Hvordan kan sykepleiere bidra til at pasienter som har gjennomgått fedmeoperasjon mestrer sin nye livssituasjon?

Bakgrunn for valg av tema: Forekomsten av overvekt og fedme har økt betraktelig de siste årene. Globalt har forekomsten mer enn doblet seg siden 1980 og dette gjelder også for Norge. Fedmeoperasjoner blir en stadig vanligere behandlingsmåte for personer med sykelig overvekt der konservative tiltak ikke lykkes. Siden antall mennesker som lider av overvekt og fedme øker er det viktig at sykepleierne har kunnskaper om denne pasientgruppen for å kunne utøve god og kvalitetsfull sykepleie. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å lære mer om hvordan sykepleiere kan bidra til at pasienter som har gjennomgått fedmeoperasjon mestrer sin nye livssituasjon. Metode: Metoden som blir brukt er en litteraturstudie. Relevant data er samlet inn fra forskning og eksisterende litteratur. Funn: For at pasientene skal mestre sin nye livssituasjon etter fedmeoperasjon kan sykepleieren bidra ved å hjelpe pasientene å endre kosthold og fysisk aktivitetsnivå, bidra med oppfølging, veiledning og informasjon, gi støtte og tilrettelegge for støttegrupper og styrke pasientenes motivasjon og håp

Iodine-induced goitre and high prevalence of anaemia among Saharawi refugee women

Objective: The main objective was to assess iodine status (thyroid volume (Tvol) and urinary iodine concentration (UIC)) and their determinants in Saharawi refugee women. Design: A cross-sectional survey was performed during January–February 2007. Tvol was measured by ultrasound and iodine concentration was analysed in spot urine samples and in household drinking water. Anthropometry and Hb concentration were measured and background variables were collected using pre-coded questionnaires. Setting: The survey was undertaken in four long-term refugee camps in the Algerian desert. Subjects: Non-pregnant women (n 394), 15–45 years old, randomly selected. Results: Median (25th percentile–75th percentile (P25–P75)) UIC was 466 (294–725)mg/l. Seventy-four per cent had UIC above 300mg/l and 46% above 500mg/l. Median (P25–P75) Tvol was 9?4 (7?4–12?0) ml and the goitre prevalence was 22 %. UIC was positively associated with iodine in drinking water and negatively associated with breast-feeding, and these two variables explained 28% of the variation in UIC. The mean (SD) Hb level was 11.8 (2.4) g/dl. In total 46% were anaemic with 14 %, 25% and 7%, classified with respectively mild, moderate and severe anaemia. Conclusions: The Saharawi women had high UIC, high levels of iodine in drinking water and increased Tvol and probably suffered from iodine-induced goitre. The high prevalence of anaemia is considered to be a severe public health concern. To what extent the excessive iodine intake and the anaemia have affected thyroid function is unknown and should be addressed in future studies. Keywords Excess urinary iodine Iodine-rich drinking water Saharawi refuge women Iron deficiency Women’s micronutrient status is of particular importance since it affects not only their own health, but also the health of their children(1). Deficiencies of iodine and Fe remain major public health problems, affecting .30% of the global population(2,3). Insufficient iodine intake as well as excess iodine intake may cause thyroid diseases(4). Fe deficiency is the most common and widespread micronutrient deficiency worldwide(3) and may have multiple adverse effects on thyroid metabolism(5). Refugees from Western Sahara have been settled in the Algerian desert since 1975 and they are totally dependent on food aid in the harsh, resource-poor desert environment. The refugee population is experiencing a number of challenges related to their food, nutrition and health situation(6). Endemic goitre has been reported among Saharawi schoolchildren and this is probably caused by iodine excess(7–10), but further studies are required to understand the aetiology. The main objective of the present paper is to assess iodine status (thyroid volume (Tvol) and urinary iodine concentration (UIC)) and their determinants in Saharawi refugee women of childbearing age. The secondary objective is to assess their prevalence of anaemia

Religionslærer hvem er du? : mellom misjon og religionskritikk : en kvalitativ studie av religionslæreres forståelse og anvendelse av læreplan

