Kjønn som tema i samfunnsfag - En kvalitativ studie av læreres forståelser, utfordringer og profesjonelle vurderinger i møte med en kompleks tematikk

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan et utvalg samfunnsfaglærere forstår og erfarer tematikken kjønn og kjønnsidentitet i skolen, og hvilke utfordringer de møter i møte med dette i undervisningen. Bakgrunnen for studien er et økende samfunnsfokus på kjønn og identitet, og en samtidig polarisering av den offentlige debatten. Samfunnsfagets verdigrunnlag og tverrfaglige føringer gjør det særlig relevant å belyse hvordan lærere forholder seg til sensitive og komplekse temaer som kjønn i klasserommet. Studien bygger på kvalitative intervjuer med fem samfunnsfaglærere fra ulike deler av landet. Funnene viser at informantene har ulike oppfatninger av hva kjønn er, men at samtlige i hovedsak tar utgangspunkt i et biologisk perspektiv. Samtidig gir flere uttrykk for et ønske om å møte elevenes mangfold med respekt og åpenhet. Studien viser også at lærerne opplever et krysspress mellom læreplanens krav, egne verdier og foresattes forventninger. Noen trekker frem mangel på faglig trygghet eller frykt for å trå feil som utfordringer, mens andre tilpasser undervisningen til skolens profil eller det de antar vil skape minst mulig uro. Det kommer frem et stort spenn i hvordan lærerne forholder seg til tematikken, og hvordan profesjonelt skjønn brukes i praksis. Et gjennomgående funn er at det å undervise om kjønn ikke kun handler om kunnskap, men også om verdiforståelse, relasjonelt ansvar og evne til å navigere i krevende og til dels polariserte landskap. Flere etterspør faglig støtte, profesjonelle samtaler og undervisningsressurser som tar høyde for både faglig bredde og skolens verdimandat på en nyansert måte. Studien løfter frem en tematikk som fortsatt er lite belyst i norsk utdanningsforskning, og reiser spørsmål om hvordan verdimessige spenninger påvirker lærerens praksis og vurderinger. Dette kan gi viktige innspill til videre forskning på profesjonsrollen i møte med kontroversielle og verdiladede temaer i skolen

«Utvikling av profesjonell lærerkompetanse i praksisstudier» En kvalitativ studie om hvordan en praksisveileder kan bidra til lærerstudentens profesjonelle utvikling.

Tittelen på denne masteroppgaven er «Utvikling av profesjonell lærerkompetanse i praksisstudier», og formålet med studien er å belyse problemstillingen: «Hvordan kan en praksisveileder bidra til lærerstudentens profesjonelle utvikling?». I lærerutdanningen er samspillet mellom teori og praksis sentralt. Universitetet skal undervise studentene i teori, og praksisfeltet skal undervise og veilede studentene inn i den praktiske delen av yrket. I dette arbeidet har praksisveilederen en betydningsfull oppgave med å hjelpe studentene i å utvikle seg profesjonelt, og samtidig se sammenhengen mellom teori og praksis. Jeg ønsker å undersøke hvordan praksisveiledere arbeider med dette og hvordan de opplever denne veiledningsoppgaven. Datagrunnlaget bygger på intervjuer med erfarne praksisveiledere, som alle har tilleggsutdanning i pedagogisk veiledning. Jeg har brukt mine tre forskningsspørsmål som rammeverk for både intervjuguide og analyse av materialet: • Hvordan kan praksisveileder bidra til at studentene erkjenner sammenhengen mellom teorikunnskap og praktisk læring, og videre kan gjøre seg nytte av dette i sin lærergjerning? • Hvilke arbeidsformer bruker praksisveiledere for å bidra til lærerstudentens profesjonelle utvikling? • Hvordan forstår praksisveileder samarbeidet mellom universiteter og praksisskoler, og hvordan kan dette styrkes for å gi bedre støtte til praksisveileder i arbeidet med studentenes profesjonelle utvikling? For å finne svar på disse spørsmålene har jeg valgt en komparativ case-studie, der datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer som er transkribert, analysert og drøftet med bakgrunn i forskningsspørsmålene. Jeg har gjennomført en deduktiv tematisk analyse og sett på materialet i lys av noen sentrale begreper alle informantene var innom. Et sentralt funn er at erfarne praksisveiledere med veilederutdanning og trygghet i egen lærerrolle legger vekt på å sikre gode praksisperioder for studentene ved hjelp av metoder lært på studiet. Autonomi og mestring i yrkesrollen fremstår også som nøkkelfaktorer for «god veiledning». Samtidig viser studien at arbeidet med å koble sammen teori og praksis er noe mine informanter forteller at de opplever som utfordrende. Dette kan skyldes uklare forventninger, for dårlig fokus på dette i veiledningsarbeidet eller et for svakt samarbeid mellom praksisskoler og universitetene der dette temaet kunne blitt tatt opp. Funnene mine avdekker også et behov for videre fokus på dette området slik at lærerutdanningen blir enda bedre for studentene

