Denne artikkelen undersøker hvordan norske ungdomsskoleelever forstår motivene til de som bidro til gjennomføringen av Holocaust. Denne studien er aktuell fordi LK20 fremhever kunnskap om Holocaust som et virkemiddel til å motarbeide fremtidig ekstremisme. Artikkelen baserer seg på intervjuer gjort med 41 elever i niendeklasse på fire ulike ungdomsskoler. Analysen baserer seg på teoretiske perspektiver på historisk empati og spesielt fokus rettes mot hvordan elevene i studien forholder seg de historiske aktørene. Studien viser at hovedmomentet i elevenes forståelse av Holocaust er Hitlers personlige antisemittisme, mens de i stor grad forklarer vanlige tyskeres bidrag til gjennomføringen som et resultat av frykt. Artikkelen argumenterer for at denne forståelsen synliggjør utfordringene ved den instrumentelle tilnærmingen til Holocaust som skisseres i LK20