Masteroppgaven er en kvalitativ studie av religionslæreres forståelse og anvendelse av læreplan, i dette tilfellet L97. Oppgavens samlede problemstilling lyder som følger: ”Hvordan blir læreplanen forstått og iverksatt av ulike religionslærere, og hvordan influerer religionslærernes eget livssyn på forståelsen og iverksettelsen av læreplanen?” Oppgavens hovedfokus innbefatter dermed en empirisk analyse av læreplanpraksis, hvor forskningsspørsmålene ble belyst ut fra semistrukturerte dybdeintervju med seks religionslærere. Goodlads læreplanteoretiske begrepssystem er studiens generelle teoretiske ramme. Fokus har lagt på religionslæreres forståelse og fortolkning av det Goodlad beskriver som den formelt vedtatte læreplan, den oppfattede læreplan, den iverksatte læreplan og forholdet mellom disse. Læreplanvirkeligheten spenner ifølge Goodlad over et stort felt, og sentralt i hans tenkning er at læreplanen kan bli lest, tolket og forstått forskjellig på de ulike nivåene. Læreplanen inneholder dermed en tolkningsdimensjon som gir lærerne stort handlingsrom. Lærerne står dessuten i mange ulike kontekster som influerer på hvordan læreplanen blir oppfattet og praktisert. Jo mindre spesifikk den formelle læreplanen er, jo flere læreplanavgjørelser faller på den oppfattede delen av modellen. Gjennom beslutninger på ulike nivåer, og tolkninger og handlinger knyttet til disse nivåene, gjennomgår læreplanen således en prosess som gjør at den kan endre karakter og virkning, og undervisning etter samme plan vil kunne te seg svært forskjellig. Det kan dermed fort bli stor avstand mellom intensjon og virkelighet. I masteroppgaven blir Goodlads læreplanteoretiske begrepssystem brukt på to ulike måter: i analysen blir Goodlads begrepssystem ikke gjort til gjenstand for drøfting, men brukt som formale kategorier for å skjelne mellom ulike nivåer i datamaterialet. I den avsluttende drøftingen har jeg derimot gått mer inn på substansen og funksjonaliteten i Goodlads modell. Goodlad sin modell beskriver i all hovedsak læreplan-prosesser og fortolkningspotensiale, men ikke tolkningens innhold. For å kategorisere lærernes ulike syn, relatert til tolkningens innhold og som dermed ikke fanges opp av Goodlads begrepssystem, har jeg generert analytiske kategorier ”nedenfra”, med utgangspunkt i datamaterialet. Dette er et bevisst valg, som er godt egnet for å analysere mitt materiale, på bakgrunn av at det er lite teoridannelse på feltet, men også fordi hverdagsspråket inneholder mange nyanser med stor verdi som er fruktbare i denne sammenheng. En slik tilnærming er en slags common-sense eller induktiv teoribruk. Dette utgjør da teori/analysebegreper 1, mens Goodlad blir teori/analysebegreper 2. Disse har dermed ulik funksjon i masteroppgaven. For å oppsummere har jeg altså gått inn i analysematerialet med Goodlad sine begreper som åpne kategorier, alle underkategorier som brukes er direkte utledet fra oppgavens empiriske materiale. Sammenfattende kan studiens viktigste konklusjoner oppsummeres slik: • Respondentene har en relativt enhetlig innholdsmessig fortolkning av den formelle læreplanen uavhengig av ulikheter i tradisjon, erfarings- og personlighetsbakgrunn. • Respondentene har svært divergerende fagforståelser i den læreplanen de iverksetter, hvilket får utslag i en spennvidde som rommer både misjonerende og religionskritiske fagtilnærminger. Av de to foregående punktene kan det utledes at det ikke er noen direkte sammenheng mellom den fagforståelsen respondentene oppfatter i det formelle dokumentet og den fagforståelsen de velger å iverksette gjennom sin undervisningspraksis. • Respondentenes eget livssynsmessige ståsted virker ikke inn på hvordan de oppfatter fagforståelsen i det formelle dokumentet, men synes derimot å kunne være en influerende faktor på den fagforståelsen de velger å iverksette. Den oppfattede læreplan blir dermed ikke nødvendigvis bestemmende, i alle fall ikke som eneste faktor og kanskje ikke som den viktigste faktor heller, for hvilken læreplan respondentene iverksetter slik Goodlad synes å hevde. På bakgrunn av funnene i studien har jeg derfor innkorporert et tilleggsmoment i Goodlads modell som jeg har valgt å kalle den prefererte læreplanen. Funnene indikerer at dersom fortolkningen av den formelle læreplanens intensjoner bryter med respondentenes subjektive preferanser, så er respondentene tilbøyelig til å la den fagforståelsen de selv prefererer være avgjørende for den fagforståelsen de velger å iverksette i sin undervisningstilnærming. Gjennom denne studien er det blitt klart at den formelle læreplanens målformuleringer har begrenset innflytelse på undervisningspraksisen på skolene. Like fullt utviser respondentene et bevisst og reflektert forhold til hvordan de realiserer sin fagforståelse gjennom klasseromsaktiviteten. Sentrale funn i studien indikerer en religionslærerrolle som er preget av individualitet, autonomi og mangfold. Det er fristende å reflektere over om dette mangfoldet er et problem eller en ressurs for religionsfagene, og hvilke implikasjoner dette kan medføre for den erfarte læreplanen. Det kan vi selvsagt ikke si noe om på bakgrunn av denne studien, men jeg håper det kan reise nye spørsmål til forskning og debatt