«Ingen reaksjon uten relasjon» En kvalitativ studie om praktiske læringsmetoder og inkludering av elever med utagerende atferd i begynneropplæringen

Denne masteroppgaven handler om hvordan praktiske læringsmetoder kan bidra til å inkludere elever med utagerende atferd i begynneropplæringen. Studien bygger på erfaringer fra skolen og en faglig interesse for hvordan verdiene om inkludering, likeverd og tilpasset opplæring kan realiseres i praksis, slik det forankres i skolens styringsdokumenter. Formålet er å få innsikt i hvordan undervisningsformer som vektlegger aktivitet og praktisk deltakelse kan fremme mestring, tilhørighet og positiv utvikling for denne elevgruppen. Problemstillingen som belyses, er: «Hvordan kan praktiske læringsmetoder inkludere elever med utagerende atferd inn i den ordinære undervisningen i begynneropplæringen?» Oppgaven bygger på et teoretisk rammeverk bestående av forskning på inkludering, utagerende atferd, begynneropplæring, intensiv opplæring og praktisk læring. Studien har et kvalitativt design, basert på semistrukturerte intervjuer med fire lærere i begynneropplæringen. Datamaterialet er analysert ved hjelp av tematisk analyse, med mål om å identifisere mønstre i lærernes erfaringer og refleksjoner. Funnene viser at praktiske læringsmetoder kan legge til rette for økt deltakelse, styrkede relasjoner mellom lærer og elev, samt en mer positiv skolehverdag for elever som viser utagerende atferd. Lærerne fremhever betydningen av mestringsopplevelser, fysisk aktivitet, relasjoner og sosialt fellesskap som sentrale faktorer for inkludering. Samtidig løftes tidspress, begrensede ressurser og skolens organisatoriske rammer frem som barrierer for systematisk bruk av slike tilnærminger. Oppgaven belyser hvordan praksisnære arbeidsformer kan favne elevenes mangfold og støtte arbeidet med inkludering i begynneropplæringen, men viser også at skolens rammebetingelser kan gjøre det krevende å følge opp slike tiltak over tid. Til sammen understrekes behovet for økt bevissthet og målrettet innsats for å utvikle undervisning som fremmer både faglig utvikling og sosial tilhørighet, også for elever som utfordrer skolens normer. Nøkkelord: Praktisk læring, Inkludering, Utagerende atferd, Begynneropplæringen, Relasjonsarbeid, Sosial tilhørighe

La skogen leve! – en legitim stemme i undervisning i bærekraftig utvikling?

