433 research outputs found

    Rett hjelp til rett tid: Kunnskapsgrunnlag for rusmelding, Oslo kommune

    Get PDF
    Kunnskapsgrunnlaget for rusmeldingen er basert pĂ„ erfaringsbasert kompetanse, praksiskompetanse og forskningsbasert kunnskap. Velferdsetaten har lagt til rette for en bred og inkluderende prosess i Oslo kommune som har involvert brukere og brukerorganisasjoner, pĂ„rĂžrende og pĂ„rĂžrendeorganisasjoner, bydeler, etater, spesialisthelsetjeneste, frivillige- og ideelle organisasjoner, fagorganisasjoner, politi og fengselsvesen samt fag- og kompetansemiljĂžer. Anbefalingene er basert pĂ„ denne helheten. Tiltak og satsinger som blir satt i verk pĂ„ bakgrunn av rusmeldingen mĂ„ evalueres for Ă„ sikre at mĂ„lene nĂ„s. Metoder og tiltak skal baseres pĂ„ kunnskapsbaserte metoder, og rus og psykisk helse bĂžr sees i sammenheng. Gjennom statlige fĂžringer som veiledere og retningslinjer, beskrives satsinger innenfor forebyggende arbeid og rusarbeid i tillegg til forskningsbasert kunnskap om forebyggende arbeid, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og ettervern. Kommunens ressurser innen rusfeltet bĂžr mĂ„lrettes slik at det gir best effekt for brukeren og optimal ressursutnyttelse for kommunen. Dette innebĂŠrer mer innsats i bydel, styrking av forebyggende tiltak og mindre bruk av institusjonsplasser for brukere som kan bo i egen bolig. Flere tjenester skal gis av bydel, og det mĂ„ sikres at ressurser og kompetanse fordeles slik at dette blir ivaretatt. God livskvalitet forutsetter at grunnleggende behov er oppfylt. Alle har behov for et trygt sted Ă„ bo, meningsfullt innhold i hverdagen i form av arbeid, aktivitet og sosialt samvĂŠr. Det er avgjĂžrende at alle opplever Ă„ vĂŠre en del av fellesskapet og fĂ„r mulighet til Ă„ bruke sine ressurser i nĂŠrmiljĂžet, pĂ„ arbeidsplassen og i fritiden. Bydelene og de byomfattende etater mĂ„ legge til rette for et strukturert samarbeid mellom kommunale aktĂžrer, frivillige og ideelle organisasjoner og bruker- og pĂ„rĂžrendeorganisasjoner for Ă„ sikre tilstrekkelig arbeids- og aktivitetstilbud. Det mĂ„ legges til rette for brukermedvirkning, der brukers egne ressurser stĂžttes under hele forlĂžpet pĂ„ en slik mĂ„te at livskvalitet bedres og tilbudene tilpasses brukers behov. Alle brukere med behov for langvarige og sammensatte tjenester skal tilbys koordinator. Andre brukere bĂžr fĂ„ tilbud om fast kontaktperson i bydel for Ă„ sikre tilstrekkelig og koordinert oppfĂžlging. Koordinator og kontaktperson har ansvar for Ă„ motivere for, og utarbeide individuell plan sammen med bruker og andre aktuelle samarbeidspartnere. Elektronisk individuell plan bĂžr benyttes som verktĂžy. PĂ„rĂžrende, og da sĂŠrlig barn som pĂ„rĂžrende til personer med rus eller psykiske helseutfordringer, har risiko for utvikling av helserelaterte problemer. Tilbudet til pĂ„rĂžrende mĂ„ styrkes, og det mĂ„ vĂŠre enklere for pĂ„rĂžrende Ă„ fĂ„ informasjon om eksisterende tilbud. Hvordan man blir mĂžtt nĂ„r man blir tilbudt eller oppsĂžker hjelp er avgjĂžrende. For Ă„ fĂ„ koordinert hjelp mĂ„ flere instanser samordne og samarbeide om innsatsen. Det er derfor viktig at brukere, pĂ„rĂžrende og fagfolk har oppdatert informasjon om rettigheter og tjenestetilbud. Å bli mĂžtt med forstĂ„else og tillit, der tjenestemottaker og tjenesteapparatet er pĂ„ «samme lag» og man selv er med pĂ„ Ă„ bestemme retning er ifĂžlge brukere og pĂ„rĂžrende viktig for Ă„ etablere gode relasjoner. Dette gjelder ogsĂ„ for barn og unge. Tidlig innsats er bĂ„de innsats tidlig i et barns liv, og/eller Ă„ gripe inn tidlig nĂ„r problemer oppstĂ„r eller avdekkes. I saker som gjelder barn og unge er det viktig at det er tydelig hvem og hvilken instans som har ansvaret slik at man forhindrer oppfĂžlgingsbrudd. Bydelene bĂžr ha en samhandlingsmodell og organisere seg pĂ„ en slik mĂ„te at ansvar tydeliggjĂžres og hensiktsmessige tiltak iverksettes. Barnehage, helsestasjon og skole er tjenester alle barn og unge og deres foreldre er i kontakt med. Disse kan i mange tilfeller vĂŠre fĂžrste instans som kan se og intervenere tidlig. Krenkelser i barndommen gir Ăžkt risiko for sykdom og andre problemer i voksen alder. Alle