Doctoral theses on Laestadius and the Laestadian movement 1937–2018

The scope of the review is all doctoral theses that exist on Laestadius and the Laestadian movement.  A total of 31 doctoral theses on Laestadius and the Laestadian movment are included in this review.The Laestadian movement is an international one, albeit primarily established in the Nordic countries, Finland, Norway and Sweden. The review aims at presenting an overview of doctoral theses, countries which they are produced, which academic disciplines that have contributed in this research, and finally discuss some main tendencies

From Monthly Bulletins to eLaestadianism? Exploring Attitudes and Use of Internet within the Laestadian Movement

The different groups within the Laestadian movement have developed different strategies when it comes to internet and production of texts. Regarding internet and official websites, there is ambivalence towards the opportunities which this technology and new media offer. Among the approximately twenty different Laestadian groups which exist in the Nordic countries and America, there are only nine official websites in 2012. The article provides an overview over these websites, contents and strategies. Websites are discussed in reference to a well-established tradition of monthly bulletins within the Laestadian tradition. The term netnography is used to describe the research on religion and internet, and research ethics are also discussed as a part of doing research on religion and internet

Religion Education in Norway: Tension or Harmony between Human Rights and Christian Cultural Heritage?

Both research and public and scholarly debate on religious education (RE) in Norway have mostly revolved around the subject in primary and secondary school called Christianity, Religion and Ethics (KRL) (later renamed Religion, Philosophies of Life and Ethics, RLE), not least due to the criticisms raised by the UN’s Human Rights Committee in 2004 and the European Court of Human Rights (ECHR) in 2007 of the Norwegian model for RE in primary and secondary schools. The RE subject in upper secondary school, however, is hardly ever mentioned. The same applies to teacher education. This article therefore aims at providing some insight into how RE has developed in the Norwegian educational system overall, ranging from primary and secondary to upper secondary and including the different forms of teacher education

The Norwegian Political Discourse on Prohibiting Muslim Garments. An Analysis of Four Cases in the Period 2008–2018

The public and political debate about Islam and Muslims in Norway have revolved around issues like topics of integration and “radicalisation” and the compatibility of Islam with democracy and “Western values”. Clothing related to Muslims – i.e. Muslim women – such as hijab, niqab, and burqa are in the public and political debate often referred to as examples that Islam is not compatible with “Norwegian” (or “Western”) values. Several political initiatives in order to ban Muslim garments in public places or in school has been rejected with reference to the Norwegian state’s obligations to Human Rights. This article will illustrate how the political debate about Muslim garments have evolved in the period from 2008 to 2018. Four cases will be presented to illustrate this development, and show how each case have been evaluated by the Ministry of Justice in order to decide whether or not the propositions could be a violation of the Norwegian state’s obligation to Human Rights. The fourth case will illustrate how secular arguments, and the strategic understanding of niqab and burqa as “neutrally designed”, paved the way for a national regulation and a ban on clothing covering the face in educational settings

Læstadianske meldingsblader som kulturelt minne

Source at: http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1255/1242læstadianismen framstår som en typisk evangelisk protestantisk bevegelse med tanke på dens store produksjon av bekjennelseslitteratur. læstadianismeforskningen har i liten grad rettet oppmerksomhet mot den store produksjonen av meldingsblad i bevegelsen. denne artikkelen søker å kaste lys over denne litteraturen ved hjelp av teoretiske perspektiver om kulturelt minne. det teoretiske utgangspunktet hentes fra Aleida Assmanns distinksjon mellom arkiv og kanon i det kulturelle minnet. Med utgangspunkt i Assmanns begreper gjøres en sammenligning mellom to blader for å vise hvordan bladene sett som kanon og arkiv kan gi innblikk i variasjon og ulikhet i den læstadianske bevegelsen som helhet

