Feltmålinger og utredninger knyttet til oppfølging av konsekvensanalyse ved utvidet sinkproduksjon ved Norzink i Odda

Årsliste 2000I etterkant av konsekvensutredningen som Norzink gjennomførte i forbindelse med planlagt produksjonsutvidelse, er det gjennomført tilleggsutredninger for å avklare følgende spørsmål: · Miljøeffekter av steindumping. . Vannkvaliteten i strandområdet utenfor fjellhallene. . Effekter av oppvirvling av sedimenter i havnebassenget som følge av oppankring. Feltundersøkelser i området utenfor Norzinks fjellhaller indikerte at steindumpingen i dag neppe fører til betydelig oppvirvling av forurenset sediment. Det henger sammen med at det er etablert en undersjøisk fylling hvor steinmassene i dag havner og at lite steinmateriale når helt ned til det forurensede bunnsedimentet. Det antas at den største miljøeffekten av steindumpingen oppstod i første tiden etter at steindumpingen ble etablert. Problemet på sikt vil avhenge om det skjer utrasninger eller utglidninger som forstyrrer bunnsedimentene. forstyrrer bunnsedimentene. Undersøkelse av vannkvalitet langs stranda utenfor fjellhallene ble gjort for å avdekke eventuelle lekkasjer fra hallene gjennom sprekkesystemer. Målinger av kadmium og sink i vann viste variable og periodevis høye konsentrasjoner, som i hovedsak kan tilskrives generelle vannkvalitetsendringer i indre Sørfjord og ikke utsig fra fjellhallene. Innholdet av sink og kadmium i blåskjell fra de samme lokalitetene indikerte lokale lekkasjer. de samme lokalitetene indikerte lokale lekkasjer. En simulert oppankring ble gjennomført i havnebassenget for å måle effekten av oppvirvling. Undervannsbilder indikerte at sedimentene virvles kraftig opp , men at materialet sedimenterer fort igjen. Det betyr at effekten er kortvarig (økt turbiditet). Eksperimentet var for enkelt til å kunne gi et fyldestgjørende bilde av effektene av oppankring av skip i et område med forurensede sedimenter.Norzink AS, Odd

Vasskvalitet i Matrevågen, Rapport frå målingar i 2002

Årsliste 2003I perioden mars-september 2002 gjennomførte NIVA hydrografisk måling og prøvetaking ved Matre i indre del av Masfjorden. Dette var ei oppfølgjing av tilsvarande målingar i perioden september-2001-januar 2002, for å få ein full årssyklus. Rapporten oppsummerer dei nye resultata og bind desse saman med forrige måleserie. Oksygentilhøva var gjennomgåande tilfredsstillande, men med innslag av overmetning særleg i Matrevågen. Lågaste verdi i djupvatnet utafor Matreøya ved planlagt sjøvassinntak var 3,7 ml/l, tilsvarande 56 % metning. Det var låge turbiditetsverdiar (lågt partikkelinnhald) i dette djupvatnet. Det var ein del påverknad av næringssalt i Matrevågen, tilsvarande SFT klassifisering "mindre god" for nitrat og fosfat. Det er tilrådd å foreta ein form for etterkontroll av vasskvaliteten der, for å verifisere den forventa forbetringa i sbm. med omlegging av utsleppa frå Havbruksstasjonen.Matre Havbruksstasjo

Malvik Biogass, Hommelvika. Vurdering av utslipp til sjø

Årsliste 2008Det er benyttet en numerisk modell for å simulere fortynning og innlagring for ulike utslippsalternativer fra et planlagt biogassanlegg i Hommelvika i Trondheimsfjorden. Gunstig utslippsdyp er beregnet til å være mellom 25 og 30 m, og for å være på den sikre siden anbefales det å legge utslippsledningen til 30 m dyp. Om mulig er det også fordelaktig for vannmiljøet inne i Hommelvika at utslippspunktet plasseres lengst mulig ut mot selve Trondheimsfjorden.Asplan Viak A/S

