USAs, Storbritannias og Frankrikes vilje til å true og benytte militærmakt ved et tvangsdiplomati - Hvordan kan dette forklare utfallet av Kosovokrisen?

Formålet med denne oppgaven er å undersøke militærmaktens muligheter og begrensninger gjennom krisehåndteringsstrategien tvangsdiplomati, og finne svar på om trusselen om bruk av militærmakt og diplomatiske incentiver bidrar til politisk utfall mellom stater i internasjonal politikk. I oppgaven har jeg undersøkt viljen til å true og benytte militærmakt blant de mest toneangivende tvangsstatene i Vesten (USA, Storbritannia og Frankrike) i forbindelse med tvangsdiplomatiet mot Serbia under Kosovokrisen i 1998-99. Problemstillingen er: Hvordan kan USAs, Storbritannias og Frankrikes vilje til å true og benytte militærmakt forklare utfallet av Kosovokrisen? For å besvar dette spørsmålet har jeg benyttet kvalitativ analyse av tvangsstatene langs tre variabler som tvangsdiplomatiteorien Ideal Policy hevder vil påvirke tvangstatenes vilje til å gjennomføre tvangsdiplomati, og dermed viljen til å true og bruke makt. Analysen indikerer at tvangstatenes egeninteresse er avgjørende for om de er villige til å true og benytte militærmakt, men også at utsikten for en militær suksess og støtten i hjemlandet påvirker, og at variablene er drivere for hvilket tvangsmiddel statene er villige til true med. Hovedkonklusjonen er at tvangsstatene hadde et interessedrevet mønster som den viktigste driveren for økt vilje til å true og benytte militærmakt. Dette skyldtes utviklingen i konflikten, og at dette utvidet mulige maktmidler så lenge det påvirket de strategiske egeninteressene. Årsaken til dette var at motparten, Serbia, ikke oppfattet trusselen på samme måte som tvangsstatene og dermed ikke reagerte på trusselen slik tvangsstatene forventet. Serbia var først villige til å gi etter da trusselen om økt maktbruk med bakkestyrker ble sannsynlig, og at trusselen først ble oppfattet som troverdig fra det øyeblikket.The purpose of this thesis is to examine opportunities and limitations of military force through coercive diplomacy, and find out whether a treat of use of military force and diplomatic incentives can contribute to political outcome in international politics. In the thesis I have examined the will to threat and use military force of the states that “leads the fashion” among the coercive states of the West (USA, Great Britain and France) during the coercive diplomacy against Serbia during the Kosovo crisis in 1998-99. The research question is: How can USA`s, Great Britain’s and France`s will to threat and execute military force explain the outcome of the Kosovo crisis? To answer this question, I have used qualitative research analysis on three variables that the coercive diplomacy theory, Ideal Policy, claims to influence the coercive states` will to implement coercive diplomacy, and thereby the will to threat and use force. The analysis indicates that the key variable interests of the coercive states is decisive for the will to threaten and use military force, but also that the prospects of military success and domestic support influence the coercive measures. The main conclusion is that USA, Great Britain and France all had interest-driven will-producing patterns, and that the key variable was the main cause for the will to threat and use military force. The reason was the evolution of the conflict that expanded possible coercive measures as long as the evolution affected the coercive states’ strategic interests. The opponent part, Serbia, did not perceive the threat in the same manner as the coercive states, and thus Serbia did not respond to the threat as expected. Serbia`s will to yield was first initiated when the coercive measures was possibly to be expanded to ground troops, and Serbia perceived the threat as credible

Med utgangspunkt i Miller-Modigliani-teoremet, hva er konsekvensen av strengere egenkapitalkrav, for norsk banksektor og samfunnet generelt? : en analyse av norsk banksektor

Det siste tiåret har vist at risikoen ved aktivitetene i bank- og finanssektoren kan påføre vesentlige kostnader for samfunnet. På bakgrunn av dette er reguleringen også blitt strengere. Basel 3 er den nye internasjonale bankreguleringsstandarden som skal implementeres i europeiske banker fra 1.januar 2014. Regelverket blir innført noe tidligere i Norge, 1.juli 2013. Dette fører til vesentlig strengere kvalitets- og minimumskrav til egenkapital i norske, så vel som internasjonale banker. Banker er grunnlaget for økonomisk vekst i et samfunn, og dens betydning for resten av realøkonomien ble vi grusomt minnet på under finanskrisen. Fra finanskrisens utspring i USA, spredte krisen seg til hele verdens finansmarkeder. Den har deretter spredt seg til realøkonomien, og verdensøkonomien har opplevd betydelig lavere økonomisk vekst. Enkelte land, særlig i Europa, opplever for tiden negativ BNP-vekst og resesjon. Utredningen tar for seg bankenes valg av kapitalstruktur. Den forsøker å gi en intuitiv forklaring på hvorfor bankene oppfatter gjeld som mer attraktivt enn egenkapital. Videre vil den se på kostnadene ved henholdsvis løs og streng regulering av bankene, samt gi et lettfattelig inntrykk av bankenes ekstra kapitalbehov ved de nye kapitalkravene for bankene som ble lagt frem i vår. Oppgaven tar for seg kostnadene og gevinstene ved strengere egenkapitalkrav, både fra bankenes og samfunnets perspektiv. Konklusjonen er at norske banker vil oppleve høyere finansieringskostnader ved strengere egenkapitalkrav, men at gevinstene for samfunnet mer enn oppveier for dette

