The wrath of a disappointed lover: On Luther’s attitude toward the jews

Martin Luther is one of the most influential thinkers in the history of the Christian Church. 500 years ago this year, he published his 95 theses on indulgence, which launched one of the most remarkable revival movements in European history. Understanding the causes and significance of the events surrounding the Reformation remains relevant even today, Luther shared the Renaissance fascination with historical sources, becoming one of the sixteenth century’s leading Christian experts on the interpretation of the Hebrew Bible. He had a keen interest in the people of the Bible as both historical and contemporary realities. The strange ambiguity in his writings on the Jews has made the topic “Luther and the Jews” a controversial and hotly debated issue, however.1 At the same time as exhibiting a respectful tolerance toward the Jewish people, he also shamelessly vilifies them, denigrating them with such a vehemence and rhetorical force that the Nazis enlisted him in support of their extreme antiSemitism. Is Luther’s thinking concerning the Jews systematic? Or is he a Christian equally confused and angered by the consistent Jewish rejection of the gospel of Christ so that his writings on this topic are nothing but a haphazard collection of incoherent thoughts? This question is exacerbated by Luther’s position within German, European, and ecclesiastical history. His personality looms large, even contemporary discussions of the relation between Jews and the more or less secularized Christian West, including the political issues of the Middle East, are colored by our understanding of Luther’s position in relation to the Jews. In the following, I shall address Luther’s most important writings on this topic in their historical context. How did Luther’s predecessors and contemporaries view the Jews and what are the main characteristics of his early approach? What caused the apparent shift in his position? Did Luther’s theological evaluation of the Jewish people change or do the strict measures against the Jews he promoted in his later years derive from other factors? Despite being aware of how our approach to this particular part of our past is shaped by more recent history, I shall not go beyond a discussion of the historical sources.publishedVersio

Hvordan jobbes det med undervisning om antisemittisme, i norsk ungdomsskole gjennom undervisningen i samfunnsfag? En kvalitativ studie med intervju av seks ungdomsskolelærere som underviser i samfunnsfag.

Masteroppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan jobbes det med undervisning om antisemittisme, i norsk ungdomsskole gjennom undervisningen i samfunnsfag? For å besvare min problemstilling har jeg benyttet semistrukturerte intervjuer med seks samfunnsfagslærere som alle jobber på ungdomsskoler på Sørlandet. Informantene har vært spredt mellom tre ulike ungdomsskoler. Hensikten med min masteroppgave er å få en dypere forståelse om hva samfunnsfagslærere tenker og reflekterer omkring i deres vurderinger når de underviser om antisemittisme. Eller eventuelt unnlater å undervise om antisemittisme. Det er tidligere gjort kvantitative lærebokanalyser av lærebøkene med fokus på antisemittisme, jøder, og Holocaust. Men det er ikke gått ned på lærernivå for å få innsikt i deres tanker, refleksjoner og holdninger til undervisning om antisemittisme som tema. Funnene i masterprosjektet kan ikke benyttes til å generalisere, da kvalitativ metode ikke gir et materiale som kan generaliseres ut fra. Funnene viser at informantene har ulikt syn på undervisning om antisemittisme, og i hvilken grad de vektlegger det. Både bevisst og ubevisst. Noen av informantene vektlegger undervisning om antisemittisme i hovedsak og kun til 2.verdenskrig undervisningen om Holocaust, mens andre trekker det lengre enn kun et historisk perspektiv. I all hovedtrekk kommer det frem fra informantene i denne masteroppgaven, at undervisning om antisemittisme i all hoved grad undervises omkring 2. verdenskrig og Holocaust. I oppgaven får vi se nærmere på noen av tankene og refleksjonene til informantene omkring hvordan det jobbes med undervisning om antisemittisme, i norsk ungdomsskole gjennom samfunnsfagundervisningen. Det er her det er interessant å se på hvilke tanker og refleksjoner lærerne har, kontra lærere som trekker antisemittisme i undervisningen utover som et historisk fenomen

What can we know about the Norwegian Holocaust? An analysis of the «Michelet-debate»

Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? (2018) har utløst en omfattede og uforsonlig offentlig debatt og resultert i fem bøker som diskuterer spørsmål av betydning for forståelsen av det norske holocaust: Hvilken rolle spilte hjemmefronten i arbeidet for å redde jødene, og kunne flere blitt reddet dersom motstandsbevegelsen og sivilsamfunnet hadde gjort mer? Samtidig reises grunnleggende metodespørsmål: Hvordan kan – og bør – historiske kilder tolkes og hendelser forstås? Og når skygger moralsk engasjement for analytisk klarhet? Med utgangspunkt i bokdebatten identifiserer denne artikkelen sentrale stridsspørsmål i norsk og komparativ holocaust-forskning og drøfter hvordan ulike kildekritiske avveininger, tolkningskontekster, normative posisjoner og fortellergrep preger de forklaringene som skrives fram. Målet med artikkelen er å vurdere grunnlaget for uenighetene og avklare hva vi etter Michelet-debatten kan vite om det norske holocaust.Marte Michelet’s book, What did the resistance movement know? (2018), has triggered an extensive and irreconcilable debate and resulted in five books that discuss issues of importance for the understanding of the Norwegian Holocaust: What role did the resistance movement play in the efforts to rescue the Jews, and could more have been done? At the same time, fundamental methodological issues are raised; how can – and should – historical sources be interpreted and events understood? And when does moral commitment overshadow analytical clarity? Beginning with these books, the article identifies key issues in Norwegian and comparative Holocaust research and discusses how different source-critical considerations and interpretive contexts, normative positions and narrative approaches characterize the explanations that are presented. The aim of the article is to assess the basis for the disagreements and clarify what we can know about the Norwegian Holocaust in the wake of the «Michelet debate».publishedVersio

Med antisemittisme som politisk virkemiddel : En komparativ studie av holdninger til jøder i Aftenposten, Arbeiderbladet, Dagbladet, Nationen, og Tidens Tegn på 1930-tallet

Master's thesis in History (HI501

Skolen som mulighetsarena, og KRLE som et holdningsdannende fag - En kvalitativ studie av jødedomsundervisning i lys av LK20

Denne oppgaven er en religionsdidaktisk oppgave om KRLE som holdningsdannende fag i skolen, med fokus på lærerens rolle i denne sammenheng. Hensikten med denne oppgaven er å finne ut på hvilken måte KRLE-faget er et holdningsdannende fag, og hvordan KRLE-lærere jobber med holdningsdannelse på ungdomstrinnet. I oppgaven ser vi nærmere på begrepet holdning, og viser til hvor dette kommer inn i KRLE-faget. Spesielt tar vi for oss holdningen toleranse. Vi bruker jødedomsundervisning på ungdomsskolen som utgangspunkt. Formålet med denne oppgaven er å undersøke og belyse viktige faktorer når det kommer til KRLE som et holdningsdannende fag i skolen. Med vår oppgave håper vi på å være med på å fremme gode holdninger og verdier både blant barn og voksne, i skole og samfunn. Vi håper å få frem argumenter som viser at KRLE er et viktig fag i skolen for holdningsdannelse, som burde prioriteres. Vi håper at denne oppgaven kan være en inspirasjon for videre klasseromsforskning, og bidra til refleksjon rundt KRLE-lærere sin pedagogiske praksis. Metoden i denne oppgaven er to semistrukturerte intervju av to ulike faglærere, samt to observasjoner av deres jødedomsundervisning. Resultatet viser at Kunnskapsdepartementet gir skolen og lærerne en klar mulighet til å fungere som en mulighetsarena når det kommer til holdningsdannelse. Arbeid med holdningsdannelse kan forankres i læreplanen i KRLE. Likevel viser empirien at hvordan lærere velger å realisere disse mulighetene, som vil avgjøre i hvilken grad KRLE faktisk fungerer som et holdningsdannende fag. I denne oppgaven vil vi komme inn på ulike faktorer hos læreren som påvirker holdningsdannelsen i faget

