Friluftsliv i behandling av psykiske lidelser

Denne oppgaven har som hensikt å undersøke hvilken effekt bruk av friluftsliv kan ha på unge og unge voksne med psykiske lidelser. Jeg har sett på hva friluftsliv er, dets historie, friluftsliv i et folkehelseperspektiv, friluftsterapi, psykiske lidelser, mestring og motivasjon. For å finne svar på min problemstilling har jeg anvendt litteraturstudie som metode. Det ble brukt systematiske søk i Oria og PubMed. Jeg valgte fem artikler som alle belyser bruk av friluftsliv, da dette vil hjelpe meg å svare på problemstillingen min. I diskusjonskapittelet har mine fem valgte artikler blitt drøftet opp mot teorien. Funnene deles inn i fire hovedfunn: tilhørighet, motivasjon, tilstedeværelse og rekreasjon. Dette viser at friluftsliv kan gi en positiv effekt på unge og unge voksne med psykiske lidelser. Videre har oppgaven vist at det er behov for ytterlige kvalitative studier som sier noe om hvordan deltakerne selv opplever denne type behandling.The purpose of this thesis is to investigate the effect that the use of outdoor life can have on young people and young adults with mental disorders. I have put on what outdoor life is, its history, outdoor life in a public health perspective, outdoor therapy, mental disorders, coping and motivation. To find answers to my problem, I have used literature study as a method. Systematic searches were used in Oria and PubMed. I chose five articles that all shed light on the use of outdoor life, as this will help me answer my problem. In the discussion chapter, my selected articles have been discussed against the theory. The findings are divided into four main findings: belonging, motivation, presence and recreation. This shows that outdoor life can have a positive effect on young people and young adults with mental illness. Furthermore, the thesis has shown that there is a need for further qualitative studies that say something about how the participants themselves experience this type of treatment

The human experience of interaction in nature: a case study of members in The Norwegian Trekking Association during a hike to the summit

Bakgrunn og hensikt med studien: Psykiske plager og lidelser er en folkehelseutfordring i Norge, og medikamentell behandling står sentralt. Det er derimot ikke tilstrekkelig å tilby et medikament dersom viktige deler av helseproblemene er forårsaket av en persons sosiale miljø. Natur og friluftsliv har vist seg å ha et stort potensial i det helsefremmende arbeidet, men hvordan det oppleves å være sammen i natur og friluftsliv har fått lite oppmerksomhet i forskningen som foreligger. Dette er viktig kunnskap i forbindelse med tilrettelegging av folkehelsetiltak rettet mot helsefremmende og forebyggende arbeid. Hensikten med denne studien har derfor vært å bidra med kunnskap om opplevelsen av samhandling i natur og friluftsliv, som kan anvendes i tilrettelegging av folkehelsetiltak rettet mot psykisk helse. Metode: En kvalitativ casestudie av en topptur med medlemmer i Den Norske Turistforening. Studien har inkludert (i) observasjoner fra toppturen, (ii) to semistrukturerte gruppeintervjuer og (iii) to semistrukturerte én-til-én intervjuer, og samtlige intervjuer har blitt tematisk analysert. Datamaterialet har blitt induktivt analysert og drøftet i lys av eksisterende forskning og sosiologisk teori. Resultater og konklusjon: Funn fra både observasjoner og intervju viser at samhandling i natur og friluftsliv oppleves som en prosess. I denne prosessen konstruerte deltakerne sitt eget sosiale fellesskap, og flere aspekter som er viktige i relasjon til positiv psykisk helse utviklet seg. Dette inkluderte følelser som: tillit, tilhørighet, trygghet, sosial støtte og fellesskap. Turen var i tillegg en kilde til refleksjon og prosessering av tanker og følelser. Dette er faktorer som kan dempe den skadelige påvirkningen av stress og forebygge sosial ensomhet. Som det fremgår av funnene kan turer i lignende rammer være en egnet arena for helsefremming og forebyggende arbeid, og kunnskapen tilegnet i denne studien kan være nyttig ved tilrettelegging for dette. At natur og friluftsliv oppfattes som typisk norsk kan derimot ha implikasjoner for beslutningstakere, og det vil være feil å anta at alle vil oppleve samhandling på samme måte, selv om rammene rundt turen er tilnærmet like

