Do cold-water corals spatially correlate with submarine canyons in the Bay of Biscay? : A GIS study analysing the spatial distribution of cold-water corals along the seascape of the Bay of Biscay

Master's thesis in Coastal ecology (BIO501)The seascape of the Bay of Biscay is a mysterious place. It is located to the west of France and the north of Spainand is often defined as well-differentiated geomorphological unit. The continental margin of the BoB is incised with many submarine canyons and is also thought to be a hotspot for cold-water corals.Unfortunately, it is an area under high anthropogenic pressure where intense fishing activity, bottom trawling especially, is causing major disturbances to benthic habitats such as cold-water corals. Cold-water corals have been well studied along the European margin and have more frequently been recorded in the northeastAtlantic than any other place in the world. They are often found along the heads of shelf-incised submarine canyons that offer suitable conditions for cold-water corals.This study is a Geographical Information Systemsanalysis with the objectives of (1) understanding the spatial distribution of cold-water corals along the seascape of the Bay of Biscay, (2) the spatial correlation between cold-water corals and submarine canyons, and (3) how well geomorphic features and benthic habitats are included in management measures of the region. Data includes the EMODnet bathymetry grid from 2018 with a resolution of 100 meters, a global cold-water coral dataset from WCMC and a global map of marine protected areas from protectedplanet.net. The results show that the majority ofcold-water coral observations are located along the continental slope compared to the shelfand the abyss. In addition, the occurrence of CWCs is ~50% greater on continental slope areas outside of canyons compared to within canyons. Lastly, cold-water corals and submarine canyons are spatially well-covered by protected areas, but geomorphic features and benthic habitats arenot properly included in the framework of the protected areas. This leaves them vulnerable to anthropogenic pressures. Further expansion of knowledge on geomorphic features and benthic habitats along the ocean floor is vital for successful conservation ofthe planet’s seascape

Growing state presence: immediate steps for rural enterprise interventions in conflict affected areas

After extended conflict, states must move quickly to re-establish government presence and credibility, particularly in areas that have traditionally lacked access to state services. As a case study, we examine Colombia’s 2007–2010 pilot program, the Plan de Consolidación Integral de la Macarena (PCIM), in particular its component project Progreso, a program for immediate rural enterprise intervention. Progreso’s relative success stemmed from its commitment to facilitating both demand and supply for public services: demand by supporting the growth of producer organizations that need state services, and supply by building capacity among local actors with whom state services can interact

SIFAT-SIFAT KUANTITATIF AYAM KOKOK BALENGGEK DI KECAMATAN TIGO LURAH KABUPATEN SOLOK

Tujuan penelitian ini adalah untuk memperoleh data dasar mengenai sifat-sifat kuantitatif ayam Kokok Balenggek di Kecamatan Tigo Lurah Kabupaten Solok. Penelitian dilakukan dengan metode Purposive Sampling, data dianalisis dengan analisis statistik deskriptif dengan menghitung rataan dan simpangan baku (standar deviasi). Hasii penelitian menunjukkan sifat-sifat kuantitatif ayam Kokok Balenggek jantan di Kecamatan Tigo Lurah adalah: bobot badan 1,60±0,34 kg, panjang tibia 13,85±1,20 cm, panjang femur 10,61±1,80 cm, tinggi jengger 4,56±1,09 cm, panjang tarsometatarsus 9,62±1,15 cm, panjang sayap 22,34±2,47 cm, panjang paruh 1,86±0,61 cm, jumlah bulu sayap 22,65±1,20 helai, jumlah gerigi jengger 7,67±1,78 point, lingkar shank 5,23±0,59 cm, diameter shank 1,61±0,35 cm, panjang leher 17,66±3,57cm dan jumlah kokok 4,99±1,43 lenggek. Hasil sifat-sifat kuantitatif ayam Kokok Balenggek betina di Kecamatan Tigo Lurah adalah : bobot badan 1,24±0,20 kg, panjang tibia 11,64±0,97 cm, panjang femur 9,51±1,38 cm, tinggi jengger 2,20±0,60 cm, panjang tarsometatarsus 7,58±0,82 cm, jarak tulang pubis 2,40±0,63 cm, panjang sayap 20,15±2,33 cm, panjang paruh 1,61 ±0,29 cm, jumlah bulu sayap 21,97±1,44 cm, jumlah gerigi jengger 6,56±1,20 point, lingkar shank 4,40±0,38 cm dan diameter shank 1,27±0,20 cm. Koefisien variasi pada jantan ayam Kokok Balenggek adalah: bobot badan 21,17 %, panjang tibia 8,68 %, panjang femur 16,96 %, tinggi jengger 23,76 %, panjang tarsometatarsus 11,95 %, panjang sayap 11,05 %, panjang paruh 21,30 %, jumlah bulu sayap 5,30 %, jumlah gerigi jengger 15,87 %, lingkar shank 11,37 %, diameter shank 21,87 %, panjang leher 20,22 %, dan jumlah kokok 28,70 %. Koefisien variasi pada betina: bobot badan 16,60 %, panjang tibia 8,32 %, panjang femur 14,48 %, tinggi jengger 27,23 %, panjang tarsometatarsus 10,80 %, lebar pelvis 26,20 %, panjang sayap 11,55 %, panjang paruh 17,79 %, jumlah bulu sayap 6,53 %, jumlah gerigi jengger 18,36 %, lingkar shank 8,69 % dan diameter shank 15,66 %. Kata kunci: Sifat-sifat kuantitatif, ayam Kokok Balenggek

