Handwriting versus keyboarding in first grade: Which modality best supports written composition performance and learning?

PhD thesis in Reading researchAn important background for the present thesis is the increasing digitalisation in school, and more specifically, the Norwegian first-grade reality, where a growing number of schools provide students with personal digital devices to be used in initial writing instruction. The research that compares effects of handwriting and keyboarding on children’s early writing is, however, scarce, findings are inconsistent, and many of the studies suffer from methodological problems, for example, inadequate control of children’s prewriting experience (Wollscheid et al., 2016). The aim of the present thesis was therefore to investigate whether modality – handwriting on paper or keyboarding on digital tablet with text-to-speech functionality – affects first grader’s written composition performance and written composition learning, and whether these effects depend on children’s literacy skills (grapheme-phoneme mapping, first sound segmentation, blending, word reading, spelling and vocabulary) measured at school start. This was examined in a sample of Norwegian first graders from 18 schools, where five schools taught children to write by hand, five schools taught children to write by digital tablet postponing handwriting, and eight schools taught children to write both by hand and using a digital tablet. Children’s compositions were analysed for length and quality by formally assessing a set of text features related to both transcription (spacing, spelling and punctuation) and narrative sophistication (vocabulary, syntax and narrative structures). The text quality measures were specifically developed for assessing narratives by beginning writers which typically are short and simple. The statistical modelling was done using Bayesian methods, which allow for demonstrating evidence in both the presence and absence of effects. This thesis includes four articles. Article 1 is a philosophical discussion of how texts by beginning writers can be analysed from a quantitative viewpoint. The three remaining articles contribute to the thesis by empirically investigating the effects of modality on first graders’ written composition performance and written composition learning. Article 2 shows that first graders who are taught writing in both modalities from the start of school are likely to produce compositions of similar length and quality in both modalities. This article also shows that the lack of a modality effect on written composition performance does not depend on children’s literacy skills. For example, students with weaker literacy skills did not produce stories of higher quality in one or another modality. Article 3 demonstrates that first-grade students receiving instruction based on handwriting or digital tablets with otherwise minimal change to instruction, overall learn to compose text at the same rate throughout the first year of formal writing instruction. The students showed similar development in text length, syntactic complexity and accuracy, and narrative structures, regardless of learning to write by hand or with a digital tablet. Students writing with a digital tablet showed better performance in transcription accuracy (spelling, spacing and terminator accuracy), but showed little or no development of these text features through the first grade. Students writing by hand started at a lower performance level for transcription accuracy but showed improvement throughout the year. This difference in performance can probably be attributed to the text-to-speech functionality offered by the digital tablets. Article 4 shows that there were no interaction effects between modality and students’ literacy skills on learning to compose text. This means that there were, for example, no advantages related to learning to compose text with a digital tablet, or by hand, for students with weaker literacy skills. The conclusion of the thesis is that, in a context similar to the one studied here, modality does not substantially affect first-grade students’ written composition performance or written composition learning. Thus, it seems that instruction based on handwriting and instruction based on digital tablets can provide children with similar opportunities to develop their written composition skills in their first year of school. Before clear recommendations about the choice of modality for initial