Effect of Folic Acid Supplementation on Levels of Circulating Monocyte Chemoattractant Protein-1 and the Presence of Intravascular Ultrasound Derived Virtual Histology Thin-Cap Fibroatheromas in Patients with Stable Angina Pectoris

Background:Virtual Histology Intravascular Ultrasound (VH-IVUS) may be used to detect early signs of unstable coronary artery disease. Monocyte Chemoattractant Protein-1 (MCP-1) is linked with coronary atherosclerosis and plaque instability and could potentially be modified by folic acid treatment.Methods:In a randomized, prospective study, 102 patients with stable angina pectoris (SAP) received percutaneous coronary intervention and established medical treatment as well as either homocysteine-lowering folic acid/vitamin B12 (±B6) or placebo (±B6) for 1 year before VH-IVUS was performed. The presence of VH-Thin-Cap Fibroatheroma (VH-TCFA) in non-intervened coronary vessels was registered and serum levels of MCP-1 were measured. The patients were subsequently followed for incident myocardial infarction (MI).Results:Patients treated with folic acid/vitamin B12 had a geometric mean (SD) MCP-1 level of 79.95 (1.49) versus 86.00 (1.43) pg/mL for patients receiving placebo (p-value 0.34). VH-TCFA lesions were present in 7.8% of patients and did not differ between intervention arms (p-value 0.47). Serum levels of MCP-1 were 1.46 (95% CI 1.12 to 1.92) times higher in patients with VH-TCFA lesions than in those without (p-value 0.005). Afterwards, patients were followed for median 2.1 years and 3.8% experienced a myocardial infarction (MI), which in post-hoc Cox regression analyses was independently predicted by both MCP-1 (P-value 0.006) and VH-TCFA (p-value 0.01).Conclusions:In patients with SAP receiving established medical treatment, folic acid supplementation is not associated with either presence of VH-TCFA or levels of MCP-1. MCP-1 is however associated with VH-TCFA, a finding corroborated by increased risk for future MI.ClinicalTrials.gov Identifier: NCT00354081