Læstadiansk reaksjon på religion i offentligheten: etablering av egne skoler

I 2014 finnes det to grunnskoler i regi av læstadianske1 grupperinger i Nord-Norge. Straumfjordnes skole i Nordreisa kommune i Nord-Troms har forankring i den luthersk-læsta­dianske menighet, også kalt Lyngen-retningen.2 Straumfjordnes skole3 er en fådelt skole som har elever på 1.â10. trinn. Skoleåret 2013â2014 hadde skolen 62 elever og 11 lærere. Den andre er Alta kristne grunnskole i Alta, drevet av den læstadianske forsamling på Elvebakken, også kalt Alta-retningen. I dag er skolen blant de største religiøse grunnskolene i Nord-Norge. Skolen har de siste årene hatt i overkant av hundre elever hvert skoleår (111 skoleåret 2013â2014) og 16 lærere.4 Denne artikkelen gir innsikt i bakgrunn og argumentasjon læstadianerne gir for etableringen av egne skoler, slik det kommer til uttrykk i skolenes vedtekter og læreplaner

Taler i trykk: Bokhistoriske perspektiver på utgivelser av Læstadius' taler

Source at http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1666. Målsettingen med denne artikkelen er todelt. Først gjøres en kartlegging av norske og svenske oversettelser og utgivelser av Lars Levi Læstadius’ taler (prekener). Dernest viser en bokhistorisk tilnærming til hver utgivelse hva bakgrunnen for utgivelsen og oversettelsen har vært. Kartleggingen har vist at senere postiller ses i sammenheng med tre finske utgivelser i perioden 1876 til 1924, som gjerne refereres til første, andre og tredje postille. Den bokhistoriske tilnærmingen viser at utgivelser av Læstadius’ taler er et internt læstadiansk anliggende. Videre kan de aller fleste utgivelsene på finsk, norsk og svensk knyttes til initiativer fra én spesifikk læstadiansk gruppe, De førstefødte. Funn fra artikkelens kartlegging drøftes avslutningsvis i lys av bokhistoriske perspektiver. Blant annet drøftes hvorvidt De førstefødtes særlige engasjement kan sies å være en søken etter å tilpasse nye oversettelser til eksisterende forkynnelse.The aim of this article is twofold. First, a mapping of Norwegian and Swedish translations and releases of Lars Levi Laestadius’ sermons will be made. Secondly, a book-historical approach to each publication will contexualise the background for the release and the translation. The mapping has shown that later translations are related with one (or more) of three Finnish postillas in the period 1876 to 1924, which simply are referred to as the first, second and third postilla. The book-historical approach shows that releases of Laestadius’ speeches primarily is a matter of internal interest in the Laestadian movement. Furthermore, most of the of publications in Finnish, Norwegian and Swedish can be linked to initiatives from one specific Laestadian group, The Firstborn group. Findings from the article’s mapping are finally discussed in reference to book-historical perspectives. Among other things, it is discussed whether or not the Firstborn’s special engagement can be said to be a quest to adjust new translations to existing preaching

Bruk eller misbruk

I artikkelen drøftes bruken av Ninian Smarts arbeider i en norsk kontekst. Særlig vekt legges på den brede resepsjonen som Smarts dimensjonsmodell har fått i tilnærmingen til religion. Artikkelen viser og drøfter hvordan dimensjonsmodellen har vært brukt for å legitimere et eksistensielt perspektiv på religion i norsk religionsdidaktikk og religionsundervisning, og drøfter hvorvidt dette kan sies å være bruk eller misbruk av Smarts modell

Minne

Gjennom denne min sjel vil jeg stige opp til ham […]. Men selv denne delen av min natur vil jeg altså stige opp over og gradvis nå opp til ham som har skapt meg. Jeg kommer da til er-indringens sletter og store haller. Der er skatter med talløse bilder av alle slags ting som er opptatt gjennom sansene. Der er også oppbevart alt det vi tenker, enten vi øker eller minker eller på annen måte forandrer det som sansene har oppfattet. Og der er alt annet som er lagret og gjemt, og som glemselen ennå ikke har tatt og begravet. […] Stor er den kraft erindringen har, min Gud, overmåte stor. En helligdom så grenseløs vid! Hvem kommer til bunns i den? (Augustin Bekjennelser, bok 10, kap.7)

Approaching Laestadianism

The aim of this thematic issue on research on the Laestadian movement is to dwell with and look back on how the research on Laestadius and the Laestadian movement has developed, but at the same time show the latest developments in this research. In order to do so, researchers from the Nordic countries contributed to this thematic issue on research perspectives on the Laestadian movement. ‘Approaching Laestadianism’ presents theoretical articles and research overviews in order to present updates and tendencies in the research about the Laestadian movement