Early Winter Habitat Use by Mountain Caribou in the North Cariboo and Columbia Mountains, British Columbia

Winter habitat use was compared between two mountain caribou (Rangifer tarandus caribou) populations in British Columbia. Regional differences were apparent during November and December. Radio-collared caribou inhabiting the gentle plateaus of the northern Cariboo Mountains, near Prince George, B.C. primarily used mid-elevation balsam-spruce stands on moderate slopes (<30%). In contrast, radio-collared caribou in the North Columbia Mountains, near Revelstoke, B.C. used low elevation hemlock-cedar stands and relatively steeper slopes (>30%). To adequately address habitat requirements of caribou, forest management plans should incorporate varying regional and seasonal habitat use patterns. Hypotheses on observed differences in habitat use are discussed

Tverrfaglig samarbeid i NAV : en kvalitativ studie av muligheter og utfordringer ved det tverrfaglige samarbeidet ved NAV Kristiansand

Masteroppgave i velferdsstudier – Universitetet i Agder 2014Denne masteroppgaven er en undersøkelse av det tverrfaglige samarbeidet i NAV, og studien tar utgangspunkt i ni kvalitative intervju med ansatte i oppfølgingsavdelingen ved NAV Kristiansand. Fokuset i intervjuene har vært å belyse ulike sider ved den tverrfaglige samarbeidsprosessen som kan være med å påvirke nytteaspektet ved det å samarbeide. Videre forsøker oppgaven å synligjøre hvordan de samarbeidende partene anser hverandres arbeidsmetoder og faglige kompetanse. I den anledning forsøker oppgaven å få frem hva de ansatte i oppfølgingsavdelingen legger i begrepet helhetlig oppfølging av brukere, og videre vektlegges hvordan det tverrfaglige samarbeidet kan muliggjøre eller utfordre det å yte et helhetlig tjenestetilbud til barn og unge. Undersøkelsene viser at det tverrfaglige samarbeidet i stor grad blir ansett som en viktig arena hvor de ansatte kan nyttiggjøre seg av de andres erfaring og kunnskap, og samarbeide om tiltak i forhold til ”felles” brukere. Unntaket er ansatte som arbeider innenfor fagområdet økonomisk saksbehandling, og som finner samarbeidet mindre nyttig. Tendenser i datamaterialet peker på at det eksisterer fordommer mot hverandres faglighet og når det gjelder kvaliteten på arbeidet som ytes i forhold til brukere. Nye ansatte inn i organisasjonen NAV er med å utviske forskjellene og bidrar til en mer felles forståelse av hva som kvalitativt anses som godt oppfølgingsarbeid. Et viktig bidrag til en felles faglig plattform, synes å være de barneansvarliges arbeid i forhold til å implementere et helhetlig fokus på barn og unge i møte med den voksne brukeren. Analysen viser blandt annet at en organisasjonsmessig inndeling i ulike fagområder, og en inndeling av statlige og kommunale arbeidsoppgaver hindrer at de ansatte fullt ut kan nyttiggjøre seg av hverandres kompetanse. Videre kan det tyde på at denne inndelingen fungerer som en bremsekloss for utvikling av en mer felles arbeidskultur, og med det en utvikling av felles arbeidsmetoder for oppfølging av brukere

