Loss of health certificates among offshore petroleum workers on the Norwegian Continental Shelf 2002–2010

Background. A health certificate is required to work on the offshore petroleum installations of the Norwegian Shelf. Loss of health certificate (loss of licence, LOL) may cause economic problems for the individual worker. A private compensation system (OSO) was established for Norwegian offshore workers in 2002, comprising 8000–11,000 individual members of workers organisations: approximately one third of the population offshore. This study aims at describing the reasons for compensation of offshore workers who have lost their certificates. Materials and methods. Of 595 workers who applied for compensation in the period 2002–2010, 38 declined to participate in the study. Of the remaining 557, 507 were granted and 50 were denied compensation. All medical records held by the scheme concerning the 507 compensated applicants were examined. Health data were systematically extracted, analysed, and compared with general population statistics. Results. Musculoskeletal conditions were the most frequent conditions causing LOL for both sexes (42.5%), followed by psychiatric, neurological, and malignant diseases for women, and cardiovascular (19%), neurological, and psychiatric conditions for men. Musculoskeletal disorders were more prevalent than in the general population, and the prevalence of knee problems was particularly high. Among malignant diseases we found a high proportion of brain tumours and renal cancer. The causes are unknown and warrant further investigation in this population. Among women granted compensation, 78% were catering workers, while 50% of the men were process workers, reflecting the gender distribution in these working groups. Conclusions. Musculoskeletal conditions were the most frequent cause of application for LOL compensation for both sexes, followed by psychiatric, neurological, and malignant diseases for women, and cardiovascular, neurological, and psychiatric conditions for men. The cause of the higher incidence of musculoskeletal diseases, brain tumours, and renal cancer found in this study compared to the general population warrants further investigation

Loss of health certificates among offshore petroleum workers on the Norwegian Continental Shelf 2002-2010

Background: A health certificate is required to work on the offshore petroleum installations of the Norwegian Shelf. Loss of health certificate (“loss of licence”, LOL) may cause economic problems for the individual worker. A private compensation system (OSO) was established for Norwegian offshore workers in 2002, comprising 8000–11,000 individual members of workers organisations: approximately one third of the population offshore. This study aims at describing the reasons for compensation of offshore workers who have lost their certificates. Materials and methods: Of 595 workers who applied for compensation in the period 2002–2010, 38 declined to participate in the study. Of the remaining 557, 507 were granted and 50 were denied compensation. All medical records held by the scheme concerning the 507 compensated applicants were examined. Health data were systematically extracted, analysed, and compared with general population statistics. Results: Musculoskeletal conditions were the most frequent conditions causing LOL for both sexes (42.5%), followed by psychiatric, neurological, and malignant diseases for women, and cardiovascular (19%), neurological, and psychiatric conditions for men. Musculoskeletal disorders were more prevalent than in the general population, and the prevalence of knee problems was particularly high. Among malignant diseases we found a high proportion of brain tumours and renal cancer. The causes are unknown and warrant further investigation in this population. Among women granted compensation, 78% were catering workers, while 50% of the men were process workers, reflecting the gender distribution in these working groups. Conclusions: Musculoskeletal conditions were the most frequent cause of application for LOL compensation for both sexes, followed by psychiatric, neurological, and malignant diseases for women, and cardiovascular, neurological, and psychiatric conditions for men. The cause of the higher incidence of musculoskeletal diseases, brain tumours, and renal cancer found in this study compared to the general population warrants further investigation.publishedVersio

Advice on fishing opportunities for Barents Sea capelin in 2024 — ICES subareas 1 and 2 excluding Division 2.a west of 5°W

publishedVersio

Advice on fishing opportunities for Barents Sea capelin in 2024 — ICES subareas 1 and 2 excluding Division 2.a west of 5°W

Source at https://www.hi.no/hi/nettrapporter

Biomarkers in Natural Fish Populations Indicate Adverse Biological Effects of Offshore Oil Production

Despite the growing awareness of the necessity of a sustainable development, the global economy continues to depend largely on the consumption of non-renewable energy resources. One such energy resource is fossil oil extracted from the seabed at offshore oil platforms. This type of oil production causes continuous environmental pollution from drilling waste, discharge of large amounts of produced water, and accidental spills.Samples from natural populations of haddock (Melanogrammus aeglefinus) and Atlantic cod (Gadus morhua) in two North Sea areas with extensive oil production were investigated. Exposure to and uptake of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) were demonstrated, and biomarker analyses revealed adverse biological effects, including induction of biotransformation enzymes, oxidative stress, altered fatty acid composition, and genotoxicity. Genotoxicity was reflected by a hepatic DNA adduct pattern typical for exposure to a mixture of PAHs. Control material was collected from a North Sea area without oil production and from remote Icelandic waters. The difference between the two control areas indicates significant background pollution in the North Sea.It is most remarkable to obtain biomarker responses in natural fish populations in the open sea that are similar to the biomarker responses in fish from highly polluted areas close to a point source. Risk assessment of various threats to the marine fish populations in the North Sea, such as overfishing, global warming, and eutrophication, should also take into account the ecologically relevant impact of offshore oil production

