تأثير استخدام الألعاب اللغوية في استيعاب مفردات اللغة العربية )دراسة ابغالة بُ الفصل السابع بددرسة الصديقية ابؼتوسطة كالي ودس بظبور شربون(

Avhandlingen tar sikte på å belyse ulike aspekt ved integrering i et lokalsamfunn. Konteksten er bydga og den mangeårige driften av et asylmottaket, og bakgrunnen er den stadig mer polariserte debatten om flyktninger og integrering. Ved å undersøke faktorer som kan virke fremmende eller hemmende for integrering, ønsker en å sette fokus på betydningen av «det lille ekstra» som fellesnevner for utvikling av samhold og tilhørighet. Gjennom å belyse lokale forhold, tar avhandlingen for seg hvordan det skapes mulighetsrom for integrering, som også kan ha overføringsverdi til det nasjonale. Det har vært et mål at avhandlingen skal bidra til et mer nyansert bilde av integrering i praksis. Datamaterialet er samlet inn hovedsakelig gjennom intervjuer og deltagende observasjon, og analysen baserer seg på narrativ teori

HUBUNGAN TINGKAT SOSIAL EKONOMI KELUARGA TERHADAP PERKEMBANGAN BERFIKIR ANAK (STUDI KASUS DI RW.02 DESA BABAKAN KECAMATAN CIWARINGIN KABUPATEN CIREBON)

Denne oppgaven handler i hovedsak om motstand mot integrering i barne- og ungdomsskoler. Hensikten er å besvare problemstillingen; om de viktigste forutsetninger, barrierer og virkemidler i lys av tre organisasjonsperspektiver og er understøttet av tre forskningsspørsmål. Selv om organisasjonsperspektivene er de viktigste, så brukes også tre integreringsstrategier. Dette er for å få en grundigere forståelse av integreringsaspektet, og ikke bare det institusjonelle. Fordi integrering er et vidt tema, som har vært den uttalte målsetning for innvandringspolitikk siden 1973, er undersøkelsen avgrenset til kunnskapsløftets (innført i 2006) innvirkninger i 2007 frem til 2017. Denne analysen vil forhåpentligvis gi en mer omfattende forståelse av integrering, fra alle ståsteder

Representasjon av innvandrere blant bakkebyråkrater: En komparativ studie av bydelene i Oslo med vekt på betydning av strategisk arbeid.

Denne oppgaven handler om i hvilken grad ikke-vestlige innvandrere har tilgang til jobber som krever kompetanse i Oslo kommune. Utvalget og datamaterialet vi har benyttet oss av er de strategiske planene til bydelsadministrasjonene i Oslos 15 bydeler. Det er forsøkt å se etter en sammenheng mellom representasjon av ikke-vestlige innvandrere i bydelsadministrasjonene i Oslo kommune og godt strategisk arbeid i bydelene. Strategisk arbeid er belyst gjennom en normativ analyse av strategiske planer, og hvordan bydelene behandler temaet integrering. Metodetriangulering er benyttet. Vi har utført en spørreskjemaundersøkelse, tekstanalyse og sammenstilling av primær- og sekundærdata. Vi sendte ut en spørreskjemaundersøkelse til hver av Oslos 15 bydeler, og fikk svar fra samtlige. Målet var å kartlegge det totale antallet sysselsatte i bydelsadministrasjonene og finne andelen ansatte med ikke-vestlig bakgrunn. Videre beregnet vi representasjonsindeksen for bydelsadministrasjonene, sett opp mot andelen ikke-vestlige innbyggere i bydelen. Den andre metoden vi benyttet var en tekstbasert analyse av bydelenes strategiske planer. Alle bydelene har disse liggende på sine hjemmesider, men en tredjedel var utgått på dato. De strategiske planene ble vurdert ut fra et skjema modifisert til å passe vårt formål. Gjennom evalueringen har vi gitt karakterer til de strategiske planene, med særlig vekt på arbeid rettet mot inkludering. Til slutt sammenstilte vi resultatene av de to delene av undersøkelsen; evaluering av de strategiske planene og representasjonen av ikke-vestlige innvandrere i bydelsadministrasjonene i Oslo. Vi fant ingen sammenheng av betydning.Our goal was to illuminate the extent of access to jobs that require skills and competence for non-western immigrants in Oslo. In our search for a suitable sized organization for our investigation, we decided on the municipal of Oslo and its fifteen districts. Two methods were used: a survey sent to the administration centres and analysis of the strategic plans for each of the fifteen districts. The main questions for our survey were how many people worked in each of the districts administrations, and how many of those had non-western background. Based on demographic data for each district concerning non-western immigrants, and the data from our survey, we found the representation index for each administration centre for the fifteen districts of the municipal of Oslo. Every district has their strategic plans accessible on their web pages. We analyzed the strategic plans especially regarding their emphasis on integration and inclusion. To do this we used an evaluation scheme, which we modified to suit our purpose. By using the evaluation scheme, we graded each strategic plan, giving better grades to those focusing on integration. One third of the strategic plans we analyzed were outdated, which means five of the districts of Oslo have no valid strategic plan. We compared the results of our two different investigations: representation index for immigrants who worked in the administration, and our evaluation of the strategic plan for each district. No coherency was found.Master i styring og ledels

