15 research outputs found

    Prevalence, associated factors and outcomes of pressure injuries in adult intensive care unit patients: the DecubICUs study

    Get PDF
    Funder: European Society of Intensive Care Medicine; doi: http://dx.doi.org/10.13039/501100013347Funder: Flemish Society for Critical Care NursesAbstract: Purpose: Intensive care unit (ICU) patients are particularly susceptible to developing pressure injuries. Epidemiologic data is however unavailable. We aimed to provide an international picture of the extent of pressure injuries and factors associated with ICU-acquired pressure injuries in adult ICU patients. Methods: International 1-day point-prevalence study; follow-up for outcome assessment until hospital discharge (maximum 12 weeks). Factors associated with ICU-acquired pressure injury and hospital mortality were assessed by generalised linear mixed-effects regression analysis. Results: Data from 13,254 patients in 1117 ICUs (90 countries) revealed 6747 pressure injuries; 3997 (59.2%) were ICU-acquired. Overall prevalence was 26.6% (95% confidence interval [CI] 25.9–27.3). ICU-acquired prevalence was 16.2% (95% CI 15.6–16.8). Sacrum (37%) and heels (19.5%) were most affected. Factors independently associated with ICU-acquired pressure injuries were older age, male sex, being underweight, emergency surgery, higher Simplified Acute Physiology Score II, Braden score 3 days, comorbidities (chronic obstructive pulmonary disease, immunodeficiency), organ support (renal replacement, mechanical ventilation on ICU admission), and being in a low or lower-middle income-economy. Gradually increasing associations with mortality were identified for increasing severity of pressure injury: stage I (odds ratio [OR] 1.5; 95% CI 1.2–1.8), stage II (OR 1.6; 95% CI 1.4–1.9), and stage III or worse (OR 2.8; 95% CI 2.3–3.3). Conclusion: Pressure injuries are common in adult ICU patients. ICU-acquired pressure injuries are associated with mainly intrinsic factors and mortality. Optimal care standards, increased awareness, appropriate resource allocation, and further research into optimal prevention are pivotal to tackle this important patient safety threat

    Rødsmoterrasser. Strengelsrud,17/1 og 17/2, og Lier, 24/1, Kongsvinger kommune, Hedmark.

    No full text
    Det er undersøkt til sammen 19 lokaliteter med såkalte Rødsmoterrasser ved hjelp av prøvestikk eller sjakter innenfor planområdet for Liermoen flerbruksområde (golf). Det ble gravd 24 sjakter fordelt på 11 lokaliteter. Hver lokalitet omfatter et varierende antall terrasser. Undersøkelsen bestod i å kartlegge og blant annet grave sjakter gjennom terrassene for å dokumentere disse i profil, samt å ta ut prøvemateriale. Det ble prioritert å kartlegge og undersøke flest mulige terrasser innenfor område A, samt å gjøre mindre undersøkelser i område B for å sikre referansemateriale herfra. Det foreliggende materialet utgjør en relativt god oversikt over omfanget av terrassene i området A, og kan oppfattes som representativt for hele planområdet. Terrassene på Liermoen har liknende lokalisering i landskapet som tilsvarende terrasser på Rødsmoen i Åmot. De ligger helst i svakt skrånende terreng og danner i mange tilfeller amfiliknende landskapsformer. Terrassene varierer noe i størrelse, men de fleste som er registrerte på Liermoen ser ut til å ha en flate på om lag 50-100 kvadratmeter. Når vi snitter terrassekanten på tvers på denne typen terrasser, ser vi som regel den doble podsolprofilen som også er karakteristisk for terrassekantene på Rødsmoen. I så godt som alle terrassene som ble undersøkt på Liermoen fantes det små trekullbiter i jordlagene ned mot urørt undergrunn. Særlig var det mye av disse bitene i de antatte dyrkningslagene. Pollenanalyse av fem prøveserier fra fire sjakter, fordelt på tre lokaliteter, viste at bevaringsforholdene for pollen var relativt dårlig. Til sammen ble det funnet små mengder kornpollen i tre prøver fra to av lokalitetene. Det er foretatt to C 14-datringer av kullag i en sjakt på lokalitet 1, omi.åde B. Dateringene ga hhv. 1170 ± 40 BP og 1420 ± 40 BP. I tillegg ble det gjort en mindre undersøkelse av en dyrkningsflate av en type som er vanlig for forhistoriske og eldre historiske åkerflater på østlandet. Kildematerialet ble sikret, men det ble ikke prioritert å foreta analyser av materialet fra denne lokaliteten. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen

    Rydningsrøyser. Nordby vestre, 104/1, Ås kommune, Akershus.

