Hvordan kan sykepleiere bidra til at pasienter som har gjennomgått fedmeoperasjon mestrer sin nye livssituasjon?

Bakgrunn for valg av tema: Forekomsten av overvekt og fedme har økt betraktelig de siste årene. Globalt har forekomsten mer enn doblet seg siden 1980 og dette gjelder også for Norge. Fedmeoperasjoner blir en stadig vanligere behandlingsmåte for personer med sykelig overvekt der konservative tiltak ikke lykkes. Siden antall mennesker som lider av overvekt og fedme øker er det viktig at sykepleierne har kunnskaper om denne pasientgruppen for å kunne utøve god og kvalitetsfull sykepleie. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å lære mer om hvordan sykepleiere kan bidra til at pasienter som har gjennomgått fedmeoperasjon mestrer sin nye livssituasjon. Metode: Metoden som blir brukt er en litteraturstudie. Relevant data er samlet inn fra forskning og eksisterende litteratur. Funn: For at pasientene skal mestre sin nye livssituasjon etter fedmeoperasjon kan sykepleieren bidra ved å hjelpe pasientene å endre kosthold og fysisk aktivitetsnivå, bidra med oppfølging, veiledning og informasjon, gi støtte og tilrettelegge for støttegrupper og styrke pasientenes motivasjon og håp

Religionslærer hvem er du? : mellom misjon og religionskritikk : en kvalitativ studie av religionslæreres forståelse og anvendelse av læreplan