Denne masteroppgaven undersøker fremstillingen av klimaproblematikk i tegneserieromanen La skogen leve! av Nora Dåsnes. Boka tematiserer blant annet menneskeskapte klimaendringer og det å kjempe for det man tror på. I forbindelse med kronprinsparets 50-årsdager ble boka gitt i klassesett av Oslo kommune til alle byens mellomtrinnselever. Dette har gjort boka til et pedagogisk anliggende. Med den nye læreplanen LK20, har det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling blitt inkludert i norskfaget. Her ligger mye av fokuset på arbeid med tekst. På bakgrunn av dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hvilke stemmer gis legitimitet i tegneserieromanen La skogen leve! av Nora Dåsnes, og hvordan kan dette påvirke bruk av boka i arbeid med bærekraftig utvikling i norskfaget? For å belyse problemstillingen har jeg benyttet meg av skjønnlitterær analyse som metode. Jeg har blant annet benyttet tegneserieteori av Scott McCloud som teoretisk grunnlag. Jeg har gjort en tematisk analyse, og sett på følgende kategorier: Jeg har først knyttet tegneserieromanen opp mot kategorier for fortellinger om forventet risiko, som skissert av Sylvia Mayer; siden har jeg sett på argumentasjon, i lys av hersketeknikker og retorikk; tillegg har jeg analysert intertekstuelle referanser, samt fremstilling av natur i boka. Funn gjort i analysen indikerer at det særlig er protagonistens stemme som gis legitimitet, blant annet gjennom at hun opparbeider ethos, logos og pathos overfor leseren. I tillegg trekkes paralleller mellom henne og personer av høy moralsk karakter. Hennes meningsmotstandere fremstilles derimot som flate og lite villige til forandring. De anvender hersketeknikker, og viser liten interesse for andre synspunkter enn sine egne. Dette kan ha mulige konsekvenser for bruk av boka i arbeid med bærekraftig utvikling i norskfaget. Min analyse indikerer at boka er relativt monologisk, og fordrer derfor en lærerstyrt litterær samtale med et kritisk blikk på teksten, slik at også andre perspektiver også får plass. Den kan imidlertid være velegnet til arbeid med fremtidstro og handlingskompetanse, viktige kompetanser innen bærekraftig utvikling. Boka fremmer også et antroposentrisk natursyn, noe som er i samsvar med verdigrunnlaget i læreplanen

Å møte stressede individer med ulike typer informasjon: en scoping review Hvordan forskes det på sammenhengen mellom mottakerens personlighet og i hvilken grad ulike typer informasjon, gitt i stressende situasjoner, er hensiktsmessig?

Oppsummering Mål: Undersøke hvordan det forskes på sammenhengen mellom mottakerens personlighet (Big five) og hvor hensiktsmessig det er å formidle ulike typer informasjon i stressende situasjoner. Jeg ønsker også å kartlegge hvilke sammenhenger som fremheves, hvor det mangler data og hvilke avgrensninger man bør ta hensyn til. Design: Scoping review designet etter retningslinjer gitt av Joanna Briggs Institute (JBI) i the JBI Manual for Evidence Synthesis (Aromataris mfl., 2024). Litteratur kodet og gjennomgått etter retningslinjer gitt i PRISMA Extension for Scoping Reviews (PRISMA- ScR): Checklist and Explanation (Tricco mfl., 2018). Datakilder: Det ble gjennomført søk med bestemte søkekriterier i Oria i tidsrommet 28-30.3.2025. Det ble søkt på engelsk i artikler og bok-kapitler, men ikke hele bøker. Fremgangsmåte: Kvalifisert litteratur inkluderte artikler fra fagfellevurderte publikasjons- kanaler som beskrev sammenhengen mellom personlighet og stress, stress og system 1-/system 2-tenking, system 1-/system 2-tenking og kommunikasjon og coping-strategier og kommunikasjon. Totalt 32 artikler ble inkludert. Konklusjon: Hoveddelen av kildene svarte ikke direkte på forskningsspørsmålet, men på viktige deler av det store bildet. Man har mye informasjon om teoriene som ligger bak, men det er mange begreper som ikke er tilstrekkelig definert, det er flere viktige sammenhenger som ikke er tilstrekkelig utforsket og det foreligger ikke noe rammeverk som beskriver hvordan en leder, eller andre, kan bruke denne informasjonen til å bedre tilpasse informasjon som blir gitt i stressende situasjoner. På tross av av at mye mangler, så har jeg allikevel oppsummert det jeg har funnet i et sett med forslag til hvordan informasjonsflyten kan håndteres. I tillegg er det også avdekket flere interessante funn, og det kan blant annet se ut som om mestringsstrategien monitorering ikke kun er én type adferd, men to separate og svært forskjellige handlingsmønstre som skilles av i hvilken grad individet har ressurser til å løse en oppgave eller ikke. Konsekvenser: Jeg mener at det som har kommet frem i gjennomgangen av kildene er viktig med tanke på videre forskning på formidling av informasjon og hvilken påvirkning stress, personlighet og miljø har på hvordan formidlingen bør struktureres. Det kan være nyttig å etablere et felles språk som kan brukes til å kartlegge de forskjellige komponentene og hvordan de påvirker hverandre. Om man til slutt kan utarbeide et rammeverk til bruk i lederutdanninger og annen opplæring av ledere, så vil dette kunne føre til personalgrupper som opplever mindre stress, mer trivsel på jobb, lavere turnover i personalgruppen, høyere kunnskapsnivå og reduserte kostnader til kursing og utdanning av ansatte. Kort kan dette oppsummeres med at bedre tilpasning av informasjon vil føre til redusert entropi