Fritidsfiskevaner i saltvann blant bosatte i Norge. En oversikt over fiskeatferd, motiver og holdninger til fangstreguleringer

Selvaag, S., Aas, Ø., Borch, T., Kleiven, A. R. & Stensland, S. 2021. Fritidsfiskevaner i saltvann blant bosatte i Norge. En oversikt over fiskeatferd, motiver og holdninger til fangstreguleringer. NINA Rapport 1857. Norsk institutt for naturforskning. I 2017 startet et treårig forskningsprosjekt som har hatt som formål å utvikle gode metoder for kartlegging av det marine fritids- og turistfisket i Norge. Denne rapporten redegjør for arbeidspakke 3 i prosjektet hvor formålet har vært økt kunnskap om de sosioøkonomiske dimensjonene. AP3 har kun fokusert på hva fritidsfiske betyr for fritidsfiskere som har fast bosted i Norge, ikke utenlandske fisketurister. Det kartlegges bl.a. hvor og når på året de fisker, redskapsbruk, favorittarter og hva slags holdning de har til fiskeregler. Det presenteres funn fra to delutvalg, fiskere rekruttert på telefon fra et tilfeldig utvalg av den voksne befolkningen over 15 år (benevnt «nasjonalt utvalg») og fiskere rekruttert i felt av Havforskningsinstituttets personell («feltutvalg»). I telefonrekrutteringen ble det av effektivitetsårsa-ker lagt mer vekt på å samle inn data fra mannlige respondenter. I tillegg var det ekstra fokus på respondenter fra tre regioner: Oslofjorden (Østfold, Vestfold, Akershus, Buskerud og Oslo), Troms og Hordaland, hvor det også ble gjennomført feltundersøkelser. Men det er også rekruttert fra andre landsdeler og kvinner. De to utvalgene rapporteres hver for seg fordi valg av respon-denter og utvalg er så ulike. Den største forskjellen er at feltutvalget er langt mer aktive i sitt fiske enn nasjonalt utvalg. Feltutvalget har også eldre respondenter som har lengre fiskeerfaring og som fisker mindre med familie og i større grad alene eller med venner. Begge utvalgene er mannsdominerte, men kvinneandelen i nasjonalt utvalg (28%, n=558) er langt høyere enn i feltutvalget (6% kvinner, n=199). Begge utvalgene fisker oftest med utgangspunkt i hjemmet eller egen/familiens fritidsbolig. Turfølget er som regel partner/ektefelle og familie eller venner. Ferdighetsmessig oppgir begge utvalgene at de er «midt på treet» sammenlignet med andre fritidsfiskere. Få, spesielt i feltutvalget, hadde fisket mindre enn 10 år og rundt halvparten i begge utvalgene hadde drevet fritidsfiske i mer enn 30 år. Fiskerne på Øst- og Sørlandet har mindre fiskeerfaring enn for resten av landet. Respondentene bruker lite tid på innlandsfiske og laksefiske. Med tanke på redskapsbruk så er fiske med stang/snøre fra båt vanligst i alle delområdene, men mest utbredt i Midt- og Nord-Norge. Mange fisker også med stang fra land, dette er vanligst i Sør og Vest. Fiske med faststående redskap er også ganske vanlig, mest på Vestlandet, og minst vanlig i Nord-Norge. Når det gjelder arter det fiskes etter, så er torsk (Gadus morhua) den arten som det fiskes mest etter. Sei (Pollachius virens) og makrell (Scomber scom-brus) er også svært viktig, men både for landsdeler og årstider ser vi forskjeller for disse artene. Viktige motiver for fritidsfiske i saltvann er generelle motiver som er viktig for friluftsliv generelt som avkobling, naturopplevelse og sosialt samvær. Samtidig er mer aktivitetsspesifikke motiver som det å ivareta mat- og fisketradisjoner og det å være selvforsynt med fisk også viktig, særlig i nord. Når det gjelder syn på fiskereguleringer, er fiskerne mest positive til strengere regler for utenlandske fisketurister. Respondentene er også positive til fredningssoner for torsk, og perioder med fiskeforbud, dette gjelder særlig blant de som fisker på kysten av Sør- og Østlandet. Denne gruppen er også mest positive til andre fiskereguleringer. De fleste som fisker mest i nord mener at situasjonen for torskebestandene i regionen er middels-god, mens blant respondentene som fisker mest i sør er det enighet om at situasjonen for torskebestandene i sør er dårlig og at den er svekket de senere årene. Undersøkelsen viser at kunnskapen om eksisterende regler i norsk saltvannsfiske, som angår alle fritidsfiskere, er lav. Kunnskapen om regler er noe bedre i feltutvalget, selv om det også her er «vet ikke» som er det vanligste svaret. Respondentene i feltutvalget har i stor grad de samme holdningene til ulike fiskereguleringer som i nasjonalt utvalg

