Akademisk frihet i Norge

Fremstillingen tar for seg noen problemstillinger rundt akademisk frihet etter kodifiseringen i 2007

Sykepleierstudentenes vei mot informasjonskompetanse

Bakgrunn: Informasjonskompetanse er en forutsetning for å innhente og bruke forskningslitteratur. Tidligere forskning viser at denne kompetansen er lav blant sykepleierstudenter. For å styrke ferdighetene i å søke og bruke informasjon fra databaser hos studenter i bachelorutdanningen, utviklet og gjennomførte vi et undervisningsprogram som gikk over alle tre studieårene. I denne artikkelen rapporterer vi funn fra evalueringen etter det første studieåret. Hensikt: Å beskrive hvordan studentene vurderte utviklingen av 1) egen informasjonskompetanse, med særlig vekt på endringer i bruk av databaser og internett, 2) egne ferdigheter i søketeknikk, og 3) om programmet hadde betydning for deres læringsutbytte. Metode: En pretest–posttest, éngruppedesign ble anvendt. Data fra en studentklasse (n=249) ble samlet inn ved bruk av to spørreskjemaer, ett ved begynnelsen av første studieår og ett ved slutten av året. Resultater: Funnene viser at til tross for at studentene rapporterte forbedring i ferdighetene i å finne artikler i bibliotekets databaser ved slutten av første studieår, manglet fortsatt mange kunnskap i grunnleggende søketeknikker. Studentene oppga også høyere bruk og større læringsutbytte av internett enn av bibliotekets databaser. Konklusjon: Studien indikerer at systematisk opplæring kan medvirke til økt informasjonskompetanse. Det er imidlertid behov for å utvikle ulike strategier på dette område og undersøke hvilke som gir best effekt.Background: Information literacy includes being able to find and use research articles. Earlier research shows that pre-registration nursing students are not sufficiently competent in this area. Therefore, we developed and implemented a curriculum- integrated three-year program to improve their information competency. This article reports on the findings after the first year of the program. Purpose: To describe how the students evaluated the development of: 1) their information literacy, especially the use of bibliographic databases and the internet; 2) their skills in search techniques; and 3) whether the program influenced their learning outcome. Method: a pre-test – post-test one group design was employed. Data was collected from a class of students (n=249) using two questionnaires; one administered at the beginning and one at the end of the first year in the Bachelor program. Results: Findings show that although an improvement occurred in the students’ skill in finding articles in bibliographic databases, many of them lacked knowledge of important search techniques. The students’ also reported more frequent use of and a greater learning outcome from the internet than from bibliographic databases. Conclusion: The study indicates that systematic instruction can improve information literacy. It is, however, necessary to develop several different strategies to this end and to investigate which gives the best result. Keywords: survey, information literacy, undergraduate nursing education, curriculum, collaboration

Tilpasset opplæring : en undersøkelse av læreres arbeid med tilpasset opplæring, med blikk på de sterke elevene

Masteroppgaven har belyst hvordan lærere opplever og tenker om sin egen praksis med tilpasset opplæring, med et ekstra blikk mot sterke elever. Oppgaven har synliggjort problemer rundt begrepet tilpasset opplæring, samt hvordan det integreres i skolehverdagen til to lærere. Oppgaven er belyst fra lærernes perspektiv. Oppgaven er en kvalitativ studie med både intervju og observasjon av to lærere ved en ungdomsskole i Trondheim. Lærerne har ansvar for å gjennomføre undervisning og tilpasse opplæringen for elevene. Informantene har belyst flere sider ved tilpasset opplæring de må ta hensyn til i sitt daglige arbeid. Det dreier seg om begrensing av ressurser, som tid og antall lærere pr. elev. Det dreier seg også om hvordan ytre rammer er med på å bestemme hvordan opplæringen skal tilpasses til enhver tid. Disse ytre rammene, samt lovverk og andre bestemmelser, påvirker hvordan begrepet tilpasset opplæring blir tatt inn og implementert i skolen. Til sist peker lærerne på hvordan det er viktig å se eleven i en større kontekst, og kjenne de som selvstendige individer. Oppgaven har teoretisk utgangspunkt i Erling Lars Dales differensieringskategorier, samt Kjell Arne Røviks translasjonsteori. Resultatene presenteres med utgangspunkt i teori og problemstillinger. Funnene kan ikke anvendes for å si noe generelt om hvordan tilpasset opplæring fungerer, men de kan likevel belyse viktige sider med tilpasset opplæring, og er slikt sett viktige i den videre diskusjonen rundt temaet

Ledelse er svaret, men hva er problemet? En diskursanalyse av meldinger til Stortinget i perioden 2006-2019