Homework and English Language Learning: Teacher Perspectives and Socioeconomic Realities

This master’s thesis investigates how Norwegian primary and secondary school teachers perceive and implement homework in English as a Foreign Language (EFL) instruction. The study is based on semi-structured interviews with 17 English teachers, representing a balanced mix of male and female participants teaching across grades 2 to 10. The research examines how teachers’ beliefs affect their homework practices and how socioeconomic factors influence the differentiation and design of assignments. Findings indicate that while homework is often treated as a routine expectation, teachers vary in their goals, feedback practices, and assumptions about student independence. Teachers rarely mentioned socioeconomic status (SES) unless directly asked, yet their homework adaptations often were shaped by assumptions about students’ home support. Differentiation was widely practiced but typically informal, based on individual teacher discretion. This study also explores how strategies like differentiation and self-regulated learning (SRL) can help make homework more equitable. While also highlighting key challenges such as inconsistent access to digital resources, limited opportunities for teacher collaboration, and insufficient training. The findings suggest that homework can unintentionally reinforce educational inequality unless teachers are supported with more precise frameworks and greater institutional flexibility. Overall, the findings aim to contribute to more effective and flexible approaches to homework that better support English learning in diverse contexts. Keywords: EFL, homework, socioeconomic status, teacher beliefs, differentiation, equity, self-regulated learnin

Rebrandingen av Tiffany & Co. - En kvalitativ casestudie av hvordan kampanjene “Not Your Mother's Tiffany” og “About Love” fra 2021 belyser merkevarens retoriske og imagebaserte strategier i en rebrandingprosess

Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie av Tiffany & Co's rebrandingforsøk sett i lys av kampanjene “Not Your Mother's Tiffany” og “About Love” fra 2021. “Not Your Mother's Tiffany”-kampanjen ble lansert juli 2021, og mottok sterk kritikk for å ekskludere og fremmedgjøre deres lojale målgruppe i et forsøk på å nå en yngre målgruppe. Som et tilsynelatende forsøk på å gjenopprette merkevarens image og nå ut til begge deres målgrupper, ble kampanjen “About Love” lansert august 2021. Formålet med denne studien er å demonstrere viktigheten av en godt opparbeidet merkevare og effektiv imagegjenopprettelse ved en rebrandingprosess. Kampanjene fungerer som underenheter til min case, hvor jeg benytter meg av tekstanalyse for å analysere utvalgte kampanjeinnlegg og kommentarer hentet fra Tiffany & Co's Facebook- og Instagramkontoer. Dette har blitt gjort med den hensikt å få et innblikk i kampanjenes utforming og innhold, samt publikums reaksjoner rundt hver av kampanjene. Studien tar utgangspunkt i Lloyd F. Bitzer sin teori om den retoriske situasjonen og William L. Benoit sin teori om imagegjenopprettelse. Disse teoriene har blitt benyttet for å belyse de retoriske aspektene ved casen, samt hvilke strategier for imagegjenopprettelse brukt i “About Love”-kampanjen, som følge av deres rebrandingforsøk gjennom kampanjen “Not Your Mother's Tiffany”. Funnene viser at den retoriske situasjonen som Tiffany & Co. befant seg i etter deres rebrandingforsøk var preget av det påtrengende problemet som oppstod. Dette problemet omfattet hvordan Tiffany & Co. kunne gjenopprette deres image og samtidig nå ut til begge deres målgrupper, hvilket utgjorde deres retoriske publikum. I et forsøk på å løse det påtrengende problemet måtte Tiffany & Co. forholde seg til ulike retoriske vilkår som presenterte både muligheter og utfordringer. Svaret på det påtrengende problemet kom gjennom kampanjen “About Love”, og fungerte som den retoriske situasjonens passende respons. Funnene viser også at Tiffany & Co. brukte en kombinasjon av imagegjenopprettelsesstrategiene “reduksjon av angrepets omfang”, med særlig vekt på understrategiene “forsterkning” og “minimalisering”, og “korrigering” gjennom “About Love”-kampanjen

Ekornspillet - Utviklingen av et norskdidaktisk brettspill om fonologisk bevissthet for begynneropplæringseleven.