Personality may influence reactivity to stress

BACKGROUND: Possible mechanisms behind psychophysiological hyperreactivity may be located at a cognitive-emotional level. Several personality traits have been associated with increased cardiovascular reactivity. Subjects with white coat hypertension, which may constitute a kind of hyperreactivity, are found to suppress their emotions and adapt to the surroundings to a larger extent than controls. We hypothesized in this study that a) stress reactivity is related to personality, and that b) responses to cold pressor test (CPT) and mental stress test (MST) are associated with different personality traits. METHODS: 87 men were selected from the 1(st), 50(th )and 99(th )percentile of a blood pressure screening. Cardiovascular and catecholamine responses to MST and CPT were recorded. Fifteen personality traits were assessed using the Karolinska Scale of Personality. Possible independent explanatory predictors for cardiovascular and catecholamine variables at baseline and during stress were analyzed in multiple linear regression analyses using a stepwise forward procedure. RESULTS: Multiple regression analyses showed that muscular tension (β = 0.298, p = 0.004), irritability (β = 0.282, p = 0.016), detachment (β = 0.272, p = 0.017), psychasthenia (β = 0.234, p = 0.031) and somatic anxiety (β = 0.225, p = 0.046) were significant explanatory variables of reactivity to CPT. During MST, verbal aggression (β = -0.252, 0.031) and detachment (β = 0.253, p = 0.044) were significant predictors of norepinephrine and diastolic blood pressure response, respectively. Based on KSP-trait quartiles, delta (Δ) systolic (p = 0.025) and Δ diastolic blood pressure (p = 0.003) during MST were related to detachment score, with the highest reactivity in the 4(th )quartile, while Δ norepinephrine was significantly related to muscular tension (p = 0.033). Δ systolic and Δ diastolic blood pressure responses to CPT were dependent on detachment (p = 0.049 and p = 0.011, respectively) and psychasthenia (p = 0.020 and p = 0.015), while high verbal aggression was associated with lower reactivity measured by Δ norepinephrine (p = 0.037). CONCLUSION: The present study indicates that stress reactivity is clearly related to different personality traits, without any single trait being dominant over others. Furthermore, personality seems to have as much, or even more, importance of predicting responses to CPT than responses to MST

"Å unngå apekatten på skuldra" - en kvalitativ studie av problemstillinger knyttet til korrupsjon i internasjonalt næringsliv

De senere årene er det blitt rettet et økt fokus på korrupsjon i næringslivet. Denne studien tar for seg problemstillinger aktørene i næringslivet står ovenfor i relasjon til dette. Det empiriske grunnlaget stammer fra kvalitative intervjuer med personer i ledende stillinger i et av Norges ledende industriselskaper. Teksten innledes med å se på noen utvalgte teorier på makro- og mikronivå som kan belyse problematikken. Disse teoriene blir i sin tur benyttet som bakteppe for analysen av de empiriske dataene. Studien belyser at etiske retningslinjer mot korrupsjon ikke nødvendigvis er tilstrekkelig. Det eksiterer en rekke sosiale faktorer som kan påvirke adferd. Samtidig kan mennesker oppfatte hva som anses som korrupsjon ulikt, blant annet på bakgrunn av ulike erfaringer man gjør seg. Viktigheten av sosiale relasjoner står i den forbindelse sentralt. Det blir også drøftet hvorvidt å aktivt bygge sosiale relasjoner også kategoriseres som korrupsjon og det kastes lys over mulige årsaker til at næringslivet den senere tid har rettet et sterkere søkelys på anti-korrupsjon og generelt samfunnsansvar. Oppgaven teller 31794 ord, eksklusiv litteraturliste, vedlegg og resymé.Master i SosiologiSOS360MASV-SO

Nye standarder for bærekraftsrapportering i Europa: en sammenligning av ESRS og GRI

Behovet for nye standarder for bærekraftsrapportering i Europa har sin bakgrunn i at EU ikke anerkjenner noen av dagens rammeverk og standarder som tilfredsstillende for EUs behov. EU har en ambisjon om å være klimanøytralt innen 2050. Hvis dette skal oppnås, må det dannes et obligatorisk rammeverk for bærekraftsrapportering for selskaper som opererer i Europa (Direktiv 2022/2464/EU, pkt. 38). I april 2021 foreslo EU-kommisjonen det nye CSRD-direktivet. Det nye direktivet skulle inneholde nye krav til standarder for bærekraftsrapportering i Europa, som vi i dag kjenner som ESRS (EFRAG, u.å.b). Mange av selskapene som nå blir påvirket av CSRD-rammeverket rapporterer allerede etter standardene fra Global Reporting Initiative (GRI). Hovedformålet med denne oppgaven er å studere om dette vil gi dem noen fordeler når de om kort tid må rapportere etter ESRS. I tillegg er det inkludert en kort del med hvordan revisor blir påvirket av CSRD. Problemstillingen er som følger: «Hvordan forbereder GRI selskapene til å rapportere etter ESRS?» En fundamental forskjell mellom GRI og ESRS er hvilket perspektiv metoden i rammeverkene er basert på. GRI er bygget på et impact-perspektiv. Det betyr at standardene som selskapene skal rapportere etter har sin hensikt i å redusere påvirkningen selskapene har på ESG-forhold. ESRS er bygget på en metode som kalles dobbel vesentlighet. Her ser man både på hvordan selskapet påvirker ESG-forhold, slik som i GRI, og på hvordan ESG-forhold påvirker selskapet. Kapittel 4 inneholder en detaljert sammenligning av de sosiale standardene i ESRS og GRI. Det blir også beskrevet hvilke konsekvenser CSRD får for revisor. Videre inneholder kapittel 5 en oppsummering av resultatene fra scoringssystemet som rangerer selskapenes bærekraftsrapportering fra en skala på 0 til 3 på de ulike rapporteringskravene i ESRS og GRI. Det er mange likheter mellom ESRS og GRI som standarder for bærekraftsrapportering. Spesielt vil jeg trekke frem at begge standardene engasjerer selskaper i vesentlighetsanalyse, som er en grunnleggende del av bærekraftsrapporteringen. Innholdet i mange av rapporteringskravene i de sosiale standardene ESRS og GRI er det samme. Dermed kan man si at GRI forbereder selskapene godt til å rapportere etter ESRS