    No full text
    Undersøkelsen av de to rydningsrøysene R4-01 og R4-02 viste at det har vært dyrket flere komsorter (bygg/havre, rug, hvete) og lin i området. Dyrkingen dateres innenfor perioden 1000 -1800-tallet, og trolig innenfor siste del av denne perioden. Det ble foretatt befaringer av området.ovenfor og omkring de undersøkte røysene. Skråningeri NV og ovenfor røysene, samt det flatere området høyere oppe, har trolig vært dyrket. Det ble observert steinansamlinger i det flate området ovenfor skråningen, først og fremst inntil fjell i dagen, som kan være rydningsrøyser. DF3609 Tua-4098: BP 2210 ± 45, BC 365 -190, hassel, K2, C 54262/1. DF3609 T-16399 : BP 105 ± 55, Y. enn AD 1680, furu, K3, C 54262/2

    Hovedvannledningsprosjektet delrapport 1. Sammenfattende rapport, Tanum, 45/1 og 2, Staver, 56/1, Bjerke, 59/1, Vøien, 78/1, og Bryn, 92/1, Bærum kommune, Akershus.

    No full text
    Prosjektet omfatter utgravninger i forbindelse med bygging av Hovedvannledning Staver - Bryn som skal sikre reservevannforsyningen i Bærum. Til sammen sju automatisk fredete kulturminner ble utgravd. To lokaliteter ble avskrevet. Kulturminnene spenner over tidsrommet yngre steinalder (tidligneolitikum) til middelalder. Bosetnings- og jordbrukshistorie har vært et sentralt tema i prosjektet, og undersøkelsene har delvis vært fokusert omkring gårdene Vøien og Tanum. Alle lokalitetene ligger i dyrka mark, og bevaringstilstanden har derfor vært varierende. Formidling i felt har vært et særskilt satsningsområde i prosjektet. Det er utarbeidet separate rapporter for hver lokalitet (jf. tabell s. 4). Denne rapporten presenterer en oversikt over organiseringen av prosjektet, og inneholder dessuten en sammenfatning av resultatene av utgravningene. Prosjektleder: Inger M. Berg-Hansen

    Kulturlag og røys. Navneberget, Lindstad, 97/126, Stange kommune, Hedmark.

    No full text
    I forbindelse med realisering av reguleringsplan for Navneberget barnehage, på eiendommen Navneberget av Lindstad (97/126), Stange kommune, Hedmark, foretok Hedmark fylkeskommune en arkeologisk registrering av planområdet i juli 2002. Det ble da funnet 3 automatisk fredete kulturminner; et kulturlag, en røys og en struktur med skjørbrente stein, kull og brent leire. Ved den arkeologisk undersøkelsen i 2003 ble kulturlaget og røysa undersøkt. En kullprøve fra røysa er radiologisk datert til førromersk jernalder, 185-60 f.Kr. Kullprøven har en noe usikker kontekst og dateringen til førromersk jernalder angir trolig en periode med aktivitet i området, uten at røysa som sådan er datert

    Association of Traditional Cardiovascular Risk Factors with Venous Thromboembolism:An Individual Participant Data Meta-analysis of Prospective Studies

    No full text
    BACKGROUND: -There is much controversy surrounding the association of traditional cardiovascular disease (CVD) risk factors with venous thromboembolism (VTE). METHODS: - We performed an individual level random-effect meta-analysis including 9 prospective studies with measured baseline CVD risk factors and validated VTE events. Definitions were harmonized across studies. Traditional CVD risk factors were modeled categorically, as well as continuously using restricted cubic splines. Estimates were obtained for overall VTE, provoked (i.e., VTE occurring in the presence of one or more established VTE risk factors) and unprovoked VTE, pulmonary embolism (PE) and deep-vein thrombosis (DVT). RESULTS: -The studies included 244,865 participants with 4,910 VTE events occurring during a mean follow-up 4.7-19.7 years per study. Age, sex, and body-mass index adjusted hazard ratios for overall VTE were 0.98 (95%CI, 0.89-1.07) for hypertension, 0.97 (0.88-1.08) for hyperlipidemia, 1.01 (0.89-1.15) for diabetes and 1.19 (1.08-1.32) for current smoking. After full adjustment these estimates were numerically similar. When modeled continuously, an inverse association was observed for systolic blood pressure (HR=0.79 [95% CI, 0.68-0.92] at systolic blood pressure 160 vs. 110 mmHg), but not for diastolic blood pressure or lipid measures with VTE. An important finding from VTE subtype analyses was that cigarette smoking was associated with provoked but not with unprovoked VTE. Fully adjusted hazard ratios for the associations of current smoking with provoked and unprovoked VTE were 1.36 (95% CI, 1.22-1.52) and 1.08 (0.90-1.29), respectively. CONCLUSIONS: -Except the association of cigarette smoking with provoked VTE, which is potentially mediated through comorbid conditions such as cancer, the modifiable traditional CVD risk factors are not associated with increased VTE risk. Higher systolic blood pressure showed inverse association with VTE
    corecore