Jødisk liv i Norge 1976–1991, belyst ved Jødisk Menighetsblad

Jødisk Menighetsblad (“Jewish Community Letter”) was published in Oslo in the years 1976–1991 as an organ for the two Jewish (“Mosaic”) congregations in Norway. It appeared three times a year, usually before the Jewish festivals Pesach, Rosh Hashana, and Chanukka. Each number counted between 45 and 75 pages. Its chief editor was Oskar Mendelsohn, well known for his two-volume work on the history of the Norwegian Jews. The community letter brought reports on Jewish congregational life and annual meetings, registered births, bar and bath mitzwahs, weddings, and deaths. The general picture given is a slow but steadily increasing activity in both congregations. In addition, the community letter also recorded what was said and written about Jewish and Israeli questions in radio, television and press. It gave up-to-date information about Israel, and presented articles on Jewish religion and culture. Its most outstanding feature, however, is the meticulous recording and report on literature, poetry and factual prose as well, regarding some aspect on Israel or Judaism. Through this journal, its editors have secured documentation about Jewish life and culture in Norway. In addition, there can be no doubt that the community letter has been of pivotal importance for promoting a conscious feeling of Jewish identity in Norway

Kritisk tenkning om holocaust i norske lærebøker

Kritisk tenkning som begrep, er et viktig element å appellere til i undervisningen i den norske skolen. Elementer sentrale innenfor kritisk tenkning, kan føre til at elevene selv kan ta flere gode valg, vite hvordan de skal sortere gjennom all informasjonen de møter, og oppøver dermed viktige ferdigheter til å klare seg i sitt liv, men også for Norges fremtid. Det har lenge vært diskutert at kritisk tenkning bør være et av hovedmålene i skolen, men det er ikke så mye som er blitt gjort, blir det argumentert. Historiefaget preges av en undervisning som fokuserer på å kunne flest faktaopplysninger om en historisk hendelse, i stedet for at elevene arbeider med hvordan kilder blir til, og lærere seg å stille spørsmål ved dem. Det har kommet en ny læreplan, som trådte i kraft i fjor. Denne skal ha blitt utviklet fordi LK06 blant annet inneholdt for mange punkter, slik at gjennomførbarheten var umulig. I tillegg har den blitt kritisert for å ikke være tydelig nok på hva kritisk tenkning faktisk innebærer, og at den ikke reflekterer nok det samfunnet vi lever i. Tidligere forskning viser at læreboka enda blir tatt mye i bruk, og dermed valgte jeg å gjennomføre en lærebokanalyse for å se hvordan lærebøker tilrettelegger for oppøving av kritisk tenkning-ferdigheter. Fokuset i min oppgave viser seg gjennom teorien jeg har brukt for å definere kritisk tenkning, og få frem hvordan begrepet kommer til uttrykk i tematikken holocaust. I henhold til dette har jeg undersøkt hvordan lærebokforfatterne viser til forskjellige perspektiv, belyser mangel på kilder, og at elevene skal også få arbeide med dette. Jeg håper denne oppgaven kan være med på å belyse hvordan det er mulig å legge opp til kritisk tenkning, og hva som må til for at det skal skje.Critical thinking is a vital concept, both for the students’ everyday lives, but also for Norway as a country. It can help them to make more headstrong choices, and also learning what to do with all the information coming their way. It is thus important that the concept is a big part of the teaching in the school. Scholars have argued that critical thinking should be a bigger part of the teaching in schools, but that little has been done about it. The Norwegian History subject has been infused with “knowing what”-knowledge, instead of “knowing how”, where they ask questions about sources and what they can tell us. A new curriculum has been introduced, and replaced LK06 due to it having too much content and a lack of reflection of the Norwegian society. I was also criticized for not being clear on the definition of critical thinking. Previous literature has shown that the textbook is often used in the Norwegian classroom, and therefore I chose to conduct a textbook analysis in order to see how the textbooks present critical thinking. My focus has been to define the term, and to see how critical thinking comes across in teaching about the holocaust. The holocaust is one of the few historical events that is mentioned in the new curriculum. In this regard, I have tried to get an overview of how and to what degree different perspectives are presented, the case of lacking sources, and furthermore to see how the students are being asked to work with elements related to critical thinking. My hope is that this master thesis will shed light on the different ways the textbooks work with critical thinking, and also what other factors that need to be in place for that to happen

