What can we learn from new and older collaborative housing? : a comparative case study of four Norwegian collaborative housing

Norsk boligproduksjon har med årene blitt mer homogen, og tilbyr i liten grad boliger som tilrettelegger for fellesskapsløsninger. Samtidig ser vi at demografiske mønstre i samfunnet endres, og vi får nye behov og idéer om hvordan vi skal bo og leve. Det finnes i dag flere typer boformer som tilbyr kollektive løsninger, i form av fellesarealer og annen tilrettelegging av fellesskapsløsninger. Boformene er likevel lite representert i dagens boligtilbud, og det er behov for ytterligere undersøkelser om temaet. Interessen for fellesarealer knyttet til bolig er økende, både blant utviklere, arkitekter og potensielle kjøpere. Hensikten med denne studien er blant annet å finne ut hva vi kan lære av både eldre og nye kollektive boformer i Norge. Studien er et kvalitativt og komparativt casestudie, og undersøker fire ulike boformer, alle med en form for tilrettelegging for fellesskapsløsninger. Studien undersøker erfaringer og opplevelser fra beboerne fra de utvalgte casene. Noen har bodd der lenge, andre har bodd der i en kortere periode. Intervju og observasjon har funnet sted ved de ulike boformene, som en del av feltarbeid. Funn fra studien bærer preg av positive erfaringer. Beboerne opplever fellesskap, trygghet og praktiske fordeler som følge av boformens kvaliteter. Boformen ivaretar viktige hensyn, og tilrettelegger for medvirkning i varierende grad. Informantene formidler positive erfaringer, som gir både innsikt og kunnskap, noe som er relevant mot fremtidens bolig- og byutvikling. Studien konkluderer med at kollektive boformer har endret seg på mange måter, som følge av samfunnsendringer. Ulike bevegelser i tiden, påvirker måten vi tenker at vi skal bo og leve på. Dette kan sees i de ulike boformene, som forsøker å svare på datidens eller nåtidens ulike problemstillinger i et samfunnsperspektiv. Det er store forskjeller på studiens caser. Det tyder på at de av nyere karakter, har lært mye av de eldre kollektive boformene. Studien avdekker de positive effektene som beboerne opplever, samt hvordan boformen gir muligheter for fremtidens utfordringer knyttet til miljø og klima, folkehelse og et bredere boligtilbud i norsk kontekst.Over the years, Norwegian housing production has become more homogeneous, and only to a lesser extent offers hosuing that facilitates co-solutions. At the same time, we see that the demographic patterns in the society are changing, and we are gettting new ideas and needs to how we should live. There are different types of co-housing that offer facilitation of cosolutions, but these are scarcely represented by current housing offers. Therefore it is necessary to investigate this topic further. A growing interest in common areas, both among developers, architects, and potential buyers has been seen. The purpose of this study is to investigate what we can learn from both older and newer collective forms of housing in Norway. This study is a qualitative and comparative case study, and examines four different forms of co-housing, all facilitating co-solutions. The study examines experiences of the residents from the selected cases. Some of the informants have lived there for many years, others have lived there for a shorter period of time. Interviews and observations have taken place at the various forms of housing, as part of the fieldwork. The study finds positive experiences with co-sharing and co-solutions. The residents identify fellowship, security and practical benefits in accordance with the qualities of this form of housing. This form of housing preserves important considerations, and facilitates various degrees of participation. The informants convey both positive and negative experiences, providing both insight and knowledge, which is relevant to future housing and urban development. The study concludes that co-housing has changed in many ways, as a result of societal changes. Changes throughout time, affect how we think we should live. This can be seen in the different forms of housing, which tries to accommodate the varying issues of the past or present in a societal perspective. There are some differences betweem the cases which indicates that those more recent have learned a lot from the older co-housing projects. This study reveals the positive effects the residents experience, as well as how the form of housing provides opportunities for the future challenges, such as environment and climate, public health and a broader housing offer in the Norwegian housing context.AFAGM-BYRE

Wet-chemical deposition of silicon quantum dots for enhanced solar cell efficiency