Politiske rasjonaler bak innføringen av arealnøytralitet i Nordre Follo kommune

Denne case studien undersøker Nordre Follo kommunes innføring av arealnøytralitet, med hovedvekt på arealpolitikkens rolle for å bidra til løsninger på klima- og naturkrisen. Gjennom bruk av teorier knyttet til valgforskning og diskurser rundt vekst, grønn vekst og nedvekst, forsøker oppgaven å undersøke og forklare fire av de største posisjonspartiene i perioden 2019-2023 sitt rasjonale bak beslutningen om å innføre arealnøytralitet. Ved hjelp av kvalitative intervjuer og en dokumentstudie av aktørenes partiprogram, plasseres partiene på en politisk grå-grønn akse langs de nevnte vekstdiskursene. Denne aksen brukes deretter som utgangspunkt for å forklare og drøfte det politiske landskapet arealnøytralitet har blitt til innenfor, som tar i betraktning ideologiske skillelinjer og lokale forhold som kan ha bidratt til at Nordre Follo er den første kommunen i Norge som gir arealnøytralitet et forpliktende innhold som legger føringer for lokal arealplanlegging.This case study examines the municipality of Nordre Follo and the implementation of area neutrality, with a main focus on spatial planning policies’ role in contributing to solutions to the climate and nature crisis. Through theories on electoral research and discourses connected to growth, green growth and degrowth, this thesis makes an attempt to explore and explain four of the biggest parties in the 2019-2023 coalition in the local government’s rationale behind implementing area neutrality. Through qualitative interviews and a document study of the political programmes of these stakeholders, the parties are placed on a political axis between grey and green along the aforementioned growth discourses. This axis is then taken as a starting point to explain and discuss the political landscape area neutrality has been implemented in, and takes into consideration some ideological cleavages and local circumstances that might have contributed to Nordre Follo being the first municipality in Norway giving area neutrality a legally binding content in local spatial planning

Nå er det på tide å prioritere andre ting enn penger

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 201

Kunsten å gå : Pilegrimsvandring og subjektiv livskvalitet

publishedVersio

Friluftslivs rolle i dagens kroppsøving, en kvalitativ studie om friluftslivs sin rolle i kroppsøvingen i dagens ungdomsskole.

Sammendrag. Formålet med studiet er å finne ut hvordan lærerne jobber med danning i friluftslivsundervisningen i kroppsøving og hvordan inntredelsen av LK20 har påvirket friluftslivsundervisningen til lærerne. Studiet har en kvalitativ tilnærming, med «bottom up» (Clark & Brown (2006) prinsippet, gjennom tre fokusgruppeintervju har seks lærere fra tre ulike kommuner i Rogaland fylke bidratt med å belyse problemstillingene i studiet, med sin praksis og erfaringer rundt problemstillingene. Besvarelsene er diskutert opp mot sentrale danningsteorier, læreplanen for kroppsøving og funn fra tidligere forskning innen området. Problemstillingene tar for seg hvilke faktorer som spiller en rolle ved dannelsesarbeidet som skjer under friluftslivundervisningen i kroppsøvings faget, praktiseringen av friluftsliv i faget og eventuelle endringer LK20 har på undervisningen i temaet. Resultatene i studiet viser til flere fokusområder i danningsarbeidet som foregår i kroppsøvingstimene og friluftslivsundervisningen, men med hovedfokus på fair play, det sosiale aspekter med faget og bærekraftig utvikling. Studiet indikerer at det ikke har skjedd noen store endringer i friluftslivsundervisningen etter innføringen av LK20. De største endringene som man kan se er en større bevisstgjøring rundt formuleringen i kompetansemålene og begrepsbruket. Det viser seg at det er flere faktorer som er med å avgjøre dette og her er to eksempler; ressurser til den enkelte skole og to timer med kroppsøving i uken er en gjentagende faktor som gir klare begrensinger til å bedrive bra friluftslivsundervisning. Til slutt viser det seg at pandemien tydelig har forsinket arbeidet med å revidere de lokale læreplanene i faget

Urban dyrking som integreringsarena. Grønne byroms potensialer for inkludering og deltakelse