Kjølevannutslipp ved Kårstø. Konsekvenser av økt utslipp fra CO2-fangstanlegg på Kårstø

Norsk Energ

Overvåking av vassdrag og marine resipienter i Meland kommune i 2000

Årsrapport 2002Rapporten presenterer resultater av resipientgranskinger i Meland kommune i 2000. Både sjø- og vassdragsresipienter ble undersøkt. Programmet var primært rettet mot effekter av kommunale kloakkutslipp, men i flere av vassdragene var også effekter av landbruksavrenning tydelige. I Herdlefjorden og Salhusfjorden er oksygenforholdene gode, mens det tidvis er lite oksygen i dypvannet i Rosslandspollen og Flatøyosen. Noe forhøyede konsentrasjoner av næringssalter og algebiomasse ble funnet i Rosslandspollen. Ingen vesentlig forurensning av bly, krom og kadmium ble funnet i sedimentene. Bunndyrundersøkelsen viste at Rosslandspollen var så godt som uten dyreliv og at dypområdene i Flatøyosen hadde en artsfattig fauna med arter tolerante for organisk belastning. I Salhusfjorden og Herdlefjorden var forholdene gode i kort avstand fra utslippspunktene for kloakk som viser at utslippene foregår til områder med god vannutskiftning. Blant de undersøkte vassdragene var tilstanden god i Rylandsvassdraget, som er lite belastet med forurensning. I Brakstadvassdraget, Mjåtveitvassdraget og Hoplandsvassdraget var tilstanden for næringsalter stort sett meget dårlig (store tilførsler), og varierte fra mindre god til dårlig for tarmbakterier. I Fosseelva og Kvernhusbekken var tilstanden dårlig til meget dårlig for begge virkningstyper. Eikelandsvatnet hadde mindre god tilstand for næringssalter, og god tilstand for tarmbakterier.Meland kommun

Fagerstrand Båtforening. Planlagt molo og effekter for vannutskiftingen

Årsliste 2002Fagerstrand Båtforening ønsker å bygge en molo ut fra land som erstatning for dagens betongbrygger. NIVA har vurdert mulige konsekvenser av moloen for vanutskifting og vannkvalitet. Ut fra foreliggende opplysninger og gjennomførte analyser betraktes de langsiktige miljøeffektene av tiltaket å være små eller moderate, og lokalt begrenset. Tiltak med å legge minimum to åpninger i moloen vil bidra til å minimalisere eller eliminere disse effektene. Minimum bredde og dybde bør være h.h.v. 1,5 m og 0,5 m ved lavvann. I anleggsfasen vil det kunne oppstå midlertidige effekter av partikkelspredning og nedslamming, som kan begrenses ved å iverksette avbøtende tiltak.Fagerstrand Båtforenin

Variability and redistribution of heat in the Atlantic Water boundary current north of Svalbard

© The Author(s), 2018. This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License. The definitive version was published in Journal of Geophysical Research: Oceans 123 (2018): 6373-6391, doi:10.1029/2018JC013814.We quantify Atlantic Water heat loss north of Svalbard using year‐long hydrographic and current records from three moorings deployed across the Svalbard Branch of the Atlantic Water boundary current in 2012–2013. The boundary current loses annually on average 16 W m−2 during the eastward propagation along the upper continental slope. The largest vertical fluxes of >100 W m−2 occur episodically in autumn and early winter. Episodes of sea ice imported from the north in November 2012 and February 2013 coincided with large ocean‐to‐ice heat fluxes, which effectively melted the ice and sustained open water conditions in the middle of the Arctic winter. Between March and early July 2013, a persistent ice cover‐modulated air‐sea fluxes. Melting sea ice at the start of the winter initiates a cold, up to 100‐m‐deep halocline separating the ice cover from the warm Atlantic Water. Semidiurnal tides dominate the energy over the upper part of the slope. The vertical tidal structure depends on stratification and varies seasonally, with the potential to contribute to vertical fluxes with shear‐driven mixing. Further processes impacting the heat budget include lateral heat loss due to mesoscale eddies, and modest and negligible contributions of Ekman pumping and shelf break upwelling, respectively. The continental slope north of Svalbard is a key example regarding the role of ocean heat for the sea ice cover. Our study underlines the complexity of the ocean's heat budget that is sensitive to the balance between oceanic heat advection, vertical fluxes, air‐sea interaction, and the sea ice cover.Arctic Ocean program at the FRAM-High North Research Centre for Climate and the environment; National Science Foundation (NSF) Grant Number: ARC-1264098; Polish-Norwegian Research Programme Grant Number: POL-NOR/202006/10/2013; Research Council of Norway Grant Number: 276730; Steven Grossman Family Foundatio