Integration of immigrants into Norwegian working life

BreddemasterTittel: I denne masteravhandlingen ønsker jeg å få fram integrering av innvandrere og flyktninger fra ikke-vestlige land i norsk arbeidsliv. Formål: Med denne oppgaven har formålet vært å undersøke og få fram hvordan det går med integrering av personer med innvandrerbakgrunn i norsk arbeidsliv. Søkelyset har vært på ikke-vestlige innvandrere og flyktninger. Jeg har sett på yrkesdeltakelse blant denne innvandrergruppen, spesielt hvilken betydning enkelte faktorer, som blant annet diskriminering har hatt for integrering i arbeidslivet. Det har også vært viktig å undersøke andre faktorer som kan begrense innvandreres muligheter for å få innpass på arbeidsmarkedet, og hvordan politiske virkemidler kan ha bidratt til økt integrering på arbeidsmarkedet. Metode: Jeg har tatt utgangspunkt i eksisterende faglitteratur, kvalitative og kvantitative studier om integrering av innvandrere i arbeidslivet, samt noen litteraturstudier. Jeg har benyttet litteraturstudie som metode. Prosjektets empiriske materiale har jeg fremskaffet gjennom eksisterende forskning hvor informanter har fortalt om deres opplevelser og erfaringer i møte med norsk arbeidsliv. Resultater: For denne studien har jeg gjennomgått empiriske materiale som omhandler innvandring og integrering i arbeidslivet. Alle studiene viser omtrent samme resultat på hva som kan forklare hvilke faktorer som har størst betydning for innvandreres arbeidsintegrasjon. En av de sentrale barrierer for god arbeidsintegrasjon, som kan forklare lav sysselsetting blant innvandrere fra ikke-vestlige land, er innvandreres motivasjon og kjønnsrolletradisjoner. En annen barriere er holdninger hos norske arbeidsgivere. Lave norskferdigheter og lave formelle kvalifikasjoner hos noen innvandrergrupper, helseutfordringer og forskjellsbehandling på arbeidsmarkedet har også vist seg å være sentrale barrierer for stabilitet og arbeidsutvikling. Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i konjunkturutsatte bransjer, og i nedgangstider kan de rammes hardere enn andre yrkesaktive, noe som kan forklare høy arbeidsledighet blant dem. Dette er noe som har kommet tydelig fram under koronakrisen. De jobber ofte i deltids og midlertidige stillinger og er overrepresentert i lavtlønnede yrker. Dette gjelder spesielt innvandrerkvinner fra Asia og Afrika.Engelsk sammendrag (abstract) Title: In this master's thesis, I want to highlight the integration of immigrants and refugees from non-Western countries into Norwegian working life. Purpose: With this task, the purpose has been to investigate and highlight how integration of persons with an immigrant background in Norwegian working life is doing. The spotlight has been on non-Western immigrants and refugees. I have looked at the labor force participation among this immigrant group, especially the impact of some factors, such as discrimination on integration into working life. It has also been important to investigate other factors that may limit immigrants' chances of entering the labor market, and how policy instruments may have contributed to increased integration in the labor market. Method: I have based my work on existing academic literature, qualitative and quantitative studies on the integration of immigrants into working life, as well as some literature studies. I have used literature study as a method. I have obtained the empirical material of the project through existing research where informants have talked about their experiences and experiences in the face of Norwegian working life. Results: For this study, I have reviewed empirical material concerning immigration and integration into the labor market. All studies show approximately the same results on what can explain which factors are most important for immigrants' work integration. One of the central barriers to good work integration, which may explain low employment among immigrants from non-western countries, is the motivation and gender role traditions of immigrants. Another barrier is attitudes among Norwegian employers. Low Norwegian skills and low formal qualifications among some immigrant groups, health challenges and differential treatment in the labor market have also proved to be key barriers to stability and labor development. Non-western immigrants are overrepresented in cyclical industries, and in recession they can be hit harder than other working people, which may explain high unemployment amongst them. This is something that has been made clear during the corona crisis. They often work in part-time and temporary positions and are overrepresented in low-paid occupations. This is especially true of immigrant women from Asia and Africa