I denne masterstudien har jeg utviklet brettspillet Ekornspillet. Spillet er et pedagogisk læringsspill for 1.-2. klasse. Målet er at elevene blir eksponert for sentrale områder og begreper innenfor fonologisk bevissthet, avgrenset til bokstaver og lyder, rim, stavelser og utlytting av lyder i ord. Gjennom arbeidet har jeg arbeidet for å besvare problemstillingen: Hvordan kan et norskfaglig brettspill bidra til at begynneropplæringseleven blir eksponert for sentrale områder og begreper innen fonologisk bevissthet? For å besvare problemstillingen har jeg arbeidet ut ifra tre forskerspørsmål: 1) Hvordan kan spillet bidra til at eleven blir eksponert for fagbegreper og bruker et metaspråk? 2) Hvordan kan spillet tilpasses begynneropplæringseleven? 3) Hvordan kan spillet tilpasses for å oppnå flyt i spillet ved selvstendig arbeid? Det er blitt brukt pedagogisk designforskning der jeg har gått gjennom sykluser av design, uttesting og refleksiv analyse for å få nye redesign. Prosjektet ble avgrenset til to sykluser. Uttestingen ble først gjennomført med en gruppe på fire elever, deretter med tolv elever og en lærer. Datamaterialet er blitt samlet inn gjennom videoobservasjon, fysisk ikke-deltakende observasjon, gruppeintervju med spillgruppene, og, i den siste syklusen, intervju av læreren. Datamaterialet er analysert for redesign der jeg ut fra forskningsspørsmålene har sett etter funn knyttet til spilltekniske utfordringer, faglig aktivitet, lærerhjelp og begynneropplæringseleven. Resultater og drøfting viser hvordan spillet er tilpasset underveis i prosessen, basert på de ulike funnene. Videre legges det frem hvordan spillet kan bidra til faglig eksponering, blant annet gjennom at elevene selv svarer på spørsmål og ved å ha metaspråklige samtaler. Det legges også frem hvordan spillet tilpasses begynneropplæringseleven ved å ha elementer av bevegelse, multimodalitet, lekende læring og et helhetlig syn på begynneropplæringseleven, og hvordan spillet er tilpasset med elementer som skal skape flyt. Ved at de ulike komponentene tydelige mål og klare regler, tilbakemeldinger, kontroll, brukervennlighet, balansefaktorer og vanskelighetsgrad ligger til grunn, kan Ekornspillet legge til rette for at elevene blir faglig eksponert, og slik bidra til utvikling av deres fonologiske bevissthet. Avslutningsvis presenterer jeg hvordan Ekornspillet kan være et bidrag til spillbasert læring, for utvikling av fonologisk bevissthet, i begynneropplæringen. Dette er på bakgrunn av at brettspillet faller inn under lekende læring og et helhetlig syn på begynneropplæringseleven. Samtidig skisserer jeg opp noen mulige videreutviklinger av spillet og forslag til videre forskning

Jordmødres opplevelser av beslutningstaking under fødsel - En systematisk litteraturstudie av kvalitative studier