Silicon quantum dots were synthesised wet-chemically by three different methods based on reduction of silicon tetrachloride with the reduction agents potassium naphthalide, sodium cyclopentadiene and the alkalide of potassium. The purpose of these quantum dots was to deposit them on a substrate in order to use them as down converters on top of photovoltaic solar cells for enhanced solar cell efficiency. One possible method for the formation of down converting layers is to incorporate quantum dots into silica thin films by deposition of quantum dots in an ethanol based silica sol, followed by spin coating. It is believed that when the quantum dots are water dispersible, this will make it easier to bind them to the silica network, and a good dispersion in the film is facilitated. The different hydrophilic functionalisations investigated were pentenoxy capping, oxidised pentenoxy capping, oxidised acrylic acid capping and ethanolamine capping. Challenges were encountered during the synthesis of water dispersible quantum dots, the most important were related to agglomeration and purification of the quantum dots. This was believed to be due to the tendency of hydrophilic surface groups to attract each other, interaction with the polar solvent and similar solubility characteristics of the quantum dots and the byproduct salts.Si quantum dots with hydrophobic octoxy capping were also synthesised. Dispersions of these quantum dots were deposited onto solid substrates followed by solvent evaporation. This was done to see whether it was possible to deposit the synthesised quantum dots by this simple approach, to investigate the fundamentals upon evaporation, the degree of agglomeration and the byproducts present in the quantum dot dispersions. It was found that agglomeration was very pronounced after the solvent had evaporated and that quite large amounts of byproducts were present in the final quantum dot dispersions. The most important reasons to this were believed to be too weak steric repulsive forces between the particles, too fast evaporation of the solvent and an insufficient purification procedure. For the use of Si quantum dots synthesised wet-chemically as down converters in solar cells, improvements of the particles are needed

Kast det på havet, eller? Fiskeres holdninger og atferd knyttet til fenomenet marin forsøpling.

Marin plastforsøpling er et tema med vind i seilene. Jeg har gjort kvalitative intervjuer med norske og russiske fiskere. Målet har vært å forstå møte mellom hvordan alt oppstyret rundt forsøpling ser ut fra fiskeflåten, og hvordan styring av fiskeriene påvirker atferden i dem. Institusjonell teori er en sentral del av oppgaven. Avfallssproblemet og håndteringen av det er i ferd med å bli institusjonalisert. Fiskeripolitikk og -forvaltning hemmer og fremmer søppelproduserende atferd om hverandre

SINT, UNG SCENETEKST - Ei komparativ studie av fenomena "angry young men" og "in your face"-teater

Denne oppgåva er ei komparativ studie av teaterfenomena angry young men (1956-1966) og in your face -teater (1993-1999). Dette er to av dei viktigaste periodane i britisk teater etter 1950. Eg har valt å fokusere på John Osborne (1929-1994) og hans stykke "Look Back in Anger" (1956) som representant for angry young men og Mark Ravenhill (fødd 1966) og hans stykke "Shopping and Fucking" (1996) frå in your face -teater. Utgangspunktet for denne undersøkinga er fylgjande problemstilling: kan forholdet mellom angry young men og in-your-face -teater sjåast som ekvivalentar til forholdet mellom avantgarden og neo-avantgarden slik Peter Bürger les det? Er in-your-face -teateret ein slags repetisjon av angry young men på 50-talet? Viss ja, kva verdi hadde in-your-face -teateret? Noko av det som sameiner desse fenomena, er at dei begge fekk mykje merksemd i samtida på grunn av brei mediedekning. Gjennom oppgåva argumenterar eg såleis for at dei kan sjåast som mediaskapte fenomen, og korleis dei i kraft av dette har vorte ståande i ettertid som viktige epokar i britisk teaterhistorie. Begge dramatikarane opererar innan sjangeren New Writing . Dette er eit britisk omgrep som skildrar nyskriven dramatikk av unge dramatikarar, som ofte er skriven med utgangspunkt i samtida. Dette omgrepet oppstod ved debuten til Osborne, og har sidan vore eit satsingsområde i britisk scenekunst. Dramatikarrolla har alltid hatt ein sterk posisjon i Storbritannia, og dette kjem også til uttrykk gjennom begge mine valde teaterfenomen. I tilegg til Peter Bürger har eg teke utgangspunkt i Antonin Artaud sine tekstar om grusomheten, samt Bertolt Brecht sitt realismeomgrep, for så å setje tankematerialet til desse teatervisjonærane i samanheng med Osborne og Ravenhill sine aktuelle samtidsdrama. Oppgåva er eit forsøk på å forsterke ein allereie eksisterande konsensus om at det fins ein raud tråd som sameiner angry young men på 50-talet og in-your-face -teater på 90-talet. Osborne og Ravenhill var begge unge, rebelske stemmer, som med tydeleg agenda snakka på vegne av kvar sin frustrerte generasjon: etterkrigsungdommen på 50-talet, og den subkulturelle post-Thatcher-generasjonen på 90-talet. Difor ber denne undersøkinga tittelen Sint, ung scenetekst