Nettverk og koordinering i norsk utviklingssektor

Denne masteroppgåva tek sikte på å undersøke graden av nettverksrelasjonar og koordinering mellom norske aktørar som arbeider med utviklingsarbeid i Malawi. Det vert deskriptivt undersøkt både korleis nettverksrelasjonar mellom norske bistandsaktørar utspelar seg, og korleis norsk utviklingssektor stiller seg til koordinering. Problemstillinga er som følgjer: Korleis kjem nettverk og koordinering til uttrykk i norsk utviklingssektor i Malawi? Prosjektet er eit casestudie der det norske bilaterale utviklingsarbeidet i Malawi er casen. Kvalitative og kvantitative data vert tolka gjennom eit nettverksperspektiv, i lys av teoriar om "governance". Data er samla inn gjennom intervju, spørjeundersøking og observasjon som ein del av ein månads feltarbeid i Malawi hausten 2015. Nettverksanalyse vert nytta som verktøy for å studere nettverket. Ei spørjeundersøkinga legg grunnlaget for kartlegging av relasjonsmønster i nettverket. Intervju og delar av spørjeundersøkinga gir innblikk i haldningar hos aktørane og kva dei finn utfordrande i samband med koordinering og samarbeid. Analysen peikar mot fire funn: 1. Nettverket utnyttar ikkje sitt potensiale på grunn av at diskursen i fagmiljøet ikkje møter dei praktiske utfordringane i arbeidet. 2. Private aktørar har meir strategiske posisjonar i nettverket enn dei offentlege aktørane, Norad og den norske ambassaden i Malawi. 3. Fokuset på koordinering er større i den internasjonale samanhengen enn den norske. 4. Nettverket bør nyttast til betre kunnskapsdeling mellom dei norske aktørane. Lærdommen frå dette prosjektet, er at ein bør flytte fokuset mot nye, alternative metodar som i større grad tek dei praktiske utfordringane på alvor, og som kan nytte nettverket på ein betre måte. Kunnskapshandtering er eit omgrep som bør nyttast i nettverket mellom norske aktørar som arbeider i Malawi. Det fins eit stort potensiale i nettverket som ikkje er utnytta, og dette kunne ein nytte til å dele kunnskap og informasjon på ein måte som gjer arbeidet meir effektivt.AORG350MASV-AOR

Hvordan kan sykepleiere bidra til at pasienter som har gjennomgått fedmeoperasjon mestrer sin nye livssituasjon?

Bakgrunn for valg av tema: Forekomsten av overvekt og fedme har økt betraktelig de siste årene. Globalt har forekomsten mer enn doblet seg siden 1980 og dette gjelder også for Norge. Fedmeoperasjoner blir en stadig vanligere behandlingsmåte for personer med sykelig overvekt der konservative tiltak ikke lykkes. Siden antall mennesker som lider av overvekt og fedme øker er det viktig at sykepleierne har kunnskaper om denne pasientgruppen for å kunne utøve god og kvalitetsfull sykepleie. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å lære mer om hvordan sykepleiere kan bidra til at pasienter som har gjennomgått fedmeoperasjon mestrer sin nye livssituasjon. Metode: Metoden som blir brukt er en litteraturstudie. Relevant data er samlet inn fra forskning og eksisterende litteratur. Funn: For at pasientene skal mestre sin nye livssituasjon etter fedmeoperasjon kan sykepleieren bidra ved å hjelpe pasientene å endre kosthold og fysisk aktivitetsnivå, bidra med oppfølging, veiledning og informasjon, gi støtte og tilrettelegge for støttegrupper og styrke pasientenes motivasjon og håp

The European ME/CFS Biomarker Landscape project: an initiative of the European network EUROMENE.

Myalgic encephalomyelitis or chronic fatigue syndrome (ME/CFS) is a common and severe disease with a considerable social and economic impact. So far, the etiology is not known, and neither a diagnostic marker nor licensed treatments are available yet. The EUROMENE network of European researchers and clinicians aims to promote cooperation and advance research on ME/CFS. To improve diagnosis and facilitate the analysis of clinical trials surrogate markers are urgently needed. As a first step for developing such biomarkers for clinical use a database of active biomarker research in Europe was established called the ME/CFS EUROMENE Biomarker Landscape project and the results are presented in this review. Further we suggest strategies to improve biomarker development and encourage researchers to take these into consideration for designing and reporting biomarker studies