Smartphone addiction and subjective withdrawal effects: a three-day experimental study

Smartphones have arguably become a common necessity in modern society. While they can be used for many practical purposes, their many features increase the risk of overuse, a key element in behavioral addiction. The present study examined withdrawal-related scores on the Smartphone Withdrawal Scale, the Fear of Missing Out Scale, and the Positive and Negative Affect Schedule during a smartphone restriction period, lasting 72 h. In total, 127 participants were randomly assigned either to a condition without smartphone access or to a control condition. The scales were administered three times a day during the restriction period and smartphone addiction scores were assessed on Day 1. The results showed that participants with the highest scores on smartphone addiction in the restricted condition were significantly more negatively affected by the restriction (compared to those with lower scores). This appears to indicate that being restricted from using smartphones can generate significant withdrawal symptoms, especially for those at risk of smartphone addiction

Systolic blood pressure reactions to acute stress are associated with future hypertension status in the Dutch Famine Birth Cohort Study

These analyses examined the association between blood pressure reactions to acute psychological stress and subsequent hypertension status in a substantial Dutch cohort. Blood pressure was recorded during a resting baseline and during three acute stress tasks, Stroop colour word, mirror tracing and speech. Five years later, diagnosed hypertension status was determined by questionnaire. Participants were 453 (237 women) members of the Dutch Famine Birth Cohort. In analysis adjusting for a number of potential confounders, systolic blood pressure reactivity was positively related to future hypertension. This was the case irrespective of whether reactivity was calculated as the peak or the average response to the stress tasks. The association was strongest for reactions to the speech and Stroop tasks. Diastolic blood pressure reactivity was not significantly associated with hypertension. The results provide support for the reactivity hypothesis. \ud \u

Cortisol Responses to Mental Stress and the Progression of Coronary Artery Calcification in Healthy Men and Women

Background: Psychosocial stress is a risk factor for coronary heart disease (CHD). The mechanisms are incompletely understood, although dysfunction of the hypothalamic pituitary adrenal (HPA) axis might be involved. We examined the association between cortisol responses to laboratory-induced mental stress and the progression of coronary artery calcification (CAC). Methods and Results: Participants were 466 healthy men and women (mean age = 62.7±5.6 yrs), without history or objective signs of CHD, drawn from the Whitehall II epidemiological cohort. At the baseline assessment salivary cortisol was measured in response to mental stressors, consisting of a 5-min Stroop task and a 5-min mirror tracing task. CAC was measured at baseline and at 3 years follow up using electron beam computed tomography. CAC progression was defined as an increase >10 Agatston units between baseline and follow up. 38.2% of the sample demonstrated CAC progression over the 3 years follow up. There was considerable variation in the cortisol stress response, with approximately 40% of the sample responding to the stress tasks with an increase in cortisol of at least 1 mmol/l. There was an association between cortisol stress reactivity (per SD) and CAC progression (odds ratio = 1.27, 95% CI, 1.02–1.60) after adjustments for age, sex, pre-stress cortisol, employment grade, smoking, resting systolic BP, fibrinogen, body mass index, and use of statins. There was no association between systolic blood pressure reactivity and CAC progression (odds ratio per SD increase = 1.03, 95% CI, 0.85–1.24). Other independent predictors of CAC progression included age, male sex, smoking, resting systolic blood pressure, and fibrinogen. Conclusion: Results demonstrate an association between heightened cortisol reactivity to stress and CAC progression. These data support the notion that cortisol reactivity, an index of HPA function, is one of the possible mechanisms through which psychosocial stress may influence the risk of CHD