Kompetanseinvesteringer i videreutdanning og opplæring i norsk arbeidsliv. Beregninger basert på data fra Lærevilkårsmonitoren koblet mot registerdata

Formålet med dette notatet er å undersøke omfanget av kompetanseinvesteringer i livslang læring i norsk arbeidsliv, hvor vi med «livslang læring» mener det å delta i minst en av følgende to former for læring: formell videreutdanning eller kurs og opplæring som ikke gir formell kompetanse. Notatet er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og utgjør en tilleggsmodul til et større prosjekt som handler om livslang læring i norsk arbeidsliv. Det er utgitt fire andre rapporter i prosjektet

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 8 /2015

Tall fra NHOs kompetansebarometer for 2015 viser at behovet for personer med yrkesfaglig kompetanse går på tvers av regioner. I alle landsdeler sier mer enn halvparten av NHO-bedriftene at de har behov for å rekruttere personer med yrkesfaglig utdanning. Behovet for ansatte med mastergrad er mer varierende. Rundt hovedstaden har nærmere halvparten av bedriftene behov for mastere, mot 20 prosent i Innlandet

Country differences in numeracy skills: how do they vary by job characteristics and education levels?

To what extent do favourable job characteristics contribute to the variation in numeracy skills between countries? Based on theory of maintenance and further development of pre-existing skills, this is explored by applying data on numeracy skills among employed persons in seven European countries participating in the Survey of Adult Skills (PIAAC). Regression analyses are used to examine the extent to which numeracy skills vary with job characteristics and education levels across the seven countries, when controlling for industrial sector, work hours, demographic variables (gender, age, Western and Non-Western immigrant background), cultural capital (books at home and parental education level). The findings indicate that job characteristics and the individuals’ educational level have large and equal statistical impact on the total skills variation in the seven countries. However, regarding the country- differences, variations in education level play a lesser role than job characteristics.publishedVersio

International and Sector Mobility in Norway. A register-data approach

This report is the latest of a series of studies that NIFU has conducted into different dimensions of researcher mobility and its effects. It features the results of a project on researcher mobility in Norway, conducted for the Norwegian Ministry of Education & Research in 2013-2014. The main output of the project was used in the thematic section of the Ministry's Research Barometer report

Eager and able: a study of innovation activity among young, mature and old firms in Norway

This article investigates how age is related to innovation activity and innovation outcomes among firms in the Norwegian manufacturing and knowledge-intensive business services (KIBS) sectors. It aims to shed new light on two questions: (i) are young firms or old firms the most prolific innovators and (ii) are young firms more eager to innovate, while old firms are more able to innovate. It makes use of Community Innovation Survey (CIS) data and explores the two questions using probit model regression techniques. The article concludes that firms are at their most prolific state when they are neither young nor old – but mature. At this stage in their life cycle, firms are both eager and able to introduce innovations

Betydningen av videreutdanning for bedrifters produktivitet: En studie basert på sysselsettingsdata koblet mot utdanningsdata og regnskapsdata

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og er den fjerde rapporten i en serie rapporter i et prosjekt som handler om livslang læring i norsk arbeidsliv. Med "livslang læring" mener vi det å delta i minst en av følgende tre former for læring: formell videreutdanning, kurs og opplæring, og det å ha læringsintensivt arbeid. I foreliggende rapport skal vi undersøke hvilken betydningen videreutdanning har på bedrifters produktivitetsnivå. Analysen er basert på registerdata, hvor sysselsettingsdata er koblet mot utdanningsdata og regnskapsdata. Dataene dekker perioden 2003-2010

Bioteknologisk FoU 2011: Ressursinnsats i universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren

Rapporten omhandler ressursinnsats og resultater innenfor bioteknologisk FoU i universitets- og høgskolesektoren (UoH-sektoren) og instituttsektoren i 2011. Rapporten er basert på en kartlegging NIFU har gjennomført og er tilknyttet den ordinære FoU-undersøkelsen. Tilsvarende kartlegginger er foretatt for årene 2003, 2005, 2007 og 2009. Næringslivet er ikke med i kartleggingen, men noen totaltall fra den ordinære FoU-undersøkelsen er tatt med for å gi et bilde av totalomfanget av bioteknologisk FoU i Norge

Arbeidsmarkedet for akademikere: Tilbud og etterspørsel 1996-2006

Denne rapporten presenterer utviklingen i det akademiske arbeidsmarked i perioden 1996–2006. Hovedformålet har vært å kartlegge veksten i tilgangen på akademisk arbeidskraft, og hvordan denne har fordelt seg på ulike næringsgrupper og sektorer i arbeidsmarkedet. Videre belyser rapporten en rekke forskjellige forhold som har betydning for tilbud ogetterspørsel etter akademisk arbeidskraft: kandidattilgang, alderssammensetning og erstatningsbehov, akademikeres yrkesdeltagelse og arbeidstid, mobilitet, kjønnsforskjeller i det akademiske arbeidsmarked, effekten av den nye mastergradsordningen på nyutdannede akademikeres arbeidsmarkedstilpasning, utviklingen i akademikerandelen i ulike næringsgrupper, hvordan nærings- og bedriftsstruktur påvirker etterspørselen etter akademisk arbeidskraft m. m

Statlige tilknytningsformer i et internasjonalt perspektiv: Et delprosjekt for Ryssdalutvalget

Denne rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag av Utdannings- og forskningsdepartementets Lovutvalg. Rapporten utgjør et supplement og et bakteppe for utredningsoppdraget om kvalitet på norsk universitetsforskning og høyere utdanning i et internasjonalt perspektiv. Foreliggende rapport ser på hvordan forholdet mellom staten og høyere utdanningsinstitusjoner er organisert i noen utvalgte land. Videre belyses hvilke lovendringer som har forekommet de siste årene innen disse ulike organisasjonsmodellene. I tillegg vil vi forsøke å drøfte enkelte konsekvenser av de endringer som har skjedd i forholdet mellom staten og høyere utdanningsinstitusjoner

Effect of firms' age on their use of highly skilled workers

We aim to contribute to the literature on entrepreneurship by examining the relationship between firms’ age and their use of highly skilled workers, measured by employees with higher education. A panel data set of Norwegian firms is used. Based on population‐averaged panel data regression, we find that newly established firms have a higher proportion of highly skilled workers than incumbent firms. A sensitivity analysis shows that this result holds for different correlation structures in the panel data, different calculations of employees’ age, and whether the explanatory variables are lagged in order to reduce the potential endogeneity of these variables. The result can be explained by the fact that the capital intensity is higher in newly founded firms than in incumbent firms and that the proportion of highly skilled workers is positively correlated with the capital intensity in firms