Numerisk Analyse av Jordnalger i PLAXIS 2D

Det er stor enighet i forskningsmiljøer om prinsippene bak jordnagling og at jordnagling er en effektiv metode for skråningsstabilisering. Fasene i forkant av selve byggingen av støttekonstruksjonen: beregningsprinsipper, metode for stabilitetsanalyse og parametervalg fremstår det derimot ikke som fagfeltet har en enighet om. Tradisjonelt sett har skråningsstabiliteten blitt vurdert ved å anvende prinsippet om grenselikevekt(LEM), men i nyere tid har det blitt mer og mer vanlig å benytte elementmetode-programmer(FEM) til dette. Forskningen innen fagfeltet har derfor i nyere tid i stor grad vært rettet mot stabilitetsanalyse ved anvendelse av FEM-metode og da særlig FEM-maskinprogramvare. Men det finnes få klare og tydelige anbefalinger og fremgangsmåter for hvordan man modellerer jordnagler i PLAXIS 2D. Det er utført et litteraturstudium for å undersøke hva litteraturen sier om jordnagling og hvilke metoder forskningen andvender i modellering av jordnagler. Resultater fra litteratuen viser at det finnes tre metoder for å modellere oppførselen, egenskapene og prinsippene bak kraftoverføringen som skjer når en jordnagle brukes i skråningsstabilisering. Den best egnede modelleringsmetoden er å bruke \say{embedded beam - element } i PLAXIS 2D. Embedded beam elementet er programmert slik at det både har en kontaktflate som simuler kraftoverføringen mellom jord og nagle og en materialoppførsel som simulerer kapasiteten i armeringsstålet. Resultater fra litteraturstudiet ble anvendt i numerisk analyse ved bruk av PLAXIS 2D for å undersøke effekten av jordnagling som stabiliseringsmetode i to prosjektcaser. Resultater fra beregningene viser at når jordnagler er ankret til berg er metoden som bruker node-to-node ankere godt egnet. Men litteraturen viser at bruk av node-to-node ankere alene for å modellere jordnagler gir en urealistisk kapasitet til naglene. Bruk av metoden med geogrid og interface-element rundt geogridet er en lite egnet metode. Den reduserte styrken i kontaktflaten, som kommer av at man overfører en 3D overflate til et 2D plant element gjør at naglene modellert med denne metoden heller virker destabiliserene enn stabiliserende på skråningen. Metoden med å anvende embedded beam element for å modellere jordnaglen er i følge litteraturen den beste egnede. Resultater fra beregningen viser at det kreves lang forankringslengde for at modellen skal klare å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Det kan konkluderes basert på resultatene fra analysene og litteraturen at de gitte geometriske parameterne for prosjektcase 2 ikke er helt optimalt med tanke på skråningsstabiliteten. Resultater fra beregningen for prosjektcase 1 i PLAXIS 2D gir verdier som ser ut til å stemme med tidligere utførte studier og feltmålinger.The need for slope stabilization has increased dramatically in recent times - the Norwegian road networks are being developed and expanded, and this often requires the terrain to be adapted to the road; natural slopes become unstable due to changed environmental conditions and older support structures require maintenance and reinforcement. Soil nailing has proven to be an effective and economical method of solving such problems if the right soil conditions are present. There is a common agreement in research communities about the principles behind soil nailing and that soil nailing is an effective method for slope stabilization. The phases prior to the actual construction of the support structure: calculation principles, method for stability analysis and parameter selection, on the other hand, do not appear to be entirely in agreement. Traditionally, scoring stability has been assessed using the principle of limit equilibrium (LEM), but in recent times it has become more and more common to use finite element method (FEM) programs for this. Research in the field has therefore in recent times largely focused on stability analysis using the FEM method and especially FEM hardware software. But there are few clear and distinct recommendations and procedures for how to model soil nails in PLAXIS 2D. A literature study has been carried out to investigate what the literature says about soil nailing and what methods the research uses in modeling soil nails. Results from the literature show that there are three methods for modeling the behavior, properties and principles behind the power transmission that occurs when a soil nail is used in slope stabilization. The most suitable modeling method is to use “embedded beam element” in PLAXIS 2D. The embedded beam element is programmed so that it has both a contact surface that simulates the force transfer between soil and rivets and a material behavior that simulates the capacity of the reinforcing steel. Results from the literature study were used in numerical analysis using PLAXIS 2D to investigate the effect of soil nailing as a stabilization method in two project cases. Results from the calculations show that when soil nails are anchored to rock, the method that uses node-to-node anchors is well suited. But the literature shows that the use of node-to-node anchors alone to model ground nails gives an unrealistic capacity to the nails. Use of the geogrid and interface method element around the geogrid is an unsuitable method. The reduced strength of the contact surface, which comes from transferring a 3D surface to a 2D flat element, means that the nails modelled with this method have a more destabilizing effect than stabilizing the slope. The method of using embedded beam element to model the soil nail is according to the literature the most suitable. Results from the calculation show that a long anchoring length is required for the model to be able to achieve sufficient safety. It can be concluded based on the results from the analyzes and the literature that the given geometric parameters for project case 2 are not fully optimal with regard to the slope stability. Results from the calculation for project case 1 PLAXIS 2D give values that seem to agree with previously performed studies and field measurements