BHPR research: qualitative1. Complex reasoning determines patients' perception of outcome following foot surgery in rheumatoid arhtritis

Background: Foot surgery is common in patients with RA but research into surgical outcomes is limited and conceptually flawed as current outcome measures lack face validity: to date no one has asked patients what is important to them. This study aimed to determine which factors are important to patients when evaluating the success of foot surgery in RA Methods: Semi structured interviews of RA patients who had undergone foot surgery were conducted and transcribed verbatim. Thematic analysis of interviews was conducted to explore issues that were important to patients. Results: 11 RA patients (9 ♂, mean age 59, dis dur = 22yrs, mean of 3 yrs post op) with mixed experiences of foot surgery were interviewed. Patients interpreted outcome in respect to a multitude of factors, frequently positive change in one aspect contrasted with negative opinions about another. Overall, four major themes emerged. Function: Functional ability & participation in valued activities were very important to patients. Walking ability was a key concern but patients interpreted levels of activity in light of other aspects of their disease, reflecting on change in functional ability more than overall level. Positive feelings of improved mobility were often moderated by negative self perception ("I mean, I still walk like a waddling duck”). Appearance: Appearance was important to almost all patients but perhaps the most complex theme of all. Physical appearance, foot shape, and footwear were closely interlinked, yet patients saw these as distinct separate concepts. Patients need to legitimize these feelings was clear and they frequently entered into a defensive repertoire ("it's not cosmetic surgery; it's something that's more important than that, you know?”). Clinician opinion: Surgeons' post operative evaluation of the procedure was very influential. The impact of this appraisal continued to affect patients' lasting impression irrespective of how the outcome compared to their initial goals ("when he'd done it ... he said that hasn't worked as good as he'd wanted to ... but the pain has gone”). Pain: Whilst pain was important to almost all patients, it appeared to be less important than the other themes. Pain was predominately raised when it influenced other themes, such as function; many still felt the need to legitimize their foot pain in order for health professionals to take it seriously ("in the end I went to my GP because it had happened a few times and I went to an orthopaedic surgeon who was quite dismissive of it, it was like what are you complaining about”). Conclusions: Patients interpret the outcome of foot surgery using a multitude of interrelated factors, particularly functional ability, appearance and surgeons' appraisal of the procedure. While pain was often noted, this appeared less important than other factors in the overall outcome of the surgery. Future research into foot surgery should incorporate the complexity of how patients determine their outcome Disclosure statement: All authors have declared no conflicts of interes

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development.

Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development. - NINA Report 1079. 116 pp. Dette pilotprosjektet har vært koordinert av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i nært samarbeid med Wildlife Insitutute of India (WII), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) og Centre for Wildlife Studies (CWF) i India. Prosjektet er finansiert av den Norske Regjering med støtte fra den og India. Prosjektet har samarbeidet med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og har implementert flere av deres kapasitetsbyggende verktøy, standarder og tjenester. I tillegg er WII og Naturhistorisk Museum nasjonale GBIF- noder. Prosjektet er nært knyttet til indiske og internasjonale strategier for utvikling av biodiversitetsinfrastruktur. Prosjektet har fokusert på nasjonale brukerbehov, viltkamerametodikk, dataforvaltning, åpen datadeling og barrierer for åpen datadeling. Seks casestudier har vist hvordan biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering og strategier for deling av data kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser. Dette har ført til en bedre forståelse for bruk av viltkamera, occupancy-modellering, DNA-analyser, artsutbredelse, rovvilt/samfunn konflikter, effekter av menneskelig aktivitet på ville dyr, habitatrestaurering, behov knyttet til forvaltning av tigre, samt etterforskning av ulovlig jakt på tiger. Prosjektet har gjennomført en mindre datarepatrieringsøvelse ved de norske naturhistoriske museene. Kapasitetsbyggingskomponenten i dette arbeidet overfor internasjonale museumssamlinger ligger primært i beskrivelsen av hvordan repatrierte data kan mobiliseres gjennom GBIF. WII har utviklet en nasjonal database og en webportal for mobilisering av viltkameradata. Dette utviklingsarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle et nasjonalt åpent system for forvaltning av viltkamerabilder og tilhørende metadata. Prosjektet har også utviklet en Best Practice Guide (BPG) for publisering av biodiversitetsdata avledet fra viltkamerabilder. Denne guiden vil bli vedlikeholdt av GBIF i fremtiden. Dette prosjektet har vist høy relevans i forhold til de kapasitetsbyggingsbehov som er identifisert av IPBES. Som prosjektet viser er det store internasjonale synergier innen kapasitetsbygging knyttet til biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering, datarepatriering, dataforvaltning og forbedrede strategier for datadeling. I avslutningsfasen av dette pilotprosjektet har prosjektpartnerne bestemt seg for å se etter nye samarbeidsmuligheter under IPBES.Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. This pilot project has been coordinated by The Norwegian Institute of Nature Research (NINA) in close collaboration with the Wildlife Institute of India (WII), the Norwegian Biodiversity Information Centre (NBIC), The Nature History Museum at the University of Oslo (NHM), the Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) and the Centre for Wildlife Studies (CWF) in India. The Norwegian Government has funded the project with support from the Indian Government. The project has collaborated with the Global Biodiversity Information Facility (GBIF) and has implemented several of the capacity building tools, standards and services offered by GBIF. In addition, WII and NHM host the national GBIF- nodes of India and Norway. Furthermore, the project is closely linked to the Indian and international strategies on biodiversity infrastructure development. The project has focused on national user needs, camera trapping techniques, data management, open access and barriers towards open access. Six case studies demonstrate how biodiversity informatics, camera trapping, data mobilization and access policies can contribute to improved decision making. This has led to a better understanding of camera trapping techniques, occupancy modelling, DNA-analysis, species distribution, human-wildlife conflicts, human disturbance effects on wild mammals, habitat recovery, tiger population management needs and investigation of tiger poaching. The project has conducted a minor data repatriation exercise at Norwegian natural history museums. The capacity-building component of this towards international legacy collections is in the description of how to mobilize data through GBIF. WII has developed a national database and a web-portal for mobilizing camera trap data. These developments are important steps towards a national, open biodiversity data management system for camera trap images and their axillary metadata. The project has developed a Best Practice Guide (BPG) for publishing of biodiversity data derived from camera trapping. This BPG will be maintained by GBIF in the future. This capacity-building pilot project has clearly proved relevance in addressing the capacity building needs identified by IPBES. As the project results show, there are many international synergies in capacity-building of biodiversity informatics, camera trapping, data mobilization, data repatriation, data management and data sharing policy improvement. Finalizing the pilot project, the project partners have decided to look for new possibilities for collaboration under the IPBES.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report 2014: Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development

Prosjektet har samarbeidet med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og har implementert flere av deres kapasitetsbyggende verktøy, standarder og tjenester. I tillegg er WII og Naturhistorisk Museum nasjonale GBIF- noder. Prosjektet er nært knyttet til indiske og internasjonale strategier for utvikling av biodiversitetsinfrastruktur. Prosjektet har fokusert på nasjonale brukerbehov, viltkamerametodikk, dataforvaltning, åpen datadeling og barrierer for åpen datadeling. Seks casestudier har vist hvordan biodiversitets- informatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering og strategier for deling av data kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser. Dette har ført til en bedre forståelse for bruk av viltkamera, occupancy-modellering, DNA-analyser, artsutbredelse, rovvilt/samfunn konflikter, effekter av menneskelig aktivitet på ville dyr, habitatrestaurering, behov knyttet til forvaltning av tigre, samt etterforskning av ulovlig jakt på tiger. Prosjektet har gjennomført en mindre datarepatrieringsøvelse ved de norske naturhistoriske mu-seene. Kapasitetsbyggingskomponenten i dette arbeidet overfor internasjonale museumssam-linger ligger primært i beskrivelsen av hvordan repatrierte data kan mobiliseres gjennom GBIF. WII har utviklet en nasjonal database og en webportal for mobilisering av viltkameradata. Dette utviklingsarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle et nasjonalt åpent system for forvaltning av viltkamerabilder og tilhørende metadata. Prosjektet har også utviklet en Best Practice Guide (BPG) for publisering av biodiversitetsdata avledet fra viltkamerabilder. Denne guiden vil bli ved-likeholdt av GBIF i fremtiden. Dette prosjektet har vist høy relevans i forhold til de kapasitetsbyggingsbehov som er identifisert av IPBES. Som prosjektet viser er det store internasjonale synergier innen kapasitetsbygging knyttet til biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering, datarepatriering, data-forvaltning og forbedrede strategier for datadeling. I avslutningsfasen av dette pilotprosjektet har prosjektpartnerne bestemt seg for å se etter nye samarbeidsmuligheter under IPBES. India, Norway, IPBES, GBIF, citizen science, biodiversity informat-ics, wildlife camera trapping, training, capacity building, data shar-ing, data repatriation, tiger, snow leopard, leopard, GIS, Database IPBES, GBIF, citizen science, biodiversitetsinformatikk, viltkamera, kapasitetsbygging, deling av data, tiger, snøleopard, leopard, GIS, Databas

Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development.

Hanssen, F. (editor), Mathur, V.B. (editor), Athreya, V., Barve, V., Bhardwaj, R., Boumans, L., Cadman, M., Chavan, V., Ghosh, M., Lindgaard, A., Lofthus, Ø., Mehlum, Pandav, B., Punjabi, G. A., F., González Talaván, A., Talukdar, G., Valland, N. and Vang, R. Capacity building for Intergovernmental Platform for Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES). Final report. Indo- Norwegian pilot project on capacity building in biodiversity informatics for enhanced decision making, improved nature conservation and sustainable development. - NINA Report 1079. 116 pp. Dette pilotprosjektet har vært koordinert av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) i nært samarbeid med Wildlife Insitutute of India (WII), Artsdatabanken, Naturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo, Wildlife Conservation Society- India Program (WCS) og Centre for Wildlife Studies (CWF) i India. Prosjektet er finansiert av den Norske Regjering med støtte fra den og India. Prosjektet har samarbeidet med Global Biodiversity Information Facility (GBIF) og har implementert flere av deres kapasitetsbyggende verktøy, standarder og tjenester. I tillegg er WII og Naturhistorisk Museum nasjonale GBIF- noder. Prosjektet er nært knyttet til indiske og internasjonale strategier for utvikling av biodiversitetsinfrastruktur. Prosjektet har fokusert på nasjonale brukerbehov, viltkamerametodikk, dataforvaltning, åpen datadeling og barrierer for åpen datadeling. Seks casestudier har vist hvordan biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering og strategier for deling av data kan bidra til forbedrede beslutningsprosesser. Dette har ført til en bedre forståelse for bruk av viltkamera, occupancy-modellering, DNA-analyser, artsutbredelse, rovvilt/samfunn konflikter, effekter av menneskelig aktivitet på ville dyr, habitatrestaurering, behov knyttet til forvaltning av tigre, samt etterforskning av ulovlig jakt på tiger. Prosjektet har gjennomført en mindre datarepatrieringsøvelse ved de norske naturhistoriske museene. Kapasitetsbyggingskomponenten i dette arbeidet overfor internasjonale museumssamlinger ligger primært i beskrivelsen av hvordan repatrierte data kan mobiliseres gjennom GBIF. WII har utviklet en nasjonal database og en webportal for mobilisering av viltkameradata. Dette utviklingsarbeidet er et viktig skritt i retning av å utvikle et nasjonalt åpent system for forvaltning av viltkamerabilder og tilhørende metadata. Prosjektet har også utviklet en Best Practice Guide (BPG) for publisering av biodiversitetsdata avledet fra viltkamerabilder. Denne guiden vil bli vedlikeholdt av GBIF i fremtiden. Dette prosjektet har vist høy relevans i forhold til de kapasitetsbyggingsbehov som er identifisert av IPBES. Som prosjektet viser er det store internasjonale synergier innen kapasitetsbygging knyttet til biodiversitetsinformatikk, bruk av viltkamera, datamobilisering, datarepatriering, dataforvaltning og forbedrede strategier for datadeling. I avslutningsfasen av dette pilotprosjektet har prosjektpartnerne bestemt seg for å se etter nye samarbeidsmuligheter under IPBES