Elevers forståelse av motivene til de som bidro til gjennomføringen av Holocaust

Denne artikkelen undersøker hvordan norske ungdomsskoleelever forstår motivene til de som bidro til gjennomføringen av Holocaust. Denne studien er aktuell fordi LK20 fremhever kunnskap om Holocaust som et virkemiddel til å motarbeide fremtidig ekstremisme. Artikkelen baserer seg på intervjuer gjort med 41 elever i niendeklasse på fire ulike ungdomsskoler. Analysen baserer seg på teoretiske perspektiver på historisk empati og spesielt fokus rettes mot hvordan elevene i studien forholder seg de historiske aktørene. Studien viser at hovedmomentet i elevenes forståelse av Holocaust er Hitlers personlige antisemittisme, mens de i stor grad forklarer vanlige tyskeres bidrag til gjennomføringen som et resultat av frykt. Artikkelen argumenterer for at denne forståelsen synliggjør utfordringene ved den instrumentelle tilnærmingen til Holocaust som skisseres i LK20

Hatretorikk: den intolerante språkbruken

The manifesto of the Norwegian terrorist Anders Behring Breivik is based on the “Eurabia” conspiracy theory. This theory is a key starting point for hate speech amongst many right-wing extremists in Europe, but also has ramifications beyond these environments. In brief, proponents of the Eurabia theory claim that Muslims are occupying Europe and destroying Western culture, with the assistance of the EU and European governments. By contrast, members of Al-Qaeda and other extreme Islamists promote the conspiracy theory “the Crusade” in their hate speech directed against the West. Proponents of the latter theory argue that the West is leading a crusade to eradicate Islam and Muslims, a crusade that is similarly facilitated by their governments. This article presents analyses of texts written by right-wing extremists and Muslim extremists in an effort to shed light on how hate speech promulgates conspiracy theories in order to spread hatred and intolerance. The aim of the article is to contribute to a more thorough understanding of hate speech’s nature by applying rhetorical analysis. Rhetorical analysis is chosen because it offers a means of understanding the persuasive power of speech. It is thus a suitable tool to describe how hate speech works to convince and persuade. The concepts from rhetorical theory used in this article are ethos, logos and pathos. The concept of ethos is used to pinpoint factors that contributed to Osama bin Laden's impact, namely factors that lent credibility to his promotion of the conspiracy theory of the Crusade. In particular, Bin Laden projected common sense, good morals and good will towards his audience. He seemed to have coherent and relevant arguments; he appeared to possess moral credibility; and his use of language demonstrated that he wanted the best for his audience. The concept of pathos is used to define hate speech, since hate speech targets its audience's emotions. In hate speech it is the emotions that prevail, rather than reason. Sensational and dramatic claims are used to exploit existing feelings of anger, irritation and fear. The speech is aimed at those who may be persuaded of its negative content, and who may spread the message further. A distinct feature is its absence of logos: argumentation aimed at listeners' reason. To the extent logos is used in hate speech it is for the most part only apparent logos. The speech is often based on falsehoods, exaggerations, stereotypes, over-generalisations, and startling formulations. Hate speech therefore requires an uncritical audience – an audience that is either unable to see through the fallacies, or unwilling to do so because the arguments and conclusions fit well with their worldview. The overall aim of the article is to contribute to a more thorough understanding of hate speech’s nature and its role in disseminating conspiracy theories. However, through analyses of text examples from al-Qaeda’s leader, Osama bin Laden, and right-wing European extremists the article also contributes to explaining the terror attack in Oslo in July 2011 and the terror attack on September 11, 2001, in New York and other similar acts of terror

Jødene som fanger av det jødiske. En analyse av norske historielærebøker for videregående skole

Kapitlet analyserer hvordan jødene og det jødiske fortelles frem i fire historielærebøker for videregående skole. Et hovedfunn er at jødene inngår i fortellinger som ikke primært handler om dem, men, i hovedsak, om nazismen og sionismen. Dette gjør at «jødene» i overveiende grad står frem som enten passive ofre eller sionistiske aktører. I flertallet av lærebøkene knyttes det «det jødiske» sterkt til sionistiske, historisk-religiøse forestillinger om Israel. Dette gjør at det kritiske perspektivet lærebøkene anlegger på sionismen og Israel, i stor grad også rammer jødene og det jødiske. Bare en av lærebøkene bryter med denne strukturen.publishedVersio