som jobber med barn og unge trenger kompetanse/kunnskap om hvordan man hĂ„ndterer bekymring. Det er gode erfaringer med Ă„ tilby tjenester med lav terskel innenfor begynnende psykisk helse og rusproblematikk hos barn og unge. Bydelene og skolene mĂ„ samarbeide tett om rusforebygging i nĂŠrmiljĂžet og i skolen. Ansatte i skolen og bydelene mĂ„ ha tett dialog og kjennskap til hverandre og barn og unges utfordringer i skolemiljĂžet, og der de bor. Foresatte skal vĂŠre en del av skolens rusforebyggende arbeid. Ungdom som ikke fullfĂžrer videregĂ„ende opplĂŠring og blir stĂ„ende utenfor opplĂŠring og arbeid over tid, har Ăžkt risiko for varig utestenging fra arbeidslivet. Derfor er det svĂŠrt viktig Ă„ forebygge skolefrafall, og ha gode metoder for oppfĂžlging hvis frafall er et faktum. Alle bydeler/sektorer bĂžr ha ambulante/oppsĂžkende tjenester for barn og unge. Spesialisthelsetjenesten og bydelene mĂ„ samarbeide om dette. Alle bydeler bĂžr ha varierte fritidstilbud for barn og unge, der alle uavhengig av sosial bakgrunn og Ăžkonomi kan delta. Eldre er en sĂŠrlig sĂ„rbar gruppe, og bydelene bĂžr videreutvikle kompetanse om eldre, alkohol og legemidler. Tidlig intervensjon og screening er hensiktsmessige verktĂžy. Flere mĂ„ fĂ„ tilbud om egnet bolig med tilpasset booppfĂžlging. Det mĂ„ vĂŠre lik tilgang til bolig uavhengig av bydelstilhĂžrighet. Mange som er i behandling TSB eller i fengsel har ikke bolig stĂ„ende klar nĂ„r de er ferdig behandlet eller er ferdig med soning. Dette er svĂŠrt uheldig og Ăžker risikoen for tilbakefall. Det mĂ„ sikres at brukeren fĂ„r rett behandling til rett tid ut fra den enkeltes behov og Ăžnsker. Overganger mellom ulike tjenester mĂ„ koordineres bedre. Overgang mellom tilbud i spesialisthelsetjenesten, fengsel og bydelene er for mange en sĂ„rbar fase. Det er viktig Ă„ fĂžlge personer tettere opp i disse fasene. Tjenesteapparatet i kommunen mĂ„ vĂŠre involvert under behandling i spesialisthelsetjenesten. Bruker og brukerens behov mĂ„ legge fĂžringer for hvilke tilbud som tilbys, og tjenestene bĂžr organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv. Det bĂžr utformes operative samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen for Ă„ sikre likere og mer forutsigbar samhandling. Oslo kommune og spesialisthelsetjenesten mĂ„ vĂŠre likeverdige samarbeidspartnere for Ă„ sikre at alle fĂ„r rett hjelp til rett tid. Antall kommunale institusjonsplasser skal reduseres, og tilpasses personer med sĂŠrskilte problemer og utfordringer. Prioriterte grupper vil vĂŠre personer med dobbeltdiagnoser, eldre med somatiske tilleggsproblemer. I tillegg mĂ„ det omfatte akutt- og korttidsplasser. Tilbudene mĂ„ tilrettelegges slik at det er egne tilbud til kvinner, og det bĂžr opprettholdes antall institusjonsplasser tilpasset unge/unge voksne med omfattende utfordringer og etablert rusproblem. Sentrumsarbeidet bĂžr viderefĂžres, og samarbeidet mellom bydelene og instansene som arbeider i sentrum mĂ„ styrkes. Det mĂ„ etableres mĂžteplasser, felles forstĂ„else for arbeidsmetoder og konkret samarbeid rundt den enkelte bruker. AktĂžrene i sentrum mĂ„ bidra til at brukerne i stĂžrre grad mottar helhetlige og langsiktige ordinĂŠre tjenester i bydel. Tilskuddsordningen bĂžr brukes som virkemiddel for Ă„ koordinere tjenestene. SĂžknader om tilskudd knyttet til desentraliserte tilbud, som for eksempel arbeids- og aktivitetstilbud bĂžr i denne sammenheng prioriteres. Personer som har et Ăžnske om rusfrihet bĂžr ha egne tilbud, og utvalgte tilbud bĂžr desentraliseres. Dette kan gjerne vĂŠre i et samarbeid mellom flere bydeler, og i samarbeid med frivillige- og ideelle organisasjoner. Oslo kommune bĂžr videreutvikle overdoseforebyggende arbeid, med sĂŠrlig fokus pĂ„ yngre brukere av narkotiske stoffer. De yngste er vanskeligere Ă„ nĂ„ gjennom nĂ„vĂŠrende lavterskeltiltak for personer med rusmiddelproblemer. Dette kan blant annet gjĂžres gjennom en utvidelse av Ungdom og Rus ved Legevakten, og ved utvidelse av overdoseforebyggende arbeid blant oppsĂžkende tjenester i Oslo sentrum. Kommunen bĂžr ha en overordnet plan for det overdoseforebyggende arbeidet, der satsingene integreres i bydelenes planverk