Masteroppgaven er en kvalitativ studie av religionslæreres forståelse og anvendelse av læreplan, i dette tilfellet L97. Oppgavens samlede problemstilling lyder som følger: ”Hvordan blir læreplanen forstått og iverksatt av ulike religionslærere, og hvordan influerer religionslærernes eget livssyn på forståelsen og iverksettelsen av læreplanen?” Oppgavens hovedfokus innbefatter dermed en empirisk analyse av læreplanpraksis, hvor forskningsspørsmålene ble belyst ut fra semistrukturerte dybdeintervju med seks religionslærere. Goodlads læreplanteoretiske begrepssystem er studiens generelle teoretiske ramme. Fokus har lagt på religionslæreres forståelse og fortolkning av det Goodlad beskriver som den formelt vedtatte læreplan, den oppfattede læreplan, den iverksatte læreplan og forholdet mellom disse. Læreplanvirkeligheten spenner ifølge Goodlad over et stort felt, og sentralt i hans tenkning er at læreplanen kan bli lest, tolket og forstått forskjellig på de ulike nivåene. Læreplanen inneholder dermed en tolkningsdimensjon som gir lærerne stort handlingsrom. Lærerne står dessuten i mange ulike kontekster som influerer på hvordan læreplanen blir oppfattet og praktisert. Jo mindre spesifikk den formelle læreplanen er, jo flere læreplanavgjørelser faller på den oppfattede delen av modellen. Gjennom beslutninger på ulike nivåer, og tolkninger og handlinger knyttet til disse nivåene, gjennomgår læreplanen således en prosess som gjør at den kan endre karakter og virkning, og undervisning etter samme plan vil kunne te seg svært forskjellig. Det kan dermed fort bli stor avstand mellom intensjon og virkelighet. I masteroppgaven blir Goodlads læreplanteoretiske begrepssystem brukt på to ulike måter: i analysen blir Goodlads begrepssystem ikke gjort til gjenstand for drøfting, men brukt som formale kategorier for å skjelne mellom ulike nivåer i datamaterialet. I den avsluttende drøftingen har jeg derimot gått mer inn på substansen og funksjonaliteten i Goodlads modell. Goodlad sin modell beskriver i all hovedsak læreplan-prosesser og fortolkningspotensiale, men ikke tolkningens innhold. For å kategorisere lærernes ulike syn, relatert til tolkningens innhold og som dermed ikke fanges opp av Goodlads begrepssystem, har jeg generert analytiske kategorier ”nedenfra”, med utgangspunkt i datamaterialet. Dette er et bevisst valg, som er godt egnet for å analysere mitt materiale, på bakgrunn av at det er lite teoridannelse på feltet, men også fordi hverdagsspråket inneholder mange nyanser med stor verdi som er fruktbare i denne sammenheng. En slik tilnærming er en slags common-sense eller induktiv teoribruk. Dette utgjør da teori/analysebegreper 1, mens Goodlad blir teori/analysebegreper 2. Disse har dermed ulik funksjon i masteroppgaven. For å oppsummere har jeg altså gått inn i analysematerialet med Goodlad sine begreper som åpne kategorier, alle underkategorier som brukes er direkte utledet fra oppgavens empiriske materiale. Sammenfattende kan studiens viktigste konklusjoner oppsummeres slik: • Respondentene har en relativt enhetlig innholdsmessig fortolkning av den formelle læreplanen uavhengig av ulikheter i tradisjon, erfarings- og personlighetsbakgrunn. • Respondentene har svært divergerende fagforståelser i den læreplanen de iverksetter, hvilket får utslag i en spennvidde som rommer både misjonerende og religionskritiske fagtilnærminger. Av de to foregående punktene kan det utledes at det ikke er noen direkte sammenheng mellom den fagforståelsen respondentene oppfatter i det formelle dokumentet og den fagforståelsen de velger å iverksette gjennom sin undervisningspraksis. • Respondentenes eget livssynsmessige ståsted virker ikke inn på hvordan de oppfatter fagforståelsen i det formelle dokumentet, men synes derimot å kunne være en influerende faktor på den fagforståelsen de velger å iverksette. Den oppfattede læreplan blir dermed ikke nødvendigvis bestemmende, i alle fall ikke som eneste faktor og kanskje ikke som den viktigste faktor heller, for hvilken læreplan respondentene iverksetter slik Goodlad synes å hevde. På bakgrunn av funnene i studien har jeg derfor innkorporert et tilleggsmoment i Goodlads modell som jeg har valgt å kalle den prefererte læreplanen. Funnene indikerer at dersom fortolkningen av den formelle læreplanens intensjoner bryter med respondentenes subjektive preferanser, så er respondentene tilbøyelig til å la den fagforståelsen de selv prefererer være avgjørende for den fagforståelsen de velger å iverksette i sin undervisningstilnærming. Gjennom denne studien er det blitt klart at den formelle læreplanens målformuleringer har begrenset innflytelse på undervisningspraksisen på skolene. Like fullt utviser respondentene et bevisst og reflektert forhold til hvordan de realiserer sin fagforståelse gjennom klasseromsaktiviteten. Sentrale funn i studien indikerer en religionslærerrolle som er preget av individualitet, autonomi og mangfold. Det er fristende å reflektere over om dette mangfoldet er et problem eller en ressurs for religionsfagene, og hvilke implikasjoner dette kan medføre for den erfarte læreplanen. Det kan vi selvsagt ikke si noe om på bakgrunn av denne studien, men jeg håper det kan reise nye spørsmål til forskning og debatt