writing instruction can be made, future research should investigate the potential transition effects of going from learning to write in one modality to the other.En viktig bakgrunn for denne avhandlingen er den økende digitaliseringen i skolen, og mer spesifikt den norske første-klasse-virkeligheten, der et økende antall skoler utstyrer elevene med personlige digitale enheter til bruk i skriveopplæringen. Forskningen som sammenligner effektene av håndskrift og tastaturskriving på barns tidlige skriving er imidlertid knapp, funn er inkonsistente og mange av studiene lider av metodologiske svakheter, for eksempel utilstrekkelig kontroll av deltakernes tidligere skriveerfaring (Wollscheid et al., 2016). Målet med denne avhandlingen var derfor å undersøke om modalitet – håndskrift på papir eller tastaturskriving på nettbrett med tekst-til-tale funksjonalitet – påvirker førsteklassingers prestasjon i og læring av tekstkomposisjon, og om disse modalitetseffektene avhenger av barnas literacyferdigheter (grafem-fonem-kunnskap, framlydsanalyse, fonologisk syntese, ordlesing, staving og vokabular) målt ved skolestart. Dette ble undersøkt i et utvalg av norske førsteklassinger fra 18 skoler, hvorav fem skoler lærte barna å skrive for hånd, fem skoler utsatte håndskriftsopplæringen og lærte elevene å skrive på digitalt nettbrett, og åtte skoler lærte barna å skrive både for hånd og på digitalt nettbrett. Elevenes tekster ble analysert for lengde og kvalitet gjennom formell vurdering av et sett av teksttrekk knyttet både til transkripsjon (staving, mellomromsbruk og tegnsetting) og narrativ kompleksitet (vokabular, syntaks og narrative strukturer). Tekstkvalitetsmålene ble utviklet spesielt for å vurdere begynnerskriveres fortellinger, som typisk er korte og enkle. Den statistiske analysen ble gjort gjennom Bayesianske metoder, som kan bevise både tilstedeværelse og fravær av effekter. Avhandlingen inkluderer fire artikler. Artikkel 1 er en vitenskapsteoretisk diskusjon av hvordan tekster av begynnerskrivere kan analyseres fra et kvantitativt perspektiv. De tre resterende artiklene bidrar til avhandlingen gjennom å empirisk undersøke modalitetseffekter på førsteklassingers prestasjon i og læring av tekstkomposisjon. Artikkel 2 gir evidens for at førsteklassinger, som fra starten av første klasse lærer å skrive i begge modaliteter, etter all sannsynlighet produserer fortellinger av lik lengde og kvalitet i begge modaliteter. Denne artikkelen viser også at mangelen på en modalitetseffekt på prestasjon i tekstkomposisjon ikke avhenger av elevenes literacyferdigheter. For eksempel skrev ikke elever med svakere literacyferdigheter fortellinger av høyere kvalitet i en av modalitetene. Artikkel 3 viser at førsteklasseelever som får undervisning basert på enten håndskrift eller digitalt nettbrett, med ellers minimal forandring i undervisningen, i hovedsak lærer å komponere tekster i samme takt gjennom det første året med skriveopplæring. Elevene viste lik utvikling av tekstlengde, syntaktisk kompleksitet og nøyaktighet og narrative strukturer, uavhengig av om de lærte å skrive for hånd eller på digitalt nettbrett. Elever som skrev på nettbrett, presterte bedre på transkripsjonsnøyaktighet (stave-, mellomroms- og tegnsettingsnøyaktighet), men viste liten eller ingen utvikling av disse teksttrekkene gjennom førsteklasse. Elever som skrev for hånd, startet på et lavere nivå i transkripsjonsnøyaktighet, men viste utvikling gjennom året. Denne forskjellen i prestasjon kan sannsynligvis tilskrives tekst-til-tale funksjonaliteten på de digitale nettbrettene. Artikkel 4 viser at det ikke var noen interaksjonseffekter mellom modalitet og elevenes literacyferdigheter på læring av tekstkomposisjon. Det vil si at det var, for eksempel, ingen fordeler knyttet til å lære å komponere tekst på digitalt nettbrett, eller for hånd, for elever med svakere literacyferdigheter. Konklusjonen i avhandlingen er at, i en kontekst lik den som er studert her, påvirker ikke modalitet førsteklassingers prestasjon i tekstkomposisjon eller læring av tekstkomposisjon i vesentlig grad. Det ser altså ut som at skriveopplæring basert på håndskrift og skriveopplæring basert på nettbrett kan gi elever like muligheter for å utvikle ferdigheter i tekstkomposisjon det første året på skolen. Før klare anbefalinger om bruk av modalitet i begynneropplæring kan gis, bør framtidig forskning undersøke mulige overgangseffekter i å gå fra å lære å skrive i en modalitet til den andre modaliteten