    Multiple stakeholders’ perspectives of marine social ecological systems, a case study on the Barents Sea

    Get PDF
    The Barents Sea ecosystem components and services are under pressure from climate change and other anthropogenic impacts. Following an Ecosystem-based management approach, multiple simultaneous pressures are addressed by using integrative strategies, but regular prioritization of key issues is needed. Identification of such priorities is typically done in a ‘scoping’ phase, where the characterization of the social-ecological system is defined and discussed. We performed a scoping exercise using an open and flexible multi-stakeholder approach to build conceptual models of the Barents Sea social-ecological system. After standardizing vocabulary, a com plex hierarchical model structure containing 155 elements was condensed to a simpler model structure con taining a maximum of 36 elements. To capture a common understanding across stakeholder groups, inputs from the individual group models were compiled into a collective model. Stakeholders’ representation of the Barents Sea social-ecological system is complex and often group specific, emphasizing the need to include social scientific methods to ensure the identification and inclusion of key stakeholders in the process. Any summary or simpli fication of the stakeholders’ representation neglects important information. Some commonalities are highlighted in the collective model, and additional information from the hierarchical model is provided by multicriteria analysis. The collective conceptual stakeholder model provides input to an integrated overview and strengthens prioritization in Ecosystem-based management by supporting the development of qualitative network models. Such models allow for exploration of perturbations and can inform cross-sectoral management trade-offs and prioritiespublishedVersio

    Global coordination and standardisation in marine biodiversity through the World Register of Marine Species (WoRMS) and related databases

    Get PDF
    The World Register of Marine Species is an over 90% complete open-access inventory of all marine species names. Here we illustrate the scale of the problems with species names, synonyms, and their classification, and describe how WoRMS publishes online quality assured information on marine species.Within WoRMS, over 100 global, 12 regional and 4 thematic species databases are integrated with a common taxonomy. Over 240 editors from 133 institutions and 31 countries manage the content. To avoid duplication of effort, content is exchanged with 10 external databases. At present WoRMS contains 460,000 taxonomic names (from Kingdom to subspecies), 368,000 species level combinations of which 215,000 are currently accepted marine species names, and 26,000 related but non-marine species. Associated information includes 150,000 literature sources, 20,000 images, and locations of 44,000 specimens. Usage has grown linearly since its launch in 2007, with about 600,000 unique visitors to the website in 2011, and at least 90 organisations from 12 countries using WoRMS for their data management.By providing easy access to expert-validated content, WoRMS improves quality control in the use of species names, with consequent benefits to taxonomy, ecology, conservation and marine biodiversity research and management. The service manages information on species names that would otherwise be overly costly for individuals, and thus minimises errors in the application of nomenclature standards. WoRMS' content is expanding to include host-parasite relationships, additional literature sources, locations of specimens, images, distribution range, ecological, and biological data. Species are being categorised as introduced (alien, invasive), of conservation importance, and on other attributes. These developments have a multiplier effect on its potential as a resource for biodiversity research and management. As a consequence of WoRMS, we are witnessing improved communication within the scientific community, and anticipate increased taxonomic efficiency and quality control in marine biodiversity research and management

    Sphaerodoridae (Annelida: Polychaeta) from the Bellingshausen Sea (Antarctica) with the description of two new species