Fritidsfiskevaner i saltvann blant bosatte i Norge. En oversikt over fiskeatferd, motiver og holdninger til fangstreguleringer

Selvaag, S., Aas, Ø., Borch, T., Kleiven, A. R. & Stensland, S. 2021. Fritidsfiskevaner i saltvann blant bosatte i Norge. En oversikt over fiskeatferd, motiver og holdninger til fangstreguleringer. NINA Rapport 1857. Norsk institutt for naturforskning. I 2017 startet et treårig forskningsprosjekt som har hatt som formål å utvikle gode metoder for kartlegging av det marine fritids- og turistfisket i Norge. Denne rapporten redegjør for arbeidspakke 3 i prosjektet hvor formålet har vært økt kunnskap om de sosioøkonomiske dimensjonene. AP3 har kun fokusert på hva fritidsfiske betyr for fritidsfiskere som har fast bosted i Norge, ikke utenlandske fisketurister. Det kartlegges bl.a. hvor og når på året de fisker, redskapsbruk, favorittarter og hva slags holdning de har til fiskeregler. Det presenteres funn fra to delutvalg, fiskere rekruttert på telefon fra et tilfeldig utvalg av den voksne befolkningen over 15 år (benevnt «nasjonalt utvalg») og fiskere rekruttert i felt av Havforskningsinstituttets personell («feltutvalg»). I telefonrekrutteringen ble det av effektivitetsårsa-ker lagt mer vekt på å samle inn data fra mannlige respondenter. I tillegg var det ekstra fokus på respondenter fra tre regioner: Oslofjorden (Østfold, Vestfold, Akershus, Buskerud og Oslo), Troms og Hordaland, hvor det også ble gjennomført feltundersøkelser. Men det er også rekruttert fra andre landsdeler og kvinner. De to utvalgene rapporteres hver for seg fordi valg av respon-denter og utvalg er så ulike. Den største forskjellen er at feltutvalget er langt mer aktive i sitt fiske enn nasjonalt utvalg. Feltutvalget har også eldre respondenter som har lengre fiskeerfaring og som fisker mindre med familie og i større grad alene eller med venner. Begge utvalgene er mannsdominerte, men kvinneandelen i nasjonalt utvalg (28%, n=558) er langt høyere enn i feltutvalget (6% kvinner, n=199). Begge utvalgene fisker oftest med utgangspunkt i hjemmet eller egen/familiens fritidsbolig. Turfølget er som regel partner/ektefelle og familie eller venner. Ferdighetsmessig oppgir begge utvalgene at de er «midt på treet» sammenlignet med andre fritidsfiskere. Få, spesielt i feltutvalget, hadde fisket mindre enn 10 år og rundt halvparten i begge utvalgene hadde drevet fritidsfiske i mer enn 30 år. Fiskerne på Øst- og Sørlandet har mindre fiskeerfaring enn for resten av landet. Respondentene bruker lite tid på innlandsfiske og laksefiske. Med tanke på redskapsbruk så er fiske med stang/snøre fra båt vanligst i alle delområdene, men mest utbredt i Midt- og Nord-Norge. Mange fisker også med stang fra land, dette er vanligst i Sør og Vest. Fiske med faststående redskap er også ganske vanlig, mest på Vestlandet, og minst vanlig i Nord-Norge. Når det gjelder arter det fiskes etter, så er torsk (Gadus morhua) den arten som det fiskes mest etter. Sei (Pollachius virens) og makrell (Scomber scom-brus) er også svært viktig, men både for landsdeler og årstider ser vi forskjeller for disse artene. Viktige motiver for fritidsfiske i saltvann er generelle motiver som er viktig for friluftsliv generelt som avkobling, naturopplevelse og sosialt samvær. Samtidig er mer aktivitetsspesifikke motiver som det å ivareta mat- og fisketradisjoner og det å være selvforsynt med fisk også viktig, særlig i nord. Når det gjelder syn på fiskereguleringer, er fiskerne mest positive til strengere regler for utenlandske fisketurister. Respondentene er også positive til fredningssoner for torsk, og perioder med fiskeforbud, dette gjelder særlig blant de som fisker på kysten av Sør- og Østlandet. Denne gruppen er også mest positive til andre fiskereguleringer. De fleste som fisker mest i nord mener at situasjonen for torskebestandene i regionen er middels-god, mens blant respondentene som fisker mest i sør er det enighet om at situasjonen for torskebestandene i sør er dårlig og at den er svekket de senere årene. Undersøkelsen viser at kunnskapen om eksisterende regler i norsk saltvannsfiske, som angår alle fritidsfiskere, er lav. Kunnskapen om regler er noe bedre i feltutvalget, selv om det også her er «vet ikke» som er det vanligste svaret. Respondentene i feltutvalget har i stor grad de samme holdningene til ulike fiskereguleringer som i nasjonalt utvalg.Selvaag, S., Aas, Ø., Borch, T., Kleiven, A. R. & Stensland, S. 