Uerfarne og erfarne legers opplevelse av usikkerhet i medisinen – en kvalitativ studie

Usikkerhet er et uunngåelig aspekt av medisinen, og lar seg ikke alltid eliminere av økt kunnskapsmengde og -kvalitet. Usikkerhet et fenomen som ofte fremkaller negative assosiasjoner, men bevissthet rundt egen mangel på kunnskap oppleves med ulik grad av trygghet. Formålet er å utforske hvordan legers forhold til usikkerhet og deres opplevelse av utrygghet utvikler seg med erfaring. Oppgaven er en kvalitativ studie basert på dybdeintervjuer av 11 norske leger. Intervjuene ble gjennomført etter en semi-strukturert intervjuguide og analysert ved hjelp av Malteruds systematisk tekstkondensering (STC). Våre funn beskriver en utvikling fra å være utrygg til å være tryggere i møtet med usikkerhet. Stegene i denne prosessen er læring, refokusering og aksept. Under læring identifiseres grunnutdanningen, veiledning, supervisjon og arbeidserfaring som viktige aspekter. Summen av disse faktorene fører til refokusering. Dette innebærer at møtet med usikkerhet i hovedsak preges av positive heller enn negative emosjoner. Videre skjer en aksept av egen feilbarlighet, av at forventninger ofte må justeres og av kunnskapens og medisinens usikre natur. Dette gir forutsetninger for å kunne stå tryggere i møtet med usikkerhet. Trinnene i prosessen er etter alt å dømme relevante for leger også utenfor Bodø, og våre funn kan ha overførbarhet til andre populasjoner i Norge. Denne kartleggingen er viktig fordi den identifiserer mulige angrepspunkter for forbedring. Videre forskning er nødvendig for å verifisere våre funn og for å foreslå konkrete tiltak

Regjeringsmakt og motstandspolitikk

In the last few years the tradition of science studies has started to turn âoutwardsâ and engage in empirical studies of politics. This article is part of this movement. I present a cluster of selected stories to show how a specific form of governable nature was created in a particular set of scientific and technical practices. Through these stories I show how a new governable entity called âfluorineâ altered established policies in Norway. I also show that this material entity âfluorineâ became governable because it was quantified. This quantification helped to create âpolitical fluorineâ as a crucial object in real political events. Thus, the article is on the significance of numerical technologies in the making of the political. However, the politics of nature and its objects, come into being (or not) when they encounter other entities, such as the factory or âthe economyâ. The ambition of this is article is to demonstrate the ways in which these clashes or confrontations help to shape both a state politics and a politics of resistance

Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanlegg

I årene 2004-2005 ble tørket og pelletert/granulert slam fra Arendal, Bekkelaget, Sentralanlegget for Nord-Jæren (SNJ), Gardermoen (kun i 2004), Gjøvik og Larvik (kun i 2004) undersøkt i ulike potte- og feltforsøk på Planteforsk Landvik, Grimstad. Det ble sett nærmere på slammets nedbrytningshastighet, slammets gjødselvirkning (N-effekt) og muligheten for å benytte vanlig spredeutstyr til å spre slammet. Forsøk med innblanding av pelletert/granulert slam i jord (potteforsøk) viste at organisk materiale i slammet ble brutt gradvis ned i løpet av den første vekstsesongen etter slamtilførsel. Sammenlignet med slamkompost fra Norsk Jordforbedring, som var med som kontroll i forsøkene, var nedbrytingshastigheten til granulene/pelletsen fra alle renseanleggene på samme nivå eller raskere både i 2004 og i 2005. Nedbrytingshastigheten var størst i slam fra Arendal og SNJ, som også var de slamtypene som hadde størst pellets. Forsøkene indikerte at nedbrytingen av organisk materiale ikke går saktere i slam som er tørket og granulert/pelletert enn i slam framstilt på andre måter uten tørking. Den fysiske strukturen til slammet ble også gradvis brutt ned i løpet av forsøksperioden. I løpet av 44 uker ble andelen av store pellets/granuler (> 4 mm) fra Arendal, SNJ og Bekkelaget redusert med mellom 40 til 60 %. Det faktum at pellets av tørkets slam kan beholde form og struktur i lang tid ser imidlertid ikke ut til å hemme frigjøring av plantenæring eller plantenes mulighet til å ta opp nitrogen fra slammet. […]Bruk av pelletert og granulert slam i landbruk og grøntanleggpublishedVersio

Organisk avfall og slam anvendt i jordbruket, Egenskaper, kvalitet og potensial – holdninger blant bønder

publishedVersio

A regional approach to Nordic crop wild relative in situ conservation planning

Crop wild relatives (CWR) can provide one solution to future challenges on food security, sustainable agriculture and adaptation to climate change. Diversity found in CWR can be essential for adapting crops to these new demands. Since the need to improve in situ conservation of CWR has been recognized by the Convention on Biological Diversity (CBD) (2010) and the Global Strategy for Plant Conservation (2011-2020), it is important to develop ways to safeguard these important genetic resources. The Nordic flora includes many species related to food, forage and other crop groups, but little has been done to systematically secure these important wild resources. A Nordic regional approach to CWR conservation planning provided opportunities to network, find synergies, share knowledge, plan the conservation and give policy inputs on a regional level. A comprehensive CWR checklist for the Nordic region was generated and then prioritized by socio-economic value and utilization potential. Nordic CWR checklist was formed of 2553 taxa related to crop plants. Out of these, 114 taxa including 83 species were prioritized representing vegetable, cereal, fruit, berry, nut and forage crop groups. The in situ conservation planning of the priority CWR included ecogeographic and complementarity analyses to identify a potential network of genetic reserve sites in the region. Altogether 971,633 occurrence records of the priority species were analysed. A minimum number of sites within and outside existing conservation areas were identified that had the potential to support a maximum number of target species of maximum intraspecific diversity.Peer reviewe

LIS1-leger og medisinsk usikkerhet – en kvalitativ studie

BAKGRUNN - Hvordan norske leger håndterer medisinsk usikkerhet, er lite studert. Formålet med studien var å undersøke hvordan leger i spesialisering del 1 (LIS1-leger) opplever og håndterer usikkerhet i en klinisk hverdag. MATERIALE OG METODER - Ti LIS1-leger ved to sykehus ble rekruttert til intervjuer etter svarmønsteranalyse fra et kartleggende spørreskjema. Intervjuene ble analysert med systematisk tekstkondensering. RESULTATER - Analysen avdekket tre hovedtemaer i intervjuene: håndtering av medisinsk usikkerhet, personlig respons på medisinsk usikkerhet samt arbeidsmiljø, tilbakemeldinger og forberedelse. Innen alle de tre tematiske områdene brukte informantene ordene sikker/usikker og trygg/utrygg om hverandre. FORTOLKNING - LIS1-legene strevde med medisinens iboende usikkerhet og kjente på en betydelig utrygghet, spesielt i starten av tjenesten. Mottakelsen og tilbakemeldingene legene fikk på arbeidsplassen var viktige. Den medisinske utdannelsen hadde i liten grad forberedt LIS1-legene på møtet med medisinsk usikkerhet i en klinisk hverdag