    Get PDF
    The examination of polychaete collections obtained during the Spanish Bentart 2006expedition to the Bellingshausen Sea (Antarctica) revealed the presence of several sphaerodorid species. In this work, species belonging to the genera Sphaerodorum Örsted, 1843, Ephesiella Chamberlin, 1919, Clavodorum Hartman and Fauchald, 1971 and Sphaerephesia Fauchald, 1972 are reported including two new species belonging to Sphaerodorum and Sphaerephesia, respectively. A specimen identified as Ephesiella sp. might also represent a new species but, due to its poor state of preservation, a formal description is not possible yet. Furthermore, Sphaerodoropsis polypapillata Hartmann-Schröder and Rosenfeldt, 1988 is transferred to the genus Clavodorum Hartman and Fauchald, 1971 after examination of the type series and specimens obtained from the Bellingshausen Sea.ComisiĂłn Interministerial de Ciencia y TecnologĂ­a; REN 2001-1074/ANTComisiĂłn Interministerial de Ciencia y TecnologĂ­a; CGL2004-0185

    Social Interactions of Juvenile Brown Boobies at Sea as Observed with Animal-Borne Video Cameras

    Get PDF
    While social interactions play a crucial role on the development of young individuals, those of highly mobile juvenile birds in inaccessible environments are difficult to observe. In this study, we deployed miniaturised video recorders on juvenile brown boobies Sula leucogaster, which had been hand-fed beginning a few days after hatching, to examine how social interactions between tagged juveniles and other birds affected their flight and foraging behaviour. Juveniles flew longer with congeners, especially with adult birds, than solitarily. In addition, approximately 40% of foraging occurred close to aggregations of congeners and other species. Young seabirds voluntarily followed other birds, which may directly enhance their foraging success and improve foraging and flying skills during their developmental stage, or both

    Subtidal macrozoobenthos communities from northern Chile during and post El Niño 1997–1998

    No full text
    Despite a large amount of climatic and oceanographic information dealing with the recurring climate phenomenon El Niño (EN) and its well known impact on diversity of marine benthic communities, most published data are rather descriptive and consequently our understanding of the underlying mechanisms and processes that drive community structure during EN are still very scarce. In this study, we address two questions on the effects of EN on macrozoobenthic communities: (1) how does EN affect species diversity of the communities in northern Chile? and (2) is EN a phenomenon that restarts community assembling processes by affecting species interactions in northern Chile? To answer these questions, we compared species diversity and co-occurrence patterns of soft-bottoms macrozoobenthos communities from the continental shelf off northern Chile during (March 1998) and after (September 1998) the strong EN event 1997–1998. The methods used varied from species diversity and species co-occurrence analyses to multivariate ordination methods. Our results indicate that EN positively affects diversity of macrozoobenthos communities in the study area, increasing the species richness and diversity and decreasing the species dominance. EN represents a strong disturbance that affects species interactions that rule the species assembling processes in shallow-water, sea-bottom environments

    Wasp-Waist Interactions in the North Sea Ecosystem

    Get PDF
    Background In a “wasp-waist” ecosystem, an intermediate trophic level is expected to control the abundance of predators through a bottom-up interaction and the abundance of prey through a top-down interaction. Previous studies suggest that the North Sea is mainly governed by bottom-up interactions driven by climate perturbations. However, few studies have investigated the importance of the intermediate trophic level occupied by small pelagic fishes. Methodology/Principal Findings We investigated the numeric interactions among 10 species of seabirds, two species of pelagic fish and four groups of zooplankton in the North Sea using decadal-scale databases. Linear models were used to relate the time series of zooplankton and seabirds to the time series of pelagic fish. Seabirds were positively related to herring (Clupea harengus), suggesting a bottom-up interaction. Two groups of zooplankton; Calanus helgolandicus and krill were negatively related to sprat (Sprattus sprattus) and herring respectively, suggesting top-down interactions. In addition, we found positive relationships among the zooplankton groups. Para/pseudocalanus was positively related to C. helgolandicus and C. finmarchicus was positively related to krill. Conclusion/Significance Our results indicate that herring was important in regulating the abundance of seabirds through a bottom-up interaction and that herring and sprat were important in regulating zooplankton through top-down interactions. We suggest that the positive relationships among zooplankton groups were due to selective foraging and switching in the two clupeid fishes. Our results suggest that “wasp-waist” interactions might be more important in the North Sea than previously anticipated. Fluctuations in the populations of pelagic fish due to harvesting and depletion of their predators might accordingly have profound consequences for ecosystem dynamics through trophic cascades
    • 

    corecore