Prosessforbedring ved hjelp av prosessledelse og IT En casestudie av fredningsprosessen ved Riksantikvaren

Masteroppgave informasjonssystemer- Universitetet i Agder, 2015Det har de siste årene kommet et stadig større press om effektivisering og digitalisering i den offentlige sektoren i Norge. Dette innebærer blant annet effektivisering av ressursbruk og fokus på høyere produktivitet. I tillegg til dette har det i senere tid vokst frem en økende oppmerksomhet rundt det å være prosessorientert. Dette kommer blant annet av tankegangen om at en prosessorientert virksomhet kan gå fra å være opptatt av hver enkelt funksjon sin isolerte prestasjon, til å fokusere på verdiskapning og effektivitet på tvers av funksjonene. I den forbindelse undersøker denne studien hvilke utfordringer som er knyttet til prosessen ved fredning av offentlige kulturminner, og hvordan prosessledelse og IT sammen kan bidra til å løse disse utfordringene. For å besvare vårt forskningsspørsmål bygger denne studien på et litteraturgrunnlag bestående av tre hovedretninger, nemlig prosessledelse, informasjonsforvaltning, og endringsledelse. Videre tar oppgaven utgangspunkt i fredningsprosessen ved Riksantikvaren. Fredningsprosessen er en av Riksantikvarens hovedprosesser, der formålet er å sikre varig vern for et tverrsnitt av kulturminner fra hele landet. Riksantikvaren består av en funksjonsorientert organisasjonsstruktur hvor flere seksjoner tar del i prosessen, og besitter en rekke «silo-baserte» IT-løsninger som blir benyttet. Fredningsprosessen oppleves i dag som lite effektiv, noe som i hovedsak gjenspeiles i en lang og uforutsigbar saksbehandlingstid. Gjennom en kvalitativ casestudie har fredningsprosessen hos Riksantikvaren blitt kartlagt ved bruk av intervjuer, dokumentanalyse og gjennom utarbeidelsen av en prosessmodell. En viktig del av vår analyse har vært å bruke Hammers PEMM-modell til å kartlegge modenhetsnivået til fredningsprosessen, for å beskrive dagens situasjon og identifisere utfordringer. På bakgrunn av datainnsamlingen har det i tillegg til den lange saksbehandlingstiden blitt identifisert en rekke andre overordnede utfordringer ved fredningsprosessen. Først og fremst er det tydelige utfordringer ved samarbeid på tvers av avdelinger og seksjoner, noe som også innebærer en mangel på informasjon og kunnskapsdeling. I tillegg til dette er det også identifisert enkelte utfordringer relatert til IT-løsningene. Dette kommer klart frem av at informasjon er spredt i ulike IT-systemer og arkiver, og at denne informasjonen ofte ikke er oppdatert eller fremstår som mangelfull. Blant annet er det en tydelig mangel på oppdateringer av Riksantikvarens nettside i forhold til informasjon om fredninger. Utover dette har det også blitt identifisert en noe lav brukervennlighet i saksbehandlingssystemet. De identifiserte utfordringene ved prosessen kan sees i lys av både organisatoriske- og ITrelaterte forhold hos Riksantikvaren. Innenfor organisatoriske forhold konkluderer vi med at Riksantikvaren har et forbedringspotensial i forhold til ledelse og styring av prosessen, samt i forhold til informasjons- og kunnskapsdeling. Det virker også som en funksjonspreget organisasjonsstruktur hindrer en strømlinjeformet prosess som går på tvers av avdelinger og seksjoner. Innenfor IT-relaterte forhold konkluderer vi med at det er utfordringer knyttet til IT-arkitektur, og et manglende samspill mellom IT og prosess. Disse IT-relaterte forholdene er spesielt utfordrende i forhold til informasjonsflyt i prosessen, noe som er en av årsakene til den lange saksbehandlingstiden Riksantikvaren opplever. På bakgrunn av analyse av modenhetsnivå, diskusjon omkring de identifiserte utfordringene og relevant litteratur har vi utarbeidet flere ulike forslag til forbedringstiltak. Tiltakene har til hensikt å imøtekomme utfordringer knyttet til organisatoriske og IT-relaterte forhold. Disse tiltakene består av: • Dokumentering og definering av rutiner og ansvarsområder • Opplæring innen prosesstankegang, endringer i prosessen, og kritiske IT-systemer • Systemintegrasjon og tilrettelegging for informasjonsdeling • Involvering fra ledelsen og ansvarliggjøring av prosesseier • Mål, målinger og kontinuerlig forbedring I tilknytning til gjennomføring av de overnevnte tiltakene har vi identifisert potensiell motstand blant ansatte, blant annet på grunn av ekstraarbeid, frykt for det ukjente og endring av maktforhold. På bakgrunn av dette presiserer vi viktigheten av endringsledelse for å kunne legge til rette for, og gjennomføre endringene på en vellykket måte. Denne studien gir et viktig bidrag til Riksantikvaren ved å belyse utfordringer ved deres fredningsprosess, i tillegg til å legge frem forslag til tiltak for å løse disse. Studien gir også et bidrag til andre praktikere innen offentlig sektor, i Norge eller andre land, som har lignende prosesser og utfordringer. Videre bidrar studien til forskning ved å redegjøre for hvordan en fredningsprosess for offentlige kulturminner foregår i Norge og hvordan prosessforbedringsforsøk kan gjennomføres og styres. Som følge av et stadig større krav til effektivisering og forbedring i offentlig sektor, kan vår studie være av interesse for forskere som ønsker å gjennomføre lignende studier av prosesser der lovverk i stor grad legger føringer. Studien bidrar også ved at den viser en praktisk anvendelse av PEMM-modellen i en prosess som i stor grad er lovregulert, hvilket kan være av interesse for andre forskere som ønsker å benytte samme modell. Videre forskning kan undersøke effektene som oppstår på bakgrunn av Riksantikvarens nåværende tiltak for forbedring, samt våre foreslåtte tiltak. Denne forskningen kan foregå gjennom en longitudinell studie som utdyper effektene, eventuelt gjennom en aksjonsforskningstilnærming der forskeren tar del i gjennomføringen av tiltakene

