lead to an increased understanding of the ecology of animal movement

Nathan R, Monk CT, Arlinghaus R, et al. Big-data approaches lead to an increased understanding of the ecology of animal movement. Science. 2022;375(6582): eabg1780.Understanding animal movement is essential to elucidate how animals interact, survive, and thrive in a changing world. Recent technological advances in data collection and management have transformed our understanding of animal "movement ecology" (the integrated study of organismal movement), creating a big-data discipline that benefits from rapid, cost-effective generation of large amounts of data on movements of animals in the wild. These high-throughput wildlife tracking systems now allow more thorough investigation of variation among individuals and species across space and time, the nature of biological interactions, and behavioral responses to the environment. Movement ecology is rapidly expanding scientific frontiers through large interdisciplinary and collaborative frameworks, providing improved opportunities for conservation and insights into the movements of wild animals, and their causes and consequences