A theoretical reflection on the implications of the philosophy of technology for teacher education.

<p>Since the implementation of technology as relatively new school subject, challenges are constantly being posed to higher education institutions (HEIs), and in particular those engaged in teacher training and the professional development of technology teachers. Teacher training programmes had to be developed and implemented within a limited time frame in comparison to other school subjects, despite a lack of previous experience of an appropriate academic discipline, subject methodology and classroom pedagogy. Furthermore, implications on organisational and managerial level regarding its accommodation within existing structures of faculties, schools and departments at HEIs had to be accounted for. The purpose of the article was to investigate how a scientifically founded philosophical framework of technology might guide teacher training at HEIs. The following research questions served as point of departure: in which way can a scientifically founded philosophical framework of technology be indicative regarding a relevant: (1) Subject methodology of technology? (2) Underlying academic discipline for undergraduate technology education students? In answer to the first question, it was found that it is important for programme developers, coordinators and subject methodology lecturers at HEIs to acquaint themselves sufficiently with a philosophical framework for technology to direct the technology teacher’s training and professional development. It seems viable to keep subject methodology of technology autonomous, with only one lecturer responsible, and that technology education students should be conversant in the philosophical framework for technology. In answer to the second question HEIs should urgently determine the nature and composition of the relevant academic disciplines underpinning the undergraduate qualification of a specialised technology teacher. Mechanisms should also be created to forge a relationship between the academic discipline and the pedagogical content knowledge (PCK) of technology education students.</p><p> </p

Hvordan oppfatter utenforstående flerkulturelt kontaktutvalg i Østfold Fylkeskommune? en ekstern evaluering

Flerkulturelt kontaktutvalg i Østfold fylkeskommune trådte i funksjon i 2007, som en forsøksordning. Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Østfold fylkeskommune og inngår i en bredere evaluering av utvalget. Temaet for denne undersøkelsen er hvordan relevante eksterne aktører oppfatter utvalget. Rapporten bygger på dokumentundersøkelser av utvalgets mandat og arbeid, og intervjuer med 41 personer, hvorav 13 innvandrere, 20 medlemmer i flerkulturelle utvalg i kommunene, 14 deltakere på utvalgets arrangementer, og 11 tilsatte i integreringsarbeidet. Respondentenes kunnskaper om utvalget viste seg å være begrenset og utvalget fremsto som anonymt for de fleste. Men de fleste som hadde deltatt på utvalgets arrangementer, hadde positive erfaringer. Rapporten peker på at utvalget både sikter mot å være et organ som gir innvandrerne en stemme, og å være et samarbeidsorgan for instanser som arbeider med integreringsspørsmål i fylket, uten helt å lykkes på noen av disse to områdene. Respondentene forteller om et behov for begge disse funksjonene. Rapporten anbefaler at fylkeskommunen skiller dem fra hverandre og rendyrker dem begge

Et arbeidsmarked for alle? Innvandreres innpass og stilling på det norske arbeidsmarkedet