Sleep-Wake Patterns during the Acute Phase after First-Ever Stroke

This study describes the pattern of day and night sleep and explores relationships between these patterns and sociodemographic and clinical factors as well as sleep environmental context and the patient's subjective sleep quality. Data from 110 patients with first-ever stroke was collected by structured interview surveys, medical record, and objective estimated sleep data from wrist actigraphy. The variability in estimated sleep is large. Half the patients slept either <6 hours or >8 hours per night, and 78% had more than nine awakenings per night. Men slept less than women, and patients sleeping at home had fewer awakenings than those who slept in hospital. It was estimated sleep during daytime in all, except 4, patients. Longer stay in hospital was related to more daytime sleep, and the subjective sleep quality correlated with estimated sleep time, wake time, and wake percentage

The Course of Fatigue during the First 18 Months after First-Ever Stroke: A Longitudinal Study

Background. Little is known about the course of poststroke fatigue. Objectives. To describe the course of poststroke fatigue in relation to the patient's level of physical functioning, depressive symptoms, and self-reported history of prestroke fatigue. Methods. A longitudinal study using structured face-to-face interviews, questionnaires, and patients' medical records. Data were collected from 95 patients in Norway with first-ever stroke. Fatigue was measured with the Fatigue Severity Scale 7 item version and assessed for change between the acute phase, six, 12, and 18 months after stroke using 2-way ANOVA repeated-measures analyses. Results. The patients' level of fatigue did not change over time. However, those who reported prestroke fatigue showed a relatively high level of fatigue over time in the poststroke period, while patients with no history of pre-stroke fatigue showed a stable course of relatively low fatigue over time. Conclusion. Studies on poststroke fatigue should control for the patient's pre-stroke fatigue level

