Marginalised groups protest against social welfare and public health: conceptualising the challenge for social workers

As neoliberalisation and other global disruptions change the understanding of human rights and social justice for social workers, how are protests organised by marginalised groups against social welfare and public health regimes understood and participated, or even resisted, by social workers? Although there is a vast literature on protest and community organising in the social work tradition, there is less exploration of marginalised groups organising against the systems in which social workers are employed, thereby leading to dilemmas for social workers. Hence, more knowledge is necessary about social workers’ capability to respond to such protests. Using collective action and social movement theories, this paper introduces a conceptual framework in order to identify key factors and variables when marginalised groups organise against social welfare and public health regimes and social workers are involved. The conceptual framework concerns social workers’ value negotiation of human rights and social justice principles, collective action framing, ethical decision-making, and ultimately, the thought process behind a social worker’s response to collective actions against social welfare and public health regimes.publishedVersio

How people with lived experiences of substance use understand and experience user involvement in substance use care: A synthesis of qualitative studies

This is an open access article distributed under the Creative Commons Attribution License which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original work is properly cited.There is a need for more knowledge on how people with substance use problems (SUPs) understand and experience user involvement when receiving care. In this systematic review, we identify and reanalyse the existing qualitative research that explores how people with lived experiences of substance use understand user involvement, and their experiences of key practices for achieving user involvement. We systematically searched seven electronic databases. We applied Noblit and Hare’s meta-ethnography, revised by Malterud, to identify, translate, and summarise the studies. The electronic search resulted in 2065 articles. We conducted a full-text evaluation of 63 articles, of which 12 articles met the inclusion criteria. The primary studies’ synthesis reveals three different understandings of user involvement: user involvement as joint meaning production, points of view represented, and user representation in welfare services. Key practices for achieving user involvement involved seeing and respecting the service user as a unique person, the quality of the interactional process, and the scope of action for people with SUPs, as well as professionals, including issues of stigma, power, and fatalism. The metasynthesis recognises the ambiguity of the concept of user involvement concept and the importance of including the service user’s perspective when defining user involvement. The analysis of key practices emphasises the importance of relational processes and contextual aspects when developing user involvement concepts.publishedVersio

Hvilke posisjoner kan være vanskelige å innta i forskning for medforskere som er avhengige av hjelpeapparatet? Om samskapingsprosesser med medforskere fra marginaliserte grupper

The article is based on two PhD studies in which marginalized co-researchers who depend on the aid apparatus contribute to co-creation of research. The first study includes parents whose children are placed in public care; the other study includes homeless people. In the article, we want to explore the co-creation process between researchers and co-researchers in research where the co-researchers have a background from marginalized groups that depend on the aid apparatus. Findings from our studies indicate that such a dependency can act as a barrier to critical research or critical actions in two ways: 1) It is difficult to be critical of one’s own position, and 2) It is difficult to be critical to the aid apparatus. The article concludes that the two positions are different but that they serve the same purpose: it is strategic to position oneself in certain ways when a lot is at stake. &nbsp