Nettverk og koordinering i norsk utviklingssektor

Denne masteroppgåva tek sikte på å undersøke graden av nettverksrelasjonar og koordinering mellom norske aktørar som arbeider med utviklingsarbeid i Malawi. Det vert deskriptivt undersøkt både korleis nettverksrelasjonar mellom norske bistandsaktørar utspelar seg, og korleis norsk utviklingssektor stiller seg til koordinering. Problemstillinga er som følgjer: Korleis kjem nettverk og koordinering til uttrykk i norsk utviklingssektor i Malawi? Prosjektet er eit casestudie der det norske bilaterale utviklingsarbeidet i Malawi er casen. Kvalitative og kvantitative data vert tolka gjennom eit nettverksperspektiv, i lys av teoriar om "governance". Data er samla inn gjennom intervju, spørjeundersøking og observasjon som ein del av ein månads feltarbeid i Malawi hausten 2015. Nettverksanalyse vert nytta som verktøy for å studere nettverket. Ei spørjeundersøkinga legg grunnlaget for kartlegging av relasjonsmønster i nettverket. Intervju og delar av spørjeundersøkinga gir innblikk i haldningar hos aktørane og kva dei finn utfordrande i samband med koordinering og samarbeid. Analysen peikar mot fire funn: 1. Nettverket utnyttar ikkje sitt potensiale på grunn av at diskursen i fagmiljøet ikkje møter dei praktiske utfordringane i arbeidet. 2. Private aktørar har meir strategiske posisjonar i nettverket enn dei offentlege aktørane, Norad og den norske ambassaden i Malawi. 3. Fokuset på koordinering er større i den internasjonale samanhengen enn den norske. 4. Nettverket bør nyttast til betre kunnskapsdeling mellom dei norske aktørane. Lærdommen frå dette prosjektet, er at ein bør flytte fokuset mot nye, alternative metodar som i større grad tek dei praktiske utfordringane på alvor, og som kan nytte nettverket på ein betre måte. Kunnskapshandtering er eit omgrep som bør nyttast i nettverket mellom norske aktørar som arbeider i Malawi. Det fins eit stort potensiale i nettverket som ikkje er utnytta, og dette kunne ein nytte til å dele kunnskap og informasjon på ein måte som gjer arbeidet meir effektivt.AORG350MASV-AOR

Medication-free mental health treatment: a focus group study of milieu therapeutic settings

Background Medication-free treatment within mental health care aims to offer therapeutic support as an alternative to psychotropic medication. Introducing milieu therapy for severely mentally ill persons in a medication-free unit requires significant changes to the traditional medication-based psychiatric setting. The present study examines how milieu therapists experience working with medication-free treatment for people with severe mental health challenges. The research question was “What may be required to succeed with medication-free treatment in milieu therapeutic settings?” Methods A qualitative study with four focus groups were conducted with 23 milieu therapists from three inpatient units in two mental health institutions. Thematic analysis was performed. Results One main theme was identified: medication-free treatment involves therapists and patients working together on holistic and personal health promotion. This common thread links the four themes: helping patients to make changes in their life; having time to focus on the individual patient; being a professional companion; and working together as a team with the patient. Conclusions A holistic approach is necessary for medication-free treatment to succeed. This requires working together in multidisciplinary teams with a focus on the individual patient. Milieu therapists must engage and take more responsibility in the patient’s process of health promotion. A change from a medical to a humanistic paradigm within mental health care is needed.publishedVersio

Acquiring a new understanding of illness and agency: a narrative study of recovering from chronic fatigue syndrome

This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited. The terms on which this article has been published allow the posting of the Accepted Manuscript in a repository by the author(s) or with their consent.Background: The condition known as chronic fatigue syndrome or myalgic encephalomyelitis (CFS/ME) is poorly understood. Simplified medical models tend to neglect the complexity of illness, contributing to a terrain of uncertainty, dilemmas and predicaments. However, despite pessimistic pictures of no cure and poor prognosis, some patients recover. Purpose: This study’s purpose is to provide insight into people’s experiences of suffering and recovery from very severe CFS/ME and illuminate understanding of how and why changes became possible. Methods: Fourteen former patients were interviewed about their experiences of returning to health. A narrative analysis was undertaken to explore participants’ experiences and understandings. We present the result through one participant’s story. Results: The analysis yielded a common plotline with a distinct turning point. Participants went through a profound narrative shift, change in mindset and subsequent long-time work to actively pursue their own healing. Their narrative understandings of being helpless victims of disease were replaced by a more complex view of causality and illness and a new sense of self-agency developed. Discussion: We discuss the illness narratives in relation to the disease model and its shortcomings, the different voices dominating the stories at different times in a clinically, conceptually, and emotionally challenging area.publishedVersio