Det ser ut til å være en sammenheng mellom den utdanningspolitikk som blir presentert i meldinger til Stortinget og den forståelse og kunnskap forskningen produserer om barnehageledelse, for eksempel gjennom at forskningen viser til policy, som jeg ønsker å utforske nærmere i denne studien. Studien ser altså på sammenhengen mellom hvordan ledelse blir skrevet fram i forskning og i policy generelt og hvordan ledelse blir skrevet fram i policy spesielt. Med utgangspunkt i Carol Bacchis (2009) analytiske tilnærming til policy har jeg analysert fem stortingsmeldinger, alle utgitt etter ny rammeplan kom i 2006 og frem til i dag. Analysen viser at kvalitet blir skrevet fram som et gjennomgående policyproblem i barnehagesektoren og at det blir representert som personalets kompetanse. Kvalitet blir sett i sammenheng med både en velferdsstatlig styringsdiskurs med mål om sosial utjevning, og en neoliberal styringsdiskurs som har fått feste i norsk offentlig sektor gjennom reformer med utspring fra New Public Management. Ledelse blir skrevet fram som en løsning på kvalitetsproblemet, gjennom at barnehageledere subjektposisjoneres som endringsledere som skal initiere og lede endrings- og utviklingsprosesser knyttet til kompetanseutvikling og kompetanseheving. Ledelse blir altså avgjørende for at sektoren skal lykkes med kvalitetsprosjektet. Samtidig viser analysen at det er lite oppmerksomhet mot ledelse. I løpet av noen få år skapte en rekke politiske endringer et helt nytt barnehagelandskap (Granrusten, 2016a; Kunnskapsdepartementet, 2009) og med ny rammeplan kan året 2006 sies å definere et skille i barnehagepolitikken. Omtrent samtidig som barnehagens rammebetingelser ble endret, introduserte forskning strategisk ledelse som en fjerde ledelsesfunksjon (Bleken, 2005). Etter Blekens (2005) introduksjon av begrepet strategisk ledelse forekommer det flere ganger i forskning om barnehageledelse (Granrusten, 2016a; Gotvassli, 2013; Gotvassli, 2019; Gotvassli og Vannebo, 2016a, 2016b, 2016c, 2016d). Samme forskning, inklusive Bleken (2005), viser til økede krav til læring og kvalitet i styringsdokumenter som meldinger til Stortinget (heretter kalt stortingsmeldinger for å underlette lesingen for leseren) og peker på at endrede rammebetingelser krever en annen type ledelsesfunksjon enn hva den tradisjonelle modellen med administrativ ledelse, pedagogisk ledelse og personalledelse representerer. Forskning peker også på at barnehagen som lærende organisasjon kan forstås på to måter: som barnas utvikling og læring og som personalets utvikling og læring (Gotvassli og Vannebo, 2016d), men at det i policy er personalets læring og utvikling som får ta størst plass (Gotvassli og Vannebo, 2016d). Oppgaven retter altså søkelyset mot ledelse i barnehagen i relasjon til styring av barnehagesektoren, gjennom å se på hvordan ledelse blir skrevet om i policy, her forstått som stortingsmeldinger. I stortingsmeldinger gjør regjeringen rede for sine ambisjoner, analyser og planer, og stortingsmeldinger kan derfor være uttrykk for framtidig politikk (Børhaug og Moen, 2014; Nygård, 2015). Stortingsmeldinger kan også sies å være visjonære fordi de viser til en ønsket virkelighet. Innholdet i disse forstår jeg som retningsgivende for styringens ønskede utvikling for barnehagesektoren. Policy kan oversettes til norsk som retningslinjer (Policy på norsk, 2019), og presenterer svaret på et problem som policyen skal løses (Bacchi, 2009; Hanell, 2018). Mausethagen (2013) og Nygård (2015) skriver om hvordan policy kan virke styrende gjennom begrepsbruk, også kalt soft governance. Soft governance forstår jeg ut fra et poststrukturalistisk perspektiv som styringsdiskurser. Jeg bruker Hammers forståelse av styringsdiskurser som «… skiftende måter å forstå og tenke styring på.» (Hammer, 2008, s. 74). Med hjelp av Foucaults (2002) begrep governmentality presenterer jeg en diskursanalyse med utgangspunkt i Bacchis (2009) analytiske tilnærming til policy. Hovedsakelig spør jeg hva slags ledelse som skal løse policyproblem barnehagesektoren. Med inspirasjon fra Bacchi (2009) har jeg formulert følgende problemstilling: Hvilket problem settes ledelse til å løse i norsk barnehagepolicy? med følgende forskningsspørsmål: Hvordan representeres problemet ledelse skal være løsning for? Hvilke forutsetninger og antakelser ligger til grunn for problemrepresentasjonen? Hva er ikke problematisert i problemrepresentasjonen? Hvor er stillheten? Hvilke effekter er produsert av denne representasjon av `problemet´? For eksempel ser vi at barnehagen som lærende organisasjon rommer alle disse tre komponentene; kvalitet, kompetanse og ledelse. Det som ser ut til å havne i skyggen når rekka kvalitet – kompetanse – ledelse skrives fram i policy er kapasitetsspørsmålet og barneperspektivet. Med kapasitet mener jeg fordeling av midler, og hvordan dette kvalitetsprosjektet rent økonomisk skal finansieres. Jeg diskuterer disse funnene opp mot Foucaults (2002) maktforståelse som grunnlag for governmentality og hvordan et økt fokus på barnehageledelse også kan komme fra annet hold enn fra policy. Avslutningsvis spør jeg hvorfor kvalitetsproblemet ikke er løst, og om det kan ha å gjøre med den kritikken som har kommet mot NPM siden slutten av 1990 tallet.publishedVersionMLMOP590