"The Feel of speech" : En logopedisk intervensjonsstudie

Bakgrunn, formål og problemstilling Bakgrunnen for å skrive en masteroppgave om effekten av en logopedisk intervensjon var et ønske om å gjør en klinisk studie hvor vi selv fikk prøvd ut en logopedisk metode i praksis. I samtale med en logoped ble vi oppmerksom på en amerikansk metode kalt ”Oral Placement therapy, Talk Tools. Dette er en logopedisk metode som hun hadde god klinisk erfaring med, men det var gjort lite forskning på effekten av metoden. I denne metoden blir munnmotoriske ferdigheter sett på som sentrale for utvikling av artikulasjonsferdigheter. Dette gjorde oss nysgjerrig på hvordan munnmotoriske svakheter kan påvirke artikulasjonsferdigheten hos barn. Da vi søkte i litteratur og forskningsartikler oppdaget vi at det var en debatt knyttet til hvilken sammenheng det er mellom munnmotorikk og tale. I tillegg fant vi lite forskning på effekten eller nytteverdien av ulike munnmotoriske tiltak på artikulasjon. Dette gjorde at vi ønskt å undersøke sammenhengen mellom munnmotorikk og tale nærmere. Formålet med undersøkelsen er å finne ut hvilken effekt ”Oral Placement therapy, Talk Tools” har på uttalevanskene til fire barn med Down syndrom. Målet er å få svar på om en intervensjon med denne metoden vil føre til en forbedring i munnmotorikk og artikulasjon. Med bakgrunn i dette, har vi valgt å ta utgangspunkt i følgende antakelse 10 treningstimer med Oral Placement therapy, Talk Tools fordelt på 5 uker, vil føre til: • framgang i munnmotorisk styrke og -bevegelse • bedring i artikulasjonen av språklyder på enkeltordsnivå For å få svar på problemstillingen har vi kartlagt munnmotoriske og artikulatoriske ferdigheter før og etter intervensjonen. Metode Det er benyttet kvantitativ metode ved bruk av kvasi eksperimentelt design med pre-/posttest uten kontrollgruppe. Dette anses som et svakt design og vi har derfor valgt å ha to pretester for å styrke designet i studien. Utvalget består av barn med Down syndrom, som vi kom i kontakt med gjennom en skole i Oslo regionen. Siden vårt utvalg består av barn med Down syndrom som er en svært heterogen gruppe, og det var store variasjoner i barnas taleferdigheter og munnmotorikk, har vi valgt å primært studere barna i utvalget enkeltvis, men vi har også sett etter mulige forekomster på gruppen som helhet. Vår undersøkelse kan derfor også beskrives som en serie single case studier. Utvalget består av fire barn, og det er deres prestasjoner og ferdigheter som vil presenteres som undersøkelsens resultater. Dataanalyse Dataene fra undersøkelsen er samlet inn på en systematisk måte gjennom tre ulike kartleggingsverktøy, egne utviklede registreringsskjemaer og video. Dataene innehar stor informasjonsrikdom rundt hvert barn. Dataene ble behandlet kvantitativt, i form av kvantifisert endring hvert barn hadde. I tillegg så vi ved behandling av dataene at de var av en slik art at det ikke alt kunne kvantifiseres. Vi valgte derfor også å supplere med kvalitative beskrivelser av endringer hos barna. Resultatene vil i stor grad beskrives og presenteres i form av tekst men også tabeller og grafiske framstillinger, er anvendt. Vi hadde et lite utvalg, som representerer en svært heterogen gruppe. I tillegg så vi at instrumentene vi benyttet i kartleggingen ble for grove til å fange opp alle endringene hos barna. Vi fant det derfor lite hensiktsmessig å benytte statistiske beregninger. Vi fant det mer hensiktsmessig å benytte visuell analyse basert på grafiske framstillinger (Bråten, 1991), og supplere med individuelle beskrivelser. Generaliseringer ut over de fire barna i utvalget, vil derfor være vanskelig. Resultater og konklusjoner Resultatene fra undersøkelsen viser stor variasjon på barnas prestasjoner og hvorvidt ”Oral Placement therapy, Talk Tools” har hatt en effekt på deres munnmotorikk og artikulasjon. Hos tre av barna så vi en forbedring både på artikulasjon og munnmotorikk, men det var stor variasjon i hvor stor framgangen var, på hvilke områder og hvordan framgangen artet seg. Ett av barna hadde tydelig framgang på begge områdene, mens hos de to andre var framgangen mindre tydelig, og andre utenforliggende årsaker kan se ut til å ha innvirket på resultatene i større grad. Hos det siste barnet fant vi liten eller ingen effekt av intervensjonen på artikulasjon, men når det gjaldt munnmotorikk så vi en tydelig framgang. Resultatene fra undersøkelsen viser at en individ tilpasset intervensjon av samme metode fungerer og mottas ulikt av alle deltakerne i vår undersøkelse. I tillegg viser resultatene at faktorer som individuelle forskjeller, valg av måleinstrumenter samt tilgjengelig tid og resurser og deltakerne i prosjektet, kan ha innvirket på resultatene