Floating Ice-Algal Aggregates below Melting Arctic Sea Ice

During two consecutive cruises to the Eastern Central Arctic in late summer 2012, we observed floating algal aggregates in the melt-water layer below and between melting ice floes of first-year pack ice. The macroscopic (1-15 cm in diameter) aggregates had a mucous consistency and were dominated by typical ice-associated pennate diatoms embedded within the mucous matrix. Aggregates maintained buoyancy and accumulated just above a strong pycnocline that separated meltwater and seawater layers. We were able, for the first time, to obtain quantitative abundance and biomass estimates of these aggregates. Although their biomass and production on a square metre basis was small compared to ice-algal blooms, the floating ice-algal aggregates supported high levels of biological activity on the scale of the individual aggregate. In addition they constituted a food source for the ice-associated fauna as revealed by pigments indicative of zooplankton grazing, high abundance of naked ciliates, and ice amphipods associated with them. During the Arctic melt season, these floating aggregates likely play an important ecological role in an otherwise impoverished near-surface sea ice environment. Our findings provide important observations and measurements of a unique aggregate-based habitat during the 2012 record sea ice minimum yea

Heat, salt, and volume transports in the eastern Eurasian Basin of the Arctic Ocean from 2 years of mooring observations

This study discusses along-slope volume, heat, and salt transports derived from observations collected in 2013–2015 using a cross-slope array of six moorings ranging from 250 to 3900&thinsp;m in the eastern Eurasian Basin (EB) of the Arctic Ocean. These observations demonstrate that in the upper 780&thinsp;m layer, the along-slope boundary current advected, on average, 5.1±0.1&thinsp;Sv of water, predominantly in the eastward (shallow-to-right) direction. Monthly net volume transports across the Laptev Sea slope vary widely, from  ∼ 0.3±0.8 in April 2014 to  ∼ 9.9±0.8&thinsp;Sv in June 2014; 3.1±0.1&thinsp;Sv (or 60&thinsp;%) of the net transport was associated with warm and salty intermediate-depth Atlantic Water (AW). Calculated heat transport for 2013–2015 (relative to −1.8&thinsp;°C) was 46.0±1.7&thinsp;TW, and net salt transport (relative to zero salinity) was 172±6&thinsp;Mkg&thinsp;s−1. Estimates for AW heat and salt transports were 32.7±1.3&thinsp;TW (71&thinsp;% of net heat transport) and 112±4&thinsp;Mkg&thinsp;s−1 (65&thinsp;% of net salt transport). The variability of currents explains  ∼ 90&thinsp;% of the variability in the heat and salt transports. The remaining  ∼ 10&thinsp;% is controlled by temperature and salinity anomalies together with the temporal variability of the AW layer thickness. The annual mean volume transports decreased by 25&thinsp;% from 5.8±0.2&thinsp;Sv in 2013–2014 to 4.4±0.2&thinsp;Sv in 2014–2015, suggesting that changes in the transports at interannual and longer timescales in the eastern EB may be significant.</p