Semantikk og politikk : en analyse av integreringsbegrepet i stortingsmeldinger om innvandring

Temaet for denne masteroppgaven er samspillet mellom begrepsendringer og politiske endringer. Gjennom en kombinasjon av Reinhart Kosellecks og Quentin Skinners begrepshistoriske tilnærminger, er integreringsbegrepet fulgt gjennom fem stortingsmeldinger om innvandring i perioden 1973 til 2004. De analytiske begrepene synkron analyse, diakron analyse, semantisk felt og retoriske omskrivninger er brukt i et forsøk på å kartlegge hvilke semantiske endringer som har skjedd med integreringsbegrepet og hvordan disse aktiverer og legger til rette for nytt velferdspolitisk handlingsrom. Analysen viste at integreringsbegrepet gradvis har endret innhold gjennom denne perioden. Begrepet trekker etter hvert nye grenser for utfoldelse av opprinnelig kultur og tradisjon, samtidig som krav til aktiv samfunnsdeltakelse blir en mer en sentral komponent. I Stortingsmelding 49 (2003-2004) avgrenses imidlertid integreringsbegrepet igjen på en ny måte, og dets samfunnsmessige og politiske relevans innsnevres. Gjennom retoriske omskrivninger skapes det et semantisk, normativt og politisk skisma mellom ”integrering” på den ene siden og ”mangfold” på den andre. Når disse adskilles gis mangfoldsbegrepet samtidig et nytt, spesifikt ideologisk innhold. Resultatet er et integreringsbegrep fratatt sin mangfoldsdimensjon og et liberalistisk orientert mangfoldsbegrep som legitimerer velferdspolitiske reformer.Master i sosialt arbei

Unges muligheter til boligetablering i Norge over tid: En dokumentanalyse i tidsperioden 1964-2013

MasteroppgavenSOS360MASV-SO

Tilpasset opplæring : en undersøkelse av læreres arbeid med tilpasset opplæring, med blikk på de sterke elevene

Masteroppgaven har belyst hvordan lærere opplever og tenker om sin egen praksis med tilpasset opplæring, med et ekstra blikk mot sterke elever. Oppgaven har synliggjort problemer rundt begrepet tilpasset opplæring, samt hvordan det integreres i skolehverdagen til to lærere. Oppgaven er belyst fra lærernes perspektiv. Oppgaven er en kvalitativ studie med både intervju og observasjon av to lærere ved en ungdomsskole i Trondheim. Lærerne har ansvar for å gjennomføre undervisning og tilpasse opplæringen for elevene. Informantene har belyst flere sider ved tilpasset opplæring de må ta hensyn til i sitt daglige arbeid. Det dreier seg om begrensing av ressurser, som tid og antall lærere pr. elev. Det dreier seg også om hvordan ytre rammer er med på å bestemme hvordan opplæringen skal tilpasses til enhver tid. Disse ytre rammene, samt lovverk og andre bestemmelser, påvirker hvordan begrepet tilpasset opplæring blir tatt inn og implementert i skolen. Til sist peker lærerne på hvordan det er viktig å se eleven i en større kontekst, og kjenne de som selvstendige individer. Oppgaven har teoretisk utgangspunkt i Erling Lars Dales differensieringskategorier, samt Kjell Arne Røviks translasjonsteori. Resultatene presenteres med utgangspunkt i teori og problemstillinger. Funnene kan ikke anvendes for å si noe generelt om hvordan tilpasset opplæring fungerer, men de kan likevel belyse viktige sider med tilpasset opplæring, og er slikt sett viktige i den videre diskusjonen rundt temaet

