The School as an Arena for Co-Creating Participation, Equity, and Well-Being—A Photovoice Study from Norway

Schools may play an essential role as an arena for co-creating community activities that enhance well-being, equity, and citizenship. Still, there is limited knowledge about physical and non-physical factors that contribute to well-being within such approaches. The aim of this study was to identify important factors for well-being as perceived by pupils, school employees, and parents in a community school in Norway. The participatory method photovoice was used, and seven pupils, six employees, and four parents participated by taking photos used as the basis for six focus group discussions. Transcripts of the discussions were analyzed using Systematic Text Condensation. The analysis showed that the participants experienced that the school’s built and natural environment, the activities happening there, and the human resources and organization at the school facilitated perceptions of safety, inclusion, and cohesion, which in turn contributed to well-being. Furthermore, the results showed that co-creating schools as a community arena could be an innovative way of ensuring participation, equity, and well-being in the community. Such an approach might be especially important in deprived areas or in multi-ethnic communities. An important prerequisite to succeed is the openness of the school’s staff to engage in co-creation with other stakeholders in the community.publishedVersio

COVID-19 PANDEMIEN – STATSFORVALTERENS ROLLE En gjennomgang av hvordan statsforvalterne i Norge håndterte innføring av omfattende nasjonale smitteverntiltak som følge av covid-19 pandemien våren 2020.

Covid-19 pandemien har satt den norske forvaltningen under et press som man aldri før har sett i fredstid. Det har skapt et behov for en samlet offentlig innsats som igjen har krevd et omfattende samarbeid mellom offentlige myndigheter på alle nivåer. Statsforvalterne har hatt en sentral samordningsrolle mellom sentralforvaltning, andre regionale myndigheter og kommunene, samt en del ikke-offentlige myndigheter. I denne rapporten ser vi nærmere på hvordan statsforvalterne selv beskriver sin innsats i den første tiden etter at landet ble rammet av pandemien. Rapporten er en del av et mer omfattende forskningsprosjekt der statsforvalternes rolle i håndteringen av Covid-19 pandemien blir analysert

Defending the university? : Academics’ reactions to managerialism in Norwegian higher education

The thesis contributes to the knowledge on academic work in the 21st century, with a special emphasis on how members of faculty react to contemporary developments in the management of universities. The approach is qualitative and consists of 25 in-depth interviews with academics at two higher education institutions in Norway. The thesis is divided into two parts. In part one, the introduction of managerialism in higher education (HE) is analysed in light of the history and norms of academic work. Managerialism in HE is thus empirically described and theoretically analysed, and compared to a set of academic norms drawing on the Mertonian norms of CUDOS. In part two, the interview-based qualitative study of how academics react to managerialism is presented. Drawing on theoretical concepts like resistance, organizational misbehavior, gaming and functional stupidity, the author develops categories of academic reactions to managerialism. A central argument in the thesis states that academic resistance differs from traditional workplace resistance in the sense that it is not performed to restrict output. On the contrary, academic resistance is meant to protect academic work from what academics see as the corrosive effects of managerial systems. Through academic resistance, academics maintain control over the academic labour process and are able to define and uphold quality standards and levels of output. Another central argument states that when academics do not resist the demands of management, they might do so cynically, through gaming the managerial systems. When academics engage in gaming, they also abandon the academic norms. A third argument is that academics that attempt to adhere to the demands of management and at the same time uphold the academic norms, must engage in a form of mediation between the two. Acts of mediation are complicated and costly, as the academic norms and managerialism are divergent, and there is little support from the academic community.What is managerialism in higher education? And how do academics react to it? In this thesis, the author tries to answer these questions. The first question is addressed through an analysis of managerialism in light of the history and norms of academic work. The second question is addressed through an interview-based qualitative study of how academics react to managerialism. Drawing on theoretical concepts like resistance, organizational misbehavior, gaming and functional stupidity, the author develops a set of academic reactions to managerialism. A central argument in the thesis states that academic resistance towards management differs from traditional workplace resistance, as it is performed to protect academic work from what academics see as the corrosive effects of managerial systems. By addressing these issues, the thesis contributes to the knowledge on academic work in the 21st century, with a special emphasis on how members of faculty react to contemporary developments in the management of universities