Hva kan vi lære av nye og eldre kollektive boformer? : en komparativ casestudie av fire norske kollektive boformer

Norsk boligproduksjon har med årene blitt mer homogen, og tilbyr i liten grad boliger som tilrettelegger for fellesskapsløsninger. Samtidig ser vi at demografiske mønstre i samfunnet endres, og vi får nye behov og idéer om hvordan vi skal bo og leve. Det finnes i dag flere typer boformer som tilbyr kollektive løsninger, i form av fellesarealer og annen tilrettelegging av fellesskapsløsninger. Boformene er likevel lite representert i dagens boligtilbud, og det er behov for ytterligere undersøkelser om temaet. Interessen for fellesarealer knyttet til bolig er økende, både blant utviklere, arkitekter og potensielle kjøpere. Hensikten med denne studien er blant annet å finne ut hva vi kan lære av både eldre og nye kollektive boformer i Norge. Studien er et kvalitativt og komparativt casestudie, og undersøker fire ulike boformer, alle med en form for tilrettelegging for fellesskapsløsninger. Studien undersøker erfaringer og opplevelser fra beboerne fra de utvalgte casene. Noen har bodd der lenge, andre har bodd der i en kortere periode. Intervju og observasjon har funnet sted ved de ulike boformene, som en del av feltarbeid. Funn fra studien bærer preg av positive erfaringer. Beboerne opplever fellesskap, trygghet og praktiske fordeler som følge av boformens kvaliteter. Boformen ivaretar viktige hensyn, og tilrettelegger for medvirkning i varierende grad. Informantene formidler positive erfaringer, som gir både innsikt og kunnskap, noe som er relevant mot fremtidens bolig- og byutvikling. Studien konkluderer med at kollektive boformer har endret seg på mange måter, som følge av samfunnsendringer. Ulike bevegelser i tiden, påvirker måten vi tenker at vi skal bo og leve på. Dette kan sees i de ulike boformene, som forsøker å svare på datidens eller nåtidens ulike problemstillinger i et samfunnsperspektiv. Det er store forskjeller på studiens caser. Det tyder på at de av nyere karakter, har lært mye av de eldre kollektive boformene. Studien avdekker de positive effektene som beboerne opplever, samt hvordan boformen gir muligheter for fremtidens utfordringer knyttet til miljø og klima, folkehelse og et bredere boligtilbud i norsk kontekst

Maritim mistru og petroleumspartnarskap : Ein diskursanalyse av russiske reaksjonar på norsk nordområdepolitikk

Denne masteroppgåva freistar å kaste lys over dei russiske reaksjonane på den norske nordområdepolitikken, og gje eit breiare innblikk i korleis Noreg vert presentert i russiske nyhendekjelder. Oppgåva fokuserer på åra 2005 til 2010, der eg ser 2005 som startpunkt for den nye nordområdepolitikken. Den norske nordområdepolitikken får ein historisk bakgrunn frå ein norsk ståstad, før det vert gjennomgått eit breitt spekter av empirisk materiale frå russiske nyhendekjelder. Det vart nytta eit pragmatisk diskursanalytisk perspektiv for å avdekke diskursane knytt til norsk nordområdepolitikk og Noreg. Denne diskursanalysen tok utgangspunkt i 307 artiklar frå eit utval av russiske nyhendekjelder. Gjennom diskursanalysen vert det kasta lys over spenninga mellom to diskursar som ser Noreg som enten ein konkurrent og motstandar eller som eit førebilete og mogleg partnar. Dette skiljet kjem særleg til syne i samband med den russiske debatten rundt inngåinga av delelinjeavtalen i 2010. Det kjem og fram at det norske nordområdeomgrepet i liten grad kan sjåast å ha trengt inn på russisk side, der ein heller finn ei meir lausriven tilnærming frå saksområde til saksområde til det som ein på norsk side kallar nordområdepolitikk. Spenninga mellom biletet på Noreg som konkurrent eller førebilete kan kanskje og peika på ein vidare samanheng som ein del av den store debatten i russisk historie om forholdet til Europa