Tittel: Jordmødres opplevelser av beslutningstaking under fødsel - en systematisk litteraturstudie av kvalitative studier. Hensikt: Hensikten med masteroppgaven var å undersøke jordmødres beslutningstaking under fødsel og hvordan ulike faktorer påvirker denne prosessen. Forskningsspørsmål: Hvordan opplever jordmødre at ulike faktorer påvirker deres beslutningstaking under fødsel? Metode: En systematisk litteraturstudie ble gjennomført, basert på syv kvalitative studier. Systematiske søk ble utført i databasene CINAHL, MEDLINE og Maternity and Infant Care, ved bruk av nøkkelord som reflekterer elementene i forskningsspørsmålet. For å analysere resultatene ble Aveyards metode for tematisk analyse benyttet. Resultater: Gjennom tematisk analyse ble det utviklet tre hovedtemaer: individuelle faglige syn og vurderinger, organisatoriske rammer og mellommenneskelig samarbeid. Funnene fra studien viser at jordmødrenes oppfatninger av fødsel påvirket beslutningstakingen, noen vektla en fysiologisk modell med minst mulig intervensjon, mens andre fulgte en mer medisinsk tilnærming med fokus på risikominimering. Organisatoriske faktorer kunne begrense jordmødrenes autonomi, spesielt på sykehus der legenes beslutningsmyndighet dominerte. Dette utfordret grunnleggende prinsipper i jordmorfaget, særlig troen på fødsel som en fysiologisk prosess og fødekvinnens medbestemmelse i beslutningstakingen. Konklusjon: Jordmødres beslutningstaking under fødsel er et sammensatt og dynamisk samspill mellom individuelle faglige syn og vurderinger, organisatoriske rammer og mellommenneskelig samarbeid. En styrking av jordmødres beslutningskompetanse og respekt for fødekvinnens valg krever en mer balansert tilnærming mellom medisinsk forsvarlighet og fødsel som en fysiologisk prosess. Dette forutsetter organisatoriske endringer som gir jordmødre større handlingsrom og trygghet i å ta selvstendige beslutninger. Nøkkelord: Beslutningstaking, jordmor, fødsel, autonomi, samarbeid, kvinnefokusert omsor

“Nyord” – et brettspill med kreativ tilnærming til sammensatte ord

Denne masteroppgaven undersøker hvordan et brettspill for 3. trinn kan stimulere kreativitet og muntlige ferdigheter i forbindelse med forståelsen av sammensatte ord. Studien tar utgangspunkt i behovet for mer lekende og kreativ læring i skolen, i tråd med læreplanens vektlegging av både lek og kreativitet. Forskning viser at skoleundervisningen ofte prioriterer konformitet fremfor kreativ utfoldelse, til tross for at kreativitet er essensielt for elevenes læring og fremtidige samfunnsdeltakelse. Spillet «Nyord» er utviklet med mål om å kombinere læring og lek, for å styrke elevenes morfologiske bevissthet og muntlige ferdigheter gjennom kreativitet. Elevene samarbeider om å lage nye sammensatte ord ved hjelp av ord- og bildekort, og forklarer betydningen av de nye ordene gjennom muntlige aktiviteter. Spillet er utformet for å være tilpasset ulike elevnivåer, og fremme språklig bevissthet, samarbeid, engasjement og kreativitet. Studien bygger på teoretiske perspektiver knyttet til lekbasert læring, metaspråklig bevissthet og faglig kreativitet. Tidligere forskning viser at lekbasert læring kan bidra til økt motivasjon, dypere forståelse og bedre samarbeidsevner blant elever. Videre støtter forskningen at arbeid med sammensatte ord kan forbedre leseferdigheter, ved å styrke elevenes forståelse av ordstrukturer og semantiske sammenhenger. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: Hvordan kan et spill for 3. trinn stimulere kreativitet og muntlige ferdigheter knyttet til forståelse av sammensatte ord? For å besvare denne problemstillingen er det utviklet fire forskningsspørsmål som undersøker spillets innvirkning på elevenes forståelse av sammensatte ord, engasjement og samarbeid, spillteknisk funksjonalitet og kreative uttrykk. Metoden vi har brukt er pedagogisk designforskning, der vi har gjennomført uttesting i to sykluser. Vi har benyttet oss av klasseromsobservasjoner, videoobservasjoner og gruppeintervju i to forskjellige tredjeklasser, samt at vi har intervjuet én lærer. Resultatene fra studien forventes å gi innsikt i hvordan lekbasert læring kan brukes for å styrke språkutviklingen i begynneropplæringen. Studien vil også kunne bidra til pedagogisk praksis ved å demonstrere hvordan lek og læring kan kombineres på en meningsfull måte for å styrke elevenes språklige ferdigheter og kreative tenkning. Nøkkelord: Begynneropplæring, kreativitet, sammensatte ord, brettspill, muntlige ferdigheter