Can adults with cerebral palsy perform and benefit from ballistic strength training to improve walking outcomes? A mixed methods feasibility study

Background Power bursts of hips and ankle plantar flexors are prerequisites to walking propulsion. However, these power bursts are reduced during gait for persons with cerebral palsy (CP) and mainly in the ankle plantar flexors. Hence, task specific training, such as ballistic strength training, is suggested to increase muscle power in walking but not investigated in adults with CP. Therefore, the aim was to investigate if adults with CP could perform and benefit from ballistic strength training to improve walking, evaluated through physical measures and self-reported measures and interviews. Methods In this mixed methods feasibility study, eight ambulatory adults (aged 24–56) with spastic CP conducted ballistic strength training on a glideboard targeting the ankle plantarflexors two times a week for eight weeks. The feasibility of the training was assessed through objectives described by Orsmond and Cohn. Before and after the intervention, physical measures (6-Minute Walk Test and the eight-item High-level Mobility Assessment Tool) and self-reported measures (Patient Global Impression of Change, Numeric Pain Rating Scale, Fatigue Impact and Severity Self-Assessment, and Walk-12) were collected. After the intervention, semi-structured interviews explored experiences of this training. Results The participants experienced training the ankle plantar flexor as relevant but reported it took about four weeks to coordinate the exercises successfully. Although we observed no changes in the physical performance measures, most participants reported improvements; some felt steadier when standing, walking, and hopping. Conclusion This study demonstrated that ballistic strength training was feasible and suitable in adults with CP. However, guidance and a long (4 weeks) familiarization time were reported necessary to master the exercises. Most participants reported self-experienced improvements, although no physical performance measures improved. Thus, prolonged intervention may be required for perceived physical improvements to emerge. Also, other outcome measures sensitive to power output remains to be investigated.publishedVersio

Fra «Brukermedvirkning» til «Demokrati» – språkets betydning i deltakende aksjonsforskning

Kapitlet presenterer et deltakende aksjonsforskningsprosjekt der prosjektmedarbeiderne utfordret begrepene i den sosialfaglige diskursen . Begreper som bruker , botilbud , rusavhengig og aktivitet ble sett på som barrierer mot endring, og mot å etablere demokratisk organiserte boliger og arbeidsplasser. Bevisstgjøringen om språk førte til endringer knyttet til identitet, relasjonene til omgivelsene og i forskningen som ble rapportert. Funnene drøftes ut fra institusjonell teori og empowerment

Egenorganisering og frivillige organisasjoners rolle i kampen mot bostedsløshet – et deltakende aksjonsforskningsprosjekt

Teori om sosiale bevegelser viser at for at kollektiv handling skal vokse fram, er det viktig med tilknytning til eksisterende organisasjoner. Verdien av brukermedvirkning understrekes i offentlige dokumenter om boligsosialt arbeid for de mest vanskeligstilte. Samtidig eksisterer det få mikrostudier av medvirkning i boligfeltet og frivillig sektors rolle i arbeidet. Artikkelen tar utgangspunkt i et aksjonsforskningsprosjekt som forsøkte å etablere et egenorganisert botilbud for bostedsløse, og spør: Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra til å fremme og hemme egenorganisering blant bostedsløse? Prosjektet ble initiert av mennesker uten egen bolig på en akuttovernatting. Det ble organisert i samarbeid mellom framtidige beboere, en frivillig organisasjon og forskeren. Forskeren deltok i å utvikle prosjektet, og hadde hovedansvaret for forskningen. Artikkelen baserer seg på feltnotater, intervjuer og dokumenter innhentet over fire år. Data er analysert i samarbeid med beboerne i prosjektet. Teorier om egenorganisering og ressursmobilisering danner teoretisk ramme for diskusjonen. Samarbeidet avdekket at relasjonen mellom deltakerne, forskeren og organisasjonen endret seg gjennom prosessen. Graden av medvirkning var særlig høy i prosjektets førfase. Mobilisering av ressurser og tilknytning til organisasjonens nettverk spilte en viktig rolle i tilblivelsesfasen. Dette ledet til mer formaliserte strukturer for å sikre medvirkning, mens koordinering og ledelse av ressurser ble sentralisert. I modningsfasen viste prosjektet gode resultater og mer bruk av deltakernes ressurser. Samtidig bidro uklarhet om maktforhold og medvirkning til barrierer, og til at prosjektet ble avsluttet. Studien viser at det ligger muligheter for innovasjon i økt medvirkning, men at slike prosesser er avhengige av ressurser og samarbeid med hjelpeapparat, organisasjoner og allierte. Samtidig synliggjør studien utfordringer knyttet til forståelsen av medvirkning i boligpolitikken. Ved å overse betydningen av makt og ressurser, midlertidigheten i prosjektorganisering og frivillige organisasjoners dobbeltrolle som både tjenesteyter og talerør for vanskeligstilte, står medvirkning i fare for å tømmes for egentlig innhold og bidra til kooptering av egenorganisert motstand snarere enn styrket medborgerskap. Nøkkelord: bostedsløshet, makt, medvirkning, aksjonsforskning, frivillig sekto