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvilke potensialer en urban felleshage har for inkludering og deltakerkompetanser i en multikulturell by. Med et bredt teoretisk felt av steds- og landskapsperspektiv og begreper undersøker jeg hvilke møter som finner sted i hagerommet ved Holt Læringstun, en urban parsellhage i Tromsø. Videre undersøker jeg om, og i så fall hvordan, urbane fellesshager kan skape økt toleranse for forskjellighet og økt verdsettelse av kulturelt mangfold. Sentralt i mitt analytiske inntak står relasjonell stedsteori med vekt på Doreen Masseys begrep throwntogetherness, samt faglitteraturen om encounters, vital materialisme og det mer-enn-menneskelige. En annen helt sentral del av mitt teoretiske inntak er Tim Ingolds perspektiver på landskapets temporaliteter og multiple rytmer med utgangspunkt i hans begrep taskscape. Avslutningsvis argumenterer jeg for at en urban felleshage som Holt Læringstun har stedlige og romlige kvaliteter som gjør at den som grønt, offentlig og allment tilgjengelig byrom kan spille en viktig rolle i å håndtere økt immigrasjon og større kulturelt mangfold.In this master's thesis I explore the potentials of an urban community garden for inclusion and participatory competences in a multicultural city. With a broad theoretical field of urban and landscape perspectives and concepts, I investigate which meetings take place in the garden at Holt Læringstun, an urban parcel garden in Tromsø. Furthermore, I explore whether, and if so how, urban community gardens can create increased tolerance for diversity and increased appreciation of cultural diversity. Central to my analytical approach is relational sense of place with emphasis on Doreen Massey's concept of throwntogetherness, as well as the academic literature on encounters, vital materialism and the more-than-human. Another central part of my theoretical approach is Tim Ingold's perspectives on the temporalities and multiple rhythms of the landscape based on his concept of taskscape. In conclusion, I argue that an urban community garden such as Holt Læringstun has local and spatial qualities that enable it as a green, public and widely accessible urban space to play an important role in dealing with increased immigration and greater cultural diversity

Rom og sted

"Within the humanities, the concepts space and place have been the subject of renewed interest as theoretical resources over the last years, inspired by recent developments within the social sciences, and in particular human geography. In this volume, an interdisciplinary team of Norwegian scholars explore the potential of this «spatial turn» for disciplines like religious studies, theology, philosophy and educational studies. The book is edited by Knut-Willy Sæther, professor, Volda University College and Anders Aschim, professor, Inland Norway University of Applied Sciences.

«Drømmen om Vidda» : villreinjakt på Hardangervidda som rekreasjon og viltforvaltning 1870-1920

En gang rundt 1870 begynte jegere i norske byer og tettsteder å reise til Hardangervidda for å drive sportsjakt. De fulgte en felles drøm om høyfjellsjakt. Samtidig var de med på å legge grunnlaget for dagens villreinforvaltning. Den tradisjonelle stillingsjakta på reinsdyr ble for dem en praksis med ideologiske føringer som annen sportsjakt. Det preget forholdet de fikk til Vidda. Målet for oppgaven har vært å belyse dette forholdet. Her analyseres fem sportsjegeres motiver, relasjoner og erfaringer i konteksten av kulturelle verdier, handlingsidealer og -vilkår i miljøet rundt Norsk Jæger- og Fisker-Forening (NJFF) (1872-). Vi følger jegerne og skribentene Oscar Guldberg (1848-1905), Ludvig Lumholtz (1853-1928), Hans Bruun (1865-1941), Johan Blytt (1871-1953) og Johannes Dahl (1872-1960), som jaktet på Vidda første gang mellom 1879 og 1915. I analysen legges det vekt på orienteringer, aktiviteter, oppholdssteder, kontakter, opplevelser og erfaringer. Da jegerne så at villreinen forsvant fra områdene nord på Vidda, ble tamreindrift trukket fram som én av årsakene. Tiltakene som tre av de fem foreslo i perioden 1900-20 viser imidlertid at bildet var sammensatt. Analysen tar utgangspunkt i fellestrekk og forskjeller i de fems tilnærming til Vidda. Kildene er sakprosa, først og fremst hentet fra tidsskriftet til NJFF og monografier. Sjangerdiskusjonen har så langt manglet i norsk jaktlitteratur. Dette er ett bidrag. Motivene for sportsjegernes valg av Vidda og reinjakt viser at viddelandskapet, jegeren og reinsdyret fengslet. Det innbyr til en analyse av forholdet mellom jeger, dyr og landskap. Jegerlivet omfattet en helhet av romantiske og mer rasjonalistiske motiver: nærhet til naturen og forhistorien, kombinert med kunnskapsformidling og ressursforvaltning. Karakterdanning var et ideal i tiden. Jakt skapte mannen og knyttet kamerater sammen. Mens tidligere forskning i stor grad har fokusert på britisk sports innflytelse i norsk jakt og friluftsliv, viser denne undersøkelsen at generasjonene født rundt 1850 og 1870 lot seg fenge av jegeridealet og retorikken i amerikanske villmarksbøker, især Leatherstocking Tales (1823-41) av James Fenimore Cooper (1789-1851). Flere av de norske sportsjegerne fant glede i et enkelt friluftsliv, tilsvarende amerikanske sportsmenns woodcraft, og alle bygde på en ideologi der jegeren var viltets beste beskytter som i conservation-bevegelsen. Vidda ble stedet der idealet kunne realiseres. Med dette avdekker undersøkelsen et behov for nye innfallsvinkler som gir et tilsvar til etablerte historiske framstillinger. Individfokus, retorikk, erfaringskunnskap, modernitet og globalisering kan være veier videre i studiet av menneskers forhold til natur