2021. Marine recreational fishing among residents in Norway. An overview of fishing behaviour, mo-tives and attitudes towards fishing regulations. NINA Report 1857. Norwegian Institute for Nature Research. The research project Marine recreational fishing from 2017 to 2020 aims to develop adequate methods mapping marine recreational fishing in Norway. This report describes work package 3 in the project where the purpose has been to increase knowledge about the human dimensions of marine recreational fishing for recreational fishers with permanent residency in Norway. It is mapped where and when they fish, with whom they fish, use of gear, motives and preferred outcomes and attitudes and knowledge concerning fishing rules. We present findings from two sub-groups; respondents recruited by phone from a random sample of the Norwegian population over the age of 15 (referred to as the "national sample”) and respondents recruited in field while fishing ("field sample"). In the phone recruitment process, for efficiency reasons, more emphasis was given on sampling male respondents. In addition, there was extra focus on respondents from three regions: The Oslo Fjord, Troms and Hordaland county, where the field sample were also recruited. The two samples are reported separately because sampling and behaviour are different. The most important difference is that the field sample is far more active (number of fishing days) than the national sample. They are also older, have longer fishing experience and they fish less with family and most often alone or with friends. Both samples are male-dominated, but the proportion of women in the national sample (28%, n=558) is far higher than in the field sample (6% women, n=199). In both samples, the vast majority fish from home or their (or their family’s) second home. Fishing companions are usually partners/spouses, other family members or friends. In terms of fishing skills, respondents in both samples state that they are average compared to other recreational fishers. Few, especially in the field sample, had fished less than 10 years and about half in both samples had engaged in recreational fishing for more than 30 years. The respondents that fished most in the east and south of the country, have less fishing experience than those from other regions. All respondents spend little time on inland fishing and salmon fishing. In terms of use of gear, fishing with rod/line from boat was most common in all regions, but most popular in Central and Northern Norway. Many also fished with rods from shore, especially in the South and West. Fishing with fixed gear is also quite common and most popular in Western Norway and least common in Northern Norway. Cod (Gadus morhua) is the most common target species. Saithe (Pollachius virens) and mackerel (Scomber scombrus) are also very important, but we find differences in target species across regions and seasons. The main motives for marine recreational fishing are motives that are important for outdoor recreation in general, such as relaxation, experiencing nature and socializing. More activity-specific motives are also important, especially for those fishing in Northern Norway, such as maintaining culinary traditions and fishing traditions and being self-sufficient with fish for food. Regarding attitudes concerning harvest regulations, the respondents are most positive towards stricter rules for foreign fishing tourists. However, the respondents are also positive to protection zones for cod, and fishing ban periods, primarily among those who fish in Southeast Norway. These respondents are also more positive to other types of fishing regulations. Most of the respondents fishing in the north of Norway believe that the situation for cod stocks in that area is moderately good, while in the south there is an agreement that the state of cod stocks is poor, declining in recent years. The survey reveals that respondents has low knowledge about existing rules in Norwegian marine fishing that applies to all recreational fishers. The knowledge is somewhat better in the field sample, although also for these respondents, the most common answer to questions about fishing rules is "do not know"

Field surveying of marine recreational fisheries in Norway using a novel spatial sampling frame reveals striking under-coverage of alternative sampling frames

publishedVersio