Mestring og marginalisering : opplevd kontroll og håp blant brukere av frivillige velferdstiltak

Oppgaven er skrevet som del av prosjektet ”Velferdsstaten sett nedenfra” under forskningsprogrammet Gruppe for inkluderende velferd (GIV) ved Sosialforsk, Høgskolen i Oslo. Prosjektet konsentrerer seg om brukere av frivillige hjelpeorganisasjoner. Målet er å undersøke hvem brukerne av Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon er, og hvilke erfaringer de har med offentlig og frivillig hjelpeapparat. Prosjektet er ledet av professor Steinar Stjernø og finansiert av Norges forskningsråd. I tillegg til prosjektleder har fem masterstudenter i sosialt arbeid deltatt i hele prosjektperioden. Prosjektets materiale består av 80 intervjuer med brukere foretatt ved fire forskjellige virksomheter i organisasjonene høsten 2006, og er den hittil største undersøkelsen av brukere av frivillige organisasjoner i Norge. Oppgavens tema er mestringsressurser blant brukerne, indikert ved opplevelse av kontroll og håp. Problemstillingen er hvilken relativ grad av mestringssressurser brukerne har sammenlignet med andre grupper, og hvilke faktorer som kan forklare variasjon i disse. Teori om frivillige organisasjoner, mestring og sosiale konstruksjoners betydning for identitet presenteres i sammenheng med en gjennomgang av relevante sosialpolitiske føringer. Analysene sammenlignes med analyser i et utvalg langtidsmottakere av sosialhjelp. I tillegg vurderes funnene i forhold til tidligere studier av normalbefolkningens mestringsressurser. Analyser av faktorer som har sammenheng med mestringssressurser gjøres ved hjelp av fire hypoteser om sammenheng. Hypotesene som testes knytter seg til henholdsvis oppvekst, velferd, sosial kapital og erfaringer med offentlig hjelpeapparat, som forklaringer på variasjoner i mestringsressurser. Resultatene viser at vårt utvalg har lavere opplevd kontroll enn befolkningen, men samme nivå som langtidsmottakere av sosialhjelp. Vårt utvalg har imidlertid om lag samme nivå av håp, som befolkningen. Opplevd kontroll og håp ser i liten grad ut til å henge sammen med oppvekstsforhold. Både kontroll og håp ser ut til å henge sammen med økonomisk situasjon, helse, sosial tillit, lenker til folk med høyere status og omtanke fra andre mennesker. Funnene kan tyde på at opplevd kontroll til en viss grad henger sammen med erfaringer med offentlig hjelpeapparat. I lys av funnene drøftes sosialpolitikk og sosialt arbeids innvirkning på mestringsopplevelse gjennom sosiale konstruksjoner og rollefordeling med frivillige organisasjoner. Med bakgrunn i funnene fremheves betydningen av reelle mestringsmuligheter for sosialpolitiske tiltak, og viktigheten av empati og nettverksarbeid i sosialt arbeid