-Situasjonen på det norske arbeidsmarkedet er relativt positiv, sett i lys av de siste års konjunktursvingninger og sammenlignet med situasjonen i flere andre europeiske land. Dette gjelder både for innvandrere generelt og befolkningen for øvrig. For enkelte innvandrergrupper oppleves imidlertid det norske arbeidsmarkedet som en vanskelig arena integreringsmessig sett, både når det gjelder «å komme seg inn på, klore seg fast og komme seg videre» (Djuve 2006: 19). I denne kortfattede gjennomgangen har vi, ved bruk av tilgjengelige statistikk og forskning, illustrert at enkelte grupper innvandrere har en systematisk og vedvarende dårligere integrering på arbeidsmarkedet sammenlignet med andre innvandrergrupper og befolkningen for øvrig. Vi har til slutt sett på integrasjonspolitikk og arbeidsmarkedstiltak i et norsk perspektiv

Opplæring av psykisk utviklingshemmede elever : en sammenligning av opplæringen av psykisk utviklingshemmede elever i Norge og Danmark med hovedvekt på perioden fra 1970 til 2000

Oppgaven tar utgangspunkt i forskjellene i organiseringen av opplæringen for psykisk utviklingshemmede i Danmark og Norge i dag. Danmark har opprettholdt spesialskolene, mens de er nedlagt i Norge. Årsakene til disse ulikhetene ligger blant annet i ulike historiske forutsetninger og tradisjoner, både innen den alminnelige skolens historie, men også innenfor psykisk utviklingshemmedes skole- og omsorgshistorie. Ved hjelp av historisk komparativ metode prøver jeg i oppgaven å kartlegge avgjørende likheter og forskjeller landene i mellom i forhold til problemområdet. Mens Norge har en sterk enhetsskoletradisjon, der likhet og felles kultur er viktig, har Danmark en tradisjon for mange privatskoler, og stor grad av valgfrihet. Selv om Norge har hatt en egen spesialskolelov siden 1881, så har skolevesenet og den statlige omsorgen for de psykisk utviklingshemmede hatt en svak stilling i samfunnet. Det har dermed vært en tradisjon for å finne lokale løsninger. I Danmark fikk de psykisk utviklingshemmede rett til skolegang først i 1959. Åndssvakeomsorgen var privat organisert og stor og veldrevet, og legene som ledet den hadde stor makt og innflytelse. Når integrerings-og normaliseringsdebatten startet etter krigen fikk den stor innflytelse i Norge, og den etterfølgende lovgivningen bar preg av denne debatten. I Danmark hadde ikke debatten særlig offentlig interesse, og lederne for åndssvakeomsorgen forsvarte sin stilling, og var i hovedsak mot endringer. Det var derfor lederen for den nye statlige åndssvakeomsorgen i samarbeid med foreldrene og sosialdepartementet, som var pådrivere i den danske normaliseringsprosessen. Resultatet av denne normaliseringen ble at det var opp til kommuner og amt å avgjøre opprettholdelse eller nedleggelse av spesialskolene, og mange har altså beholdt dem

Anorexia Nervosa Ett Durkheimianskt perspektiv

I denna uppsats konstrueras en teoretisk modell över fenomenet självsvält/anorexia nervosa sett mot bakgrund av den teoretiska referensramen i Émile Durkheims studie Självmordet. Den empiriska metoden baserar sig på litteraturstudier och befintlig aktuell forskning om de båda fenomenen självsvält/anorexia nervosa och självmord. Mitt syfte är att utröna huruvida de sociala orsaksfaktorer som förklarar variationen av självmordsfrekvensen i olika typer av samhällen är de samma som ligger bakom fenomenet asketiskt religiöst fastande under medel-tiden och nutida anorektiskt beteende i icke-västerländska och västerländska samhällen. Durkheim betonade att patologiska sociala fenomen kan orsakas både av en alltför långt dri-ven individualism och av dess motsats, en alltför stark reglering och integrering. Anorexia nervosa såsom sjukdomen yttrar sig i den sydasiatiska kulturen skulle kunna ses som symtom på ett sociokulturellt system som genom sin struktur kan framkalla fenomen av fatalis-tisk/altruistisk art. I sina bakomliggande orsaker yttrar sig anorexia nervosa i denna kulturella kontext som en antites till de faktorer som förklarar fenomenet i västvärlden där samhälls-strukturen framkallar fenomen av egoistisk/anomisk art. På var sin sida av den imaginära ska-la där styrkan i samhällets integrering och reglering framträder och färgade av olika sociokulturella faktorer blir ändå konsekvensen samma sjukdomstillstånd