Iodine-induced goitre and high prevalence of anaemia among Saharawi refugee women

Objective: The main objective was to assess iodine status (thyroid volume (Tvol) and urinary iodine concentration (UIC)) and their determinants in Saharawi refugee women. Design: A cross-sectional survey was performed during January–February 2007. Tvol was measured by ultrasound and iodine concentration was analysed in spot urine samples and in household drinking water. Anthropometry and Hb concentration were measured and background variables were collected using pre-coded questionnaires. Setting: The survey was undertaken in four long-term refugee camps in the Algerian desert. Subjects: Non-pregnant women (n 394), 15–45 years old, randomly selected. Results: Median (25th percentile–75th percentile (P25–P75)) UIC was 466 (294–725)mg/l. Seventy-four per cent had UIC above 300mg/l and 46% above 500mg/l. Median (P25–P75) Tvol was 9?4 (7?4–12?0) ml and the goitre prevalence was 22 %. UIC was positively associated with iodine in drinking water and negatively associated with breast-feeding, and these two variables explained 28% of the variation in UIC. The mean (SD) Hb level was 11.8 (2.4) g/dl. In total 46% were anaemic with 14 %, 25% and 7%, classified with respectively mild, moderate and severe anaemia. Conclusions: The Saharawi women had high UIC, high levels of iodine in drinking water and increased Tvol and probably suffered from iodine-induced goitre. The high prevalence of anaemia is considered to be a severe public health concern. To what extent the excessive iodine intake and the anaemia have affected thyroid function is unknown and should be addressed in future studies. Keywords Excess urinary iodine Iodine-rich drinking water Saharawi refuge women Iron deficiency Women’s micronutrient status is of particular importance since it affects not only their own health, but also the health of their children(1). Deficiencies of iodine and Fe remain major public health problems, affecting .30% of the global population(2,3). Insufficient iodine intake as well as excess iodine intake may cause thyroid diseases(4). Fe deficiency is the most common and widespread micronutrient deficiency worldwide(3) and may have multiple adverse effects on thyroid metabolism(5). Refugees from Western Sahara have been settled in the Algerian desert since 1975 and they are totally dependent on food aid in the harsh, resource-poor desert environment. The refugee population is experiencing a number of challenges related to their food, nutrition and health situation(6). Endemic goitre has been reported among Saharawi schoolchildren and this is probably caused by iodine excess(7–10), but further studies are required to understand the aetiology. The main objective of the present paper is to assess iodine status (thyroid volume (Tvol) and urinary iodine concentration (UIC)) and their determinants in Saharawi refugee women of childbearing age. The secondary objective is to assess their prevalence of anaemia

Pain and depression are associated with more anxiety in ME/CFS: A cross-sectional cohort study between Norway and Spain.

Objectives: Lasting, unexplained and high levels of pain may cause anxiety in patients with chronic fatigue syndrome. The objectives of the current study were to test assumptions of the association between pain and anxiety in patients diagnosed with myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome (ME/CFS) and to clarify the role of depression in this relationship. Methods: Data were collected from 664 participants (age 18-65 years) with 133 ME/CFS patients and 201 healthy controls from Norway and 330 CFS patients from Spain. Binary logistic regression model was applied to test relationships between the included variables in the samples. Results: Both pain and depression made significant direct contributions to the level of anxiety. The strongest risk for higher levels of anxiety was the combination of high levels of depression and high levels of pain in the overall sample (OR=49.70; P < 0.001), not so much in the Spanish cohort (OR=11.99; P < 0.0001) and most of all in the Norwegian cohort (OR=88.21; P < 0.001) sample. Conclusions: It was the combination of high pain levels and high levels of depression that to the greatest extent increased the risk of anxiety in patients with CFS/ME. Whatever diagnostic criterion that is applied, anxiety and depression should be mandatory to assess in the clinical assessments performed for diagnosing the ME/CFS. Approaches addressing anxiety-related pain and treatment of depression should be warranted.publishedVersio