Labour market forecasts and their use: Practices in the Scandinavian countries

The ongoing restructuring of todays labour markets and the swift changes in occupational structures and skill requirements generate a risk for unbalanced growth in the supply and demand for qualifications. This paper concentrates on the instruments employed in Scandinavia to identify labour market mismatches, understood as shortages of qualifications related to a certain occupation or education group. There are various actors engaged in the forecasting of labour market developments in the individual countries. The public employment services (PES) stand out as the main actor concerning the identification of short-term needs and the characteristics of current mismatches. The PES efforts are primarily carried out on the regional and/or local levels, and the central tools are comprehensive company surveys and ongoing regular contacts with the surrounding society. The information obtained is essential to adjust the focus of labour market training, which has the primary objective to support the employment offices in their efforts to smooth the matching process on the labour market. -- Die kontinuierlichen Strukturveränderungen an den Arbeitsmärkten führen zu starken Veränderungen in der Beschäftigungsstruktur und den Qualifikationserfordernissen. Unter diesen Bedingungen besteht die Gefahr für Ungleichgewicht im Angebot und in der Nachfrage von Qualifikationen. Das vorliegende Papier fokussiert auf die Instrumente, die in Skandinavien eingesetzt werden, um Mismatch verstanden als nicht erfüllte Qualifikationserfordernisse, die an eine bestimmte Tätigkeit oder ein bestimmtes Qualifikationsniveau gerichtet sind zu identifizieren. Es gibt verschiedene Akteure, die an Arbeitsmarktprognosen in den einzelnen skandinavischen Ländern arbeiten. Bezogen auf kurzfristige Prognosen sind die nationalen Arbeitsmarktverwaltungen (PES) mit Abstand die wichtigsten. Die zentralen Werkzeuge der PES sind umfassende statistische Untersuchungen und kontinuierliche Kontakte mit der umgebenden Gesellschaft, die hauptsächlich auf der regionalen und/oder lokalen Ebene durchgeführt werden. Die Prognosen, die auf die Unterstützung der Tätigkeit der Arbeitsämter ausgerichtet sind, beeinflussen den Fokus der beruflichen Aus- und Weiterbildung.

The multiple roles of national exams in the certification, governing and support of learning and instruction in Norwegian secondary education.

Hvilke roller har eksamen i norsk grunnopplæring? I Forskrift til opplæringslova framgår det blant annet at eksamenskarakteren skal fastsette kompetansen til eleven ved slutten av opplæringen i faget. Denne artikkelen viser imidlertid at policydokumenter og policyutviklere har en rekke forventninger til hva man skal oppnå ved å ha eksamen og hva man skal kunne benytte eksamensresultater til. I et samspill mellom teori og empiri identifiser artikkelen tre roller for vurdering: å sertifisere, styre og støtte læring og undervisning. Dette begrepsapparatet brukes til å analysere både eksamens formelt definerte formål, og tilsiktede og utilsiktede funksjoner ved eksamenssystemet. Artikkelen baserer seg på tre typer historiske data: (i) Stortingsmeldinger, (ii) Utdanningsdirektoratets årlige rapporter, Utdanningsspeilet, samt (iii) ekspertintervjuer gjennomført i 2013 med en statssekretær og en seniorrådgiver i Kunnskapsdepartementet, og direktøren og en avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet. I tillegg er det gjort en analyse av gjeldende bestemmelser, slik de kommer til uttrykk i Forskrift til opplæringslova og Rammeverket for eksamen av 2017. Artikkelen avdekker manglende avklaringer av eksamens formål og peker på at dette kan føre til at politikere og andre policyutviklere forvalter og videreutvikler eksamenssystemet på sviktende grunnlag. Videre kan det føre til at Utdanningsdirektoratet, Fylkesmannen og andre tilsynsmyndigheter, skoleeiere, skoleledere, lærere, foreldre og elever bruker eksamensdata på uheldige måter. Artikkelen konkluderer med at lovverk, forskrift og rammeverk for eksamen bør gjennomgås og endres til eksplisitt å uttrykke de rollene eksamen skal fylle og ikke. Slik kan man få et bedre utgangspunkt for å utvikle eksamensprøver og sikre hensiktsmessig bruk av eksamensresultater både nasjonalt og lokalt.Eksamens mange roller i sertifisering, styring og støtte av læring og undervisning i norsk grunnopplæringThe multiple roles of national exams in the certification, governing and support of learning and instruction in Norwegian secondary education.publishedVersionNivå