Helser ein enno på framande i fjellet? : nye trendar i den norske naturen

I denne oppgåva ser eg på ein mogeleg kulturkonflikt i det norske friluftslivet i dag. I løpet av dei siste 10-15 åra har friluftsaktivitetar i Noreg gjennomgått store endringar. Det tradisjonelle norske friluftslivet har fått selskap i fjellheimen av nye aktivitetar som frikøyring på ski og snowboard, kite, basehopping, elvepadling, rafting og terrengsykling. Dei nye trendane kan tydeleg merkast gjennom media, gjennom sal av utstyr og kurstilbod, eller ved ein dag med observasjon i eit skitrekk i Noreg. Dei nye aktivitetane tek med seg ein ny kultur til fjellet; nye klede, nytt utstyr, ny musikk, nytt språk og nye haldningar. Møtet mellom det tradisjonelle og det nye går ikkje alltid like fredfylt for seg. For mange nordmenn er friluftslivet ein sentral del av kulturarven, og soleis viktig å ta vare på. Det tradisjonelle friluftslivet er prega av eit spartansk og ”traust” liv i naturen, der enkelt utstyr, god dugleik, og fokus på det nasjonale er sentralt. Det teknisk avanserte, det ”trendy” og det internasjonale ved det nye står i kontrast til desse tradisjonane. Gjennom 14 kvalitative intervju med aktive deltakarar innanfor både det tradisjonelle og det nye i friluftslivet i Noreg, har eg sett nærare på korleis møtet mellom dei to artar seg. I lyset av sosiologisk teori utarbeidd av mellom andre Pierre Bourdieu ser eg på korleis informantane mine har opplevd møtet mellom dei to praksisformene. Den eine av dei to er etablert og i forsvar, medan den andre er ung og utfordrande. Det etablerte får definere kva som er ”den naturlege måten” å te seg i feltet, og har gjennom dette mykje makt over korleis ”riktig” bruk av feltet vert. Dei som høyrer til det nye føler seg noko mindreverdige i høve til det etablerte; dei tykkjer at dei bør ta omsyn til interessene til det tradisjonelle. Innanfor det tradisjonelle er ein derimot meir skeptisk til å gjere offer eller inngå kompromiss for at dei nye aktivitetane skal få gode tilhøve. Eit interessant funn er at dette makttilhøvet verkar å vere akseptert av både det etablerte og det nye. Om ein ser til lovverket og haldningar uttrykt av styresmaktene, kjem denne maktfordelinga mellom det tradisjonelle og det nye tydeleg til syne. Rådande friluftslivspolitikk er slik at den i stor grad tifredsstiller ønskja til den dominante praksisforma. Dette skjer mellom anna gjennom streng regulering av motorisert ferdsle og lover mot utbygging av anlegg og installasjonar. Dette dømet kan tyde på at det tradisjonelle friluftslivet har eit solid feste i store delar av det norske samfunnet, og forsterkar biletet av ei dominant og ei underlegen praksisform

Fra folkehelse i alt vi gjør, til folkehelse på 1-2-3: følgeevaluering av pilotprosjekt med helsekonsekvensvurderinger i fire østfoldkommuner

Oppdragsrapporten er skrevet for Helsedirektoratet i forbindelse med et prosjekt som hadde som målsetning å utvikle og formidle erfaringer om hvordan den nye folkehelseloven fungerer i praksis. Rapporten er en av mange rapporter tilknyttet prosjektet, som har hatt forskningsmiljøer fra hele Norge involvert. I denne rapporten konsentrerer vi oss om utprøvingen av et verktøy i folkehelsearbeid, helsekonsekvensvurderinger, som ble prøvd ut i ulike østfoldkommuner. Gjennom intervjuer med saksbehandlere, ledere og politikere i kommunene der verktøyet ble prøvd ut, samt dokumentanalyser og observasjoner av prosesser som har foregått i kommunene, gir vi eksempler på hva som har fungert godt og hva som har vært mer problematisk. Vi ser dette i sammenheng med særtrekk både kommunene og de ulike sakene har, og bygger til slutt fire typologier som kommuner som ønsker å prøve ut helsekonsekvensvurdering kan ta lærdom av før de starter sitt eget arbeid med slike vurderinger

People’s use of shopping centres for non-shopping purposes: a scoping review protocol

Shopping centres have emerged as a new type of public space. They act as nodes for social interaction and leisure time activities and might thus be important for people’s well-being. However, there is limited systematic knowledge about use and experiences of shopping centres for non-shopping purposes. The aim of this scoping review is to map the current knowledge on this topic. More specifically, a synthesised overview on purposes of use that do not relate to shopping, socio-demographic characteristics of the users and the experienced qualities of the shopping centre will be provided