Gradbøying i norsk: en bruksbasert tilnærming

Artikkelen tar for seg de tre hovedtypene av gradbøying i norsk: vanlig gradbøying, som i Ola er større enn Per, metakomparasjon, som i serviset er mer grønt enn grått, og absolutt gradbøying, som i en bedre middag. Sammen med absolutt gradbøying behandles også komparativ i klassifiserende funksjon, som i større byer, der komparativen angir en delklasse. Perspektivet er bruksbasert, og undersøkelsen er basert på tre ulike talemålskorpus for norsk (Spilling 2012). Med et bruksbasert perspektiv på grammatikk legges det vekt på hvordan ulike konstruksjoner faktisk brukes og på forhold som frekvens når modeller av grammatikken utformes. Det undersøkes i hvilket omfang de tre typene gradbøying brukes, hvordan de fordeler seg mellom suffiksbøyde former og perifrastiske former og i hvilken grad valg av bøyingsmåte henger sammen med faktorer som stavelsesantall og morfologisk kompleksitet. Det viser seg at sjansen for perifrastisk bøying øker både når tallet på stavelser øker og når adjektivene blir mer komplekse. I artikkelen vises det også at det er en klar fordeling basert på skillet mellom suffiksbøying og perifrase; disse to bøyingsmåtene har hver sin spesialfunksjon i tillegg til en overlappende funksjon: Absolutt gradbøying dannes nesten utelukkende gjennom suffiksbøying, mens metakomparasjon utelukkende dannes med perifrase. Vanlig gradbøying finnes i begge varianter, men det er relativt sett få leksemer som tillater begge bøyingsmåter

Emotion regulation in patients with rheumatic diseases: validity and responsiveness of the Emotional Approach Coping Scale (EAC)

Background Chronic rheumatic diseases are painful conditions which are not entirely controllable and can place high emotional demands on individuals. Increasing evidence has shown that emotion regulation in terms of actively processing and expressing disease-related emotions are likely to promote positive adjustment in patients with chronic diseases. The Emotional Approach Coping Scale (EAC) measures active attempts to acknowledge, understand, and express emotions. Although tested in other clinical samples, the EAC has not been validated for patients with rheumatic diseases. This study evaluated the data quality, internal consistency reliability, validity and responsiveness of the Norwegian version of the EAC for this group of patients. Methods 220 patients with different rheumatic diseases were included in a cross-sectional study in which data quality and internal consistency were assessed. Construct validity was assessed through comparisons with the Brief Approach/Avoidance Coping Questionnaire (BACQ) and the General Health Questionnaire (GHQ-20). Responsiveness was tested in a longitudinal pretest-posttest study of two different coping interventions, the Vitality Training Program (VTP) and a Self-Management Program (SMP). Results The EAC had low levels of missing data. Results from principal component analysis supported two subscales, Emotional Expression and Emotional Processing, which had high Cronbach's alphas of 0.90 and 0.92, respectively. The EAC had correlations with approach-oriented items in the BACQ in the range 0.17-0.50. The EAC Expression scale had a significant negative correlation with the GHQ-20 of -0.13. As hypothesized, participation in the VTP significantly improved EAC scores, indicating responsiveness to change. Conclusion The EAC is an acceptable and valid instrument for measuring emotional processing and expression in patients with rheumatic diseases. The EAC scales were responsive to change in an intervention designed to promote emotion regulation. The instrument has not yet been tested for test-retest reliability, which is recommended in future studies

The appearance of Lapland Buntings Calcarius lapponicus in song flight

The territorial song flight of Lapland Bunting Calcarius lapponicus males has been described in the literature as similar to that of pipits Anthus spp. Observations at Hardangervidda, S. Norway, show that the buntings sing over their territories while gliding about more or less horizontally, quite different from the steep ascending and descending flight trajectories of singing pipits. Also, the buntings’ body plan during song flight differs strikingly from that of pipits, potentially creating a very different visual signal